Til tross for EUs offentlige løfte om å kutte energibåndene med Moskva, viser nye data at EU-havner forble den største kjøperen av Russlands flaggskipprosjekt for flytende naturgass i Arktis gjennom hele 2025.

En analyse av skipssporingsdata fra Kpler, publisert torsdag av den ikke-statlige organisasjonen Urgewald, viser at EU-terminaler håndterte 76,1 % av den totale eksporten fra Yamal LNG-anlegget i fjor, noe som genererte anslåtte inntekter på rundt 7,2 milliarder euro (8,4 milliarder dollar) for Kreml.

Disse funnene kommer samtidig som EU forbereder seg på å implementere et faseforbud mot russisk LNG, som skal tre i kraft fullt ut innen 2027. Dataene indikerer imidlertid at tempoet i overgangen fortsatt er lavt.

I 2025 sto Yamal LNG for 14,3 % av EUs totale globale LNG-import, noe som betyr at omtrent én av syv LNG-tankskip som ankommer europeiske havner, stammet fra Sibir-prosjektet.

Arktisk sårbarhet og det europeiske smutthullet

Yamal LNG-prosjektet ligger dypt inne i Russlands Arktis og er en hjørnestein i president Vladimir Putins strategi for å utvide Russlands andel av det globale markedet for superkjølt drivstoff. Prosjektet står imidlertid overfor en kritisk logistisk flaskehals, ettersom det er avhengig av en høyspesialisert flåte på bare 14 isklassetankskip, kjent som Arc7-fartøy, som er i stand til å navigere den frosne Nordsjøruten.

Gitt den lille størrelsen og den unike naturen til denne flåten, avhenger prosjektets kommersielle levedyktighet av å holde disse skipene på kortest mulig rute. Ved å losse last i europeiske havner som Zeebrugge i Belgia eller Montoir-de-Bretagne i Frankrike, kan tankskipene raskt returnere til Arktis for omlasting. Denne funksjonen beskrives som en «logistisk lunge», som gjør det mulig for Russland å opprettholde høye eksportvolumer som ville vært umulige hvis skipene ble tvunget til å foreta månedslange reiser til asiatiske markeder.

Sebastian Roeters, sanksjonsforkjemper i Urgewald, sa: «Mens Brussel feirer avtaler som tar sikte på å fase ut russisk gass, fortsetter havnene våre å fungere som den logistiske lungen for Russlands største LNG-terminal. Vi er ikke bare kunder, men den kritiske infrastrukturen som holder dette flaggskipprosjektet i live.»

Regionale importknutepunkter og skipsfartsryggraden

Frankrike fremsto som hovedinngangspunkt for Yamal LNG i 2025. Totalt 87 fartøy leverte 6,3 millioner tonn gass til de franske havnene Dunkerque og Montoir, noe som representerer omtrent 42 % av Yamals totale eksport til EU.

Belgias Zeebrugge-terminal var rangert som nummer to som den travleste enkelthavnen, og mottok 58 skip – mer enn de 51 skipene som ankom alle kinesiske havner til sammen i samme periode.

Den logistiske ryggraden i denne handelen er fortsatt i stor grad i vestlige hender. To rederier – Storbritannia-baserte Seapeak og Hellas-baserte Dynagas – kontrollerer 11 av de 14 Arc7-tankskipene som for tiden betjener Yamal-prosjektet. Til sammen transporterte de to selskapene mer enn 70 % av volumene som var ment for EU i fjor.

Bredere implikasjoner for industri og geopolitikk

Den fortsatte strømmen av russisk LNG kommer på et sensitivt tidspunkt for Europas energisikkerhet. Selv om EUs 14. sanksjonspakke, som ble vedtatt i 2024, forbød omlasting av russisk gass til tredjeland via EU-havner, forbød den ikke import til innenlandsk forbruk innenfor blokken.

Energianalytikere mener at 2026 vil bli et avgjørende år for det globale markedet, med store mengder ny forsyning fra USA og Qatar som forventes å komme på nett, noe som potensielt vil lette prisvolatiliteten som har gjort det så vanskelig å erstatte russisk gass.

Urgewald advarer imidlertid om at med mindre EU handler for å forhindre at Arc7-flåten overføres til såkalte «skyggeflåte»-strukturer når nåværende charterkontrakter utløper, kan Russland finne måter å omgå det fullstendige forbudet som er planlagt for 2027.

«Vi må handle nå for å bruke vår makt», la Roeters til. «EU og Storbritannia må sørge for at Arc7-flåten ikke havner i gale hender innen årets slutt.»

Europakommisjonen har bedt medlemslandene om å legge frem planer for energidiversifisering innen 1. mars 2026, der de beskriver hvordan de har tenkt å erstatte gjenværende mengder russisk gass. Mens Spania registrerte en kraftig nedgang på 33 % i importen av Yamal i løpet av 2025, er EUs samlede avhengighet fortsatt betydelig, noe som understreker vanskeligheten med å balansere energisikkerhet med geopolitiske mål.

Amerikanske aksjeindekser steg i fredagens handel etter publiseringen av den månedlige jobbrapporten, ettersom investorer vurderte implikasjonene for Federal Reserves politikk.

Data som ble offentliggjort tidligere i dag viste at den amerikanske økonomien bare skapte 50 000 jobber i desember, under markedsforventningene på 73 000, mens arbeidsledigheten falt til 4,4 %.

I dag holder USAs høyesterett en høring for å vurdere lovligheten av tollsatsene som ble innført av Trump-administrasjonen i april.

I denne sammenhengen sa den amerikanske finansministeren Scott Bessent at Washington ville kunne oppveie eventuelle tapte tollinntekter dersom retten avgjorde tiltakene mot dem.

I mellomtiden etterlyste Steven Miran, en tjenestemann i den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve), rentekutt på totalt 150 basispunkter i år, og argumenterte for at et slikt trekk er nødvendig for å støtte arbeidsmarkedet.

I markedshandelen steg Dow Jones Industrial Average med 0,6 %, eller 271 poeng, til 49 537 innen 17:21 GMT. Den bredere S&P 500 steg med litt under 0,6 %, eller 42 poeng, til 6 964, mens Nasdaq Composite gikk opp med 0,7 %, eller 170 poeng, til 23 650.

Kobberprisene fortsetter å stige, og forlenger oppgangen ettersom metallmarkedene går mot en fjerde ukentlig oppgang på rad. Denne oppgangen gjenspeiler en kombinasjon av stramt globalt tilbud, stabile etterspørselsforventninger knyttet til elektrifiseringsovergangen og fornyet investorinteresse i basismetaller.

Til tross for at noen kjøpere trekker seg tilbake på rekordnivåer, forblir den bredere markedstrenden positiv, noe som holder kobber i fokus for tradere, produsenter og langsiktige investorer.

Dette trekket kommer på et tidspunkt hvor kobber ikke lenger bare blir sett på som et tradisjonelt industrimetall, men i økende grad som en strategisk ressurs knyttet til elektriske kjøretøy, fornybar energi, oppgraderinger av strømnettet og globale infrastrukturplaner. Etter hvert som prisene stiger, stiller markedsaktørene viktige spørsmål: hvorfor stiger kobber nå, hvem kjøper, og hvor kan prisene gå videre?

Nedenfor er en tydelig og investororientert oversikt over hele bildet.

Kobberpriser i dag og ukentlig markedsutvikling

Kobberprisene har blitt handlet høyere de siste øktene, noe som har presset metallmarkedene mot en fjerde ukentlig oppgang på rad. På tvers av globale børser steg referansekontrakter for kobber ettersom investorer reagerte på en blanding av tilbudsbegrensninger og langsiktig optimisme rundt etterspørselen.

På London Metal Exchange har kobberprisene holdt seg nær flerårshøyde, støttet av sterk spekulativ interesse og synkende synlige varelagre. Futuresmarkedene indikerer at tradere øker posisjonene sine i påvente av ytterligere oppside, til tross for at kortsiktig gevinsttaking dukker opp på høye nivåer.

Markedskommentarer har fremhevet styrken til metallsektoren mer generelt, og knyttet ytelse til strukturelle drivere som AI-relatert etterspørsel, rene teknologier og økende forsvarsrelatert industriell aktivitet midt i høyere globale militærutgifter.

Hvorfor kobberprisene stiger til tross for høye nivåer

Til tross for den kraftige oppgangen som er sett det siste året, er kobberprisens oppadgående trend fortsatt intakt. Selv om dette kan virke overraskende, er det flere forsterkende faktorer som fortsetter å støtte prisene.

For det første er den globale kobberforsyningen fortsatt begrenset. Mange store gruver står overfor synkende malmkvaliteter, økende kostnader og økende driftsutfordringer. Samtidig tar ny prosjektutvikling år, og investeringene har ennå ikke helt tatt igjen den anslåtte fremtidige etterspørselen.

For det andre fortsetter etterspørselen knyttet til energiomstillingen å vokse jevnt. Kobber er viktig for elbiler, ladeinfrastruktur, solcellepaneler, vindturbiner og strømnett. Et elbil bruker omtrent tre til fire ganger mer kobber enn en konvensjonell forbrenningsbil.

For det tredje har finansielle investorer vendt tilbake til metallmarkedene som en sikring mot inflasjon og risikoer i forsyningskjeden. Med renteforventningene som stabiliserer seg i de store økonomiene, strømmer kapital igjen inn i råvarer.

Kinas rolle i kobberoppgangen

Kina er fortsatt verdens største kobberforbruker og står for mer enn halvparten av den globale etterspørselen. Nyere utvikling viser at noen kinesiske industrikjøpere midlertidig har trukket seg tilbake etter at prisene nådde rekordhøye nivåer, et vanlig mønster under slike forhold.

Når prisene stiger raskt, utsetter produsenter ofte kjøp mens de venter på potensielle korreksjoner. Denne oppførselen gjenspeiler utsettelse snarere enn en forsvinning av etterspørselen.

Avgjørende er at den globale etterspørselen fortsatt er sterk nok til å støtte prisene selv med denne midlertidige nedgangen fra Kina. Analytikere bemerker også at lagernivåene i Kina ikke er for høye, og enhver forbedring i bygg- eller produksjonsaktiviteten kan raskt gjenopplive sterk kjøperinteresse.

Denne balansen mellom forsiktige kjøp og stramt tilbud bidrar til å forklare hvorfor prisene har holdt seg robuste snarere enn å gjennomgå en kraftig korreksjon.

Prisutsikter for kobber og analytikernes synspunkter

På mellomlang til lang sikt forventer mange banker og forskningsinstitusjoner at kobberprisene vil holde seg høye. Prognosene varierer, men flere troverdige prognoser peker på en kobberhandel på mellom 9 500 og 11 000 dollar per tonn i årene som kommer.

Noen langsiktige scenarier antyder enda høyere nivåer i andre halvdel av tiåret dersom tilbudet fortsetter å henge etter etterspørselen drevet av elektrifisering og utvidelse av digital infrastruktur.

Denne optimismen er forankret i synet om at kobberetterspørselen ikke lenger er utelukkende syklisk, men stadig mer strukturell. Strømnett krever modernisering, kapasiteten for fornybar energi utvides, elbiler vinner markedsandeler, og alle disse trendene er kobberintensive.

Som et resultat har kobber blitt en del av bredere investeringsnarrativer rundt kunstig intelligens, ettersom analytikere knytter metalletterspørselen til datasentre, automatisering og smart infrastruktur.

Kobberpriser og lagertrender

Lave lagernivåer er fortsatt en av de sterkeste pilarene som støtter kobberprisene. Aksjer registrert på store børser er fortsatt nær historisk lave nivåer i forhold til det globale forbruket.

Slike stramme lagre betyr at selv mindre forsyningsforstyrrelser, enten det er på grunn av værhendelser, streiker eller logistiske problemer, kan utløse kraftige prisbevegelser.

Dette miljøet oppmuntrer også finansielle investorer til å opprettholde lange posisjoner, noe som forsterker den oppadgående trenden i markedet.

Hvordan tradere leser kobberdiagrammer

Fra et teknisk perspektiv peker analytikere på dannelsen av sterke støttesoner nær de siste utbruddsnivåene, mens motstanden fortsatt er konsentrert nær rekordhøye nivåer. Momentumindikatorer tyder på at selv om perioder med konsolidering eller avkjøling er mulige, forblir den bredere trenden oppadgående.

Som et resultat er mange tradere avhengige av disiplinerte risikostyringsstrategier samtidig som de fortsetter å dra nytte av de positive mulighetene som kobbermarkedet tilbyr.

Oljeprisene steg fredag, drevet av bekymringer om potensielle forstyrrelser i iransk produksjon, sammen med fortsatt usikkerhet rundt oljeforsyninger fra Venezuela.

Brent-råoljefutures steg med 50 cent, eller 0,8 %, til 62,49 dollar per fat innen 13:59 GMT, mens amerikansk West Texas Intermediate (WTI) råolje steg med 51 cent, eller 0,9 %, til 58,27 dollar per fat.

Begge referanseindeksene viste oppgang på over 3 % på torsdag etter to påfølgende økter med fall. På ukebasis går Brent mot en oppgang på rundt 3 %, mens WTI er opp omtrent 1,8 %.

Oli Hansen, leder for råvarestrategi i Saxo Bank, sa at «protestene i Iran ser ut til å få fart, noe som får markedene til å bekymre seg for potensielle forsyningsforstyrrelser».

Sivil uro i Iran, en stor oljeprodusent i Midtøsten, kombinert med bekymringer for at krigen mellom Russland og Ukraina kan smitte over på russisk oljeeksport, har økt angsten rundt globale forsyningsforhold.

Samtidig skal Det hvite hus holde et møte fredag med oljeselskaper og handelshus for å diskutere venezuelanske oljeeksportavtaler.

USAs president Donald Trump har krevd at Venezuela gir USA full tilgang til sin oljesektor, bare dager etter arrestasjonen av Venezuelas president Nicolás Maduro lørdag. Amerikanske tjenestemenn har bekreftet at Washington vil ta kontroll over Venezuelas oljesalg og -inntekter på ubestemt tid.

Det amerikanske oljeselskapet Chevron konkurrerer, sammen med globale handelshus som Vitol og Trafigura og andre firmaer, om å inngå avtaler med den amerikanske regjeringen om å markedsføre opptil 50 millioner fat olje som er lagret av Venezuelas statlige oljeselskap PDVSA, under en streng oljeblokade som har inkludert beslagleggelse av fire oljetankskip, ifølge to kilder.

Tina Teng, en markedsanalytiker hos Moomoo ANZ, sa at «markedet vil fokusere i de kommende dagene på resultatet av disse samtalene for å avgjøre hvordan den lagrede venezuelanske oljen skal selges og leveres».

I Iran rapporterte internettovervåkingsgruppen NetBlocks et landsdekkende internettbrudd torsdag, ettersom protestene fortsatte i hovedstaden Teheran og større byer som Mashhad og Isfahan, midt i økende sinne over forverrede økonomiske forhold.

I en separat utvikling sa det russiske militæret fredag at de hadde avfyrt et hypersonisk Oreshnik-missil mot mål i Ukraina, inkludert energiinfrastruktur som støtter Ukrainas militærindustrielle kompleks, ifølge en uttalelse fra Russlands forsvarsdepartement.

Til tross for denne utviklingen bemerket Haitong Futures at de globale oljelagrene øker, og at overskuddstilbudet fortsatt er den dominerende faktoren som sannsynligvis vil dempe oppgangen. Firmaet la til at med mindre Iran-relaterte risikoer eskalerer ytterligere, vil oppgangen sannsynligvis forbli begrenset og vanskelig å opprettholde.