Sølv noterte nylig en ny rekordhøy pris på 64 dollar per unse. Mens gull har fortsatt å overgå det hvite metallet som verdiskaper, undersøker Deutsche Welle hvorfor sølv igjen får økende global betydning.
Hva skjedde med sølvprisene i 2025?
Sølv har opplevd en kraftig oppgang, med priser som mer enn doblet seg fra rundt 30 dollar per unse (24,54 euro) ved starten av året til en rekordhøyde på 64,65 dollar per unse den 12. desember.
Metallet ble handlet nær 30 dollar på COMEX, råvarearmen til New York Mercantile Exchange (NYMEX), i januar. Deretter beveget det seg innenfor et intervall på 37–40 dollar gjennom sommeren før det brøt avgjørende høyere i september.
Tempoet i oppgangen akselererte deretter, med den sterkeste fremgangen registrert i løpet av årets tre siste måneder.
Økningen på omtrent 110 % siden starten av året markerer en dramatisk snuoperasjon for sølv, lenge sett på som gullets «stakkars fetter», ettersom gull vanligvis overgår prisen i oppgangsperioder.
Til tross for advarsler fra noen investorer om potensialet for en kortsiktig priskorreksjon, er stemningen mot sølv fortsatt generelt positiv inn i neste år.
Før 2025 ble sølv mesteparten av det siste tiåret handlet mellom 15 og 25 dollar per unse, med sporadiske topper over 30 dollar i perioder med spekulativ entusiasme, men det klarte ikke å opprettholde varig oppsidemomentum.
Selv på sine tidligere topper i 1980 og 2011 nådde sølv rundt 49 dollar per unse, godt under gulls oppganger over 1900 dollar per unse.
I år har imidlertid gull ligget etter sølv relativt sett, og steg med rundt 60 % til omtrent 4 340 dollar per unse, sammenlignet med sølvs mer enn dobling.
Sølvs brudd mot rekordnivåer har delvis vært drevet av en svakere amerikansk dollar og forventninger om rentekutt fra Federal Reserve, noe som har en tendens til å øke attraktiviteten til edle metaller som trygge havner.
Mer betydningsfulle drivere har imidlertid spilt en avgjørende rolle, særlig en strammere global tilbudsrate ettersom produksjonen sliter med å holde tritt med etterspørselen.
Hvilke utfordringer står sølvproduksjon overfor?
Latin-Amerika, som står for mer enn halvparten av den globale sølvproduksjonen, står overfor synkende produksjon ettersom gruvene eldes og reservene tømmes.
Mexico, som står for rundt 25 % av den globale forsyningen, har registrert tosifrede produksjonsnedganger de siste årene.
En av landets største gruver, San Julian i den nordlige delstaten Chihuahua, nærmer seg slutten av sin levetid innen 2027. Gruven er en viktig ressurs for Fresnillo, men malmkvaliteten forringes og reservene er i ferd med å bli uttømt.
Samtidig opplever Peru, Bolivia og Chile, som til sammen står for omtrent en tredjedel av den globale sølvforsyningen, fallende malmkvaliteter, noe som gjør utvinningen mer kostbar og mindre effektiv.
Disse landene sliter også med politisk ustabilitet og strengere gruvereguleringer, som har motvirket nye investeringer i sektoren.
Ifølge analytikere ved London-baserte GlobalData forventes sølvproduksjonen i Latin-Amerika å stagnere eller begynne å avta innen slutten av tiåret med mindre nye forekomster oppdages eller støttende politikk innføres.
I mellomtiden har sølvmarkedet vært i et strukturelt underskudd for femte år på rad, ifølge Silver Institute.
Instituttet anslår at den globale etterspørselen vil overstige tilbudet med rundt 95 millioner unser i år.
Hvorfor øker etterspørselen etter sølv?
Etterspørselen etter sølv øker ikke bare fordi det blir sett på som et verdiskapende middel, men også fordi det har blitt en kritisk komponent i moderne teknologi og ren energi.
Dens unike egenskaper, inkludert den høyeste elektriske og termiske ledningsevnen av alle metaller, gjør det uunnværlig for raskt voksende globale industrier.
Solcellepaneler, for eksempel, er avhengige av sølvpasta for å lede strøm, og ettersom myndighetene presser på mot mål for fornybar energi, forventes etterspørselen fra solsektoren å øke kraftig.
Elbiler krever opptil to tredjedeler mer sølv enn biler med forbrenningsmotor, ettersom metallet brukes i batterier, ledninger og ladeinfrastruktur, noe som forsterker sølvs rolle i fremtidens grønne transport.
Sølv spiller også en stadig viktigere rolle i den digitale økonomien. Kunstig intelligens-brikker og datasentre er avhengige av sølv for å sikre svært effektive elektriske kretser, der hastighet og pålitelighet er avgjørende.
Sølvs evne til å håndtere store elektriske belastninger bidrar til å opprettholde signalintegritet og stabil ytelse i stor skala, mens den høye varmeledningsevnen bidrar til å avlede intens varme generert av AI-arbeidsbelastninger.
Til tross for synkende bruk i mynter og bullion, er andre tradisjonelle bruksområder som smykker, elektronikk, medisinsk utstyr og forbruksvarer fortsatt sterke.
Sølvinstituttet forventer at den globale industrielle etterspørselen etter sølv vil fortsette å vokse jevnt de neste fem årene.
Oxford Economics sa denne måneden at etterspørselen etter sølv fra bilsektoren vil vokse med en årlig rate på 3,4 % frem til 2031, og at metallet vil dra nytte av en anslått økning på 65 % i byggingen av datasentre i USA i samme periode.
Hva er sølvs historiske rolle som penger?
I tusenvis av år har sølv vært ansett som et byttemiddel og en verdioppbevaringskilde. Gamle sivilisasjoner brukte det i handel på grunn av dets sjeldenhet, holdbarhet og delelighet.
Sølvs betydning økte etter at europeiske kolonister oppdaget enorme forekomster i Latin-Amerika, noe som bidro til at det ble et metall i daglige transaksjoner.
Spanske åttestykker, sølvmynter verdt åtte realer, ble verdens første globale handelsvaluta, som sirkulerte fra Amerika til Europa og Asia.
På 1800-tallet knyttet mange land, inkludert USA og Storbritannia, valutaene sine til både gull og sølv. Begrepet «pund sterling» refererte opprinnelig til et pund sølv.
Sølv mistet sin monetære rolle i det 20. århundre da land forlot sølvstandarden. Sentralbanker beholdt gull, mens sølv i økende grad ble rettet mot industriell bruk.
Likevel har sølv bevart sitt rykte som en sikring mot inflasjon og finansiell uro, en arv forankret i sin lange historie som hverdagspenger.
Palladiumprisene steg under onsdagens handel, støttet av teknisk kjøp av flere edle metaller, særlig sølv, som nådde rekordhøye nivåer, midt i vedvarende usikkerhet rundt den amerikanske sentralbankens politikk.
Daglige bevegelser i palladiumprisene påvirkes av de samme faktorene som driver det bredere komplekset av edelmetaller, først og fremst forventningene til amerikanske renter, dollarens styrke og den generelle risikoappetitten blant investorer.
Reuters rapporterte at investorene forble forsiktige i forkant av viktige amerikanske sysselsettingstall, samt kommende inflasjonstall, noe som førte til gevinsttaking på tvers av metallmarkedene etter en sterk oppgang gjennom hele 2025. I denne sammenhengen viste palladium beskjedne gevinster, mens platina forble relativt stabil.
Denne utviklingen er spesielt viktig gitt at palladium, i likhet med gull og sølv, er globalt priset. Forventninger om lavere renter eller en svakere dollar har en tendens til å støtte ikke-avkastende eiendeler, mens økt følsomhet for økonomiske data ofte fører til kortsiktig risikoreduksjon i metallmarkedene.
Reuters bemerket også at forsinkelser og hull i innsamlingen av økonomiske data i USA, forårsaket av nedstengningen av myndighetene, har komplisert de makroøkonomiske utsiktene ytterligere, og lagt til et ekstra lag med usikkerhet for tradere som posisjonerer porteføljene sine.
Revurdering av europeisk politikk for forbrenningsmotorer har dukket opp som en viktig mellomlangsiktig etterspørselsdriver for palladium.
16. desember kom det signaler om at EU-kommisjonen kan komme til å myke opp sin holdning til å forby nye kjøretøy med forbrenningsmotor innen 2035. Ifølge Reuters forbereder kommisjonen seg på å revidere den nåværende planen ved å tillate fortsatt salg av visse ikke-helelektriske kjøretøy, under press fra store medlemsland og bilindustrien.
I henhold til forslagene som byrået har sitert, kan målet for utslippsreduksjon justeres fra 100 % til 90 % innen 2035 sammenlignet med 2021-nivåene, noe som potensielt forlenger levetiden til plug-in-hybrider og rekkeviddeforlengende kjøretøy.
I en egen rapport opplyste Reuters at EU-kommisjonen også vurderer kompensasjonsmekanismer som vil tillate fortsatt salg av forbrenningsmotorkjøretøy utover 2035 gjennom bruk av alternative drivstoff eller grønn stålregnskap.
Dette politiske skiftet er svært relevant for forventningene til palladiumprisene, gitt den nære forbindelsen til forbrenningsmotorer, der det brukes i katalysatorer for å redusere skadelige utslipp fra bensinbiler. Enhver forlengelse av livssyklusen til forbrennings- og hybridbiler i Europa kan bremse erosjonen av palladiums kjerneetterspørselsbase.
Reuters siterte en råvarestrateg hos WisdomTree som sa at et slikt politisk skifte sannsynligvis ville støtte forbrenningsmotorer, som er avhengige av palladium og platina.
På tilbudssiden er balansen i palladiummarkedet fortsatt i fokus, spesielt etter oppdatert veiledning fra Russlands Norilsk Nickel, verdens største palladiumprodusent.
I følge nylige estimater forventer selskapet at palladiummarkedet vil være stort sett balansert i 2025 når man ser bort fra investeringsetterspørselen, men at det vil vise et underskudd på rundt 200 000 unser når investeringsetterspørselen inkluderes. For 2026 forventer Norilsk et underskudd på omtrent 100 000 unser selv uten investeringsetterspørsel.
Disse forskjellene er kritiske, ettersom palladium er et relativt lite og konsentrert marked, noe som betyr at endringer i investeringsstrømmer eller ETF-etterspørsel kan endre tilbuds- og etterspørselsdynamikken og prissentimentet vesentlig.
I denne sammenhengen bemerket en rapport fra Indian Bullion and Jewellers Association at palladium har steget med rundt 25 % siden starten av den siste oppgangen, sammen med sterke gevinster i sølv og platina, noe som illustrerer hvordan momentum har spredt seg over edelmetallkomplekset.
Når det gjelder prising, viste markedsdata at NYMEX palladium-futures for desember 2025 ble handlet nær 1 592,8 dollar per unse, med betydelige intradagsgevinster. Spot- og futurespriser kan avvike avhengig av likviditet, kortsiktig forsyningstilgjengelighet og finansieringsforhold.
Palladiums sterke resultater i 2025 har fått analytikere til å revurdere utsiktene sine for 2026, ettersom markedet er fanget mellom to konkurrerende fortellinger: strukturell støtte fra begrenset tilbud og politisk utvikling som kan øke etterspørselen etter forbrenningsmotorer, kontra langsiktige motvinder fra utvidelsen av helelektriske kjøretøy og substitusjonsrisikoer.
Konsensusprognoser peker mot et bredt prisspenn i 2026, med gjennomsnittlige estimater som grupperer seg rundt 1 250–1 300 dollar per unse, noe som gjenspeiler økt usikkerhet etter årets kraftige oppgang.
I løpet av den amerikanske handelstiden steg palladium-futureskontrakter for levering i mars med 3,5 % til 1 714,5 dollar per unse per klokken 16:52 GMT.
Bitcoin hadde en beskjeden oppgang onsdag, og ble handlet over 88 000 dollar etter begrensede tap tidligere i uken. Gevinstene forble imidlertid begrenset på grunn av fortsatt utstrømning fra amerikanske børsnoterte fond (ETF-er), sammen med vedvarende usikkerhet rundt Federal Reserves renteutvikling, noe som holdt investorene forsiktige.
Verdens største kryptovaluta steg med 1,3 % til 88 497 dollar innen klokken 09:53 ET (14:53 GMT).
Bitcoin fortsatte å bevege seg innenfor et smalt intervall, og slet med å gjenvinne momentum ettersom svak risikoappetitt og mangel på nye katalysatorer tynget prisene, selv om de bredere finansmarkedene forble relativt stabile.
Bitcoin stabiliserer seg midt i ETF-utstrømning og forsiktighet fra Fed
Presset på Bitcoin intensiverte seg ettersom utstrømningen fra amerikanske spot-Bitcoin-ETF-er vedvarte. Data viste at disse fondene registrerte netto innløsninger i løpet av de siste handelsdagene, noe som forlenger en uttakstrend som har skapt bekymring for avtagende institusjonell etterspørsel.
Utstrømning fra ETF-er har fjernet en av de viktigste støttekildene som tidligere bidro til å drive Bitcoins oppgang tidligere i år.
Kryptovalutamarkedene tok også signaler fra amerikanske økonomiske data, ettersom investorer revurderte forventningene til pengepolitikken etter blandede signaler fra arbeidsmarkedet.
De siste amerikanske jobbtallene pekte på lavere sysselsettingsvekst sammen med en gradvis økning i arbeidsledigheten, noe som tyder på at arbeidsmarkedet kan være i ferd med å gå inn i en avkjølingsfase. Nedgangen har imidlertid ikke vært markant nok til å gi Federal Reserve et klart signal om å akselerere rentekutt.
Denne utviklingen har komplisert forventningene til Feds neste trekk, ettersom beslutningstakere fortsetter å balansere tegn på mykere arbeidsforhold mot inflasjon som fortsatt er over målet.
Som et resultat har usikkerheten økt på tvers av markedene angående tidspunktet og tempoet for fremtidige rentekutt, en faktor som har tynget risikosensitive eiendeler, inkludert kryptovalutaer.
Oppmerksomheten retter seg nå mot amerikanske inflasjonstall som skal offentliggjøres torsdag.
Kryptovalutapriser i dag: Begrensede bevegelser blant altcoins
De fleste store altcoins viste begrenset bevegelse onsdag, noe som gjenspeiler det forsiktige markedsbakgrunnen. Medierapporter pekte også på svak likviditet bak den dempede prisutviklingen.
Ethereum, verdens nest største kryptovaluta, falt med 1,2 % til 2 957,16 dollar.
I mellomtiden steg XRP, den tredje største kryptovalutaen globalt, med 1 % til 1,94 dollar.
Oljeprisene steg med mer enn 2 % onsdag etter at USAs president Donald Trump beordret en full blokade av alle sanksjonerte oljetankere som kommer inn i eller forlater Venezuela. Dette eskalerer de geopolitiske spenningene i en tid der bekymringen for den globale etterspørselen øker.
Brent-råoljefutures steg med 1,41 dollar, eller 2,4 %, til 60,33 dollar per fat innen 10:18 GMT, mens amerikanske West Texas Intermediate-råoljefutures steg med 1,42 dollar, eller 2,6 %, til 56,69 dollar per fat.
Oljeprisene hadde stabilisert seg i forrige sesjon nær femårsbunnen, midt i fremskritt i fredssamtalene mellom Russland og Ukraina, ettersom enhver potensiell avtale kan føre til en lettelse av vestlige sanksjoner mot Moskva, noe som frigjør ytterligere forsyninger til et marked som allerede sliter med skjør global etterspørsel.
Tirsdag utstedte Trump en ordre om å innføre en blokade mot alle sanksjonerte oljetankere som kommer inn i og forlater Venezuela, og la til at han nå anser landets ledelse som en utenlandsk terrororganisasjon.
Warren Patterson, oljeanalytiker hos ING, sa: «Risikoene knyttet til Russland er velkjente og i stor grad priset inn, men det er klare risikoer rundt Venezuelas oljeforsyning.»
Trumps uttalelser kom én uke etter at USA beslagla et sanksjonert oljetankskip utenfor kysten av Venezuela.
Det er fortsatt uklart hvor mange fartøy som vil bli berørt av avgjørelsen, hvordan USA vil håndheve blokaden på sanksjonerte skip, eller om Trump vil utplassere den amerikanske kystvakten for å avskjære fartøy, slik det ble gjort forrige uke. De siste månedene har USA utplassert marinefartøy i regionen.
Mens mange skip som frakter venezuelansk olje er underlagt sanksjoner, er andre fartøy som transporterer landets råolje, samt olje fra Iran og Russland, ikke underlagt sanksjoner. Tankskip chartret av Chevron fortsetter å sende venezuelansk råolje til USA under en lisens som tidligere er gitt av Washington.
Muyu Xu, senior oljeanalytiker hos Kpler, sa: «Venezuelansk oljeproduksjon står for omtrent 1 % av den globale produksjonen, men forsyningene er konsentrert blant en liten gruppe kjøpere, hovedsakelig Kinas uavhengige raffinerier kjent som teapots, USA og Cuba.»
Hun la til at Kina er den største kjøperen av venezuelansk råolje, og står for rundt 4 % av den totale oljeimporten.
Prisene fikk også ytterligere støtte fra en kraftig nedgang i amerikanske oljelagre.
Data fra American Petroleum Institute, sitert av markedskilder tirsdag, viste at amerikanske råoljelagre falt med 9,3 millioner fat forrige uke. Hvis det bekreftes av data fra US Energy Information Administration som kommer senere onsdag, vil nedgangen være langt større enn nedgangen på 1,1 millioner fat som analytikere spurt av Reuters forventet.