Globale energi- og industrisektorer er sterkt avhengige av sjeldne jordartsmetaller (REE), en gruppe på 17 metaller som er essensielle for alt fra batterier i elektriske kjøretøy og smarttelefoner til vindturbiner og katalysatorer. Selv om sjeldne jordartsmetaller vanligvis bare forekommer i små mengder – ofte som sporstoffer bundet med lignende mineraler – er de ikke helt sjeldne; noen, som cerium, er mer rikelig enn bly. Likevel resirkuleres bare omtrent 1 % av disse elementene globalt på grunn av vanskeligheten med å separere dem, deres lave konsentrasjoner i produkter og de energikrevende og farlige resirkuleringsmetodene som brukes for tiden.

Kritiske materialer som aluminium og kobolt har derimot langt høyere resirkuleringsrater – ofte opp mot 100 %. Aluminiumskrap har nå blitt et av Europas mest verdifulle kritiske råvarer, ettersom EU intensiverer arbeidet med å holde flere resirkulerbare ressurser innenfor kontinentet. Ifølge EUs handelskommissær Maroš Šefčovič forlater mer enn én million tonn aluminiumskrap Europa hvert år som eksport – en mengde blokken anser som altfor høy. Europa er en nettoeksportør av aluminiumskrap, med forsendelser som nådde rekordhøye 1,26 millioner tonn i 2024.

Økende amerikanske tollsatser på primæraluminium har drevet en økning i europeisk skrapeksport til USA. En stor andel – opptil 65 % – går også til asiatiske markeder, inkludert Kina, India og Tyrkia, mens andre volumer flyter til OECD-land utenfor EU. Selv om president Donald Trump doblet tollsatser på primær- og halvfabrikataluminium til 50 % i juni, er aluminiumskrap fortsatt unntatt. Trenden er imidlertid fra før Trumps andre administrasjon: konsulentselskapet Project Blue anslår at europeisk skrapeksport til destinasjoner utenfor EU har vokst med nesten 9 % årlig fra 2018 til 2024.

EU har satt et mål om at resirkulerte materialer skal dekke 25 % av blokkens totale behov for kritiske metaller innen 2030. Europa trenger mye mer resirkulert aluminium fordi utvinningen bare bruker 5 % av energien som trengs for å produsere primæraluminium. Ettersom de skyhøye energikostnadene har tvunget mange primærsmelteverk i Europa til å stenge, forverrer økningen i skrapeksport kontinentets råvaremangel. Europeiske ledere frykter nå at de kanskje ikke når 2030-målet, og European Aluminium Association anslår at rundt 15 % av regionens resirkuleringsovnkapasitet for tiden er ubrukt på grunn av mangel på råmaterialer.

Ikke alt aluminiumsskrap er like verdifullt. Skrap med høy renhet, som brukte drikkebokser, er spesielt etterspurt i Europa – en av grunnene til at aluminiumsindustrien presser på for et umiddelbart eksportforbud for denne kategorien. Europa resirkulerer rundt 75 % av drikkebokser av aluminium, sammenlignet med bare 43 % i USA. Til sammenligning er blandet skrap som «Zorba» og «Twitch», som vanligvis gjenvinnes fra utrangerte kjøretøy, langt vanskeligere og dyrere å bearbeide, og EU er mer villig til å eksportere det.

Resirkuleringspotensial

Potensialet for resirkulering av kritiske mineraler og REE-er er enormt. Tidligere studier viser at forbedring av innsamlingssystemer for batterier, lamper og magneter kan øke resirkuleringsratene for REE fra dagens 1 % til mellom 20 % og 40 %. Det ville tilsvare omtrent 5 % av den globale utvunnede REE-produksjonen – omtrent halvparten av USAs årlige produksjon. Enda mer kan oppnås. Simon Jowitt, assisterende professor i geovitenskap ved University of Nevada, Las Vegas, fortalte ArsTechnica at resirkuleringsratene kan overstige 40 % hvis teknologier som elektriske kjøretøysystemer blir bredt tatt i bruk.

Likevel er det ingen enkel oppgave å resirkulere store mengder REE. Mye elektronikk som er beregnet for resirkulering inneholder bare små eller ujevne mengder REE, noe som gjør gjenvinning kostbar og ineffektiv. I mange tilfeller fører ikke produsentene direkte tilsyn med resirkuleringsprosessene, noe som gjør dem uvitende om de nøyaktige materialene som er innebygd i deres egne produkter.

Her kunne den amerikanske sjeldne jordartsindustrien lære av Europa.

I henhold til EUs direktiv om elektrisk og elektronisk avfall (WEEE) må produsenter finansiere eller gjennomføre resirkulering av sine egne enheter. Forhandlere må tilby gratis innsamlingstjenester for e-avfall, med klare regler for selgere og forbrukere. Leverandører av nye apparater er pålagt å tilby gratis «retur» av lignende gamle gjenstander, og store forhandlere må ta imot små elektroniske enheter for resirkulering uten å kreve noe kjøp. Disse retningslinjene er en del av et bredere rammeverk som tar sikte på ansvarlig avhending, gjenbruk og resirkulering av elektroniske enheter.

Til syvende og sist kan suksess avhenge av politisk vilje – eller mangel på sådan.

Tillatelsesprosedyrer i USA er notorisk lange, ofte opptil tre tiår, sammenlignet med bare to år i land som Australia og Canada. De komplekse lagene av lokale, statlige og føderale forskrifter utgjør også store hindringer for amerikanske gruveselskaper, spesielt sammenlignet med deres kinesiske konkurrenter.

Oljeprisene endret seg lite torsdag, ettersom handelsmenn vurderte fredsrelaterte diskusjoner om krigen i Ukraina mot virkningen av vestlige sanksjoner på russisk forsyning. Den generelle aktiviteten forventes å forbli dempet på grunn av den amerikanske Thanksgiving-ferien.

Brent-råoljefutures steg med 5 cent, eller 0,1 %, til 63,18 dollar per fat innen 14:12 GMT, mens US West Texas Intermediate steg med 18 cent, eller 0,3 %, til 58,83 dollar.

Russlands president Vladimir Putin sa torsdag at omrisset av det amerikansk-ukrainske utkastet til fredsforslag kan danne grunnlag for fremtidige avtaler for å avslutte konflikten. Han la til at kampene ville stoppe når ukrainske styrker trekker seg tilbake fra viktige områder under deres kontroll, men understreket at hvis dette ikke skjer, ville Russland oppnå sine mål med makt.

Amerikanske og ukrainske tjenestemenn jobber med å redusere uenighetene om president Donald Trumps plan for å avslutte Europas dødeligste konflikt siden andre verdenskrig, og Kyiv er skeptisk til press for å godta en avtale som i stor grad er i samsvar med Russlands betingelser, inkludert territoriale innrømmelser.

Barclays skrev i et notat: «Geopolitisk volatilitet vedvarer, og håp om en mulig våpenhvile mellom Russland og Ukraina har dempet bekymringene for forsyninger som følge av nye amerikanske sanksjoner mot store russiske produsenter.»

I mellomtiden forventes det at OPEC og dets allierte vil la oljeproduksjonsnivåene være uendret på møtene sine på søndag og bli enige om en mekanisme for å vurdere medlemmenes maksimale produksjonskapasitet, ifølge to delegater og en kilde med kjennskap til OPEC+-samtalene.

De åtte OPEC+-landene som gradvis økte produksjonen i 2025, vil sannsynligvis også opprettholde pausen med økninger gjennom første kvartal 2026, sa delegatene.

Nedsiden for olje ble begrenset av økende forventninger om et rentekutt fra Federal Reserve i desember, ettersom lavere renter vanligvis øker den økonomiske aktiviteten og støtter oljeetterspørselen.

«Vi går inn i slutten av året med tynnere likviditet og ingen nye katalysatorer – med mindre Fed overrasker markedene med et haukeaktig signal på FOMC-møtet 10. desember», sa Kelvin Wong, senior markedsanalytiker hos OANDA.

Han la til: «WTI vil sannsynligvis holde seg innenfor et intervall på mellom 56,80 og 60,40 dollar frem til årets slutt.»

Bitcoin klatret torsdag og nådde nivåer over 91 000 dollar ettersom forventningene om et rentekutt fra Federal Reserve økte, noe som utløste en ny bølge av investorinteresse.

Etter å ha falt mot 80 000 dollar forrige fredag – det laveste nivået siden april – snudde verdens største kryptovaluta kursen og ble handlet 5,1 % høyere til 91 527,5 dollar innen klokken 06:19 ET (11:19 GMT).

Tradere tilskriver nå omtrent 85 % sannsynlighet for et rentekutt på et kvart prosentpoeng, et kraftig hopp fra 44 % uken før. Lavere renter støtter vanligvis «risikoaktiva» som Bitcoin ved å øke likviditeten og oppmuntre til etterspørsel etter alternativer med høyere avkastning.

Likevel gjenstår det visse forsiktighetsfaktorer. Inflasjonen i USA er fortsatt høy, og bredere økonomiske data har vært blandede, noe som reiser spørsmål om hvor raskt Fed kan agere – og om Bitcoins oppgang er en kortsiktig korreksjon eller starten på en mer varig oppsving.

Blant optimister gir den potensielle utnevnelsen av Kevin Hassett som neste sentralbanksjef – av noen sett på som tilbøyelig til en løsere pengepolitikk – ytterligere momentum til de optimistiske utsiktene for Bitcoin og andre risikosensitive eiendeler.

Naver Financial kjøper opp Upbit-operatøren i en avtale på 10 milliarder dollar

Naver Financial, betalingsavdelingen til den sørkoreanske teknologigiganten Naver Corp., har inngått en avtale om å kjøpe Dunamu, operatøren av den store kryptovalutabørsen Upbit, i en transaksjon verdt rundt 10 milliarder dollar.

Avtalen vil bli gjennomført gjennom et aksjebytte som vil gjøre Dunamu til et heleid datterselskap av Naver Financial.

Selskapene sa at fusjonen vil kombinere Navers store digitale betalingsøkosystem med Upbits dominerende posisjon i Sør-Koreas kryptohandelsmarked.

Det markerer en av de største fusjonene og oppkjøpene av fintech- og digitale eiendeler i landet hittil, og posisjonerer Naver til å ekspandere til blokkjedebaserte finansielle tjenester når regulatoriske godkjenninger er sikret.

Kryptopriser i dag: altcoins stiger

De fleste altcoins steg torsdag, etter Bitcoins oppgang midt i økende risikoappetitt.

Ethereum, verdens nest største kryptovaluta, steg med 3,9 % til 3 029,29 dollar.

XRP, den tredje største, steg med 0,8 % til 2,1874 dollar.

Den amerikanske dollaren gikk torsdag mot sitt største ukentlige fall på fire måneder, ettersom investorer økte sine satsinger på ytterligere pengepolitiske lettelser midt i økende press fra president Donald Trump på at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) skal kutte renten.

Den japanske yenen steg med 0,11 % til 156,27 per dollar, støttet av en mer haukeaktig tone fra flere tjenestemenn i Bank of Japan.

Med de amerikanske markedene stengt for Thanksgiving-høytiden, forsterket lav likviditet intradagsprissvingningene.

Francesco Pesole, valutastrateg hos ING, sa: «Dette kan være et attraktivt miljø for japanske myndigheter å gripe inn i USD/JPY.»

Han la til at enhver handling fortsatt kan være mer sannsynlig etter svake amerikanske data, og bemerket at parets nylige tilbaketrekning kan ha redusert følelsen av at det haster.

Forventninger om rentekutt tynger dollaren

Den amerikanske dollarindeksen steg med 0,1 % til 99,65, men er fortsatt på vei mot sitt største ukentlige fall siden juli, ned 0,54 % så langt denne uken etter å ha falt fra et seksmåneders høyt nivå satt forrige uke.

Mark Haefele, investeringssjef i UBS Global Wealth Management, oppfordret investorer til å revurdere valutaallokeringene sine gitt dollarens avtagende attraktivitet, og anbefalte i stedet euro og australske dollar.

Investorer sa også at den potensielle utnevnelsen av Det hvite hus' økonomiske rådgiver Kevin Hassett – en sterk forkjemper for lavere renter – som neste sentralbanksjef kan være en negativ katalysator for dollaren.

Synspunktene på dollarens utsikter er fortsatt delte.

Thanos Vamvakidis, global leder for valutastrategi hos Barclays, sa at Europa tydeligvis hadde nytt godt av renteforskjeller og sterkere vekstforventninger de siste månedene sammenlignet med USA.

«Men noen av disse antagelsene blir nå stilt spørsmål ved», la han til. «Høyere finansieringskostnader i euro er én faktor, men den amerikanske økonomiens styrke og robusthet er en annen.»

Euro og sveitsiske franc reagerer på fredssamtalene i Ukraina

Euroen falt med 0,13 % til 1,1581 dollar, etter å ha nådd en halvannen ukes topp på 1,1613 dollar tidligere i handelen.

Markedene følger med på diplomatiske forsøk rundt en potensiell fredsavtale i Ukraina, som kan støtte den felles valutaen.

Den amerikanske utsendingen Steve Witkoff forventes å reise til Moskva neste uke for samtaler med russiske tjenestemenn, selv om en høytstående russisk diplomat sa onsdag at Moskva ikke vil tilby store innrømmelser.

Enhver fremgang mot en avtale kan tynge den sveitsiske francen – en tradisjonell geopolitisk trygg havn – selv om analytikere bemerker at det fortsatt er lite bevis for en klar «fredsdividende».

Dollaren nådde et ukes lavpunkt mot francen på 0,8028 før den steg med 0,20 % til 0,8060.

Australske og newzealandske dollar stiger

Den newzealandske dollaren hoppet til en treukers topp på 0,5728 dollar, en økning på nesten 2 % siden Reserve Bank of New Zealand inntok en mer haukeaktig tone i går.

Selv om RBNZ kuttet renten onsdag, signaliserte det at en pause var blitt vurdert og antydet at lettelsessyklusen var over. Sterke data torsdag økte forventningene til fremtidige renteøkninger ytterligere, og markedene priset en økning innen desember 2026.

Dette står i sterk kontrast til de mer enn 90 basispunktene for rentekutt fra Fed som for øyeblikket er priset inn for USA det neste året.

Den australske dollaren steg også etter at sterkere enn forventede inflasjonsdata onsdag forsterket forventningene om at Australias lettelsessyklus også er over.

Australske 3- og 10-årige obligasjonsrenter – på henholdsvis 3,86 % og 4,5 % – er de høyeste blant G10-økonomiene, noe som får valutaen til å virke «billig», ifølge analytikere.

Den australske dollaren ble sist handlet til 0,6536 dollar, og ligger nær midtpunktet i intervallet den har holdt i omtrent 18 måneder.

I mellomtiden bidro jevnlige yuan-fikseringsoperasjoner fra People's Bank of China til å holde den kinesiske yuanen stabil på 7,08 per dollar på torsdag.