Oljeprisene steg under onsdagens handel etter at USAs president Donald Trump truet med å bombe broer og kraftverk i Iran.

I markedet steg Brent-råoljefutures, den globale referanseindeksen, mer enn 3 % til 94,07 dollar per fat, mens amerikanske West Texas Intermediate (WTI) råoljefutures steg rundt 3 % til 86,83 dollar per fat.

Oljeprisene har nå steget med mer enn 20 % siden begynnelsen av måneden, ettersom den militære konfrontasjonen mellom USA og Iran fortsetter å eskalere.

Rubio gir næring til pessimismen

Tvilen om hvorvidt de diplomatiske forsøkene på å løse krisen har vært vellykket, intensiverte seg etter at USAs utenriksminister Marco Rubio sa at Teheran «ikke mener alvor» med å komme til enighet om å få slutt på kampene.

Rubio sa under ASEANs utenriksministermøte på Filippinene at USA fortsatt er forberedt på å forfølge en diplomatisk løsning for å få slutt på konflikten.

«USA ønsker en diplomatisk løsning, og vi ønsker å komme til enighet med Iran hvis det er mulig», sa Rubio. «Men iranerne ser ikke ut til å mene alvor med å komme til enighet.»

Han la til at Teheran hadde gitt forpliktelser i henhold til intensjonsavtalen som ble inngått forrige måned, men brøt dem i løpet av bare to uker.

Rubio sa også at amerikanske styrker vil fortsette å beskytte navigasjonen gjennom Hormuzstredet, og la til: «Vi vil fortsette å beskytte skipsfarten, og vi mener at andre land bør bli med oss i den innsatsen.»

Han bemerket at president Trump har en rekke alternativer tilgjengelig dersom Iran fortsetter å avvise samarbeid.

I mellomtiden annonserte den Iran-allierte Houthi-bevegelsen i Jemen et forbud mot at fartøy laster eller losser last i saudiske havner, noe som truer saudiarabisk oljeeksport, hvorav noe har blitt omdirigert gjennom Rødehavet for å oppveie reduserte forsendelser som passerer gjennom Hormuzstredet.

Trump truer med angrep på broer og kraftstasjoner

I en ytterligere eskalering truet president Donald Trump med å bombe broer og kraftverk i Iran dersom Teheran angriper skip som passerer Hormuzstredet.

I et innlegg på Truth Social skrev Trump: «Med umiddelbar virkning, hvis Den islamske republikken Iran avfyrer et missil, en drone eller et annet våpen mot et skip i Hormuzstredet, vil USA bombe og ødelegge en bro eller et kraftverk, inkludert de som ligger i nærheten av hovedstaden Teheran.»

Samtidig kunngjorde den amerikanske sentralkommandoen (CENTCOM) at amerikanske styrker hadde utført en ellevte natt på rad med angrep mot mål inne i Iran.

Ifølge det amerikanske militæret var angrepene rettet mot militære operasjonssentre, marinekapasiteter, flytilfluktsrom, dronelagringsanlegg og militær logistikkinfrastruktur.

Gullprisene steg til sitt høyeste nivå på to uker under onsdagens handel, støttet av etterspørsel fra trygge havner, ettersom investorer overvåket arbeidet med å begrense konflikten i Midtøsten mens de ventet på neste ukes møte i Federal Reserves pengepolitikk.

I spothandelen var gullprisen opp 1,0 % til 4 115,89 dollar per unse klokken 20:01 GMT, etter å ha nådd sitt høyeste nivå siden 7. juli tidligere i handelen.

I mellomtiden steg amerikanske gullfutures for levering i august med 1,1 % til 4 120,60 dollar per unse.

Etterspørselen etter trygge havner støtter gull til tross for inflasjon og oljebekymringer

USAs utenriksminister Marco Rubio sa at Washington fortsatt er villig til å forhandle om en slutt på krisen med Iran, men la til at Teheran ikke mener alvor med forhandlingene.

Samtidig endret tre oljetankere som fraktet saudisk råolje til Kina og India kurs i Rødehavet tirsdag etter trusler fra de Iran-støttede houthiene, noe som bidro til å presse oljeprisene opp.

Selv om gull tradisjonelt sett på som en sikring mot inflasjon, har høyere renter en tendens til å redusere attraktiviteten til det ikke-avkastende edle metallet.

Ifølge en Reuters-undersøkelse forventes det at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) vil holde renten uendret frem til slutten av 2026, mens markedsprisingen peker på muligheten for to rentehevinger innen utgangen av mars neste år.

Data fra CME FedWatch Tool indikerer også en 68 % sannsynlighet for en renteheving på septembermøtet.

Bitcoin falt noe onsdag og ble handlet nær 66 000 dollar ettersom spenningene i Midtøsten fortsatte å eskalere. Kryptovalutaen er imidlertid fortsatt opp mer enn 2,5 % siden begynnelsen av uken, støttet av vedvarende institusjonell etterspørsel, fortsatt tilstrømning til USA-noterte spot Bitcoin-børsnoterte fond og optimisme rundt CLARITY Act for regulering av markedet for digitale eiendeler.

Tiltaket kom samtidig som det amerikanske militæret kunngjorde fullføringen av sin ellevte natt på rad med angrep mot Iran, rettet mot flyhangarer og dronelagringsanlegg.

USAs president Donald Trump advarte også om at amerikanske angrep ville intensiveres, og sa at ethvert sted Iran forsøker å bruke til å gjenoppbygge sitt atomprogram ville bli målrettet.

Iran fortsatte i mellomtiden sine angrep i Gulfregionen, og rettet seg mot amerikanske militære ressurser i Bahrain, Kuwait og Jordan. Teheran sa også at deres styrker hadde angrepet to oljetankere mens de passerte gjennom Hormuzstredet.

I en annen utvikling annonserte den Iran-støttede Houthi-bevegelsen åpningen av en ny front i konflikten og innførte en marineblokade av Saudi-Arabia. Dette økte usikkerheten i de globale markedene og svekket investorenes appetitt for mer risikable aktiva, noe som begrenset Bitcoins gevinster.

Tilstrømning av ETF-er og optimisme innen regulatoriske reguleringer støtter markedstilliten

Til tross for de geopolitiske spenningene er den institusjonelle etterspørselen etter Bitcoin fortsatt sterk. Data fra SoSoValue viste at USA-noterte spot Bitcoin ETF-er registrerte en netto innstrømning på 203,14 millioner dollar på tirsdag, noe som markerer en sjette økt på rad med positive strømmer.

Den fortsatte tilstrømningen peker mot en gradvis tilbakevending av institusjonelle investorer til kryptovalutamarkedet, støttet av håp om at en avtale kan lette spenningene mellom USA og Iran. Analytikere mener at vedvarende tilstrømning kan hjelpe Bitcoin med å forlenge oppgangen i de kommende dagene.

Samtidig har fremgangen med Digital Asset Market Clarity Act, kjent som CLARITY Act, styrket markedsoptimismen etter at Det hvite hus gikk med på å inkludere en bred etikkbestemmelse, som potensielt fjerner en av hovedhindringene for lovgivningen.

Utviklingen forventes å bane vei for at lovforslagets endelige tekst kan fullføres før det legges frem til avstemning i det amerikanske senatet. Lovgivningen kan bli godkjent før den planlagte fristen i august hvis den får tilstrekkelig støtte fra begge partier.

Jessica Martinez, direktør for amerikansk politikk i Fireblocks, fortalte FXStreet at markedet for digitale aktiva vil fortsette å utvikle seg uavhengig av om CLARITY-loven blir vedtatt.

«Den gode nyheten er at markedet vil fortsette å bevege seg fremover enten CLARITY-loven blir vedtatt eller ikke. Spørsmålet er hvilke institusjoner som vil være forberedt på å holde tritt med den utviklingen», sa hun.

Martinez la til at store finansinstitusjoner allerede har begynt å utvide sine digitale aktivavirksomheter under det nåværende regelverket, mens noen mer konservative banker og kapitalforvaltere fortsatt venter på klarere og mer holdbare regler som kan tåle juridiske utfordringer eller fremtidige endringer i den amerikanske administrasjonen.

Hun sa at regulatoriske tiltak fra offentlige etater kan gi veiledning til markedet, men at lovgivning er det som gir langsiktig stabilitet. Adopsjonen av digitale eiendeler vil derfor sannsynligvis fortsette selv uten loven, om enn i et lavere tempo og med svakere institusjonell deltakelse.

Oljeprisene steg med mer enn 4 % i løpet av onsdagens handel, og nærmet seg det høyeste nivået på seks uker etter at Brent-råolje steg til over 95 dollar per fat, ettersom økende bekymring for potensielle forsyningsforstyrrelser i Midtøsten fortsatte å støtte markedet. Den pågående militære konfrontasjonen mellom USA og Iran, sammen med trusler fra de Iran-støttede houthiene mot sjøfart, forble de viktigste drivkreftene bak oppgangen.

Brent klatrer over 95 dollar ettersom bekymringer rundt Hormuz og Bab el-Mandeb vokser.

Brent-råoljefutures steg med 3,82 dollar, eller 4,2 %, til 94,83 dollar per fat innen 09:38 GMT etter å ha nådd en intradagshøyde på 95,24 dollar.

Amerikanske West Texas Intermediate (WTI) råoljefutures steg med 3,65 dollar, eller 4,33 %, til 87,99 dollar per fat.

Begge referanseindeksene nådde sine høyeste nivåer siden 11. juni.

Det amerikanske militæret kunngjorde at de hadde utført en ellevte natt på rad med angrep mot Iran, kort tid etter at Kuwaits militær sa at luftforsvaret deres hadde avlyttet iranske droner.

I tillegg til fornyede spenninger rundt Hormuzstredet, åpnet houthiene en ny front i konflikten ved å true med å målrette skip som transporterte saudisk råolje gjennom Bab el-Mandeb-stredet og erklære en marineblokade av Saudi-Arabia.

Tim Waterer, sjefsanalytiker i KCM Trade, sa at energimarkedet nå står overfor en dobbel risiko, der Bab el-Mandeb-stredet dukker opp sammen med Hormuzstredet som et annet stort geopolitisk flammepunkt, mens handelsmenn følger nøye med på skipsaktiviteten i Rødehavet.

Han la til at Bab el-Mandeb, som ligger ved den sørlige inngangen til Rødehavet, har blitt stadig viktigere for saudisk råoljeeksport etter at skipsfarten gjennom Hormuzstredet gikk kraftig ned igjen etter kollapsen av våpenhvileavtalen mellom USA og Iran tidligere denne måneden.

Omdirigering av tankskip og fokus på amerikanske lagerdata

Skipsdata viste at tre tankskip som fraktet saudisk råolje til Kina og India endret kurs i Rødehavet tirsdag, og satte kurs mot Suezkanalen i stedet for å seile langs den jemenittiske kysten.

Frank Walbaum, markedsanalytiker hos Naga.com, sa at truslene fra Houthi-statene hadde tvunget tankskip til å endre rutene sine, noe som økte presset på det fysiske oljemarkedet og potensielt forstyrret saudiarabisk eksport, en utvikling som kan fortsette å støtte høyere priser.

Rapporten la til at asiatiske raffinerier har begynt å utforske alternative ruter for saudiske råoljeforsendelser fra Rødehavshavnen Yanbu via Suezkanalen og rundt Kapp det gode håp som svar på de siste sikkerhetstruslene.

Til tross for strammere globale oljeforsyninger forårsaket av konflikten, viste foreløpige data fra American Petroleum Institute (API) at amerikanske lagre av råolje og destillat økte forrige uke, mens bensinlagrene gikk ned, ifølge markedskilder.

Tallene kommer i forkant av offisielle data fra det amerikanske energiinformasjonsdepartementet (EIA), som skal offentliggjøres senere onsdag, og som investorer vil følge nøye med på for nye signaler om tilbuds- og etterspørselstrender i verdens største oljekonsumerende økonomi.