Oljeterminprisene falt noe fredag etter at Iran bekreftet sin forpliktelse til ikke-spredningsavtalen for atomvåpen, samtidig som OPEC+ forbereder seg på å godkjenne en produksjonsøkning i løpet av helgen.

Brent-råolje falt 49 cent, eller 0,71 %, til 68,31 dollar per fat innen 08:31 GMT, mens den amerikanske West Texas Intermediate falt 41 cent, eller 0,61 %, til 66,59 dollar.

Handelsvolumene forble lave på grunn av den amerikanske uavhengighetsdagen.

Den amerikanske nyhetskanalen Axios rapporterte torsdag at Washington planlegger å gjenoppta atomforhandlingene med Iran neste uke. Irans utenriksminister Abbas Araqchi bekreftet at Teheran fortsatt er forpliktet til ikke-spredningsavtalen.

Samtidig innførte USA torsdag nye sanksjoner mot Irans oljehandel.

Saudi-Arabias forsvarsminister prins Khalid bin Salman skal ha møtt president Donald Trump og andre amerikanske tjenestemenn i Det hvite hus for å diskutere deeskaleringsforsøk med Iran.

Trump sa torsdag at han er villig til å møte iranske representanter «om nødvendig».

Vandana Hari, grunnlegger av energianalysefirmaet Vanda Insights, sa: «Torsdagens rapporter om USAs vilje til å gjenoppta atomforhandlingene med Iran, sammen med Araqchis avklaring om at samarbeidet med IAEA ikke har blitt fullstendig suspendert, bidro til å dempe frykten for nye konfrontasjoner.»

Araqchis kommentarer kom etter at Teheran vedtok en lov som suspenderer samarbeidet med Det internasjonale atomenergibyrået.

I mellomtiden skal OPEC+, verdens største oljeproduserende allianse, kunngjøre en produksjonsøkning på 411 000 fat per dag for august, som en del av sin pågående innsats for å gjenerobre markedsandeler, ifølge fire delegater som snakket med Reuters.

Parallelt dukket det opp igjen usikkerhet rundt den amerikanske handelspolitikken før den midlertidige frysen på tolløkninger utløp 9. juli.

Washington kunngjorde at de ville begynne å sende brev på fredag til diverse land, der de skisserer nye tollsatser på eksport til USA – et skifte fra deres tidligere tilnærming som favoriserte bilaterale handelsavtaler.

President Trump fortalte journalister før avreise til Iowa torsdag at brevene ville bli sendt til ti land om gangen, med tollsatser på mellom 20 % og 30 %.

90-dagers frysingen av høyere amerikanske tollsatser skal avsluttes 9. juli, mens store økonomier som EU og Japan ennå ikke har ferdigstilt handelsavtaler med Washington.

I en separat utvikling sa Barclays at de økte sin prognose for Brent-råoljeprisen med 6 til 72 dollar per fat for 2025, og med 10 til 70 dollar i 2026, med henvisning til forbedrede utsikter for global oljeetterspørsel.

Den amerikanske dollaren falt noe mot de viktigste valutaene fredag etter at president Donald Trump lyktes med å få gjennom sin omfattende skattelovgivning, midt i økende press på land om raskt å inngå handelsavtaler med Washington.

Den amerikanske dollaren steg torsdag etter sterkere enn forventede jobbtall, noe som forsinket forventningene om rentekutt fra Federal Reserve. Dollarindeksen, som følger valutaens ytelse mot en kurv av store konkurrenter, er imidlertid fortsatt på vei til å registrere sin andre ukentlige nedgang på rad.

Det republikansk-kontrollerte Representantenes hus vedtok med knapp margin Trumps signaturlov, kalt «One Big Beautiful Law», som kombinerer omfattende skattekutt og ekspansive utgifter. Lovforslaget har en anslått kostnad på 3,4 billioner dollar, noe som bringer den amerikanske statsgjelden opp i 36,2 billioner dollar. Trump forventes å signere lovforslaget på fredag.

Med de amerikanske markedene stengt på grunn av uavhengighetsdagen, retter oppmerksomheten seg nå mot den nært forestående fristen 9. juli, da Trumps omfattende tollsatser skal tre i kraft for land som ikke har sikret seg handelsavtaler – inkludert Japan.

Ipek Ozkardeskaya, senior markedsanalytiker i Swissquote Bank, kommenterte: «Etterspørselen etter dollaren avtar midt i økende bekymring for økende amerikansk gjeld, og om det er nok appetitt til å absorbere den. Det er også bekymring for at tollrammeverket og handelsforstyrrelser vil tynge veksten, mens Feds evne til å støtte økonomien fortsatt er begrenset av vedvarende inflasjonsrisiko.»

Dollarens utvikling i første halvdel av året har vært den svakeste siden 1973, ettersom Trumps kaotiske tollstrategi rystet markedene og reiste spørsmål om amerikansk økonomisk stabilitet og sikkerheten til statsobligasjoner. Tidligere denne uken falt dollaren til sitt laveste nivå på over tre år mot både euroen og det britiske pundet.

Dollarindeksen falt med 0,1 % til 96,96, noe som reduserte torsdagens oppgang på 0,4 %. Euroen steg med 0,1 % til 1,1773 dollar, og var dermed på vei mot en ukentlig oppgang på 0,4 %.

Den japanske yenen klatret 0,4 % til 144,375 per dollar, mens den sveitsiske francen fortsatte oppgangen og steg 0,2 % til 0,7939 per dollar.

Trump sa at flere land ville motta brev på fredag med detaljer om tollsatsene de vil møte – et skifte fra hans tidligere preferanse for individuelle bilaterale avtaler.

Presidenten i Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, uttalte at EU har som mål å komme til en foreløpig avtale med USA før fristen. Japan, som har vært i Trumps søkelys i det siste, planlegger å sende sin handelssjefsforhandler til Washington allerede denne helgen.

Kina annonserte at de vil innføre tollsatser på opptil 34,9 % på europeisk brandy i fem år fra 5. juli, noe som forverret de globale handelsspenningene.

Investorer som er bekymret for tilstanden til den amerikanske økonomien fant noe lettelse torsdag, etter at data fra Arbeidsdepartementet viste at antallet stillinger utenfor landbruket økte med 147 000 i juni – noe som overgikk prognosene på bare 110 000.

Hirofumi Suzuki, sjefsstrateg for valuta i SMBC, bemerket: «Det amerikanske arbeidsmarkedet bremser gradvis opp, men det faktum at det ikke var en brå forverring er betryggende.»

«Personlig forventer jeg at handelssamtalene vil gi liten fremgang, noe som bør holde dollaren svak og støtte yenen.»

Ifølge CME Groups FedWatch-verktøy økte sannsynligheten for at Fed holder renten uendret på julimøtet til 95,3 %, opp fra 76,2 % den 2. juli.

Økonomer forventer fortsatt at det er usannsynlig at Fed vil begynne å kutte renten før september – eller muligens enda senere i år.

Gullprisene steg i den europeiske handelen fredag, og gjenopptok oppgangen som hadde stoppet opp kort dagen før, og er på vei mot en ukentlig oppgang. Metallet fant støtte fra etterspørselen etter trygge havner midt i økende bekymringer om amerikansk finanspolitisk stabilitet knyttet til tidligere president Donald Trumps skatte- og utgiftslovgivning.

Den nylige oppgangen til den amerikanske dollaren mistet også fart i valutamarkedene, og tradere ventet på ytterligere avklaring om hvorvidt den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) kunne kutte renten før september.

Prisen

Gullprisen steg 0,55 % til 3 345,14 dollar per unse, etter å ha åpnet på 3 326,30 dollar og nådd et bunnpunkt på 3 323,72 dollar.

Torsdag falt metallet med 0,95 %, som er det første tapet på tre økter etter sterke tall for det amerikanske arbeidsmarkedet.

Trumps skattelovforslag

Trumps foreslåtte skattelettelser overvant sin siste hindring i Kongressen torsdag. Lovforslaget vil finansiere hans innvandringsagenda, gjøre skattekuttene fra 2017 permanente og innføre nye skattelettelser som ble lovet under hans valgkamp i 2024.

Det upartiske Congressional Budget Office anslår at lovforslaget vil øke den amerikanske statsgjelden – som for tiden er på 36,2 billioner dollar – med 3,4 billioner dollar i løpet av det neste tiåret.

Amerikansk dollar

Den amerikanske dollarindeksen falt med 0,25 % på fredag, og gjenopptok tapene etter to økter med oppgang fra et treårs lavpunkt på 96,38. Nedgangen gjenspeiler fornyet svakhet i dollaren mot en kurv av store og små valutaer.

Som det ofte observeres, øker en svakere dollar attraktiviteten til dollar-denominert gull for innehavere av andre valutaer.

Amerikanske renter

Arbeidsmarkedstall som ble offentliggjort torsdag viste at den amerikanske økonomien skapte 147 000 nye jobber i juni, noe som overgikk forventningene på 111 000. Arbeidsledigheten falt til 4,1 % fra 4,2 %, mens prognosene hadde pekt mot en økning til 4,3 %.

Etter rapporten viste CME Groups FedWatch-verktøy at oddsen for et rentekutt på 25 basispunkter på julimøtet falt fra 25 % til bare 5 %, mens sjansen for at rentene forblir uendret økte fra 75 % til 95 %.

Markedsprisingen for et rentekutt på 25 basispunkter i september falt også, fra 95 % til 70 %, og sannsynligheten for uendring i rentene økte fra 5 % til 30 %.

Fed-sjef Jerome Powell bemerket at tollsatser har endret sentralbankens renteutvikling.

Utsikter for gull

Edward Meir, analytiker hos Marex, kommenterte: «Trumps lovforslag gjør ingenting for å gjenopprette den amerikanske finanspolitikken. På lang sikt er det negativt for dollaren og positivt for gull.»

Meir la til: «Hvis Trump holder fast ved 9. juli som frist og gjeninnfører tollsatser, vil dollaren nesten helt sikkert svekkes, noe som potensielt vil presse gullprisen høyere.»

SPDR Holdings

Beholdningene i SPDR Gold Trust – verdens største gullsikrede børsnoterte fond – var uendret torsdag og holdt seg stabilt på 947,66 tonn, det laveste nivået siden 18. juni.

Den japanske yenen steg i asiatisk handel fredag mot en kurv av store og små valutaer, og begynte å hente seg inn igjen etter to dager med tap mot amerikanske dollar. Oppgangen kom etter publiseringen av sterke data om husholdningenes forbruk i Japan, noe som ga nytt håp om solid vekst i verdens tredje største økonomi.

Husholdningenes forbruk økte i mai i det raskeste tempoet på nesten tre år, noe som økte optimismen for en oppgang i innenlandsk forbruk, selv om amerikanske tollsatser fortsetter å tynge stemningen og den økonomiske fremdriften.

Prisen

Dollaren falt med 0,25 % mot yenen til ¥144,57, ned fra dagens åpningsnivå på ¥144,91. Handelshøyden var ¥144,97.

Torsdag falt yenen med 0,9 % mot dollaren, noe som markerer den andre daglige nedgangen på rad, og den nådde et ukes lavpunkt på ¥145,23 etter sterkere enn forventede amerikanske sysselsettingstall.

Hopp i japanske husholdningsutgifter

Data som ble offentliggjort fredag i Tokyo viste at husholdningenes forbruk i Japan økte med 4,7 % fra år til år i mai – den raskeste økningen siden august 2022 – godt over markedets forventninger om en økning på 1,3 %. I april hadde forbruket falt med 0,1 %.

En tjenestemann i innenriksdepartementet tilskrev de bedre enn forventede tallene økte utgifter til engangsposter som bilrelaterte produkter og bespisning ute.

Tjenestemannen la til at det tremåneders glidende gjennomsnittet av husholdningenes forbruk har vært positivt siden desember i fjor, noe som signaliserer en oppgang i forbruket.

Forbruks- og lønnsutvikling er fortsatt viktige indikatorer som Bank of Japan overvåker for å vurdere økonomiens styrke og for å bestemme tidspunktet for fremtidige renteøkninger.

Sterk lønnsvekst ses på som avgjørende for å motvirke de økende levekostnadene drevet av inflasjon.

Japanske selskaper har blitt enige om å øke lønningene med 5,25 % i år, den største årlige lønnsøkningen på 34 år, ifølge fagforeningssammenslutningen Rengo torsdag.

Yutaro Suzuki, økonom hos Daiwa Securities, bemerket at med en økning i yenen og en fallende trend i råoljeprisene, forventes reallønningene å bli positive fra år til år i andre halvdel av 2025 etter hvert som inflasjonen avtar – noe som baner vei for en gradvis oppgang i forbruksutgiftene.

Forventninger til renteøkning

Etter dataene steg markedsprisingen for en potensiell renteøkning på 25 basispunkter fra Bank of Japan på julimøtet fra 40 % til 45 %.

Investorer venter nå på ytterligere data om inflasjon, arbeidsledighet og lønnsvekst for å kunne vurdere sannsynligheten for en renteendring på nytt.