Gullprisene falt tilbake i det europeiske markedet torsdag, og fortsatte tapene for andre økt på rad og nærmet seg et tap på over 4400 dollar per unse, ettersom fortsatt styrke i den amerikanske dollaren tynget prisene i valutamarkedet.

Markedene venter på den månedlige amerikanske jobbrapporten som skal legges ut fredag, og som forventes å gi sterke signaler om Federal Reserves pengepolitiske retning og utsiktene for amerikanske renter gjennom hele året.

Prisoversikt

• Gullprisene i dag: Gull falt med 0,9 % til 4 415,79 dollar, fra åpningsnivået på 4 456,33 dollar, etter å ha registrert en topp på 4 466,48 dollar.

• Ved onsdagens oppgjør falt edelmetallet rundt 0,9 %, som er det første tapet på fire økter, etter å tidligere ha nådd en ukes topp på 4 500,45 dollar per unse.

Amerikansk dollar

Den amerikanske dollarindeksen steg med 0,15 % torsdag, og opprettholdt oppgangen for tredje sesjon på rad og nærmet seg en fireukers topp. Dette gjenspeiler den fortsatte styrken til den amerikanske valutaen mot en kurv av store og små valutaer.

Data som ble offentliggjort onsdag viste en uventet oppgang i aktiviteten i den amerikanske tjenestesektoren i desember, noe som indikerer at den amerikanske økonomien avsluttet 2025 på solid grunnlag, noe som kan gi Federal Reserve mer tid til å vurdere sitt neste skritt mot ytterligere rentekutt.

Disse tallene reduserte forventningene om at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) vil kutte renten når den møtes senere denne måneden.

Amerikanske renter

• Sentralbanksjef Steven Miran, hvis periode avsluttes senere denne måneden, sa tirsdag at et kraftig kutt i amerikanske renter er nødvendig for å opprettholde økonomisk vekst.

• Presidenten i Minneapolis' sentralbank, Neel Kashkari, et stemmeberettiget medlem av rentekomiteen i år, sa at han ser en risiko for en kraftig økning i arbeidsledigheten.

• Ifølge CMEs FedWatch-verktøy viser markedsprisingen en 88 % sannsynlighet for å holde amerikanske renter uendret på møtet i januar 2026, med en 12 % sannsynlighet for et rentekutt på 25 basispunkter.

• Investorer priser for tiden inn to amerikanske rentekutt i løpet av det kommende året, mens prognoser fra Federal Reserve peker mot et enkelt rentekutt på 25 basispunkter.

• For å revurdere disse forventningene følger investorene nøye med på fredagens amerikanske jobbrapport for desember, som Federal Reserve i stor grad stoler på når de bestemmer den pengepolitiske utviklingen.

Gullutsikter

Bernard Sin, regionsjef hos MKS PAMP, sa at tradere balanserer økende geopolitiske spenninger – inkludert amerikansk intervensjon i Venezuela og muligheten for at Grønland blir et nytt flammepunkt under det som er kjent som Trump-doktrinen – mot innkommende makroøkonomiske signaler fra USA.

Han la til at svakere arbeidsmarkedsdata har styrket forventningene om ytterligere rentekutt fra Federal Reserve, noe som støtter ikke-avkastende edle metaller som gull, men stemningen forblir balansert ettersom investorene fortsatt er oppmerksomme på økt volatilitet og risikoen for gevinsttaking på høye prisnivåer.

SPDR

Gullbeholdningene hos SPDR Gold Trust, verdens største gullsikrede børsnoterte fond, var uendret i går, med en total beholdning stabil på 1 067,13 tonn.

Euroen falt noe i det europeiske markedet torsdag mot en kurv av globale valutaer, og forlenget dermed tapet for tredje sesjon på rad mot amerikanske dollar, ettersom fokuset fortsatt er på å kjøpe amerikanske dollar som en av de mest attraktive investeringsmulighetene.

Offisielle data viste en nedgang i inflasjonen over hele Europa i desember, noe som fremhever et avtagende inflasjonspress på beslutningstakere i Den europeiske sentralbanken, noe som har gjenopplivet forventningene om minst ett europeisk rentekutt i år.

Prisoversikt

• Eurokursen i dag: Euroen falt mot dollaren med rundt 0,1 % til 1,1671, fra åpningsnivået på 1,1677, og nådde en topp på 1,1682.

• Euroen endte onsdagens handel ned omtrent 0,15 % mot dollaren, noe som markerte sitt andre daglige fall på rad etter publiseringen av Europas viktigste inflasjonsdata.

Amerikansk dollar

Den amerikanske dollarindeksen steg med 0,1 % torsdag, og opprettholdt dermed oppgangen for tredje sesjon på rad og nærmet seg et fireukers høydepunkt. Dette gjenspeiler den fortsatte styrken til den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

Aktiviteten i den amerikanske tjenestesektoren tok seg uventet opp igjen i desember, noe som signaliserte at den amerikanske økonomien avsluttet 2025 på et solid grunnlag, noe som kan gi Federal Reserve mer tid til å vurdere sitt neste skritt mot ytterligere rentekutt.

Europeisk inflasjon

Offisielle data som ble offentliggjort i går viste en uventet nedgang i kjerneinflasjonen i Europa, noe som understreker det avtagende inflasjonspresset på beslutningstakere i Den europeiske sentralbanken.

Den samlede konsumprisveksten økte med 2,0 % fra år til år i desember, i tråd med markedets forventninger om en økning på 2,0 %, sammenlignet med en økning på 2,1 % i november.

Kjernekonsumprisveksten økte med 2,3 % fra år til år i desember, under markedets forventninger om en økning på 2,4 %, sammenlignet med en økning på 2,4 % i november.

Europeiske renter

• Etter dataene steg pengemarkedsprisingen for et rentekutt på 25 basispunkter fra Den europeiske sentralbanken i februar fra 10 % til 25 %.

• Tradere justerte forventningene sine fra å holde europeiske renter uendret gjennom hele året til å forvente minst ett rentekutt på 25 basispunkter.

Den japanske yenen falt i det asiatiske markedet torsdag mot en kurv av store og små valutaer, og forlenget dermed tapet for tredje sesjon på rad mot amerikanske dollar, etter publiseringen av sjokkdata fra verdens fjerde største økonomi som viste en kraftig nedgang i reallønninger i november.

Disse dataene bidro til å dempe inflasjonspresset på de japanske sentralbankenes beslutningstakere, noe som ga Bank of Japan mer tid til å forbli forsiktig og revurdere den fremtidige renteutviklingen før de tok ytterligere skritt mot pengepolitisk innstramming.

Prisoversikt

• Japansk yen-kurs i dag: Dollaren steg mot yenen med 0,15 % til 156,95 yen, fra åpningsnivået på 156,74 yen, og nådde et bunnnivå på 156,65 yen.

• Yenen endte onsdagens handel ned 0,1 % mot dollaren, noe som markerer sitt andre daglige fall på rad, etter publiseringen av sterke data om aktiviteten i den amerikanske tjenestesektoren.

Amerikansk dollar

Den amerikanske dollarindeksen steg med 0,1 % torsdag, og fortsatte dermed oppgangen for tredje sesjon på rad og nærmet seg et fireukers høydepunkt. Dette gjenspeiler den fortsatte styrken til den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

Aktiviteten i den amerikanske tjenestesektoren tok seg uventet opp igjen i desember, noe som signaliserte at den amerikanske økonomien avsluttet 2025 på et solid grunnlag, noe som kan gi Federal Reserve mer tid til å vurdere sitt neste skritt mot ytterligere rentekutt.

Japanske lønninger

Japans helse-, arbeids- og velferdsdepartement sa torsdag at den totale månedlige kontantinntekten og et separat mål på heltidslønn økte med 0,5 % fra år til år i november, det laveste tempoet siden desember 2021, og godt under markedets forventninger om en økning på 2,3 %. Lønningene hadde steget med 2,5 % i oktober, revidert ned fra opprinnelige 2,6 %.

Den kraftige nedgangen i lønnsveksten i Japan baner vei for ytterligere lettelse i prispresset og en nedgang i inflasjonsmomentumet i den kommende perioden. En vedvarende lettelse av inflasjonspresset på beslutningstakere i Bank of Japan reduserer sannsynligheten for ytterligere renteøkninger i Japan i år betydelig.

Japanske renter

• Etter dataene falt markedsprisingen for en renteøkning på 25 basispunkter fra Bank of Japan på januarmøtet fra 20 % til 5 %.

• For å kunne prise disse forventningene på nytt, venter investorene på ytterligere data om inflasjon og arbeidsledighet i Japan, i tillegg til å overvåke kommentarer fra tjenestemenn i Bank of Japan.

Da amerikanske styrker innledet et angrep på den venezuelanske hovedstaden og avsatte president Nicolás Maduro lørdag, ble en av USAs president Donald Trumps retoriske utenrikspolitiske trusler plutselig til håndgripelig virkelighet.

I dagene som fulgte fikk Trumps gjentatte grublerier om andre punkter på hans utenrikspolitiske ønskeliste ny fart – særlig hans langvarige ønske om at USA skulle ta kontroll over Grønland, det enorme, selvstyrte arktiske territoriet under dansk suverenitet.

Etter denne dristige demonstrasjonen av amerikansk militærmakt i Venezuela har disse uttalelsene fått en annen tone, noe som har anstrengt forholdet mellom Washington og en av landets NATO-allierte.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen gjentok mandag at hun hadde «gjort Kongeriket Danmarks posisjon helt klar, og Grønland har gjentatte ganger sagt at de ikke ønsker å være en del av USA».

Hun advarte til og med om at et slikt trekk kunne føre til NATOs kollaps.

Så hvorfor fortsetter Trump å fokusere på denne avsidesliggende, tynt befolkede øya, og hvorfor forårsaker det spenninger med Europa?

Hva er Grønland?

Grønland er en ressursrik øy som dekker 2,16 millioner kvadratkilometer. Det var en tidligere dansk koloni og er nå et selvstyrt territorium innenfor kongeriket Danmark, som ligger i den arktiske regionen.

Grønland er det minst tettbefolkede landet i verden, med is som dekker mesteparten av landmassen. Befolkningen er på rundt 56 000 mennesker, som reiser mellom byene med båt, helikopter og fly, med bosetninger i stor grad konsentrert langs vestkysten. Hovedstaden, Nuuk, gjenspeiler karakteren til disse byene, med fargerike hus samlet mellom en ulendt kystlinje og innlandsfjell.

Utenfor byområder er Grønland stort sett villmark, med is som dekker 81 % av territoriet. Rundt 90 % av befolkningen er av inuittisk avstamning, og økonomien har lenge vært avhengig av fiske.

Hvorfor er det strategisk viktig?

Tre sammenkoblede faktorer – forsterket av klimakrisen – gjør Grønland strategisk viktig: dens geopolitiske beliggenhet, naturressurser og den potensielle åpningen av nordlige skipsruter rundt øya.

Grønland ligger mellom USA og Europa og kontrollerer det som er kjent som GIUK-gapet – en maritim korridor mellom Grønland, Island og Storbritannia som forbinder Arktis med Atlanterhavet. Dette gir øya en sentral rolle i å kontrollere tilgangen til Nord-Atlanteren, både kommersielt og militært.

Landets rike naturressurser, inkludert olje, gass og sjeldne jordartsmineraler, forsterker dens strategiske betydning ytterligere, særlig ettersom Kina utnytter sin dominans innen produksjon av sjeldne jordartsmetaller til å legge press på USA. Disse mineralene er essensielle for den globale økonomien, og brukes i alt fra elektriske kjøretøy og vindturbiner til militært utstyr.

Smeltende arktisk is på grunn av klimaendringer kan gjøre Grønlands mineralrikdom mer tilgjengelig, selv om utvinning sannsynligvis vil forbli ekstremt utfordrende på grunn av ulendt terreng, begrenset infrastruktur og eksisterende miljøforskrifter.

Isens tilbaketrekning gjør også nordlige skipsruter farbare i lengre perioder hvert år, med betydelige kommersielle og sikkerhetsmessige implikasjoner.

Til tross for dette har Trump bagatellisert Grønlands naturressurser, og sa til journalister forrige måned: «Vi trenger Grønland for nasjonal sikkerhet, ikke for mineralene.»

Hans tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver Mike Waltz antydet imidlertid i januar 2024 at Trumps fokus faktisk var på ressurser, og fortalte Fox News at administrasjonens interesse for Grønland handlet om «kritiske mineraler» og «naturressurser».

Alt dette betyr at USA, Kina og Russland nå konkurrerer mer åpent om Arktis ettersom geografien endrer seg på grunn av klimapress.

Mer enn en fjerdedel av Russlands landmasse ligger innenfor polarsirkelen, noe som gjør regionen avgjørende for Moskvas forsvarsstrategi. I de senere årene har Kina også deltatt i konkurransen, og erklærte seg selv som en «nær-arktisk stat» i 2018 og forfølger målet om en «polar silkevei» for arktisk skipsfart.

Hva har Venezuela med dette å gjøre?

Dagen etter at amerikanske styrker stormet Maduros residens og fjernet ham, understreket Trump igjen at USA trenger Grønland «fra et nasjonalt sikkerhetsperspektiv».

I en samtale med reportere om bord på Air Force One på søndag – til tross for at han i utgangspunktet sa at han ikke ønsket å diskutere saken – sa Trump: «Grønland er fylt med russiske og kinesiske skip overalt. Vi trenger Grønland fra et nasjonalt sikkerhetsperspektiv, og Danmark vil ikke være i stand til å gjøre det.»

Etter hvert som spenningene eskalerte tirsdag, sa Det hvite hus at de «diskuterte en rekke alternativer» for å erverve Grønland og utelukket ikke bruk av det amerikanske militæret.

Utenriksminister Marco Rubio tonet imidlertid ned sannsynligheten for militæraksjon på kort sikt, og fortalte lovgiverne denne uken at Trump-administrasjonen vurderer muligheten til å kjøpe Grønland, ifølge kilder med kjennskap til diskusjonene.

Hva har Trump sagt før?

Trump spurte først om muligheten for å kjøpe Grønland i løpet av sin første periode. Til tross for at øyas myndigheter fortalte ham at «Grønland ikke er til salgs», gjenopplivet han ideen i desember 2024 og skrev i et innlegg på sosiale medier: «Av hensyn til nasjonal sikkerhet og frihet over hele verden mener USA at eierskap og kontroll over Grønland er en absolutt nødvendighet.»

Visepresident JD Vance besøkte øya i mars 2025 og uttalte at «USAs politikk» var å søke endringer i Danmarks lederskap over Grønland, samtidig som han erkjente at grønlenderne selv må bestemme sin fremtid.

Meningsmålinger på Grønland viser klar motstand mot å bli med i USA.

Hva er den historiske amerikanske tilstedeværelsen der?

USA har allerede et langvarig sikkerhetsmessig fotfeste på Grønland som går tilbake til den kalde krigen, da øyas nærhet til Russland gjorde den til et sentralt overvåkingssted i tilfelle et missilangrep.

Washington signerte en forsvarsavtale med Danmark i 1951, som tillot dem å stasjonere styrker på en militærbase som fortsatt er i bruk i dag, om enn i mye mindre skala.

Før det gjorde USA flere forsøk på å kjøpe Grønland, senest i 1946.

Hva betyr dette for NATO?

Dersom USA skulle bruke militærmakt for å erobre Grønland – noe Trump eksplisitt har nektet å utelukke – kan det splitte NATO.

Frederiksen sa mandag: «Hvis USA velger å angripe et annet NATO-medlem militært, stopper alt, inkludert NATO selv og sikkerheten som har blitt gitt siden slutten av andre verdenskrig.»

Tirsdag uttrykte lederne for de store europeiske stormaktene sin støtte til Danmark og Grønland, og understreket at sikkerheten i Arktis må ivaretas i fellesskap med NATO-allierte, inkludert USA.

I en felles uttalelse sa ledere fra Frankrike, Tyskland, Italia, Polen, Spania, Storbritannia og Danmark: «Grønland tilhører sitt folk. Avgjørelser angående Danmark og Grønland kan bare tas av Danmark og Grønland selv.»

Uttalelsen la til: «NATO har gjort det klart at Arktis er en prioritet, og europeiske allierte styrker sin innsats.»

Hva synes grønlenderne?

Trumps gjentatte bemerkninger om Grønland treffer kjernen av territoriets innenrikspolitikk, lenge formet av Danmarks koloniale arv.

Grønland ble formelt integrert i Danmark i 1953 midt i den globale avkoloniseringsbølgen etter andre verdenskrig. Landet fikk selvstyre i 1979 og utvidet selvstyre i 2009, selv om utenrikspolitikk, forsvar, sikkerhet og pengepolitikk fortsatt er under dansk kontroll.

Grønlandske politikere har lovet å ta skritt mot uavhengighet, men har ikke satt en klar tidslinje. Selv om ikke alle grønlendere ønsker uavhengighet fra Danmark, er det få som ønsker å erstatte dansk lederskap med amerikansk styre.

Grønlands statsminister, Jens-Frederik Nielsen, beskrev amerikansk retorikk som «fullstendig uakseptabel».

Han sa i en uttalelse: «Når den amerikanske presidenten snakker om et 'behov for Grønland' og kobler oss til Venezuela og militær intervensjon, er det ikke bare galt, men dypt respektløst.»

Han la til: «Ikke flere anneksjonsfantasier. Vi er åpne for dialog. Vi er åpne for diskusjon. Men det må skje gjennom de riktige kanalene og med respekt for folkeretten. Grønland er vårt hjem og vårt territorium, og det vil det forbli.»

Kuno Fencker, en lovgiver fra opposisjonspartiet Naleraq, som er mer positivt innstilt til USA, sa derimot at noen av Trumps kommentarer «ble mottatt med en ganske stor velkomst».

I et intervju med CNN la han til: «Hvis han sier at Grønland har rett til selvbestemmelse eller å bli med i USA, er det et stort tilbud fra en amerikansk president.»