Oljeprisene falt under tirsdagens handel og ga etter forrige økts oppgang ettersom bekymringene for forstyrrelser i russiske forsyninger avtok.

Til tross for kraftige ukrainske angrep på russiske oljeraffinerier, økte Russland sin eksport av råolje fra sine vestlige havner i august med 200 000 fat per dag, ifølge kilder sitert av Reuters.

Det amerikanske energiinformasjonsdepartementet (Energy Information Administration) vil offentliggjøre offisielle tall for råoljebeholdningen for forrige uke onsdag.

Når det gjelder handel, falt Brent-råoljefutures for levering i oktober med 2,3 %, eller 1,58 dollar, til 67,22 dollar per fat.

Amerikanske West Texas Intermediate (WTI) råoljefutures for levering i oktober falt med 2,4 %, eller 1,55 dollar, til 63,25 dollar per fat.

Selv om den sto for mesteparten av verdens forsyningsvekst det siste tiåret, er amerikanske skiferoljeprodusenter fortsatt underlagt påvirkning fra OPEC+, og spesielt Saudi-Arabia. Alliansens beslutning om raskt å avvikle tidligere produksjonskutt injiserte markedet mer enn 2 millioner ekstra fat per dag på kort tid, noe som forårsaket en betydelig oppbygging av globale lagre og drev oljeprisene til et kollaps. Scenen er kjent og repetitiv: et stort forsyningsoverskudd som tar et år eller mer å fjerne, og når traderne er overbevist om at de kan få tak i et hvilket som helst ekstra fat når som helst, faller prisene.

Som alltid, det som går ned, stiger til slutt igjen. Produsenter har redusert aktiviteten, både på land og til havs, for å bevare kapital som forberedelse til neste oppsving. Men råvarepriser er ikke den eneste faktoren bak nedgangen i leting og produksjon; forsyningskostnader og produktivitet former også selskapenes beslutninger om allokering av kapital til ny boring. Hvis historien er noen pekepinn, er industrien nå på bunnen når det gjelder oljepriser fra disse perspektivene. Dette betyr ikke at prisene ikke kan falle ytterligere – de kan – men de grunnleggende forholdene som avgjør om produksjonen vokser eller krymper, nemlig forsyningskostnader og brønnproduktivitet, heller mot høyere priser i nær fremtid.

Når vi går inn i den siste tredjedelen av 2025, er det flere faktorer som former skiferproduksjonen. Den amerikanske produksjonen har tydelig stabilisert seg og kan ha begynt å synke, ifølge data fra Energy Information Administration (EIA). Per 8. august var den totale amerikanske produksjonen på 13,327 millioner fat per dag, omtrent 2 % under toppen på 13,604 millioner fat per dag registrert 13. desember 2024. Av dette tallet kom mer enn 9,6 millioner fat per dag fra de fem største produsentstatene – Texas, New Mexico, Nord-Dakota, Oklahoma og Utah – hvor skifer utgjør den største andelen.

Det som ikke kan benektes er at den jevne daglige veksten i amerikansk produksjon har stoppet opp. Debatten om hvorfor fortsetter. Mulige årsaker inkluderer: lavere priser på grunn av overforsyning, redusert boreaktivitet, uttømming av Tier I-lokasjoner, effektene av fusjoner og oppkjøp i lete- og produksjonssektoren, eller til og med effekten av tollsatser. Hver av disse faktorene kan bidra til volatiliteten i råoljeprisen.

Hovedpoenget, og den sentrale tesen i denne artikkelen, er at kostnadene stiger for den største bidragsyteren til amerikansk oljeproduksjon – skifer – mens brønnproduktiviteten synker. Rob Conners fra The Crude Chronicles publiserte forskning som peker på et vendepunkt i begge faktorene som ennå ikke har blitt reflektert i oljeprisprognosene. Han sa:

«I 2024 økte brønnproduktiviteten (målt som produksjon per brønn) blant de største ikke-OPEC-produsentene med bare 3 % – en av de laveste årlige vekstratene de siste 14 årene, til tross for rekordhøye produksjonsnivåer. Historien viser at når veksten i brønnproduktiviteten avtar, blir ikke-OPEC-produsenter tvunget til å vende seg til felt med høyere kostnader for å opprettholde produksjonen, noe som øker forsyningskostnadene og presser prisene oppover, spesielt hvis etterspørselen holder seg stabil eller vokser.»

Med andre ord krever de økende kostnadene ved å utvikle disse reservene høyere priser for å opprettholde aktiviteten; ellers vil ikke produksjonen materialisere seg.

Teknologi har bidratt til en beskjeden produktivitetsøkning de siste fire årene, ettersom selskaper radikalt har tenkt nytt om horisontale bore- og fraktureringsteknikker. Laterale brønnlengder overstiger nå rutinemessig 10 000 fot i store produksjonsområder, og brønner på 12 000 fot har blitt mer vanlige på grunn av bølgen av fusjoner. Boring av brønner på 15 000 fot har også blitt utbredt.

Clay Gaspar, administrerende direktør i Devon Energy, fortalte investorer på en konferanse:

«Hvor mange dollar bruker vi på å bore samme antall brønner, eller kanskje enda viktigere, for samme laterale lengde? Med lengre brønner og mer innovasjon oppnår vi større kapitaleffektivitet. Hvis vi kan få produksjon fra en 6,4 kilometer lang lateral brønn på én gang, er det en stor seier.»

Andre innovasjoner inkluderer å legge til flere fraktureringstrinn for å injisere større mengder sand i reservoaret, bruke kunstig intelligens for å optimalisere pumping, og plassere mer sand dypere inn i fjellformasjoner for å åpne for større soner og konvertere stein av lavere kvalitet til høyere produktivitet.

Men det er ulike meninger om hvorvidt teknologien kan opprettholde dagens produksjonsnivåer. Chevron-sjef Mike Wirth insisterte på at Permian-bassenget kan opprettholde storskala produksjon i årene som kommer, mens Travis Stice, tidligere administrerende direktør i Diamondback Energy, var mindre optimistisk og sa på en investorsamtale: «Produksjonen har nådd toppen og vil begynne å avta dette kvartalet.»

Uansett hvilket syn som viser seg å være riktig, er realiteten at den amerikanske produksjonen allerede har falt med flere hundre tusen fat per dag i år.

For denne forfatteren betyr gapet mellom nåværende planlagte prosjekter og hva som trengs for å unngå «energifattigdom» i nær fremtid at skifersektoren fortsatt har lovende utsikter. Til tross for dagens uklare bilde forårsaket av overforsyning, er denne fasen midlertidig – bedre dager venter energiselskaper.

Palladiumprisene falt under tirsdagens handel til tross for en svakere dollar mot de fleste større valutaer, ettersom industrimetallet møtte volatilitet drevet av usikkerhet om hvorvidt USA vil innføre tollsatser på russisk palladiumeksport.

Sibanye-Stillwater har bedt USA om å vurdere å innføre tollsatser på import av russisk palladium, et trekk som kan bidra til prissvingninger på metallet.

Det Johannesburg-baserte selskapet sa at begjæringen deres øker usikkerheten rundt utsiktene for platinagruppemetaller (PGM-er), etter en oppgang siden starten av året drevet av lavere produksjon i Sør-Afrika i løpet av første halvår og svak likviditet i spotmarkedet.

Neal Froneman, selskapets administrerende direktør, sa i en uttalelse på nettstedet datert 31. juli:

«Vi tror at russisk palladiumimport selges under markedspriser på grunn av en rekke faktorer, som først og fremst startet etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022.»

Han la til: «Å sikre beskyttelse mot subsidiert og dumpet russisk import vil tillate Sibanye-Stillwater, deres ansatte og hele den amerikanske PGM-industrien å konkurrere i et mer rettferdig miljø.» Søknadsprosessen forventes å bli avgjort innen 13 måneder.

Det russiske selskapet Nornickel, verdens største palladiumprodusent med en andel på 40 % av den globale gruveproduksjonen, nektet å kommentere.

Sibanye-Stillwater, som har eiendeler i Sør-Afrika og USA, rapporterte et andre årlig tap på rad i fjor etter å ha skrevet ned amerikanske palladium-eiendeler for 500 millioner dollar på grunn av lavere priser.

Spotprisene på palladium har steget med 31 % siden starten av 2025, med positive forventninger for resten av året. Analytikere som ble spurt av Reuters i juli, spår at palladium vil stige i 2025 for første gang på fire år, støttet av platinas oppgang.

Heraeus-analytikere advarte imidlertid om at «å innføre tollsatser på det russiske metallet ikke nødvendigvis vil påvirke markedsbalansen, men kan omdirigere globale strømmer av metallet, noe som øker prisvolatiliteten».

Ifølge Trade Data Monitor er Russland og Sør-Afrika hovedleverandørene av palladium til USA. Kina er nummer to etter USA som den største kjøperen av metallet fra Russland.

USAs import av russisk palladium økte med 42 % fra år til år og oversteg 500 000 troy unser i perioden januar–mai, ifølge Heraeus.

Palladium og andre PGM-er brukes mye til å rense eksos fra bensindrevne biler, og har så langt unngått både amerikanske sanksjoner mot russiske selskaper på grunn av krigen i Ukraina og eventuelle importtariffer kunngjort av president Donald Trump.

I mellomtiden falt dollarindeksen med 0,3 % til 98,1 poeng klokken 16:07 GMT, etter å ha nådd en topp på 98,5 og en bunn på 98,1.

Når det gjelder handel, falt palladium-futures for desember med 0,9 % til 1 103,5 dollar per unse klokken 16:09 GMT.

Bitcoin falt til et sju ukers lavpunkt tirsdag, ettersom tradere unngikk risikoaktiva etter at USAs president Donald Trump avskjediget sentralbanksjef Lisa Cook, et enestående trekk som reiste bekymring for sentralbankens uavhengighet.

Klokken 01:59 østlig tid (05:59 GMT) var verdens største kryptovaluta ned 1,8 % til 110 231,8 dollar, det laveste nivået siden 9. juli. Den har nå falt med omtrent 12 % fra rekordhøyden i august over 124 000 dollar, og har dermed gitt avkall på mye av gevinsten som bygde på forventninger om forestående amerikanske rentekutt.

Trump avskjediger sentralbanksjef Lisa Cook

Trump annonserte mandag avskjedigelsen av Cook på grunn av påstander om «boliglånssvindel», og anklaget henne for å ha gitt villedende informasjon om boligeierskap i et lånedokument fra 2021.

Anklagene hadde blitt henvist til justisdepartementet av Federal Housing Finance Agency, men Cook benektet anklagene og kalte avskjedigelsen ulovlig og et slag mot Feds uavhengighet, ifølge Washington Post.

Det sjeldne trekket med å fjerne et sittende styremedlem i Fed-styret sjokkerte markedene, økte frykten for direkte politisk innblanding i pengepolitikken og fikk investorer til å stille spørsmål ved Feds evne til å gi veiledning uten politisk press.

Det fulgte uker med Trumps kritikk av sentralbanksjef Jerome Powell, som han offentlig har presset til å kutte renten mer aggressivt.

Hvorfor faller Bitcoin i dag?

Bitcoins nedgang stammer fra en blanding av ødelagte tekniske nivåer, massivt salg av «hvaler» og overdreven gearet posisjonering.

Mynten har allerede testet nivåer under 109 000 dollar før den har steget litt over støttenivået, men de siste prognosene og tekniske analysene tyder på at Bitcoin fortsatt har rom for å falle ytterligere.

Gjeldende markedsdata

Per tirsdag 26. august 2025 ble Bitcoin handlet til 110 185 dollar, ned 2,83 % fra i går og 11 % under rekordhøyden på 124 533 dollar nådd 14. august.

Tapene forverret seg etter at en stor investor («hval») solgte 24 000 Bitcoin til en verdi av over 2,7 milliarder dollar, noe som midlertidig presset mynten under 109 000 dollar på mandag.

Salgspresset visket ut alle Bitcoins gevinster etter Fed-sjef Jerome Powells dueaktige bemerkninger på Jackson Hole-konferansen, som hadde presset kryptovalutaen over 117 000 dollar på fredag.