Gullprisene holdt seg stabile under onsdagens handel, til tross for en nedgang i den amerikanske dollaren mot de fleste større valutaer og fornyet bekymring for eskalerende handelsspenninger.

Tidligere i dag kunngjorde Det hvite hus at USA vil innføre en ytterligere toll på 25 % på import fra India, noe som bringer den totale tollsatsen på denne viktige handelspartneren opp i 50 %.

I en presidentordre uttalte president Donald Trump: «Jeg finner at den indiske regjeringen for tiden, direkte eller indirekte, importerer olje fra Russland.»

I mellomtiden sa Sveits' president at handelssamtalene med USAs utenriksminister var produktive, selv om ingen avtale ble kunngjort.

Klokken 20:48 GMT hadde den amerikanske dollarindeksen falt med 0,6 % til 98,2, etter å ha nådd en topp på 98,8 og en bunn på 98,1.

I råvarehandelen holdt spotgull seg stabilt på 3 433,8 dollar per unse per 20:49 GMT.

Etter hvert som fristen 8. august som USAs president Donald Trump satte for Kreml for å stanse kampene i Ukraina nærmer seg, øker Washington det økonomiske presset på Moskva – og har funnet et nytt mål: russisk oljesalg til Kina.

Å begrense mengden russisk olje som kjøpes av Kina har blitt et uventet stridspunkt i de pågående handelssamtalene mellom USA og Kina i Stockholm, der begge sider prøver å løse flere tvister for å unngå høye tollsatser og komme frem til en bredere handelsavtale.

Washington er frustrert over at Russlands president Vladimir Putin har avvist tidligere meklingsforsøk for å få slutt på krigen i Ukraina, og håper å få ytterligere innflytelse ved å kutte milliarder av dollar i inntekter fra Moskva.

«Den amerikanske administrasjonen har forstått hvor avgjørende russisk oljesalg til Kina er», sa Dennis Wilder, tidligere seniorrådgiver i Det hvite hus om Kina under president George W. Bush, i et intervju med Radio Free Europe/Radio Liberty. «Uten dette salget er det rimelig å si at den russiske økonomien allerede kunne ha kollapset.»

Men det har vist seg vanskelig å overtale Beijing til å etterkomme USAs forespørsel. Kinesiske tjenestemenn har nektet å redusere landets oljekjøp under pågående samtaler. Som svar nevnte USAs finansminister Scott Bessent muligheten for 100 % tollsatser.

I en uttalelse publisert forrige uke på plattformen X, svarte Kinas utenriksdepartement på trusselen om ytterligere tariffer: «Kina vil alltid sikre energiforsyningen sin på måter som tjener landets nasjonale interesser. Tvang og press vil ikke oppnå noe. Kina vil forsvare sin suverenitet, sikkerhet og utviklingsinteresser på en bestemt måte.»

Tidligere tjenestemenn og energianalytikere som snakket med RFE/RL sa at selv om Kina sannsynligvis ikke vil slutte å kjøpe russisk olje helt, kan de være villige til å redusere kjøpene midlertidig som en gest av velvilje – spesielt ettersom Beijing og Washington prøver å ferdigstille en handelsavtale som kan bane vei for et potensielt toppmøte mellom Trump og Kinas president Xi Jinping, sannsynligvis i oktober.

«Beijing kan bestemme seg for å stille kutte sin månedlige import av russisk olje», sa Wilder, «men jeg forventer ikke en fullstendig kutt eller noen offisiell kunngjøring hvis de gjør det.»

Vil Kina slutte å kjøpe russisk olje?

Om Washington lykkes med å overbevise Beijing om å redusere sine russiske oljekjøp avhenger av resultatet av komplekse handelsforhandlinger som pågår i Sverige, som har en frist 12. august for å komme til enighet.

I tillegg til presset på russisk olje, har Washington også bedt Kina om å stanse importen av iransk olje, som fortsatt er underlagt amerikanske sanksjoner. Iran sender for tiden mer enn 90 % av oljeeksporten sin til Kina.

Analytikere anslår at Russland står for omtrent en femtedel av Kinas totale oljeimport.

Trump har også intensivert presset på India, som har vekslet med Kina som den største kjøperen av russisk olje siden den fullskala invasjonen av Ukraina i februar 2022.

I et innlegg på Truth Social 4. august sa Trump at han ville øke tollsatsene på India «betydelig» på grunn av landets kjøp av russisk olje, etter tidligere å ha truet med en tollsats på 25 % på indiske varer.

Å begrense kinesisk og indisk import av russisk olje ville ha reelle økonomiske konsekvenser for Moskva, men analytikere bemerker at Beijing også har innflytelse over Washington.

Den amerikanske administrasjonen oppfordrer for tiden Kina til å kjøpe flere amerikanske varer – inkludert avansert amerikansk teknologi. Trump og Bessent har også oppfordret Kina til å lette på vilkårene for amerikanske selskaper som opererer i landet og øke kjøpene av amerikansk energi.

Kina har imidlertid også utnyttet sin kontroll over forsyningen av sjeldne jordartsmineraler – en gruppe elementer som er essensielle for alt fra elbilbatterier til avansert militærteknologi – for å få innrømmelser fra Washington.

Dette var tydelig i juli, da USA lettet på restriksjonene på eksport av flymotorer og Nvidias H20 AI-brikker i bytte mot at Beijing opphevet eksportbegrensningene på sjeldne jordarter.

Overdrevent press på oljespørsmålet kan undergrave fremgangen i handelsforhandlingene mellom USA og Kina.

«Beijing har vist at eksportrestriksjonene for sjeldne jordarter er et kraftig våpen», sa Maria Shagina, seniorforsker ved International Institute for Strategic Studies i London, i et intervju med RFE/RL. «Den amerikanske administrasjonen vil ikke sette denne skjøre avspenningen i fare.»

Hvilken innflytelse har Washington mot Kina?

Beijing kan også være motvillig til å ta skritt som kan skade Russlands krigsinnsats i Ukraina.

Kina er en av Moskvas nærmeste allierte. Putin og Xi erklærte et «partnerskap uten grenser» rett før den fullskala invasjonen i februar 2022. Mens Beijing har avstått fra å gi dødelig militærhjelp, har kinesiske firmaer levert mesteparten av de dobbeltbruksvarene som har gjort det mulig for Moskva å etterfylle missiler, droner og annen ammunisjon gjennom krigen.

I juli fortalte Kinas utenriksminister Wang Yi EUs utenrikspolitiske sjef Kaja Kallas at Kina ikke kunne akseptere et russisk nederlag i krigen, ettersom det ville gi Washington mulighet til å flytte fokuset helt over på Kina. Uttalelsen ble først rapportert av South China Morning Post og senere bekreftet av RFE/RL.

Analytikere sier at et tverrpolitisk lovforslag i Senatet også kan bli et pressverktøy i amerikanske forhandlinger med Kina.

Det foreslåtte lovforslaget vil innføre tollsatser på opptil 500 % for land som støtter Russlands krigsmaskin ved å kjøpe olje og gass fra landet – med Kina og India som primære mål. Imidlertid vil håndheving av slike tiltak – hvis de blir vedtatt – markere en kraftig opptrapping av spenningene.

I mellomtiden vurderer Beijing sine alternativer. Samtidig som de vurderer å kutte ned på russisk oljeimport, prøver de også å lokke den amerikanske administrasjonen med løfter om å øke investeringene i USA og importen av amerikansk energi og landbruksprodukter.

Joe Webster, en ekspert på energiforholdet mellom Kina og Russland ved Atlanterhavsrådet, sa at det er mer sannsynlig at Kina vil øke kjøpene av amerikansk energi i stedet for å kutte ned på russisk olje.

«Å øke USAs energiimport er et enkelt skritt som Kina lett kan ta», sa han. «Å redusere russisk import er en langt større utfordring – en som ville gjort Russland reell skade, og Beijing ønsker tydeligvis ikke at Moskva skal tape krigen.»

Likevel kan selv det trekket være utenfor bordet.

Kinesiske myndigheter har lenge fryktet at USA og dets allierte kan kvele landets økonomi ved å kutte tilgangen til utenlandsk olje. Dette har drevet Kina til å investere hundrevis av milliarder dollar for å øke innenlandsk produksjon og bygge verdens største elbilindustri.

«Beijing ønsker ikke å være avhengig av noen – ikke Russland, og absolutt ikke USA», sa Webster. «Så denne forespørselen vil bli møtt med nøling.»

Bitcoin falt litt onsdag og forble under press ettersom den vedvarende usikkerheten rundt amerikanske tollsatser og avtagende økonomisk vekst holdt tradere forsiktige med risikorelaterte aktiva.

Verdens største kryptovaluta falt med 0,8 % til 113 467,7 dollar klokken 00:54 østlig tid (04:54 GMT), og holdt seg nær det laveste nivået på omtrent en måned, som den nådde tidligere denne uken.

Kryptovalutaprisene falt generelt, ettersom den korte oppgangen i altcoins mistet momentum på grunn av svak risikoappetitt.

Bitcoin og andre kryptovalutaer forble også sårbare for utvidet gevinstuttak etter sterke gevinster registrert i juli.

Novogratz: Bitcoin Treasury-fokuserte firmaer kan ha nådd toppen

Michael Novogratz, grunnlegger av Galaxy Digital (TSX: GLXY) og en fremtredende forkjemper for kryptovalutaer, advarte tirsdag om at trenden med å danne selskaper fokusert på å holde bitcoin og forbedre balansen sin kan ha nådd sitt høydepunkt.

«Spørsmålet nå er: Hvilke av de eksisterende selskapene vil bli giganter?» sa Novogratz under firmaets inntjeningsrapport for andre kvartal.

Han advarte om at det store antallet selskaper som eier bitcoin- og ether-obligasjoner kunne avskrekke nye aktører fra å bli med i sektoren på grunn av «mangel på oksygen», sannsynligvis med henvisning til likviditetsbegrensninger og begrensede finansieringsmuligheter i dagens marked.

Kommentarene hans kommer på et tidspunkt hvor flere selskaper henter inn kapital gjennom aksjeemisjoner for å investere i bitcoin – med sikte på å etterligne suksessen til Strategy (NASDAQ: MSTR).

Michael Saylors selskap er fortsatt den største institusjonelle innehaveren av bitcoin og har sett en massiv økning i markedsverdien ettersom investorer søker bitcoin-eksponering gjennom aksjen. Strategy har samlet inn titalls milliarder dollar på tvers av flere aksjeemisjoner, alle ment for bitcoin-kjøp.

Likevel har ikke Strategys nylige kjøp – sammen med nye aktører som japanske Metaplanet Inc. (TYO: 3350) – vært nok til å stoppe bitcoins prisfall.

Bitcoin møter motstand ved $116 000 ettersom tekniske signaler blir bearish

Bitcoin fant støtte på søndag nær sitt 50-dagers eksponentielle glidende gjennomsnitt (EMA) på $113 058, og klarte en liten oppgang inn i den påfølgende dagen og nærmet seg det nedre konsolideringsbåndet på $116 000. Kryptovalutaen møtte imidlertid en liten tilbakegang nær dette motstandsnivået på tirsdag, og per onsdag forble den under $114 000.

Hvis 50-dagers EMA på $113 058 ikke holder seg som støtte, og bitcoin stenger under sin tidligere rekordhøyde på $111 980 på daglig basis, kan nedgangen strekke seg mot en ny testing av den viktigste psykologiske støtten på $110 000.

På dagsdiagrammet viser den relative styrkeindeksen (RSI) 44 etter å ikke ha brutt over det nøytrale 50-nivået, noe som indikerer at det bearish momentumet styrker seg. I mellomtiden har den glidende gjennomsnittlige konvergensdivergensen (MACD) vist en bearish crossover siden 23. juli, et signal som forblir på plass og støtter den nedadgående trenden.

Men hvis bitcoin klarer å holde seg over 50-dagers EMA på $113 058, er en gjenoppretting mot nøkkelmotstandsnivået på $116 000 fortsatt mulig.

Oljeprisene steg onsdag, etter å ha kommet seg opp fra et femukers lavpunkt registrert dagen før, ettersom tradere fokuserte på USAs president Donald Trumps trussel om å innføre høyere tollsatser på India for landets kjøp av russisk råolje, sammen med et større enn forventet fall i amerikanske råoljelagre.

Brent-råoljefutures steg med 90 cent, eller 1,3 %, til 68,54 dollar per fat innen 09:36 GMT, mens den amerikanske West Texas Intermediate (WTI) steg med 92 cent, eller 1,4 %, og nådde 66,08 dollar.

Begge referanseindeksene hadde falt med mer enn 1 dollar på tirsdag, og stengte på sitt laveste nivå på fem uker og markerte en fjerde sesong på rad med tap.

Ashley Kelty, analytiker hos Panmure Liberum, sa: «Oljeprisene stiger i dag ettersom markedene venter på reaksjoner fra India og Kina på trusselen om sekundære sanksjoner.»

Hun la til: «Det er forventninger om at India kan redusere kjøpene av russisk råolje, selv om jeg ikke tror det vil stoppe helt – landet tjener ekstraordinære penger på billig russisk olje.»

Markedet ble støttet av Trumps fornyede trussel på tirsdag om å innføre høyere tollsatser på India på grunn av landets energiavtaler med Russland. India er, sammen med Kina, blant de største kjøperne av russisk olje.

I en relatert utvikling ankom den amerikanske utsendingen Steve Witkoff Moskva onsdag på et kriseoppdrag med sikte på å oppnå et gjennombrudd i Ukraina-krigen – bare to dager før Trumps frist for at Russland skulle godta en fredsavtale eller møte nye sanksjoner.

Analytikere hos Roth Capital Markets skrev i et notat tirsdag kveld: «Totalt sett er utsiktene for Russland-Ukraina-konflikten fortsatt usikre, men den pågående krigen og truslene om eskalerende tollsatser vil sannsynligvis holde oljeprisene oppe på kort sikt inntil den potensielle virkningen av disse tollsatsene på oljeeksporten blir klarere.»

De la til: «Vi forventer begrenset innvirkning på russisk oljeeksport, ettersom vi tror Kina kan absorbere det store flertallet av landets råolje.»

Markedet fant også støtte fra en nedgang i amerikanske råoljelagre forrige uke. Ifølge to kilder som viste til data fra American Petroleum Institute på tirsdag, falt lagrene med 4,2 millioner fat.

Det tallet overstiger langt oljeforbruket på 600 000 fat som ble varslet i en Reuters-måling for uken som slutter 1. august.

Giovanni Staunovo, analytiker hos UBS, kommenterte: «Gårsdagens API-data som viste en nedgang i amerikanske råoljeaksjer var støttende for prisene», og la til at «frykt for forsyningsforstyrrelser fra spenningene mellom USA og India allerede er priset inn i markedet».