Gullprisene falt i den europeiske handelen onsdag, og markerte sitt første fall på fire økter. Tilbakegangen kommer etter at metallet nådde en fem ukers topp tidligere i den asiatiske handelen, ettersom gevinsttaking og forbedret markedsrisikoappetitt tynget edelmetallet etter en større handelsavtale mellom USA og Japan.

Den amerikanske dollaren begynte også å komme seg opp igjen fra et toukers lavpunkt, ettersom bekymringene for resesjonen avtok i forkant av ytterligere handelsoppdateringer som forventes før fristen 1. august.

Prisen

Gullprisen falt med 0,45 % til 3 416,52 dollar per unse, ned fra åpningskursen på 3 431,44 dollar, etter å ha nådd en tidligere topp på 3 438,94 dollar – den høyeste nivåen siden 16. juni.

Tirsdag endte gullprisen med en oppgang på 1,0 %, den tredje daglige økningen på rad, støttet av lavere amerikanske renter og en svakere dollar.

Amerikansk dollar

Den amerikanske dollarindeksen steg med omtrent 0,2 % onsdag, i et forsøk på å hente seg inn igjen fra et toukers lavpunkt på 97,31. Den er på vei mot sin første oppgang på fire økter, noe som gjenspeiler en bred oppgang i dollaren.

Utover kuppkjøp ble dollarens styrke styrket av en betydelig handelsavtale mellom USA og Japan som bidro til å dempe frykten for resesjon i verdens største økonomi.

Handelsutvikling

President Donald Trump annonserte tirsdag en «massiv» handelsavtale med Japan, som inkluderer gjensidige tollsatser på 15 % på japansk eksport til USA og en reduksjon i biltollsatser fra 25 % til 15 %.

Finansminister Scott Besant uttalte også at amerikanske og kinesiske tjenestemenn vil møtes neste uke i Stockholm for å diskutere en mulig forlengelse av fristen for handelsforhandlinger til 12. august.

Amerikanske renter

Trump fortsatte angrepene på sentralbanksjef Jerome Powell, og kalte ham en «tåpe» for å holde rentene «for høye», og hevdet at Powell ville trekke seg om åtte måneder.

Ifølge CME FedWatch-verktøyet er det for øyeblikket 5 % sjanse for et rentekutt på 25 basispunkter på julimøtet, og 95 % sannsynlighet for at rentene forblir uendret.

For september priser markedene inn en 59 % sjanse for et rentekutt og en 41 % sjanse for uendret rente.

Det kommende rentemøtet i Fed neste uke forventes å gi mer klarhet om rentebanen for resten av året.

Gullutsikter

Tim Waterer, sjefsmarkedsanalytiker hos KCM Trade, sa at flere handelsavtaler før 1. august kan øke den generelle risikoappetitten og redusere etterspørselen etter gull.

Han la til at dersom den amerikanske dollaren forblir under press, har gull en realistisk sjanse til å teste 3500-dollarnivået på nytt på kort sikt.

Matt Simpson fra City Index bemerket at nåværende forhold tyder på lav likviditet, og en nedgang i politisk press på Powell kan redusere volatiliteten, noe som potensielt gir bjørner en mulighet til å sikte seg inn på bevegelser under $3 500.

SPDR Gold Trust

Beholdningene i SPDR Gold Trust – verdens største gullsikrede ETF – steg med 7,74 tonn i går, noe som er den største daglige økningen siden 10. april. Totale beholdninger er nå på 954,80 tonn, det høyeste siden 27. juni.

Euroen falt i de europeiske markedene onsdag mot en kurv av globale valutaer, etter å ha falt fra en toukers topp mot amerikanske dollar. Valutaen er på vei mot sitt første tap på fire økter, drevet av gevinsttaking og en oppgang i amerikanske dollar etter en større handelsavtale mellom USA og Japan.

Senere i dag venter markedene på starten av Den europeiske sentralbankens (ECB) etterlengtede pengepolitiske møte, med forventninger som peker mot en uendret rente. Tradere ser etter ledetråder om hvorvidt ECB kan gjenoppta sin lettelsessyklus senere i år.

Prisen

EUR/USD falt med 0,2 % til 1,1731 dollar, ned fra en åpningskurs på 1,1754 dollar, etter å ha nådd en øktopp på 1,1756 dollar.

Tirsdag klatret euroen 0,55 % mot dollaren, noe som markerer den tredje daglige oppgangen på rad, og nådde en toukers topp på 1,1761 dollar på grunn av økende odds for et rentekutt i USA i september.

Amerikansk dollar

Den amerikanske dollarindeksen steg med 0,15 % onsdag, i et forsøk på å hente seg inn igjen fra et toukers lavpunkt på 97,31 poeng. Den er på vei til å registrere sin første oppgang på fire økter, noe som gjenspeiler en beskjeden oppgang i dollaren mot de viktigste valutaene.

Utover teknisk kjøp på lavere nivåer, ble dollarens oppgang støttet av en betydelig handelsavtale mellom USA og Japan, som dempet bekymringene for en potensiell resesjon i verdens største økonomi.

Tirsdag annonserte president Donald Trump en «massiv» handelsavtale med Japan, inkludert gjensidige tollsatser på 15 % på japansk eksport til USA og en reduksjon i tollsatser på japanske kjøretøy fra 25 % til 15 %.

Den europeiske sentralbanken

ECB møtes i dag og i morgen for å evaluere sin pengepolitikk i lys av den siste økonomiske utviklingen i eurosonen.

Det er allment forventet at banken vil holde styringsrenten uendret på 2,15 %, det laveste nivået siden oktober 2022.

Markedene følger nøye med på tegn til ytterligere lettelser og potensielle rentekutt senere i år.

Renteutsikter for eurosonen

Ifølge Reuters-kilder var et klart flertall på forrige ECB-møte for å holde renten uendret i juli, mens noen medlemmer etterlyste en lengre pause.

Pengemarkedene priser for tiden inn en 30 % sjanse for et rentekutt på 25 basispunkter i juli.

Den japanske yenen falt i de asiatiske markedene onsdag mot en kurv av store og små valutaer, etter å ha falt tilbake fra en toukers topp mot amerikanske dollar registrert tidligere i handelen. Dette var det første tapet på tre dager midt i aktiv gevinsttaking og korrigerende bevegelser.

Nedgangen fulgte kunngjøringen av en større handelsavtale mellom Tokyo og Washington, som inkluderer amerikanske tollreduksjoner på japansk import og en forpliktelse fra Japan til å investere omtrent 550 milliarder dollar i USA.

Prisen

USD/JPY steg med 0,4 % til ¥147,20, opp fra en åpningskurs på ¥146,59, etter å ha nådd et lavpunkt på ¥146,19 – det svakeste nivået siden 11. juli.

Tirsdag steg yenen med 0,55 % mot dollaren, og noterte dermed sin andre daglige oppgang på rad på grunn av fallende renter på 10-årige amerikanske statsobligasjoner.

Stor handelsavtale

President Donald Trump kunngjorde tirsdag signeringen av en «massiv» handelsavtale med Japan, inkludert gjensidige tollsatser på 15 % på japansk eksport til USA og en reduksjon av tollsatser på japanske biler til 15 %, ned fra dagens 25 %.

I et innlegg på Truth Social beskrev Trump avtalen som «kanskje den største noensinne», og bemerket at Japan vil investere 550 milliarder dollar i USA, og at USA skal stå for 90 % av overskuddet.

Trump la til at avtalen vil åpne det japanske markedet for amerikanske varer, inkludert biler, lastebiler, ris og andre landbruksprodukter, og hevdet at den vil skape «hundretusenvis av arbeidsplasser».

Japans statsminister Shigeru Ishiba uttalte at amerikanske tollsatser på japanske kjøretøy ville bli redusert fra 25 % til 15 % – et betydelig skritt, gitt at bilsektoren danner ryggraden i japansk eksport til USA, og sto for 28,3 % av de totale forsendelsene i 2024, ifølge tolldata.

Japans bileksport (inkludert biler, busser og lastebiler) til USA falt med 26,7 % i juni, etter en nedgang på 24,7 % i mai.

Den totale japanske eksporten til USA – landets nest største handelspartner – utgjorde 10,3 billioner yen (70,34 milliarder dollar) mellom januar og juni, en nedgang på 0,8 % fra året før.

Ishibas politiske fremtid

Tirsdagens kunngjøring kommer bare dager etter at statsminister Ishibas regjerende koalisjon mistet flertallet i valget til det japanske overhuset, noe som vekker bekymring for svekket innflytelse i amerikanske forhandlinger.

Ifølge HSBC kan en gunstig handelsavtale med USA hjelpe Ishiba med å avverge et mistillitsvotum eller interne utfordringer innenfra Det liberale demokratiske partiet.

Mens Ishiba erklærte at han hadde til hensikt å forbli statsminister etter valgtapet, rapporterte det japanske mediehuset Yomiuri tidlig onsdag at han ville avgjøre om han ville bli værende i embetet basert på fremdriften i tollforhandlingene.

Japanske renter

Forrige ukes data viste at kjerneinflasjonen i Japan avtok mer enn forventet i juni, noe som tyder på et svekket prispress på Bank of Japan.

Etter publiseringen falt markedets forventninger om en renteøkning på 25 basispunkter på BoJs julimøte fra 45 % til 35 %.

Investorer venter nå på mer data om inflasjon, arbeidsledighet og lønninger for å kunne revurdere disse oddsene.

Store energiprodusenter som Shell har trukket seg fra et fremtredende initiativ som har som mål å etablere en global standard for «netto null»-utslipp, etter at et utkast til forslag i praksis krevde forbud mot utvikling av nye olje- og gassprosjekter, ifølge dokumenter gjennomgått av Financial Times.

De avtroppende selskapene inkluderer Shell, BP, norske Aker BP og kanadiske Enbridge, som alle forlot en ekspertrådgivningsgruppe opprettet av Science Based Targets-initiativet (SBTi). SBTi er et bredt referert klimastandardiseringsorgan, hvis sertifisering søkes av globale selskaper som Apple og AstraZeneca.

Denne bølgen av tilbaketrekninger fremhever økende spenninger mellom fossilbrenselindustrien og utviklende rammeverk for klimaansvar.

Tvist om nye olje- og gassprosjekter

Det kontroversielle utkastet skisserte et forbud mot utvikling av nye olje- og gassprosjekter fra selskaper som sender inn klimaplaner til SBTi – enten umiddelbart eller innen 2027, avhengig av hva som kommer først. Det oppfordret også til en kraftig nedgang i produksjonen av fossilt brensel, noe som vekket bekymring i hele energisektoren om at de foreslåtte standardene kan legge en ubrukelig vei mot netto nullutslippsmål.

Shell, som hadde deltatt med jevne mellomrom i SBTi-prosesser siden 2019, uttalte at de trakk seg etter å ha fastslått at utkastet «ikke gjenspeiler bransjens perspektiv på noen meningsfull måte».

Likevel gjentok Shell sin forpliktelse til å nå netto nullutslipp innen 2050, men understreket at enhver troverdig standard må tilby «tilstrekkelig fleksibilitet» og gjenspeile en «realistisk vei» for samfunnet.

Aker BP oppga begrenset mulighet til å påvirke den utviklende standarden som årsaken til tilbaketrekkingen, og insisterte på at den «ikke hadde noen betydning overhodet» for deres klimaambisjoner. Enbridge nektet å kommentere, ifølge Financial Times.

SBTi stanser arbeidet med olje- og gassstandard

Etter disse profilerte avgangene kunngjorde SBTi at de hadde «midlertidig satt på pause» arbeidet med sin olje- og gassstandard, med henvisning til «interne kapasitetshensyn».

Gruppen benektet imidlertid at avgjørelsen var påvirket av press fra industrien, og fortalte Financial Times at det ikke var «noe grunnlag» for slike påstander.

I mellomtiden dukket det opp rapporter om at SBTi også har utsatt og myket opp planlagte retningslinjer for finansinstitusjoner om finansiering av fossilt brensel.

Ifølge informerte kilder ble fristen for å begrense finansiering eller forsikring for selskaper som utvikler nye olje- og gassprosjekter utsatt fra 2025 til 2030, etter at David Kennedy, en tidligere EY-partner, ble SBTis administrerende direktør i mars.

Økende kløft mellom industri og klimastandarder

Denne utviklingen understreker et stadig dypere skille mellom klimamål og bransjens realiteter. Selv om forbrenning av fossilt brensel fortsatt er den viktigste årsaken til global oppvarming – og forskere understreker behovet for å begrense temperaturøkningen til 1,5 °C for å unngå irreversibel katastrofe – er olje- og gassindustrien fortsatt skeptisk til klimastandarder som effektivt krever stopp i leting og produksjon, med henvisning til bekymringer om energisikkerhet, investorinteresser og den globale evnen til å møte etterspørselen under energiomstillingen.

En kilde involvert i utarbeidelsen av standardene for olje- og gasssektoren og finanssektoren sa: «Jo lenger vi utsetter, desto mer dekning gir vi Big Oil.»

Til tross for disse tvistene fortsetter Shell og andre selskaper å offentlig forplikte seg til å oppnå netto nullutslipp innen 2050. Likevel er rammeverkene og standardene som skal definere hva «netto null» egentlig betyr, fortsatt omgitt av kontroverser.