Oljeprisene steg torsdag midt i økende sikkerhetsspenninger i Midtøsten og etter positive økonomiske tall fra USA som økte optimismen rundt etterspørselen.
Oljefelt i Iraks Kurdistan-region ble utsatt for droneangrep for fjerde dag på rad, noe som førte til en reduksjon i regionens råoljeproduksjon med anslagsvis 140 000 til 150 000 fat per dag, ifølge Reuters.
Positive data om detaljhandelssalget og arbeidsledighetssøknader i USA støttet ytterligere stemningen overfor den amerikanske økonomien og veksten i den lokale etterspørselen.
Ved oppgjør steg Brent-råoljefutures for levering i september med 1,5 %, eller 1 dollar, til 69,52 dollar per fat.
Amerikanske West Texas Intermediate (WTI) råoljefutures for levering i august økte med 1,75 %, eller 1,16 dollar, til 67,54 dollar per fat.
I et nytt forskningsnotat som skisserer potensielle scenarier dersom president Donald Trump skulle sparke sentralbanksjef Jerome Powell, advarte analytikere om at uansett hvordan hendelsene utfolder seg, «ville det bli kaotisk».
Tobias Marcus og Chutong Zhu fra Wolfe Research skrev i et klientnotat: «Vi forventer, som de fleste gjør, at utfallet vil bli sterkt negativt for markedene, inkludert bredt salg av aksjer og en uberettiget økning i langsiktige avkastninger.»
Wolfe Research spådde at Høyesterett til slutt kanskje måtte avgjøre om Trump har myndighet til å fjerne Powell «med rimelig grunn».
Analysen kom bare timer etter at rapporter rystet den oppfattede stabiliteten til Powells lederskap i sentralbanken – rapporter som raskt ble tilbakekalt.
CNBC rapporterte onsdag morgen, med henvisning til en høytstående tjenestemann i Det hvite hus, at Trump tirsdag kveld hadde fortalt en gruppe republikanske lovgivere om sin intensjon om å «sparke Powell snart».
Men under en spørsmål og svar-runde for pressen i Det ovale kontor avviste Trump raskt kommentarene fra sin egen tjenestemann.
«Vi planlegger ikke å gjøre det», sa Trump, og la til: «Jeg utelukker aldri noe ... men jeg tror det er høyst usannsynlig med mindre [Powell] er involvert i svindel.»
Likevel er Trump kjent for uforutsigbarhet og har en lang historie med å sparke embetsmenn kort tid etter å ha uttrykt støtte til dem offentlig.
I Powells tilfelle har Trump kritisert ham i flere måneder, og anklaget ham for å nekte å senke renten i tråd med kravene fra Det hvite hus.
Analytikere kaller ideen «katastrofal»
Roger Altman, grunnlegger av Evercore og tidligere visefinansminister under president Bill Clinton, uttalte til CNBCs Closing Bell: «Det finnes mange dårlige ideer, men å sparke sentralbanksjefen – eller å prøve å gjøre det, fordi det er uklart om det ville lykkes – er blant de verste.»
Altman kalte ideen «forferdelig», og fremhevet den klare forskjellen i økonomisk ytelse mellom land med virkelig uavhengige sentralbanker, som USA, og de der pengepolitikken er statlig kontrollert, som Tyrkia og Argentina, som har sett tosifret inflasjon de siste årene.
«Jeg tror ikke Powell ville trekke seg hvis han ble bedt om det», la Altman til, og antydet at saken ville «ende opp i retten».
Potensielle kaosscenarier
Analytikere fra Wolfe Research var enige i Altmans syn og skrev: «Hvis Trump faktisk fortsetter med å sparke Powell i stedet for bare å presse ham til å trekke seg, vil Powell sannsynligvis saksøke for å blokkere trekket.»
De spurte: «Det første spørsmålet er om Powell fortsatt ville bli ansett som oppsagt under den juridiske prosessen?»
De bemerket at Trump tidligere hadde sparket kommisjonærer i uavhengige etater i løpet av sin andre periode, og selv om noen anla søksmål for å gjenvinne stillingene sine, «mislyktes disse forsøkene».
Notatet la til: «Unntaket med Powell er at han leder byrået han leder – i motsetning til tidligere avskjedigelser av kommisjonærer som ikke var styreledere, etter at Trump allerede hadde utnevnt en ny leder.»
«I slike tilfeller kan den nye byråsjefen håndheve oppsigelser. Men i Fed er det ingen som har myndighet til å fjerne Powell.»
Wolfe Research skisserte tre mulige scenarioer dersom Trump gjennomfører oppsigelsen:
– Powell fortsetter å fungere som sentralbanksjef mens Trump søker en rettskjennelse for å fjerne ham.
– Powell trekker seg frivillig og saksøker regjeringen for å få ham gjeninnsatt.
– Powell nekter å forlate stillingen mens Trump forsøker å fjerne ham via en presidentordre.
Notatet advarte om at det tredje scenariet ville være det mest dramatiske, med henvisning til en hendelse i mars da politiet ble tilkalt for å fjerne ansatte fra US Institute of Peace etter at Elon Musks «Department of Government Efficiency» anklaget dem for ulovlig inntrenging.
«Det sier seg selv», sto det i notatet, «at bildet av Powell som blir eskortert ut av sentralbanken av politiet ville være dypt urovekkende for markedene.»
Vil Høyesterett gripe inn?
Dersom saken eskalerer til en rettssak, er det sannsynlig at den kommer til Høyesterett.
Analytikere bemerket at retten nylig signaliserte i en urelatert sak at den anser Fed som forskjellig fra andre uavhengige etater når det gjelder beskyttelsen som gis dens lederskap.
Flertallets mening uttalte: «Federal Reserve er en unik, kvasi-privat enhet som faller innenfor en historisk distinkt tradisjon som begynner med USAs første og andre bank.»
Wolfe Research skrev: «Vi tror Powell har en god sjanse til å vinne i retten, men det er ikke garantert.»
De la til at kjernespørsmålet ikke bare er om retten vil opprettholde beskyttelsen mot fjerning av sentralbanksjefen «med grunn», men også om den vil begrense presidentens myndighet til å definere hva som utgjør «grunn».
De tok opp et annet potensielt scenario: at en lavere domstol kunne utstede et påbud som forhindret Trump i å gjennomføre avskjedigelsen, og at en slik ordre kunne forbli gjeldende mens saken går videre.
Notatet konkluderte med at dette ville være nok til at Powell kunne fullføre sin periode som sentralbanksjef.
Amerikanske aksjeindekser steg under torsdagens handel ettersom markedene rettet oppmerksomheten mot kvartalsvise selskapsinntjeningsresultater.
Resultatsesongen for andre kvartal for selskaper notert på Wall Street har offisielt begynt, og starter med bankresultater, hvorav de fleste har vist sterke data.
Regjeringsdata som ble offentliggjort i dag viste at detaljhandelen i USA økte med 0,6 % fra måned til måned i juni, og overgikk dermed Dow Jones' estimater, som hadde pekt mot en økning på 0,2 %.
Andre data viste at antall førstegangssøknader om arbeidsledighetstrygd i USA falt med 7000 til 221 000 i uken som sluttet 12. juli, mens forventningene hadde pekt mot en økning til 233 000.
Når det gjelder handel, steg Dow Jones Industrial Average med 0,3 % (eller 125 poeng) til 44 380 poeng per 16:28 GMT. Den bredere S&P 500 steg med 0,4 % (eller 23 poeng) til 6 287 poeng, mens Nasdaq Composite steg med 0,7 % (eller 140 poeng) til 20 871 poeng.
Kobberprisene falt på både London- og Shanghai-børsene under torsdagens handel, midt i en sterkere amerikansk dollar mot de fleste store valutaer og vedvarende press på markedene i forkant av de nye amerikanske tollsatsene på kobberimport, som skal tre i kraft 1. august.
I løpet av torsdagens handel falt den mest omsatte kobberfutureskontrakten på London Metal Exchange med 0,2 % til 9 617,5 dollar per tonn klokken 14:55 mekka-tid.
I mellomtiden falt den mest omsatte kobberkontrakten på Shanghai Futures Exchange med 0,15 % til 77 840 yuan (10 838 dollar) per tonn.
Ifølge analytikere ved ANZ Bank i et notat sitert av Reuters, uttalte de at Trumps kunngjøring om en 50 % toll på kobberimport sannsynligvis vil presse det amerikanske markedet til å stole på innenlandske lagre på kort sikt, noe som vil legge press nedover på kobberprisene både på COMEX og London-børsen.
Data som ble offentliggjort onsdag viste at kobberlagrene ved London Metal Exchange økte med 10 525 tonn og nådde 121 000 tonn, ettersom åtte nye lagerbygninger i Hong Kong offisielt startet driften denne uken.
På den annen side steg den amerikanske dollarindeksen med 0,3 % til 98,6 klokken 16:10 GMT, med en topp på 98,9 og en bunn på 98,3.
I amerikansk handel falt kobberfutures for levering i september med 0,6 % til 5,49 dollar per pund per 16:06 GMT.