Oljeprisene falt noe torsdag midt i økende bekymring for svekket global etterspørsel og en potensiell gjeninnføring av amerikanske tollsatser, rett i forkant av en forventet økning i tilbudet fra store produsenter.

Brent-råoljefutures falt med 21 cent, eller 0,3 %, til 68,90 dollar per fat innen 12:17 GMT. Amerikansk West Texas Intermediate (WTI) råolje falt også med 15 cent, eller 0,2 %, til 67,30 dollar per fat.

Begge referansepunktene nådde sine høyeste nivåer på en uke onsdag etter at Iran bestemte seg for å suspendere samarbeidet med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Dette vekket frykt for at den pågående situasjonen rundt landets atomprogram kan eskalere til en bredere konflikt.

En foreløpig handelsavtale mellom USA og Vietnam støttet også prisene midlertidig.

Markedsstemningen forble imidlertid preget av usikkerhet rundt tollsatser. 90-dagers frysingen av høyere amerikanske tollsatser utløper 9. juli, mens viktige handelsforhandlinger med partnere som EU og Japan ennå ikke er avsluttet.

Parallelt forventes det at OPEC+-alliansen av oljeprodusenter vil bli enige om en økning i forsyningen på 411 000 fat per dag under sitt kommende rentemøte denne helgen.

I tillegg til den negative tonen viste en privat undersøkelse at aktiviteten i Kinas tjenestesektor – verdens største oljeimportør – vokste i sitt laveste tempo på ni måneder i juni, tynget av svak innenlandsk etterspørsel og fallende eksportordrer.

De amerikanske råoljelagrene økte uventet, noe som økte bekymringen for innenlandsk etterspørsel hos verdens største oljeforbruker.

Det amerikanske energiinformasjonsdepartementet (EIA) rapporterte en økning på 3,8 millioner fat i råoljelagrene forrige uke, noe som bringer de totale lagrene opp i 419 millioner fat. Analytikere spurt av Reuters hadde forventet et tap på 1,8 millioner fat.

Markedene venter nå på den amerikanske rapporten om lønninger utenfor landbruket som skal legges ut senere torsdag, og som kan påvirke tidspunktet og omfanget av rentekutt fra Federal Reserve i andre halvdel av året betydelig.

Lavere renter har en tendens til å stimulere økonomisk aktivitet, noe som potensielt øker etterspørselen etter olje.

Gullprisene falt torsdag ettersom den amerikanske dollaren styrket seg mot de fleste store valutaer, og markedene tok til etterretning sterkere enn forventet sysselsettingstall.

Ifølge tall offentliggjort av det amerikanske arbeidsstatistikkbyrået (Bureau of Labor Statistics) skapte økonomien 147 000 nye jobber i juni – og overgikk Dow Jones-prognosen på 110 000. Mai-tallet ble også oppjustert til 144 000.

I en separat rapport falt antallet førstegangssøknader om arbeidsledighetstrygd med 4000 til 233 000 i uken som sluttet 28. juni, noe som er det laveste nivået siden 17. mai. Analytikere hadde forventet en økning til 240 000.

Etter de positive arbeidsmarkedstallene steg rentene på amerikanske statsobligasjoner generelt. Toårsrenten – som anses som mest følsom for endringer i pengepolitikken – klatret 8,3 basispunkter til 3,872 % innen klokken 16:27 mekka-tid. 10-årsrenten økte med 4,3 basispunkter til 4,336 %, etter å ha nådd en øktopp på 4,364 %, mens 30-årsrenten steg 2,6 basispunkter til 4,849 %.

ISM-PMI for tjenester endte på 50,8 for juni, opp fra 49,9 i mai, i tråd med markedsforventningene – noe som indikerer en moderat vekst i tjenestesektoren.

Wall Street-markedene skal etter planen stenge tidlig i dag før uavhengighetsdagen, med full stengning på fredag.

I mellomtiden steg den amerikanske dollarindeksen med 0,4 % til 97,1 innen klokken 18:16 GMT, etter å ha nådd en intradagshøyde på 97,4 og en bunn på 96,6.

Spotgull falt med 0,5 % til 3 344 dollar per unse klokken 18:17 GMT, tynget av den sterkere dollaren og stigende obligasjonsrenter, noe som reduserer attraktiviteten til ikke-avkastende eiendeler som gull.

I 2024, ifølge offisielle russiske data – hvis man kan stole på dem – vokste økonomien med 4,3 %, og dermed overgikk alle G7-landene. Storbritannia klarte bare 1,1 %, mens USA hadde 2,8 %.

Denne veksten var i stor grad drevet av Kremls rekordhøye militærutgifter.

Russisk oljeeksport forble relativt stabil i volum ettersom Moskva omdirigerte forsendelser fra Europa mot Kina og India. En flåte av vanskelig sporbare «skyggetankere» bidro til å unngå sanksjoner fra andre land.

I mellomtiden opplevde rubelen en dramatisk gjenoppretting og ble verdens valuta med best avkastning i år, med en økning på over 40 %, ifølge Bank of America.

Men etter hvert som 2026 nærmer seg, endrer den bredere tonen seg.

Monteringstrykk

Inflasjonen er fortsatt sta høy, rentene har steget til 20 %, og bedrifter står overfor en akutt mangel på arbeidskraft. Globalt hadde oljeprisene falt tidligere i år før de ble drevet opp igjen av den pågående Israel-Iran-konflikten.

Torsdag advarte Russlands økonomiminister om at landet er «på randen av resesjon» etter en fase med «overopphetet økonomisk aktivitet», mens noen observatører ser tegn på en truende kollaps.

«Absolutte løgner»?

Men hvor realistiske er disse spådommene – og hva kan de bety for krigen?

Evgeny Nadorshin, en Moskva-basert økonom, sa til BBC: «Generelt sett kommer det til å bli en ubehagelig periode frem til slutten av 2026. Vi vil helt sikkert se noen mislighold og konkurser.»

Likevel forventer han en «moderat» nedgang og kaller snakk om et regelrett kollaps «en ren løgn».

«Det er ingen tvil om», la han til, «at den russiske økonomien har opplevd dypere resesjoner før.»

Nadorshin påpeker at arbeidsledigheten er på et historisk lavt nivå på 2,3 %, og han forventer at den vil toppe seg på bare 3,5 % neste år. Til sammenligning var arbeidsledigheten i Storbritannia 4,6 % i april.

Inflasjon og arbeidskraftproblemer

Likevel bemerker Nadorshin og andre økende bekymringsområder. Russland ser nå ut til å gå inn i en periode med langvarig økonomisk stagnasjon.

Inflasjonen nådde 9,9 % fra år til år frem til april, delvis drevet av vestlige sanksjoner som økte importprisene og av mangel på arbeidskraft som drev lønnsøkninger.

Russlands høyere økonomiske skole anslår at landet manglet 2,6 millioner arbeidere innen utgangen av 2024 – hovedsakelig på grunn av verneplikt og masseutvandring.

Som svar økte sentralbanken renten til rekordhøye nivåer for å dempe inflasjonen. Men dette har gjort det stadig vanskeligere å låne til investeringer.

Energiinntektene faller

Samtidig har Russlands olje- og gassinntekter falt under sanksjoner og lavere globale priser, og falt med 35 % fra år til år i mai, ifølge offisielle data.

Dette har økt budsjettunderskuddet og tvunget regjeringen til å kutte ned på infrastruktur og offentlige tjenester.

«De har et enormt militærbudsjett som er urørlig», sa András Tóth-Czifra, en politisk analytiker i russiske saker. «Så de omdirigerer penger fra viktige prosjekter – veier, jernbaner, forsyningsselskaper. Og kvaliteten på disse tjenestene synker allerede kraftig.»

Tóth-Czifra bemerker at selv om Russland kanskje har tilpasset seg vestlige sanksjoner mer enn mange forventet, er de langsiktige kostnadene fortsatt høye.

Russiske selskaper sliter med å importere teknologien de trenger. Bilindustrien er fortsatt i dårlig form. Og EU har forbudt import av russisk kull og fases ut sin avhengighet av russisk gass innen 2027.

«Ingenting av dette vil hindre Russland i å fortsette krigen på kort sikt», la han til. «Men det begrenser deres økonomiske kapasitet til å vokse eller diversifisere på lang sikt.»

Kremls svar: «Makroøkonomisk stabilitet er åpenbar»

Så langt har den russiske ledelsen bagatellisert disse risikoene. Tidlig i juni hevdet Kremls talsmann Dmitrij Peskov at økonomiens «makroøkonomiske stabilitet» og «kjernestyrke» var «åpenbare for alle».

I april sa han at Russlands økonomi «utviklet seg svært vellykket» takket være regjeringens politikk.

Hva skjer nå?

Utsiktene er fortsatt dystre.

Dersom Russland og Ukraina skulle komme til en fredsavtale i år – en mulighet som ikke er utelukket – kan det lette presset på Moskva. Tidligere president Donald Trump har sagt at han vil forsøke å normalisere båndene og til og med forfølge nye økonomiske partnerskap.

Ifølge dr. Katya Yafimova fra Oxford Institute for Energy Studies er det imidlertid usannsynlig at Europa vil lette på sanksjonene selv om en fredsavtale inngås.

«Selv om sanksjonene oppheves, går ikke Europa tilbake til russisk energi slik som før 2022», sa hun, «selv om noe begrenset gassimport kan gjenopptas.»

Likevel konkluderte hun med at «det økonomiske bildet i horisonten for Moskva ikke er lyst. Å omdirigere oljeeksporten bort fra Europa var én ting – men gass er langt mer komplekst.»

Konklusjon: Uansett hvordan krigen utvikler seg, blir den langsiktige økonomiske belastningen for Russland stadig tydeligere – og Kremls alternativer for å reversere den blir mindre.

Amerikanske aksjeindekser steg torsdag etter at sysselsettingstall ble offentliggjort som overgikk analytikernes forventninger betydelig.

Data fra Bureau of Labor Statistics viste at den amerikanske økonomien skapte rundt 147 000 jobber i juni, godt over Dow Jones-prognosen på 110 000. Mai-tallet ble også oppjustert til 144 000.

I en separat rapport falt antallet førstegangssøknader om arbeidsledighetstrygd med 4000 til 233 000 for uken som sluttet 28. juni – det laveste nivået siden 17. mai. Analytikere hadde forventet en økning til 240 000.

Etter de sterke jobbstatistikkene steg avkastningen på den amerikanske statsobligasjonen med 2 års løpetid – som er svært følsom for endringer i pengepolitikken – med 8,3 basispunkter til 3,872 % klokken 16:27 mekka-tid. 10-årsrenten steg med 4,3 basispunkter til 4,336 %, etter å ha nådd 4,364 %, mens 30-årsrenten steg med 2,6 basispunkter til 4,849 %.

Wall Street stenger tidlig i dag før uavhengighetsdagen, og de amerikanske markedene stenger på fredag.

Når det gjelder handelsaktivitet, steg Dow Jones Industrial Average med 0,8 % (375 poeng) til 44 855 per 16:09 GMT. Den bredere S&P 500 steg med 0,8 % (51 poeng) til 6 278, mens Nasdaq Composite klatret med 0,9 % (198 poeng) til 20 590.