Argentinas enorme skifergassreserver danner grunnlaget for å bygge eksportkapasitet gjennom rørledninger og LNG-terminaler – en transformasjon som kan posisjonere den nest største økonomien i Sør-Amerika som både et regionalt og globalt gasskraftverk.

Landet har den nødvendige ressursbasen, særlig de enorme ukonvensjonelle reservene i Vaca Muerta-skiferformasjonen i Neuquén-provinsen. Det må imidlertid utvikle infrastrukturen for å transportere gass fra produksjonssoner til regionale rørledninger og planlagte eksportterminaler. I tillegg må Argentina fortsette markedsreformene som ble initiert av den næringsvennlige presidenten Javier Milei for å tiltrekke seg utenlandske investeringer og komme seg forbi tiår med økonomisk ustabilitet og investorskepsis.

I kampen for å bli en LNG-eksportør vil Argentina møte sterk konkurranse fra ledende globale LNG-leverandører som har lavere produksjonskostnader.

Ifølge den siste rapporten fra Wood Mackenzie om Argentinas gass- og kraftmarkeder, kan landets naturgassproduksjon nå en topp på 180 millioner kubikkmeter per dag (Mmcd) innen 2040 i et basisscenario – potensielt øke til 270 Mmcd hvis alle planlagte LNG-eksportprosjekter realiseres.

De ukonvensjonelle gassfeltene i Vaca Muerta er sentrale for denne betydelige forsyningsveksten.

Javier Toro, forskningsdirektør ved Wood Mackenzie, uttalte: «Med Bolivias eksport som forventes å opphøre innen slutten av dette tiåret, er Argentina strategisk posisjonert til å bli regionens ledende leverandør. Samtidig har landet en reell mulighet til å etablere seg som en pålitelig global LNG-eksportør.»

Vaca Muerta skiferproduksjon øker

Olje- og gassproduksjonen fra Vaca Muerta har økt kraftig de siste månedene, og Argentina forbereder seg på neste fase av denne ressursboomen: eksport.

Vaca Muerta – spansk for «død ku» – blir ofte omtalt som «Argentinas perm», selv om den geologisk sett ligner mer på Eagle Ford-formasjonen i USA. Bassenget er anslått å inneholde 16 milliarder fat olje og 308 billioner kubikkfot utvinnbar naturgass, noe som gjør det til den nest største skifergassreserven i verden og den fjerde største for skiferolje.

I første kvartal 2025 økte oljeproduksjonen fra Vaca Muerta med 26 % fra år til år, mens gassproduksjonen økte med 16 %, ifølge estimater fra Rystad Energy.

Utsikter for gasseksport

Argentina er allerede forbundet med Chile, Uruguay og Bolivia via rørledninger. Nylig ble gassstrømmen gjennom den nordlige rørledningen reversert, noe som muliggjør gasseksport til Brasil via Bolivias eksisterende infrastruktur.

Wood Mackenzie ser potensial for at Argentina kan øke eksporten via rørledninger ved å utvide forbindelsen fra Uruguaiana til Porto Alegre og koble den til Brasils integrerte transportsystem.

Argentina fremmer også flere LNG-eksportinitiativer. Det statlige energiselskapet YPF har signert avtaler med Shell og Eni om å samarbeide om utviklingen av «Argentina LNG»-prosjektet. Dette inkluderer gassproduksjon fra Vaca Muerta-blokker, en 580 kilometer lang rørledning og et prosesserings- og flytendegjøringsanlegg i Sierra Grande, Río Negro-provinsen, på Atlanterhavskysten.

Landet har allerede tatt en endelig investeringsbeslutning (FID) for en flytende kondenseringsenhet med en kapasitet på opptil 2,5 millioner tonn per år. Det vurderer også en andre enhet på 3,5 millioner tonn under «Southern Energy»-alliansen, som inkluderer Pan American Energy, Pampa, Harbour Energy, YPF og Golar.

Hvis alle foreslåtte prosjekter fullføres, kan Argentina eksportere 28 millioner tonn LNG per år innen 2035, ifølge Wood Mackenzie.

Infrastruktur- og kostnadsutfordringer

Til tross for sine enorme reserver og tidlige forpliktelser fra globale selskaper, er Argentinas fremtid for LNG-eksport fortsatt usikker. Landet trenger milliardinvesteringer i mellomstrømsinfrastruktur for å flytte gass fra felt til eksportterminaler.

Wood Mackenzie bemerker: «For å utvikle LNG-prosjekter trenger Argentina dedikerte rørledninger til flytendegjøringsanlegg og betydelig oppstrømskapasitet.»

Interessen for Vaca Muerta har økt kraftig siden Javier Milei tiltrådte for halvannet år siden, men han stoppet også statlig finansiering av infrastruktur som rørledninger, noe som betyr at selskaper må stole på privat kapital og insentiver som skattelettelser under den nye frimarkedsmodellen.

Regjeringen anslår at markedsliberaliseringstiltak vil øke investeringene i energisektoren til rundt 15 milliarder dollar i 2025, en økning på 2,5 milliarder dollar fra tidligere prognoser.

Den nylig vedtatte RIGI-loven (Regime of Incentives for Major Investments) har ytterligere vakt investorenes oppmerksomhet, og tilbyr skattefritak og regulatoriske forenklinger for storskalaprosjekter.

Globale energiselskaper utforsker nok en gang muligheter for fusjoner og oppkjøp (M&A) i Argentina etter år med nøling i markedet.

Likevel er kostnadskonkurranseevnen i det globale LNG-markedet fortsatt en kritisk faktor for å bestemme Argentinas faktiske eksportkapasitet.

Amerikanske aksjeindekser falt under fredagens handel ettersom den globale handelskrigen mellom USA og flere andre nasjoner intensiverte seg.

President Donald Trump annonserte en ny toll på 35 % for Canada og truet også med å øke tollsatsene for andre land.

I et innlegg på Truth Social i går sa Trump at tollsatsene på Canada var en reaksjon på landets manglende samarbeid om å stoppe strømmen av fentanyl til USA. Han advarte om at tollsatsene kunne øke ytterligere hvis Canada gjengjeldte.

Trump fortalte også NBC at han planlegger å innføre omfattende tollsatser på 15 % til 20 % på andre land – en sats som er høyere enn de nåværende 10 % som investorer har blitt vant til de siste månedene.

Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva sa at han søker en diplomatisk løsning på tolltvisten med USA, men lovet å svare med samme mynt dersom tollsatsene implementeres 1. august.

På handelsfronten falt Dow Jones Industrial Average med 0,7 % (tilsvarende 330 poeng) til 44 320 poeng innen 16:27 GMT, mens den bredere S&P 500-indeksen falt med 0,4 % (tilsvarende 28 poeng) til 6 252 poeng, og Nasdaq Composite-indeksen falt med 0,2 % (tilsvarende 44 poeng) til 20 586 poeng.

Kobberprisene falt under fredagens handel ettersom den amerikanske dollaren steg mot de fleste større valutaer, og investorer tok gevinst etter metallets nylige oppgang.

Trumps kunngjøring om en toll på 50 % på importerte kobber presset amerikanske kobberpriser til rekordhøye nivåer, men analytikere forventer at disse prisene gradvis vil synke i de kommende månedene etter hvert som handelsmenn kvitter seg med de store lagrene de hadde samlet opp i påvente av tollsatsene.

Tariffen følger en etterforskning fra det amerikanske handelsdepartementet som ble lansert i februar, med tidlige forventninger som antydet en toll på 25 %. Bare forventningen førte imidlertid til hamstring og presset kobberprisene i COMEX opp med 25 % fra januar til forrige mandag.

Tirsdag sendte Trumps kunngjøring COMEX-kobberprisen til en rekordhøy nivå på 5,6820 dollar per pund – eller 12 526 dollar per metrisk tonn – mer enn 2 920 dollar over referanseprisen på London Metal Exchange (LME), som lå på rundt 9 600 dollar per tonn.

Forventet prisfall ettersom etterspørselen i USA avtar

Tom Price, en analytiker hos Panmure Liberum, sa: «Når støyen rundt Trumps tariffer avtar, forventer vi at amerikanske kobberpriser vil falle og konvergere med globale priser, ettersom det innenlandske forbruket vil bli forsinket.»

Price bemerket at den amerikanske etterspørselen etter kobber er svak, og anslår et fall på 16 % i år til 1,32 millioner tonn sammenlignet med i fjor. Nedgangen i etterspørsel skyldes delvis usikkerhet rundt tollsatser, noe som har bremset den økonomiske veksten. Samtidig viser amerikanske produksjonsdata – en nøkkelsektor for kobberforbruk – at industrien fortsatt er i sammentrekning.

Overskudd av kobberlager i USA

Ifølge Macquaries analyse, som bruker handelsdata fra januar til mai og fraktdata fra juni, nådde den amerikanske kobberimporten rundt 881 000 tonn i første halvdel av året, mens den faktiske etterspørselen bare var på 441 000 tonn.

Dette indikerer et overskudd på 440 000 tonn – 107 000 tonn i synlige COMEX-lagre og ytterligere 333 000 tonn i urapporterte lagre eller forhåndsinnkjøpt materiale innebygd i industrielle forsyningskjeder.

Stigende amerikanske varelager kontra fallende London-aksjer

En stor del av dette overskuddet har blitt lagret i COMEX-lagre, hvor kobberlagrene nådde 221 788 short tonn (tilsvarende 201 203 metriske tonn) per 7. juli – en økning på over 127 000 short tonn, eller 135 %, siden slutten av mars da globale forsendelser begynte å ankomme amerikanske havner.

I motsetning til dette har lagrene ved London Metal Exchange falt med 66 % siden midten av februar, og falt til rundt 90 000 tonn innen slutten av juni – det laveste nivået siden august 2023.

Noen av de amerikanske lagrene er lagret i frihandelssoner, noe som betyr at de ikke offisielt har gått gjennom tollen og kan reeksporteres lettere. Kobber som oppbevares i COMEX-lagre med tollbetalt status, ville imidlertid være mer komplisert – men ikke umulig – å reeksportere.

Duncan Hobbs, forskningssjef hos Concord Resources, sa: «Det er ingenting som hindrer reeksport av kobber som er tollklarert ... men det ville kreve et økonomisk insentiv, som en reduksjon i COMEX-premien.»

Usikkerhet rundt tollfritak kan tynge prisene

En annen faktor som kan svekke de amerikanske kobberprisene er potensialet for at visse land blir unntatt fra tollsatsene, noe som kan svekke COMEX-premien, ifølge bransjekilder.

Chile regnes som en sterk kandidat for unntak, ettersom landet sto for 70 % av USAs kobberimport i 2023 – rundt 646 000 tonn, ifølge Trade Data Monitor. USA har også et handelsoverskudd med Chile, noe som kan være et politisk argument for unntak.

Citi-analytikere, inkludert Tom Mulqueen, forventer at land som Canada, Chile og Mexico til slutt kan bli utsatt for en redusert tollsats på 25 %, ettersom de anses som «nøkkelpartnere».

Utfordringer for tradere som sitter på dyrt kobber

Foreløpig befinner tradere som hastet med å forhåndsdrive tollsatsene seg i besittelse av noe av verdens dyreste kobber – som kan bli vanskelig å selge med mindre det amerikanske markedet opprettholder sin nåværende premie.

På den annen side steg den amerikanske dollarindeksen med 0,2 % til 97,8 klokken 16:07 GMT, og nådde en topp på 97,9 og en bunn på 97,5.

Når det gjelder kobberhandel, var september-futures opp 0,9 % til 5,54 dollar per pund per 15:55 GMT.