Aluminiumsprisene steg tirsdag, og hovedprisspreaden for kontrakter på London Metal Exchange hoppet, med markedsprisingen som bekrefter at et smelteverk i Emiratene vil stå overfor en lang reparasjonsperiode etter et iransk angrep som skjedde sent i forrige måned.

Aluminiumskontrakten for tremåneders levering på London Metal Exchange steg med 1,1 % til 3 507 dollar per tonn i den offisielle åpne handelen.

Emirates Global Aluminium sa fredag at det kan ta opptil et helt år å gjenopprette full produksjon ved Al Taweelah-smelteverket, som produserte 1,6 millioner tonn støpt metall i 2025, etter at det ble satt i en nødstenging etter angrepene 28. mars.

Marex-analytiker Ed Meir sa i et notat at dette representerer en relativt lang periode med nedetid, og la til at en større forstyrrelse i Gulf-regionen kan føre til et merkbart underskudd i aluminiumsmarkedet i løpet av inneværende år.

Premien på spotkontrakten for aluminium på London Metal Exchange sammenlignet med tremånederskontrakten nådde 77 dollar per tonn på tirsdag, som er det høyeste nivået siden 2007, sammenlignet med 61 dollar i slutten av mars, noe som indikerer en innsnevring av tilbudet som er tilgjengelig for umiddelbar levering.

I de bredere markedene inntok investorene en avventende holdning med tanke på den nært forestående fristen som den amerikanske presidenten Donald Trump hadde pålagt for å komme til enighet med Iran, noe som truer med å eskalere konflikten.

Samtidig falt kobberprisen på London Metal Exchange med 0,1 % til 12 344 dollar per tonn i den offisielle handelen, påvirket av økningen i varelager innenfor børssystemet.

Goldman Sachs økte mandag sine forventninger til det globale overskuddet i kobbermarkedet i år til 490 000 tonn, sammenlignet med en tidligere forventning på 380 000 tonn, etter at økonomer i banken anslo at økningen i energipriser kan kutte omtrent 0,4 prosentpoeng fra den globale BNP-veksten.

Daglige data publisert av London Metal Exchange viste at kobberlagrene i de registrerte lagrene økte til 378 775 tonn, som er det høyeste nivået på åtte år, etter en tilstrømning på 16 125 tonn i Asia, Europa og USA 2. april.

I resten av metallene som handles på London Metal Exchange, steg sink med 1,8 % til 3 322,5 dollar per tonn, mens bly stabiliserte seg på 1 933 dollar per tonn, og de hadde tidligere i sesjonen registrert det høyeste nivået siden 11. mars.

Til sammenligning falt tinnprisen med 0,6 % til 46 000 dollar per tonn, og nikkel falt med 0,5 % til 17 000 dollar per tonn.

Bitcoin-prisene falt tirsdag til under 69 000 dollar, i lys av en nedgang i risikoappetitten blant investorer før fristen som USAs president Donald Trump satte for Iran til å gjenåpne Hormuzstredet eller møte muligheten for militæraksjon.

Verdens største kryptovaluta ble handlet med en nedgang på 0,8 % til 68 525,1 dollar innen klokken 03:06 amerikansk østlig tid (07:06 GMT).

Bitcoin hadde steget kort over 70 000 dollar-nivået på mandag, drevet av optimisme angående muligheten for å oppnå våpenhvile, men klarte ikke å opprettholde denne gevinsten.

Tradere forbereder seg på muligheten for amerikanske angrep mot Iran når fristen nærmer seg

Markedsstemningen forverret seg etter at Iran avviste et våpenhvileforslag støttet av USA, og i stedet krevde bredere betingelser, noe som økte sannsynligheten for at konflikten eskalerte.

Trump hadde advart om at Iran kunne bli «utslettet» hvis landet ikke overholdt fristen han satte til åtte om kvelden amerikansk østkysttid, noe som signaliserte at kritisk infrastruktur som kraftverk og broer ville bli målrettet.

Denne spenningen førte til forstyrrelser i de globale markedene, ettersom oljeprisene steg til over 110 dollar per fat som følge av forstyrrelsene i Hormuzstredet, som regnes som en av de viktigste korridorene for transport av olje i verden.

Økningen i energiprisene førte også til økt bekymring for inflasjon og presset investorer mot tradisjonelle trygge havner som amerikanske dollar.

I den senere tid har Bitcoin i økende grad beveget seg parallelt med risikoappetitten i globale markeder, ettersom geopolitisk risiko overskygget den tidligere optimismen angående diplomatisk fremgang.

Amerikanske inflasjonsdata under lupen

Investorenes fokus retter seg også mot amerikanske økonomiske data, spesielt konsumprisindeksrapporten for mars som etter planen skal publiseres fredag.

Det er forventet at økningen i energipriser knyttet til konflikten i Midtøsten vil føre til en økning i inflasjonsratene, noe som kan styrke forventningene om at rentene vil holde seg høye over en lengre periode.

Dette scenariet kan utgjøre en ekstra pressfaktor på Bitcoin, som ofte står overfor vanskeligheter i miljøer preget av høye renter.

Kryptovalutapriser i dag: Alternative valutaer fortsetter å falle

De fleste alternative kryptovalutaer falt også tirsdag, og fortsatte tapene sine midt i en forsiktighetstilstand i markedene.

Ethereum, verdens nest største kryptovaluta, falt med 1,5 % til 2 103,92 dollar.

Ripple, den tredje største kryptovalutaen, falt også med 2,4 % til 1,31 dollar.

Oljeprisen lå rundt 110 dollar per fat tirsdag, ettersom fristen som den amerikanske presidenten Donald Trump har satt for Iran til å gjenåpne Hormuzstredet, ellers vil landet bli utsatt for militære angrep, nærmer seg.

Brent-råoljefutureskontrakter falt med 95 cent, eller 0,9 %, og nådde 108,82 dollar per fat innen 09:20 GMT. Tidligere i handelen registrerte West Texas Intermediate (WTI) råoljekontrakter det høyeste nivået på fire uker, og oversteg 116 dollar per fat, men de ga opp gevinsten senere og falt bare 11 cent til 112,30 dollar.

WTI-råolje handles vanligvis med rabatt sammenlignet med Brent, men dette mønsteret ble snudd i dagens marked, ettersom leveranser nær levering ble dyrere. Dette skyldes at referansekontrakten for WTI er for levering i mai, mens Brent-kontrakten er for levering i juni.

Trump ga Iran en frist til klokken åtte om kvelden Washington-tid (midnatt GMT) for å gjenåpne sundet, som omtrent en femtedel av verdens oljeforsyninger vanligvis passerer gjennom. Iranske styrker hadde effektivt stengt sundet etter starten av de amerikanske og israelske angrepene 28. februar.

Trump sa at hvis Teheran ikke etterkommer kravene, vil «hver bro i Iran» bli ødelagt innen midnatt onsdag amerikansk østlig tid, og la til at «hvert kraftverk i Iran vil være ute av drift, brenne og eksplodere, og vil ikke bli brukt igjen».

Som svar på et amerikansk forslag via mekleren Pakistan, avviste Iran våpenhvilen, og bekreftet at en permanent slutt på krigen er en grunnleggende betingelse, og avviste presset for å gjenåpne sundet.

Eksporten til en rekke produsenter i Gulfen har allerede kollapset på grunn av restriksjonene som er pålagt å passere gjennom sundet, noe som førte til en kraftig økning i oljeprisene. Ifølge en analyse fra Reuters oppnådde Iran, Oman og Saudi-Arabia betydelige økonomiske gevinster fra denne situasjonen, mens andre land som ikke har alternative skipsruter led tap på milliarder av dollar.

Det er ventet at FNs sikkerhetsråd tirsdag skal stemme over et utkast til resolusjon for å beskytte kommersiell navigasjon i sundet, men i en betydelig svekket versjon etter Kinas innvendinger mot å gi mandat til å bruke makt, ifølge diplomater.

Konflikten førte også til at spotpremiene for WTI-råolje steg til rekordnivåer, med asiatiske og europeiske raffinerier som kjempet om å kompensere for forsyninger fra Midtøsten.

I samme sammenheng økte det saudiske oljeselskapet Aramco den offisielle salgsprisen for lett arabisk råolje til Asia for levering i mai, og registrerte en rekordpremie på 19,50 dollar per fat over gjennomsnittet for Oman/Dubai.

I en annen utvikling kunngjorde Russland mandag at ukrainske droner hadde angrepet Caspian Pipeline Consortium-terminalen ved Svartehavet, som håndterer omtrent 1,5 % av de globale oljeforsyningene, mens energidepartementet i Kasakhstan bekreftet tirsdag at oljeleveransene gjennom anlegget forblir stabile.

OPEC+-alliansen ble søndag enige om å øke oljeproduksjonskvotene med 206 000 fat per dag i mai. Denne økningen kan imidlertid forbli i stor grad teoretisk fordi noen viktige medlemmer ikke klarer å øke produksjonen på grunn av den fortsatte stengingen av Hormuzstredet.

Dollaren opprettholdt sin nærhet til sine nylige høydepunkter tirsdag, mens tradere venter på en frist USA har pålagt Iran for å gjenåpne Hormuzstredet for skipstrafikk, ellers risikerer de angrep på infrastrukturen.

Krigen i Midtøsten og stengingen av den viktige maritime korridoren i Gulfen førte til en kraftig økning i energiprisene, noe som presset investorer mot dollaren som den mest effektive trygge havn, noe som styrket den amerikanske valutaens makt, spesielt i de asiatiske markedene.

Selv om håp om å nå en avtale eller oppnå et diplomatisk gjennombrudd begrenset dollarkjøpsoperasjonene i påskeferien, forble markedene anspente, med mangel på selgere av den amerikanske valutaen før fristen som ble satt av den amerikanske presidenten Donald Trump klokken åtte om kvelden amerikansk østlig tid.

Den japanske yenen falt til 159,80 mot dollaren, nær det laveste nivået på flere tiår, som er nivåer som presset japanske myndigheter til å gripe inn i markedet i 2024.

Brent Donnelly, president i Spectra Markets, sa: «Markedet holder lange posisjoner på dollaren i påvente av ytterligere opptrapping, men utviklingen til aksjer, gull og offshore-yuan begrenser gevinsten for den amerikanske valutaen.» Han la til: «Det er vanskelig å gi prognoser med høy tillit i en slik situasjon ... vi vil vente til klokken åtte om kvelden for å se hva slags angrep Iran eller USA og Israel kan iverksette i mellomtiden.»

Trump hadde uttalt mandag at Iran kunne bli «utslettet på én natt», og la til at den natten «kan være i morgen kveld». Han lovet også å ødelegge iranske kraftverk og broer, og avviste frykten for at dette ville bli ansett som en krigsforbrytelse eller at det ville føre til fremmedgjøring av det iranske folket.

Den amerikanske dollarindeksen steg med en liten prosentandel på 0,05 % til 100,03, etter at den forrige uke noterte 100,64, som er det høyeste nivået siden mai 2025.

Thu Lan Nguyen, leder for valuta- og råvareanalyse hos Commerzbank, sa:

«Det iranske lederskapet viste, overraskende for mange, sin evne til å utøve full kontroll over Hormuzstredet», og la til at «det allerede er klart at Iran har til hensikt å bruke denne kontrollen til å tjene sine langsiktige interesser».

Iran og Israel utvekslet angrep tirsdag, samtidig som Teheran nekter å gjenåpne sundet. Israel sa at de utførte en bølge av luftangrep rettet mot iransk regjeringsinfrastruktur, mens forsvaret avskjærte iranske missiler over Israel og Saudi-Arabia.

Euroen stabiliserte seg nesten på 1,1535 dollar, mens markedene forventer tre renteøkninger fra Den europeiske sentralbanken innen utgangen av året, etter at bankens tjenestemenn bekreftet at de er villige til å handle for å bekjempe inflasjonen.

Dimitar Radev, et medlem av Den europeiske sentralbanken, advarte om at inflasjonsforventningene i eurosonen kan stige raskere enn de gjorde tidligere, noe som nødvendiggjør bankens beredskap til å heve renten raskt dersom det oppstår vedvarende prispress.

Når det gjelder australske og newzealandske dollar, som falt kraftig med opptrappingen av kampene og iranske angrep på energiinfrastruktur i Midtøsten i slutten av mars, hentet de seg inn igjen fra sine laveste nivåer, men forble svake på henholdsvis 0,6912 dollar og 0,57 dollar.

Den sørkoreanske wonen handles fortsatt over 1500-nivået mot dollaren, et nivå som ikke ble registrert tidligere bortsett fra under kriser som den globale finanskrisen i 2009 og krisen på slutten av nittitallet. I tillegg falt den indonesiske rupiahen til et rekordlavt nivå, mens den kinesiske yuanen opprettholdt sin relative stabilitet som den opplevde i mars.

Analytikere ved Commonwealth Bank of Australia sa at dollaren kan falle litt på kort sikt på grunn av optimisme om at USA kan avslutte krigen med Iran. Men de la til:

«Det er tre parter i krigen: USA, Israel og Iran. Det som betyr noe for den globale økonomien og valutamarkedene er om Hormuzstredet er åpent eller ikke. USAs uttreden fra konflikten betyr ikke at sundet gjenåpnes.»