Gullprisene steg i løpet av onsdagens handelssesjon, støttet av en stabil amerikansk dollar og økt markedsfokus på den pågående handelsutviklingen.

Tirsdag eskalerte USAs president Donald Trump sin globale handelskrig ved å kunngjøre en toll på 50 % på import av kobber. Han uttalte også at lenge truede tollsatser på halvledere og legemidler snart ville bli innført.

Denne kunngjøringen kom etter en kraftig tolløkning rettet mot 14 handelspartnere bare dagen før, inkludert viktige leverandører Sør-Korea og Japan. Trump gjentok også trusler om å innføre en toll på 10 % på import fra Brasil, India og andre BRICS-land.

Trump fornyet kritikken av sentralbanksjef Jerome Powell og ba igjen om at han skulle avgå umiddelbart.

Referatet fra Federal Reserves junimøte, som ble offentliggjort onsdag, avslørte en splittelse blant beslutningstakere om hvor aggressivt renten bør kuttes. Selv om bekymringer om tollindusert inflasjon fortsatt er til stede, var det også tegn til svakhet i arbeidsmarkedet og underliggende økonomisk robusthet.

Møtet, som ble holdt 17.–18. juni, ble avsluttet med en enstemmig beslutning om å opprettholde den føderale styringsrenten på 4,25–4,5 %, et nivå uendret siden desember 2024. Myndighetene opprettholdt i stor grad en avventende holdning til fremtidige politiske tiltak.

Når det gjelder den amerikanske dollaren, var dollarindeksen stabil på 97,5 klokken 20:21 GMT, etter å ha registrert en økthøyde på 97,7 og en bunn på 97,4.

I råvaremarkedene steg spotgullprisen med 0,2 % til 3 324,20 dollar per unse innen 20:23 GMT.

Referatet fra Federal Reserves møte i juni avslørte en økende splittelse blant tjenestemenn om hvor aggressivt man skal senke renten, ettersom bekymringer om inflasjon fra nye handelstariffer kolliderte med tegn på svakhet i arbeidsmarkedet og fortsatt økonomisk styrke.

Referatet, som ble offentliggjort onsdag fra møtet i Federal Open Market Committee (FOMC) som ble holdt 17.–18. juni, viste at beslutningstakerne i stor grad opprettholdt en avventende holdning til fremtidige renteendringer. Møtet ble avsluttet med en enstemmig beslutning om å holde styringsrenten uendret på 4,25–4,5 %, et nivå som har vært uendret siden desember 2024.

Diskusjonene gjenspeilet imidlertid en økende splittelse om veien videre for pengepolitikken.

I følge referatet så «de fleste deltakerne det som sannsynlig at det ville være passende å senke målintervallet for den føderale fondsrenten senere i år», med henvisning til at inflasjonspresset fra tollsatser kan vise seg å være «midlertidig og begrenset», mens økonomisk vekst og styrke i arbeidsmarkedet kan begynne å avta.

Likevel var omfanget og tidspunktet for slike kutt fortsatt under debatt.

Noen tjenestemenn skal ha støttet et rentekutt allerede denne måneden, mens andre ikke så behov for noen reduksjon i 2025. Selv om referatet ikke navnga spesifikke personer, hadde sentralbanksjefene Michelle Bowman og Christopher Waller tidligere indikert at et rentekutt kunne være på bordet på det kommende møtet 29.–30. juli hvis inflasjonen fortsetter å avta.

Motsatt hevdet «flere» tjenestemenn at det nåværende rentenivået allerede kan være nær nøytralt, noe som tydet på at bare et begrenset antall kutt kan være nødvendig. Dette synspunktet ble støttet av bekymringer om at inflasjonen fortsatt er over 2 %-målet, og at økonomien fortsetter å vise motstandskraft.

(Det er verdt å merke seg at i Fed-terminologi innebærer «noen» flere tjenestemenn enn «flere».)

Under møtet oppdaterte Fed sine renteprognoser, og forventet to kutt i 2025, etterfulgt av tre til i de påfølgende to årene.

Dette kommer midt i økende press fra president Donald Trump, som har oppfordret sentralbanksjef Jerome Powell til å trekke seg og gjentatte ganger har krevd et raskt og betydelig rentekutt. Trump har uttrykt sin frustrasjon både offentlig og via sin Truth Social-plattform.

Powell har imidlertid holdt fast ved å motstå politisk innblanding, og har lagt vekt på en forsiktig tilnærming. Han bemerket at den sterke økonomien og den vedvarende usikkerheten rundt inflasjonen krever tålmodighet inntil det kommer mer klarhet.

I følge referatet: «Selv om usikkerheten rundt inflasjon og økonomiske utsikter har avtatt, vurderte deltakerne at en forsiktig tilnærming til justeringer av politiske tiltak fortsatt er passende.»

Tjenestemenn advarte også om at sentralbanken kunne stå overfor «vanskelige avveininger» dersom den høye inflasjonen vedvarer mens arbeidsforholdene forverres. De understreket at fremtidige beslutninger ville avhenge av hvor mye inflasjon eller sysselsetting avviker fra deres respektive mål.

Siden møtet i juni har Trump fortsatt å delta i raske handelsforhandlinger med store amerikanske partnere, og har ofte justert tidsfrister for tollsatser. Etter å først ha annonsert tollsatser 2. april, har han siden sendt ut en rekke brev til utenlandske ledere der han advarte om høye tollsatser med mindre det iverksettes hastetiltak.

Til tross for disse truslene tyder nyere data på at de nye tollsatsene ennå ikke har oversatt seg til brede prisøkninger.

Konsumprisene steg med bare 0,1 % i mai, og selv om inflasjonen fortsatt er over målet på 2 %, tyder nyere undersøkelser på at den offentlige bekymringen for langsiktig inflasjon avtar.

I referatet ble det bemerket at mange deltakere mente at den endelige inflasjonseffekten av tollsatsene kunne bli begrenset dersom handelsavtaler inngås snart, dersom selskaper tilpasser forsyningskjedene raskt, eller dersom bedrifter absorberer kostnadene gjennom profittmarginer.

Samtidig har jobbveksten tydelig avtatt – selv om antallet ansatte utenfor landbruket økte med 147 000 i juni (og dermed over forventningene på 110 000), og arbeidsledigheten uventet falt til 4,1 %.

På den annen side svekket forbruksutgiftene seg kraftig. Personlig forbruk falt med 0,1 % i mai, mens detaljhandelen gikk ned med 0,9 %, noe som gjenspeiler en avkjøling i husholdningenes etterspørsel.

Nvidia har blitt det første selskapet i verden som når en markedsverdi på 4 billioner dollar, etter at aksjene steg med 2,4 % onsdag til 164 dollar per aksje, og fortsetter å dra nytte av den vedvarende økningen i etterspørselen etter AI-relatert teknologi.

Det amerikanske selskapet krysset først 1 billion dollar-merket i juni 2023, og har opprettholdt rask vekst siden den gang.

Dan Ives, teknologianalytiker hos Wedbush Securities, beskrev milepælen som «et historisk øyeblikk for Nvidia», og la til: «De er det eneste markedet i byen – brikkene deres er det nye gullet og oljen.»

Nvidia-aksjene stupte i april da de globale markedene ble rystet av den eskalerende handelskrigen ledet av USAs president Donald Trump. Til tross for vedvarende bekymringer om Trumps handelspolitikk, har Nvidia-aksjen fortsatt å stige siden våren og nådd denne siste milepælen.

For åtte år siden var Nvidia-aksjen verdt mindre enn 1 % av sin nåværende verdi, drevet den gang av konkurranse med AMD om grafikkortdominans. I dag er den meteoriske oppgangen knyttet til økende etterspørsel etter brikkene som driver generative AI-modeller som ChatGPT.

Nvidias dramatiske oppgang har også løftet selskapets administrerende direktør og medgründer, Jensen Huang, frem i posisjon. Mark Zuckerberg kalte ham nylig «teknologiens Taylor Swift» – en referanse til hans rockestjernelignende status, spesielt i Taiwan.

Selskapets stigende markedsverdi gjenspeiler Wall Streets tillit til AI-sektoren, til tross for turbulensen forårsaket av bredere amerikansk økonomisk politikk.

Nvidia rapporterte en omsetning på 44,1 milliarder dollar i første kvartal, en økning på 69 % fra året før, med et resultat per aksje på 0,81 dollar.

Hva gjør Nvidia så spesiell?

Opprinnelse:

Nvidia ble grunnlagt i 1993 – under et nå berømt møte på en Denny's-restaurant – med fokus på å designe en spesifikk type programmerbar brikke.

I årevis var det amerikanske brikkemarkedet dominert av Intel og AMD, som produserte CPU-er (sentralprosessorer) for generelle databehandlingsoppgaver.

Nvidia, derimot, spesialiserte seg på GPU-er (grafikkbehandlingsenheter), som hadde sterkere bildegjengivelsesegenskaper – i utgangspunktet nyttige for videospill og grafikkapplikasjoner.

Etter hvert ble det klart at GPU-er kunne utføre parallelle beregninger mer effektivt enn CPU-er, noe som gjorde dem mer energieffektive og bedre egnet for komplekse beregningsoppgaver.

Over tid begynte store brikkeprodusenter å produsere sine egne GPU-er, men de var sent ute med det. Nvidia hadde en fortrinnsrett, sammen med en serie utviklervennlig programvare og en strømlinjeformet forsyningskjede som muliggjorde storskala GPU-produksjon med uovertruffen hastighet og effektivitet.

For eksempel begynte bilprodusenter å bruke Nvidia-brikker i førerassistentprogrammer som behandler visuelle data fra sensorer. Alle Tesla-biler inkluderer nå Nvidia-maskinvare. Likevel var Intels markedsverdi større enn Nvidias frem til 2020.

COVID-19 og AI-eksplosjonen

Under pandemien akselererte overgangen til fjernarbeid, etterspørselen etter datasentre og skytjenester, og den økende interessen for videospill, Nvidias inntekter.

Så begynte Silicon Valley – ledet av OpenAI – å anerkjenne AIs potensial til å transformere forretningsdrift.

Takket være sitt programvareøkosystem og effektive forsyningskjede var Nvidia ideelt posisjonert til å tilby den nødvendige datakraften for AI-adopsjon.

Nvidias formue tok av som en rakett. Med dagens aksjekurs er selskapet verdsatt til nesten 3 billioner dollar, og konkurrerer med Apple.

I et tidligere CNBC-intervju sa administrerende direktør Jensen Huang at selskapets suksess var en blanding av «ferdigheter og flaks», og bemerket: «Vi trodde at noe nytt ville skje en dag, og resten krevde bare litt flaks. Det var ikke fremsyn – det var akselerert databehandling.»

I dag bruker så godt som alle større teknologiselskaper – inkludert Amazon, Google, Meta, Microsoft og Oracle – Nvidia-brikker.

Bloomberg har beskrevet Nvidias brikker som «ryggraden i AI-modelltrening», mens PNC-analytiker Amanda Agati kalte dominansen «nesten totalt monopol».

Raj Joshi, senior visepresident i Moody's, sa at Nvidia er «den dominerende aktøren innen AI-infrastruktur», og mens andre selskaper kjemper om å ta igjen, gir Nvidias 30 år lange erfaring med å designe GPU-er dem en stor fordel.

Joshi la til at Nvidia også leder an i sektorer som helsevesen, og sa: «De har et sterkt fotfeste i disse markedene også.»

Kappløpet om å ta igjen

Takket være sin unike posisjon kan Nvidia ta en premie for brikkene sine – produsert i Taiwan og så knappe at AI-oppstartsbedrifter ofte klager over mangel på forsyninger.

CHIPS and Science Act, som ble vedtatt under Biden-administrasjonen i 2022, har som mål å øke den innenlandske GPU-produksjonen, men det er fortsatt tvil om hvorvidt USA kan møte etterspørselen.

Handelsminister Gina Raimondo sa denne uken: «Mengden brikker AI-selskaper trenger er svimlende», og antydet at det kan være behov for mer føderal støtte for å holde tritt.

Det nye markedsankeret

Nvidias økonomiske resultater har nå stor vekt på tvers av amerikanske aksjeindekser, ifølge Amanda Agati. «Nvidia har blitt et markedsanker», sa hun. «Hvis data er den nye oljen, leder Nvidia an.»

Nvidia, opprinnelig kjent for spill-GPU-er, danner nå grunnlaget for de fleste AI-applikasjoner.

Alan Priestley hos Gartner kalte Nvidia «den teknologiske lederen innen AI-aktivering», mens Dan Hutcheson fra TechInsights sa: «Det Intel var for PC-en, er Nvidia for AI.»

ChatGPT ble for eksempel trent på 10 000 Nvidia GPU-er i en Microsoft-superdatamaskin – et av flere slike AI-fokuserte systemer, noen offentlige, andre ikke.

Ifølge CB Insights har Nvidia omtrent 95 % av markedet for AI-fokuserte GPU-er. Brikkene deres, som brukes i datasentre, koster rundt 10 000 dollar per stykk, mens nyere, kraftigere versjoner er enda dyrere.

Hvordan oppnådde Nvidia denne dominansen?

Svaret ligger i en dristig satsing på sin egen teknologi – og god timing.

I 1999 begynte Nvidia å utvikle GPU-er for bedre bildegjengivelse. I 2006 oppdaget Stanford-forskere at brikkene kunne akselerere matematiske beregninger, noe som fikk Huang til å investere i å gjøre GPU-er programmerbare – og dermed utvide bruken utover grafikk.

Dette ble grunnlaget for moderne AI.

I 2012 ble AI-modellen AlexNet avduket, trent på bare to Nvidia-brikker. Den fullførte treningen på dager, ikke måneder – og forskere la merke til den.

Ryktet spredte seg raskt, og etterspørselen etter Nvidia GPU-er økte kraftig etter hvert som forskere begynte å bygge nye AI-verktøy.

Dominans og konkurranse

Nvidia doblet satsingen, utviklet AI-spesifikke brikker og brukervennlig programvare, og lå dermed lenger foran konkurrentene.

Oppstartsbedrifter som Metaphysic bruker Nvidia-brikker til å trene modeller som genererer naturtro video – som den virale Tom Cruise-deepfaken i 2021.

«Det finnes ingen erstatning for Nvidia», sa medgründer Tom Graham. «De er for langt foran.»

Likevel er ikke Nvidias dominans urokkelig. Konkurrenter som AMD, Intel og oppstartsselskaper som Graphcore utvikler tilpassede AI-brikker.

Graphcore-sjef Nigel Toon sa: «Vi har bygget en prosessor skreddersydd for AI slik den eksisterer i dag og vil utvikle seg i fremtiden», men innrømmet at det er en stor utfordring å konkurrere med Nvidia.

Ian Buck fra Nvidia svarte: «Alle trenger AI nå – og andre må finne sin rolle i å støtte den.»

Det amerikanske energiinformasjonsdepartementet (EIA) offentliggjorde onsdag sine offisielle ukentlige data for råoljelageret, som viste en uventet økning i lagrene.

Ifølge myndighetsorganet økte de amerikanske råoljelagrene med 7,1 millioner fat til 426,1 millioner fat forrige uke, noe som trosset markedets forventninger om en nedgang på 1,5 millioner fat.

I mellomtiden falt bensinlagrene med 2,7 millioner fat til 229,5 millioner fat, og destillatlagrene – som inkluderer fyringsolje og diesel – gikk ned med 0,8 millioner fat til 102,8 millioner fat.