Gullprisene steg i de europeiske markedene mandag, og gjenopptok oppgangen som hadde vært pauset i to dager, nådde en ny rekordhøyde og beveget seg kraftig nærmere en handel over 4700 dollar per unse for første gang noensinne, støttet av den nåværende nedgangen i den amerikanske dollaren.

Investorenes etterspørsel etter trygge investeringer styrket seg midt i økende spenninger etter at USAs president Donald Trump truet med å innføre ytterligere tollsatser på europeiske land på grunn av konflikten rundt Grønland.

Prisoversikt

• Gullprisene i dag: Gullprisene steg med omtrent 2,05 % til 4 690,80 dollar, det høyeste nivået noensinne, fra åpningsnivået på 4 596,69 dollar. Prisene registrerte et lavpunkt på 4 596,69 dollar.

• Ved fredagens oppgjør falt edelmetallet med 0,4 %, noe som markerte det andre daglige tapet på rad, på grunn av korreksjon og gevinsttaking.

• Gullprisene steg med 1,95 % forrige uke, og registrerte dermed sin andre ukentlige oppgang på rad midt i økende globale geopolitiske spenninger.

Den amerikanske dollaren

Dollarindeksen falt med 0,3 % mandag, etter en seksukers topp og en refleksjon av en bredere svakhet i den amerikanske valutaen mot en kurv av store og sekundære valutaer.

Utover profitttaking har den amerikanske dollaren kommet under press på grunn av uro blant investorer etter president Trumps trusler om å innføre ytterligere tollsatser på Europa.

Som kjent gjør en svakere amerikansk dollar gullbarrer til dollarpris mer attraktive for innehavere av andre valutaer.

Trumps trusler om tollsatser

I løpet av helgen sa Trump at han ville innføre en ytterligere toll på 10 % fra 1. februar på import fra Danmark, Norge, Sverige, Frankrike, Tyskland, Nederland, Finland og Storbritannia, inntil USA får lov til å kjøpe Grønland.

Store EU-land fordømte søndag tolltruslene mot Grønland og beskrev dem som utpressing. Frankrike foreslo å svare med en rekke enestående økonomiske mottiltak.

EU-diplomater sa at blokkens ambassadører inngikk en foreløpig avtale søndag om å intensivere arbeidet med å fraråde Trump å innføre tollsatser på europeiske allierte.

Amerikanske renter

• Ifølge CME FedWatch-verktøyet fra CME Group er prisingen av sannsynligheten for å holde amerikanske renter uendret på møtet i januar 2026 for tiden på 95 %, mens prisingen for et rentekutt på 25 basispunkter forblir på 5 %.

• Investorer priser for tiden inn to amerikanske rentekutt i løpet av det kommende året, mens prognoser fra Federal Reserve peker mot et enkelt rentekutt på 25 basispunkter.

• For å prise disse forventningene på nytt, følger investorene nøye med på kommende utgivelser av amerikanske økonomiske data.

Utsikter for gull

Matt Simpson, senioranalytiker hos StoneX, sa at geopolitiske spenninger har gitt gullinvestorer ekstra medvind, noe som har presset det gule metallet til nye rekordnivåer.

Simpson la til at med Trumps innføring av tollsatser har det blitt klart at trusselen hans over Grønland er reell, og at markedene kan være ett skritt nærmere erosjonen av NATOs samhold og dypere politiske ubalanser i Europa.

SPDR-fondet

Gullbeholdningene i SPDR Gold Trust, verdens største gullsikrede børsnoterte fond, steg med omtrent 10,87 tonn torsdag. Dette markerer den andre daglige økningen på rad og den største dagsinnstrømningen siden 22. desember. Dette løftet den totale beholdningen til 1 085,67 tonn – det høyeste nivået siden 3. mai 2022.

Euroen steg i de europeiske markedene mandag i begynnelsen av uken mot en kurv av globale valutaer, og begynte å hente seg inn igjen fra et to måneders lavpunkt tidligere i asiatisk handel mot amerikanske dollar. Bevegelsen ble støttet av negativt press på amerikanske dollar etter at president Donald Trump truet med å innføre tollsatser på Europa som en del av arbeidet med å ta kontroll over Grønland.

Med avtagende inflasjonspress på beslutningstakere i Den europeiske sentralbanken, har forventningene om minst ett europeisk rentekutt i år styrket seg. For å kunne prise disse forventningene på nytt, venter markedene på ytterligere økonomiske data fra eurosonen.

Prisoversikt

• Eurokursen i dag: Euroen steg med omtrent 0,4 % mot dollaren til 1,1638 dollar, fra fredagens sluttkurs på 1,1595 dollar, etter å ha nådd et bunnnivå på 1,1576 dollar – det laveste nivået siden 28. november.

• Euroen avsluttet fredagens handel med et fall på 0,1 % mot dollaren, noe som markerte det andre daglige fallet på rad etter publiseringen av sterke økonomiske data fra USA.

• Forrige uke falt euroen med 0,35 % mot dollaren, og registrerte dermed sitt tredje ukentlige tap på rad, midt i økende forventninger om europeiske rentekutt i år.

Den amerikanske dollaren

Dollarindeksen falt med 0,3 % mandag, etter en seksukers topp og gjenspeiler en bred svakhet i den amerikanske valutaen mot en kurv av store og sekundære valutaer.

Utover profitttaking har dollaren kommet under press på grunn av investorenes bekymringer etter trusler fra USAs president Donald Trump om å innføre ytterligere tollsatser på Europa.

I løpet av helgen sa Trump at han vil innføre en ytterligere toll på 10 % på importvarer fra 1. februar fra Danmark, Norge, Sverige, Frankrike, Tyskland, Nederland, Finland og Storbritannia, inntil USA får lov til å kjøpe Grønland.

Store EU-land fordømte søndag tolltruslene mot Grønland og beskrev dem som utpressing. Frankrike foreslo å svare med en rekke økonomiske mottiltak som ikke har blitt brukt tidligere.

Europeiske renter

• Nylige data fra Europa viste en nedgang i den samlede inflasjonen i desember, noe som understreker det avtagende inflasjonspresset på Den europeiske sentralbanken.

• Etter disse dataene steg pengemarkedsprisingen for sannsynligheten for at ECB kutter de europeiske rentene med omtrent 25 basispunkter i februar fra 10 % til 25 %.

• Traderne justerte forventningene sine fra ECB om å holde renten uendret gjennom hele året til minst ett rentekutt på 25 basispunkter.

• For å kunne prise disse forventningene på nytt, venter investorene på ytterligere økonomiske data for eurosonen om inflasjon, arbeidsledighet og lønninger.

Synspunkter og analyser

Khoon Goh, leder for Asia-forskning ved ANZ, sa at trusler om tollsatser normalt ville forventes å svekke euroen. Men som også i fjor, da tollsatser ble innført på «frigjøringsdagen», hadde effekten på valutamarkedene en tendens til å peke mer mot dollarsvekkelse etter hvert som usikkerheten rundt amerikansk politikk økte.

Goh la til at selv om noen kan hevde at tollsatser truer Europa, bærer den amerikanske dollaren den største byrden, ettersom markedene priser inn en høyere politisk risikopremie knyttet til den amerikanske valutaen.

Den japanske yenen steg i de asiatiske markedene mandag mot en kurv av store og sekundære valutaer, og fortsatte oppgangen for andre dag på rad mot amerikanske dollar og nådde et toukers høydepunkt, støttet av advarsler og tiltak fra japanske myndigheter som tar sikte på å støtte den vanskeligstilte lokale valutaen.

Fremgangen ble også støttet av rapporter om at flere tjenestemenn i Bank of Japan foretrekker å heve renten igjen, og noen utelukker ikke en renteøkning så tidlig som i april, ettersom yenens svekkelse truer med å forverre det økende inflasjonspresset.

Prisoversikt

• Japansk yen-kurs i dag: Dollaren falt mot yenen med 0,4 % til ¥157,43, det laveste nivået siden 9. januar, fra fredagens sluttkurs på ¥158,06. Dollaren registrerte en intradagshøyde på ¥157,95.

• Yenen avsluttet fredagens handel med en oppgang på 0,35 % mot dollaren, som er den andre oppgangen på tre dager, som en del av en gjenoppretting fra et 18-måneders lavpunkt på ¥159,45 per dollar.

• Utover kjøp på røverkjøp steg yenen også på grunn av antydninger til koordinert intervensjon mellom Japan og USA for å støtte den svekkede valutaen.

Japanske myndigheter

Japans finansminister Satsuki Katayama sa fredag at regjeringen «ikke vil utelukke noen alternativer» for å håndtere overdrevne og uberettigede bevegelser i valutamarkedet, et klart signal om muligheten for direkte intervensjon for å støtte yenen.

Katayama sa at yenens nåværende svakhet ikke gjenspeiler Japans økonomiske fundamentale forhold og skader husholdningenes kjøpekraft. Hun la til at Japan fortsatt er i nær kontakt med sine internasjonale partnere, spesielt USA, for å sikre at enhver handling i valutamarkedene er i samsvar med internasjonale forståelser om valutakursstabilitet.

Katayama sa på sin vanlige pressekonferanse at fellesuttalelsen som ble signert med USA i september i fjor «var ekstremt viktig» og inkluderte bestemmelser knyttet til valutaintervensjon.

Felix Ryan, en valutastrateg hos ANZ, sa at det ofte er uttalelser fra Japans finansdepartement eller myndighetspersoner angående yennivåene, eller henvendelser til motparter når man nærmer seg intervensjonsfasen.

Ryan la til at betydningen av slike uttalelser hovedsakelig avhenger av dollar-yen-nivået, samt hastigheten på bevegelsene over en 24-timers periode.

Japanske renter

• Fire kilder med kjennskap til saken fortalte Reuters at noen pengepolitiske tjenestemenn i Bank of Japan ser rom for å heve renten tidligere enn markedene forventer for øyeblikket.

• Disse kildene peker på en potensiell beslutning om renteheving på aprilmøtet, gitt bekymringer om at den fortsatte nedgangen i yenen kan forsterke inflasjonspresset.

• Kildene, som ba om å ikke bli identifisert fordi de ikke har tillatelse til å snakke med media, sa at Bank of Japan ikke utelukker tidlige tiltak dersom det fremkommer tilstrekkelig bevis for at økonomien kan oppnå inflasjonsmålet på 2 % på en bærekraftig måte.

• Økonomer fortalte Reuters at Bank of Japan mest sannsynlig ville foretrekke å vente til juli før de hevet styringsrenten igjen, og mer enn 75 % forventer at den vil stige til 1 % eller mer innen september.

• Prisingen av sannsynligheten for at den japanske sentralbanken hever renten med et kvart prosentpoeng på januarmøtet holder seg stabil under 10 %.

• Bank of Japan møtes torsdag og fredag denne uken for å gjennomgå den økonomiske utviklingen og bestemme passende pengepolitiske verktøy for denne sensitive fasen som verdens fjerde største økonomi står overfor.

Ved starten av året var stemningen i oljemarkedet overveldende og dypt pessimistisk. De fleste prognoser pekte mot et stort overskudd av forsyninger. Så angrep USA Venezuela, arresterte den midlertidige presidenten for å bli stilt for retten på amerikansk jord, og advarte Iran, Mexico og Colombia om at de kunne bli de neste. Protester brøt ut i Iran, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater inntok motstridende standpunkter i Jemen, og samtidig hadde Brent-råolje allerede steget til over 65 dollar per fat.

Geopolitikk har lenge vært en uforutsigbar faktor i oljemarkedet. Det er alltid mulighet for forsyningsforstyrrelser blant noen store produsenter på grunn av kronisk politisk ustabilitet. Libya er ofte det mest siterte eksemplet, men som vi har sett i år, er oljeprodusenter i Midtøsten ikke immune mot risikoen for forstyrrelser, selv om de foreløpig forblir teoretiske. Og hvis faktiske markedsdata ikke viser noe overskudd av tilbud, kan prisene hoppe til mye høyere nivåer.

Denne uken rapporterte Vortexa at volumene av råolje som har ligget på tankskip i minst syv dager – noe som indikerer lagring snarere enn transport fra selger til kjøper – falt til 120,9 millioner fat i uken som sluttet 9. januar, ifølge data sitert av Barchart. Dette tallet skiller seg kraftig fra et annet tall som ofte siteres av noen observatører: totale råoljevolumer på alle tankskip uavhengig av formål, som lå på rundt 1,3 milliarder fat ved utgangen av fjoråret. Dette tallet har blitt sitert som det høyeste siden pandemien i 2020, noe som antyder at etterspørselen ødelegges nå som den var den gang.

Men det finnes forskjellige årsaker bak såkalt etterspørselsdestruksjon, og ikke alle er drevet av naturlige markedskrefter. Bloomberg rapporterte for eksempel denne uken at russisk oljeeksport falt med rundt 450 000 fat per dag i de fire ukene som endte 11. januar. Denne nedgangen var ikke et resultat av et naturlig fall i etterspørselen på grunn av akselererende elektrifisering i India og Kina, men snarere en konsekvens av amerikanske sanksjoner som trådte i kraft i slutten av november, sammen med trusler om ytterligere tollsatser på indisk import med mindre raffineriene slutter å kjøpe russisk olje.

Det er imidlertid en viktig nyanse i denne historien. Av nedgangen på 450 000 fat per dag i løpet av de fire ukene frem til 11. januar, skjedde bare rundt 30 000 fat per dag i perioden mellom jul og 4. januar, ifølge Bloomberg. Byrået la til at den totale russiske oljeeksporten i løpet av de fire ukene frem til 11. januar, på 3,42 millioner fat per dag, faktisk var over gjennomsnittet i 2025. Med andre ord er etterspørselen fortsatt stort sett robust, spesielt etter lavprisolje.

Når det gjelder rabattert olje, ser det ut til at Kina har mistet tilgangen til en betydelig andel av billig venezuelansk råolje, selv om dette kan vise seg å være midlertidig. Denne utviklingen setter Kinas aktive hamstring i fjor i et nytt lys, og antyder at de var i stand til å vente og observere utviklingen i det søramerikanske landet, hvis oljeindustri president Trump sa ville bli styrt av USA på ubestemt tid. Oppmerksomheten har nå flyttet seg til Iran og landets protester, som har blitt ønsket velkommen av både EU og president Trump. Oljeprisprognosene har allerede begynt å bli revidert.

Analytikere hos Citi sa denne uken, ifølge Reuters: «Protester i Iran utgjør en risiko for å stramme inn globale oljebalanser gjennom potensielle tap av forsyninger på kort sikt, men først og fremst via høyere geopolitiske risikopremier.» Dette kom bare to dager etter at Goldman Sachs reviderte sine oljeprisprognoser for i år ned igjen, med henvisning til overskuddstilbud. Banken bemerket imidlertid at protestene ennå ikke hadde spredt seg til Irans viktigste oljeproduserende regioner, og la til at «nåværende risikoer er skjevt rettet mot politiske og logistiske friksjoner snarere enn direkte forstyrrelser, noe som holder virkningen på iransk råoljeforsyning og eksportstrømmer begrenset.»

Tidligere i uken skrev analytikere hos ANZ i et notat at demonstrantene hadde oppfordret Irans oljearbeidere til å bli med i demonstrasjonene. Banken sa at situasjonen «setter minst 1,9 millioner fat oljeeksport per dag i fare for forstyrrelser».

Ole Hansen, leder for råvarestrategi i Saxo Bank, skrev tidligere denne uken at oljehandlere har inntatt sterkt bearish-posisjoner, og advarte om at «dette gjør markedet sårbart for en bullish reversering hvis det tekniske eller fundamentale bakteppet forbedres.» Hansen viste til en Goldman Sachs-undersøkelse som viser at institusjonelle investorer har blitt mindre entusiastiske for olje som ytterligere bevis på den rådende bearish-stemningen, men bemerket at geopolitiske hendelser kan presse prisene høyere på kort sikt.

I en annen geopolitisk støttende utvikling for prisene ble to tankskip angrepet av en drone i Svartehavet, ifølge en Reuters-rapport som siterer anonyme kilder. Skipene var på vei til et lastepunkt drevet av Caspian Pipeline Consortium, som ble mål for ukrainske droneangrep i fjor. Ingen kommentarer ble gitt angående ansvaret for angrepet, ettersom den ukrainske regjeringen nektet å kommentere, og rørledningsoperatøren forble også taus. Likevel fremhever selve angrepet nok en gang de geopolitiske risikoene som inntil nylig i stor grad hadde blitt oversett til fordel for forventninger om et overskudd av forsyninger.