Gullprisene falt med mer enn 2 % i den europeiske handelen fredag, noe som forverret tapene for fjerde økt på rad og nådde sitt laveste nivå på en uke, på vei mot den største ukentlige nedgangen siden mars, presset av stigende dollar- og oljepriser på tvers av globale markeder, sammen med økende frykt for vedvarende inflasjon i USA.

Økende inflasjonspress på beslutningstakere i Federal Reserve har forsterket forventningene om minst én ytterligere renteheving i USA i år, i påvente av ytterligere økonomiske data og kommentarer fra Fed.

Prisoversikt

• Gullprisene i dag: Gullprisene falt med 2,3 % til 4 546,15 dollar per unse, det laveste nivået på en uke, fra et åpningsnivå på 4 652,09 dollar, mens de registrerte en intradagshøyde på 4 665,35 dollar.

• Ved torsdagens oppgjør falt gullprisene med 0,8 %, noe som markerer den tredje daglige nedgangen på rad, ettersom avkastningen på amerikanske 10-årige statsobligasjoner steg til sitt høyeste nivå på et år.

Ukentlig ytelse

Så langt denne uken, som offisielt avsluttes med dagens oppgjør, er gullprisene nede med mer enn 3,5 %, og er på vei mot et tredje ukentlig tap i løpet av en måned og det største ukentlige fallet siden mars.

Amerikansk dollar

Dollarindeksen steg med mer enn 0,4 % fredag, og fortsatte dermed oppgangen for femte sesjon på rad og nådde sitt høyeste nivå på fem uker. Dette gjenspeiler fortsatt bred styrke i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

Som kjent gjør en sterkere amerikansk dollar gullbarrer i dollar mindre attraktive for innehavere av andre valutaer.

Dollaren fikk også ytterligere støtte fra stigende renter på amerikanske statsobligasjoner, ettersom investorer økte veddemålet om at Federal Reserve vil heve renten minst én gang til i år.

Globale oljepriser

De globale oljeprisene steg med mer enn 5 % denne uken på grunn av fastlåste samtaler mellom USA og Iran og økende frykt for fornyet konflikt, noe som holdt det viktige Hormuzstredet stort sett stengt.

Amerikanske renter

• Data som ble publisert denne uken i USA viste at konsumprisene i april steg i det raskeste tempoet på tre år, mens produsentprisene registrerte sin kraftigste økning på fire år, noe som fremhever fornyet inflasjonspress på beslutningstakere i Federal Reserve.

• Ifølge CME Groups FedWatch-verktøy priser markedene for tiden inn en 45 % sannsynlighet for en renteheving fra Federal Reserve i desember, opp fra litt over 16 % for en uke siden.

• Denne uken økte markedene også prisingen for å holde amerikanske renter uendret i juni fra 93 % til 99 %, mens prisingen for et rentekutt på 25 basispunkter falt fra 7 % til 1 %.

• For å revurdere disse forventningene fortsetter investorene å følge nøye med på ytterligere økonomiske data fra USA og kommentarer fra tjenestemenn i Federal Reserve.

Gullutsikter

KCM Trades sjefsanalytiker Tim Waterer sa at gull for tiden er under press fra alle kanter, ettersom stigende oljepriser har presset inflasjonen tilbake i fokus, noe som driver avkastningen og dollaren høyere, og etterlater det gule metallet et offer for fornyet markedsskepsis til rentekutt.

Peter Grant, visepresident og senior metallstrateg hos Zaner Metals, sa at inflasjonen fortsatt er høy, noe som forsterker forventningene om at rentene vil holde seg høyere lenger, noe som fortsetter å legge press på gull denne uken.

SPDR Gold Trust

Beholdningene i SPDR Gold Trust, verdens største gullsikrede børsnoterte fond, var uendret tirsdag, og den totale beholdningen var stabil på 1 039,99 tonn, det høyeste nivået siden 28. april.

Euroen falt i den europeiske handelen fredag mot en kurv av globale valutaer, og forlenget dermed tapet mot amerikanske dollar for femte gang på rad og nådde sitt svakeste nivå på fem uker. Den felles valutaen er nå på vei mot sitt største ukentlige tap siden mars, ettersom investorer fortsetter å favorisere amerikanske dollar som den beste tilgjengelige investeringen, spesielt midt i økende forventninger om at Federal Reserve kan heve renten i år i et forsøk på å dempe det økende inflasjonspresset i USA.

Denne uken økte også markedene prisene for en potensiell europeisk renteøkning i juni, mens tradere fortsetter å vente på ytterligere økonomiske data fra eurosonen for å revurdere disse forventningene.

Prisoversikt

• EUR/USD i dag: Euroen falt 0,2 % mot dollaren til 1,1646 dollar, det laveste nivået siden 8. april, etter å ha åpnet på 1,1669 dollar og nådd en intradagshøyde på 1,1673 dollar.

• Euroen endte torsdag ned 0,35 % mot dollaren, og markerte dermed sitt fjerde daglige tap på rad etter nok en kraftig økning i amerikanske statsobligasjonsrenter.

Ukentlig ytelse

I løpet av denne ukens handel, som offisielt avsluttes med fredagens oppgjør, har den europeiske fellesvalutaen falt med rundt 1,2 % mot amerikanske dollar så langt. Euroen er nå på vei mot sitt første ukentlige tap på de siste tre ukene og sitt største ukentlige fall siden mars.

Amerikanske dollar

Indeksen for amerikanske dollar steg med 0,25 % fredag, og fortsatte dermed oppgangen for femte gang på rad og nådde sitt høyeste nivå på fem uker. Dette gjenspeiler fortsatt bred styrke i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

Dollaren fikk ytterligere støtte fra stigende renter på amerikanske statsobligasjoner ettersom investorer økte veddemålet om at Federal Reserve vil heve renten minst én gang i år.

Amerikanske data som ble publisert denne uken viste at konsumprisene i april steg i det raskeste tempoet på tre år, mens produsentprisene registrerte sin største økning på fire år, noe som understreker fornyet inflasjonspress på beslutningstakere i Federal Reserve.

Ifølge CME FedWatch Tool priser markedene for tiden inn en sannsynlighet på 45 % for en renteheving fra Federal Reserve i desember, sammenlignet med litt over 16 % for en uke siden.

Europeiske renter

• Med stigende globale oljepriser denne uken, økte pengemarkedene prisingen for en renteøkning på 25 basispunkter fra Den europeiske sentralbanken i juni fra 45 % til 50 %.

• Investorer venter nå på ytterligere data fra eurosonen om inflasjon, arbeidsledighet og lønninger for å kunne revurdere disse forventningene ytterligere.

Den japanske yenen falt i asiatisk handel fredag mot en kurv av store og små valutaer, og forlenget dermed tapet mot den amerikanske dollaren for femte gang på rad, og nådde sitt svakeste nivå på to uker. Valutaen er nå på vei mot sitt største ukentlige tap siden mars, ettersom investorer fortsetter å favorisere den amerikanske dollaren som den beste tilgjengelige investeringen, spesielt midt i økende forventninger om at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) kan heve renten i år for å dempe det økende inflasjonspresset i USA.

Regjeringsdata som ble offentliggjort fredag i Japan viste at produsentprisene steg i april i det raskeste tempoet på tre år, drevet av høyere olje- og drivstoffkostnader som følge av krigen med Iran. Tallene forsterket forventningene om at den japanske sentralbanken kunne heve renten så snart som på junimøtet.

Prisoversikt

• USD/JPY i dag: Dollaren steg 0,15 % mot yenen til ¥158,59, det høyeste nivået siden 30. april, etter å ha åpnet på ¥158,36 og nådd et intradagsbunnpunkt på ¥158,26.

• Yenen endte torsdag ned 0,3 % mot dollaren, og markerte dermed sitt fjerde daglige tap på rad på grunn av stigende renter på amerikanske statsobligasjoner.

Ukentlig ytelse

I løpet av denne ukens handel, som offisielt avsluttes med fredagens oppgjør, har den japanske yenen falt med 1,25 % mot amerikanske dollar så langt. Den er på vei mot sitt første ukentlige tap på de siste tre ukene og sitt største ukentlige fall siden mars.

Japanske myndigheter

Den japanske finansministeren Satsuki Katayama bekreftet etter denne ukens møte med USAs finansminister Scott Bessent at begge sider er «fullt enige» om bevegelsene i valutamarkedet.

Den amerikanske siden bekreftet også at koordineringen fortsatt er sterk for å håndtere eventuell «overdreven og uønsket» volatilitet i valutamarkedet, noe som effektivt gir Japan implisitt grønt lys for ytterligere intervensjon om nødvendig.

Katayama hadde tidligere gitt sterke advarsler mot «spekulative og overdrevne» valutabevegelser og antydet «avgjørende handlinger» samtidig som han oppfordret markedene til å forbli på høyeste beredskap.

Amerikanske dollar

Den amerikanske dollarindeksen steg med 0,25 % fredag, og fortsatte dermed oppgangen for femte sesjon på rad og nådde sitt høyeste nivå på fem uker. Dette gjenspeiler en bred styrke i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

Dollaren fikk ytterligere støtte fra stigende renter på amerikanske statsobligasjoner ettersom investorer økte veddemålet om at Federal Reserve vil heve renten minst én gang i år.

Amerikanske data som ble publisert denne uken viste at konsumprisene i april steg i det raskeste tempoet på tre år, mens produsentprisene registrerte sin største økning på fire år, noe som understreker fornyet inflasjonspress på beslutningstakere i Federal Reserve.

Ifølge CME FedWatch Tool priser markedene nå inn en 45 % sannsynlighet for en renteheving fra Federal Reserve i desember, en kraftig økning fra litt over 16 % for en uke siden.

Japanske produsentpriser

Data som ble offentliggjort fredag i Tokyo viste at Japans produsentprisindeks steg med 4,9 % fra år til år i april, noe som er den raskeste årlige økningen siden mai 2023 og overgår markedets forventninger om en økning på 3,0 %. Tallet akselererte kraftig fra en økning på 2,9 % registrert i mars.

Dataene kom etter oppfordringer fra en beslutningstaker i Bank of Japan om å heve renten «så snart som mulig» på grunn av høyere drivstoffkostnader knyttet til krigen i Midtøsten og den resulterende økningen i prispresset.

Naomi Muguruma, sjefsstrateg for obligasjoner hos Mitsubishi UFJ Morgan Stanley Securities, sa: «Dagens inflasjonsdata var sterkere enn forventet, så markedene har i stor grad priset inn en japansk renteheving i juni.»

Japanske renter

• Etter de siste dataene økte markedene sannsynligheten for en renteheving på et kvart prosentpoeng fra Bank of Japan på junimøtet fra 60 % til 75 %.

• Investorer venter nå på ytterligere data om inflasjon, arbeidsledighet og lønninger i Japan for å kunne revurdere disse forventningene ytterligere.

• Bank of Japans sammendrag av meninger som ble publisert denne uken viste et klart skifte mot strammere pengepolitikk og forberedelser til en tidligere renteheving, drevet av økende inflasjonsrisiko knyttet til krisen i Midtøsten og krigen i Iran.

Oljeprisen holdt seg nær 100-dollarnivået torsdag etter at Det hvite hus kunngjorde at USAs president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping var enige om viktigheten av å holde Hormuzstredet åpent.

Globale benchmark-futures for Brent-råolje med levering i juli falt med 58 cent til 105,05 dollar per fat innen klokken 09:36 østlig tid, mens amerikanske West Texas Intermediate-råoljefutures med levering i juni falt med 46 cent til 100,56 dollar per fat.

En tjenestemann i Det hvite hus sa i en uttalelse torsdag: «Begge sider var enige om at Hormuzstredet skulle forbli åpent for å støtte fri flyt av energi», og la til at «president Xi også uttrykte Kinas motstand mot militarisering av sundet eller innføring av transittavgifter for bruken av det».

Tjenestemannen la til at Xi viste interesse for å kjøpe amerikansk olje, selv om kinesiske statsmedier ikke nevnte noen diskusjoner angående Hormuzstredet eller oljekjøp.

Kinas statlige nyhetsbyrå Xinhua rapporterte at Trump og Xi «utvekslet synspunkter om viktige internasjonale og regionale spørsmål, inkludert utviklingen i Midtøsten».

OPEC- og IEA-prognoser

OPEC og Det internasjonale energibyrået offentliggjorde tirsdag sine siste vurderinger av Iran-krigens innvirkning på oljemarkedet.

OPEC senket sin prognose for vekst i global oljeetterspørsel i 2026 til rundt 1,2 millioner fat per dag, ned fra et tidligere anslag på 1,4 millioner fat per dag, ifølge den siste månedsrapporten.

Dataene viste også at konsernets oljeproduksjon falt med 1,7 millioner fat per dag i april og har sunket med mer enn 30 %, eller 9,7 millioner fat per dag, siden utbruddet av den iranske krigen i slutten av februar.

Denne rapporten forventes å være den siste OPEC-rapporten som inkluderer data fra De forente arabiske emirater etter at de forlot organisasjonen 1. mai.

I mellomtiden sa Det internasjonale energibyrået: «Mer enn ti uker etter utbruddet av krigen i Midtøsten, tapper økende forsyningsforstyrrelser gjennom Hormuzstredet de globale oljelagrene i rekordfart.»

Byrået la til at tapene av forsyninger fra produsenter i Gulfen har oversteget 14 millioner fat per dag, noe som bringer det totale tapte tilbudet over én milliard fat, samtidig som de advarer om at prisvolatiliteten sannsynligvis vil intensiveres etter hvert som sommerens toppetterspørsel nærmer seg.

ING-analytikere sa i et notat at «varigheten av de økte drivstoffprisene fortsatt er mye omdiskutert og er nært knyttet til den geopolitiske utviklingen rundt stengingen av Hormuzstredet, samt risikoen for ytterligere skade på olje- og gassinfrastrukturen i Midtøsten etter hvert som konflikten eskalerer».