Kobberprisene falt under onsdagens handel etter tirsdagens kraftige oppgang, som var drevet av nye tollsatser kunngjort av USAs president Donald Trump på det røde industrimetallet.

Tirsdag annonserte president Trump en toll på 50 % på import av kobber og avslørte at lenge etterlengtede tollsatser på halvledere og legemidler snart ville bli annonsert, et trekk som utvider omfanget av den pågående handelskrigen som har rystet de globale markedene.

Kunngjøringen kom bare én dag etter at Trump innførte høye tollsatser på 14 handelspartnere, inkludert store amerikanske leverandører som Sør-Korea og Japan. Han fornyet også trusselen om å innføre 10 % tollsatser på import fra Brasil, India og andre BRICS-land.

Trump bemerket at handelssamtalene gikk bra med EU og Kina, men la til at han bare var dager unna å sende et tollvarsel til EU.

Bemerkningene, som ble gitt under et kabinettmøte i Det hvite hus, skapte ytterligere bekymring i en global økonomi som allerede sliter med konsekvensene av tollsatser som enten er pålagt eller truet med å innføre eksport til verdens største forbrukermarked.

Etter Trumps kunngjøring steg amerikanske kobberkontrakter med mer enn 10 %, og det forventes at tollsatsene vil komme i tillegg til eksisterende tollsatser på stål, aluminium og biler. Kobber regnes som en viktig innsatsfaktor for elektriske kjøretøy, militært utstyr, strømnett og diverse forbruksvarer. Ikrafttredelsesdatoen for de nye tollsatsene er ennå ikke kunngjort.

Aksjene til amerikanske farmasøytiske selskaper falt også etter at Trump truet med å innføre tollsatser på opptil 200 % på importerte legemidler, selv om han bemerket at implementeringen kunne bli forsinket i nesten et år.

Som svar signaliserte andre land at de ville forsøke å dempe virkningen av disse tiltakene, spesielt etter at Trump utsatte onsdagens tollfrist til 1. august.

Trump-administrasjonen hadde tidligere lovet «avtaler innen 90 dager» etter å ha avduket en tollliste skreddersydd for hvert land i april. Så langt er det bare inngått to avtaler – én med Storbritannia og én med Vietnam. Trump sa at en avtale med India er nær.

«Det er på tide at USA begynner å samle inn penger fra land som har ranet oss», sa Trump. «De har ledd bak ryggen vår og trodd at vi var dumme.»

I et innlegg på Truth Social tirsdag kveld sa Trump at «ikke færre enn sju tollvarsler» ville bli utstedt onsdag morgen, med flere som skulle følge i ettermiddag. Han ga ingen ytterligere detaljer.

Mange handelspartnere rundt om i verden har klaget over at selv grunnleggende rammeforhandlinger er vanskelige på grunn av den uforutsigbare måten nye tollsatser kunngjøres på, noe som gjør interne kompromisser vanskeligere.

Høyeste tollnivå siden 1934

Ifølge Yale Universitys Budget Lab økte Trumps nye tollsatser på importvarer fra 14 land den effektive tollsatsen for amerikanske forbrukere til 17,6 %, opp fra 15,8 % tidligere, og markerte det høyeste nivået på 90 år.

Trump-administrasjonen fremmer tollsatser som en viktig inntektskilde. Finansminister Scott Bessent sa at USA har samlet inn rundt 100 milliarder dollar i tollsatser så langt, med anslag på å nå 300 milliarder dollar innen årets slutt, sammenlignet med et gjennomsnitt på 80 milliarder dollar årlig de siste årene.

De amerikanske markedene falt noe tirsdag, med S&P 500 som stengte litt ned etter et kraftig salg mandag etter kunngjøringen av tollsatser.

Trump sa at han «sannsynligvis» ville varsle EU innen to dager om de forventede tollsatsene på eksport til USA, og bemerket at 27-nasjonsblokken har vært «svært god» mot hans administrasjon i pågående handelssamtaler.

Ifølge europeiske kilder tar EU sikte på å komme til enighet før 1. august som inkluderer innrømmelser i viktige eksportsektorer som fly, medisinsk utstyr og brennevin. Brussel vurderer også et rammeverk som vil beskytte europeiske bilprodusenter med betydelig produksjonsvirksomhet i USA.

Den tyske finansministeren Lars Klingbeil advarte imidlertid om at EU er forberedt på å gjengjelde om nødvendig. «Hvis vi ikke kan komme til en rettferdig handelsavtale med USA», sa han til parlamentet, «så er EU klar til å iverksette mottiltak.»

Japan, som kan bli utsatt for en toll på 25 %, søker unntak for å beskytte sin enorme bilindustri, samtidig som de nekter å gi innrømmelser innen landbruk – en sektor med sterk innenrikspolitisk innflytelse. Sjefsforhandler for handel, Ryusei Akazawa, sa at en rask avtale er usannsynlig.

Sør-Korea, som også står overfor potensielle tollsatser på 25 %, sa at de ville intensivere handelssamtalene i de kommende ukene «for å nå et gjensidig fordelaktig resultat».

Når det gjelder forholdet til Kina, ble Washington og Beijing enige om et generelt handelsrammeverk i juni, selv om mange detaljer fortsatt er uklare. Investorer følger nøye med på om avtalen faller i kraft før den amerikanske fristen 12. august, eller om den resulterer i en varig våpenhvile.

«Vi har hatt et veldig godt forhold til Kina i det siste», sa Trump. «Vi kommer utrolig godt overens. De har vært veldig rettferdige i handelsavtalen vår, for å være ærlig.»

Han la til at han er i jevnlig kontakt med Kinas president Xi Jinping.

Ny tollliste rettet mot flere land

Trump annonserte at USA ville innføre:

25 % toll på varer fra Tunisia, Malaysia og Kasakhstan

30 % tollsatser på Sør-Afrika og Bosnia-Hercegovina

32 % tollsatser på Indonesia

35 % tollsatser på Serbia og Bangladesh

36 % tollsatser på Kambodsja og Thailand

40 % tollsatser på Laos og Myanmar

I mellomtiden steg den amerikanske dollarindeksen litt med mindre enn 0,1 % til 97,5 poeng klokken 16:00 GMT, med en topp på 97,7 og en bunn på 97,4.

I amerikansk handel falt kobberfutures for levering i september med 3 % til 5,51 dollar per pund klokken 15:55 GMT.

Bitcoin holder seg stabilt over 109 000 dollar-merket i onsdagens handel, ettersom investorer inntar en forsiktig holdning i forkant av publiseringen av referatet fra den amerikanske sentralbankens FOMC-møte, og søker etter ledetråder angående den potensielle utviklingen for rentekutt.

I mangel av nyheter som beveger seg i markedet, følger tradere nøye med på signaler i minuttet som kan gi retning for pengepolitikken, noe som potensielt kan utløse skarpe bevegelser i prisen på verdens største digitale aktivum etter markedsverdi.

Til tross for denne forsiktige tonen har utviklingen knyttet til børsnoterte fond skapt kortsiktig optimisme, spesielt etter at Trump Media søkte om opprettelse av fem kryptotilknyttede ETF-er. I mellomtiden registrerte spot-Bitcoin-fond en nettoinnstrømning på 80 millioner dollar på tirsdag.

FOMC-referat kan utløse volatilitet i Bitcoin-prisen

Bitcoin fortsatte å handles sidelengs rundt 109 000 dollar under onsdagens europeiske handel, uten noen større katalysatorer. Denne perioden med stabilitet kan imidlertid ta slutt under den amerikanske handelen med publiseringen av møtereferatet fra Federal Open Market Committee senere i dag, noe som kan gi mer klarhet i renteutsiktene og utløse en ny retningsbevegelse for Bitcoin.

Ifølge en rapport fra K33 Research på tirsdag har Bitcoin holdt seg innenfor et smalt område med lav daglig volatilitet siden 22. mai, noe som har ført til en merkbar nedgang i implisitt volatilitet på tvers av derivatmarkedsopsjoner.

Selv om Bitcoin har gjort flere forsøk oppover, viser diagramdata at den implisitte volatiliteten holder seg på sitt laveste nivå i år, etter nok en uke med dempet aktivitet. Opsjonsskjevheten forblir nøytral, noe som gjenspeiler en rådende «vent-og-se»-tilnærming blant tradere.

Trump Media ønsker å lansere «Crypto Blue Chip ETF»

Tirsdag sendte Trump Media inn en offisiell S-1-registreringssøknad til det amerikanske finanstilsynet (SEC) for en ny ETF kalt «Crypto Blue Chip ETF», med fem ledende kryptovalutaer: Bitcoin (BTC), Ethereum (ETH), Solana (SOL), Cronos (CRO) og Ripple (XRP).

I følge innleveringsdetaljene har fondet som mål å allokere 70 % av sine eiendeler til Bitcoin, 15 % til Ethereum, 8 % til Solana, 5 % til Cronos og 2 % til Ripple.

Godkjenning av fondet ville bli sett på som et sterkt bullish signal for kryptomarkedet, spesielt Bitcoin, ved å styrke adopsjonen og forbedre likviditeten.

Utover institusjonelle registreringer er etterspørselen etter Bitcoin fortsatt sterk fra store investorer. Data fra SoSoValue viser at spot-Bitcoin-fond registrerte en netto tilstrømning på 80,08 millioner dollar på tirsdag, noe som markerer den fjerde dagen på rad med positiv tilstrømning siden 2. juli.

Bitcoin-utsikter: Prisen holder seg nær viktig støtte

Bitcoin-prisen har fortsatt å bevege seg innenfor et smalt område nær den øvre grensen av konsolideringssonen som tidligere ble brutt på 108 355 dollar siden fredag. På mandag falt prisen litt for å teste dette nivået på nytt, og hentet seg deretter beskjedent inn igjen på tirsdag. I skrivende stund ligger prisen rundt 108 700 dollar.

Hvis dette nivået fortsetter å holde seg som teknisk støtte, kan Bitcoin gjenoppta sin oppadgående vei mot den forrige rekordhøye noteringen registrert 22. mai på $111 980.

Den relative styrkeindeksen (RSI) på det daglige diagrammet viser 55, noe som indikerer bullish momentum ettersom den holder seg over det nøytrale 50-merket. I mellomtiden ser MACD-linjene ut til å være sammenflettet, noe som gjenspeiler ubesluttsomhet blant tradere angående neste retningsbevegelse.

I tilfelle en nedsidekorreksjon og en stenging under støtten på $108 355, kan Bitcoin trekke seg tilbake for å teste den nedre grensen for den forrige konsolideringssonen på $105 333 – et nivå som omtrent sammenfaller med 50-dagers eksponentielt glidende gjennomsnitt (EMA) på $105 414, noe som gjør det til et kritisk støtteområde.

Oljeprisene steg onsdag og opprettholdt sine høyeste nivåer siden 23. juni, støttet av angrep på skip i Rødehavet, sammen med bekymringer om skarpe amerikanske tollsatser på kobber og forventninger om redusert oljeproduksjon i USA.

Brent-råoljefutures steg med 48 cent, eller 0,7 %, til 70,63 dollar per fat innen 08:55 GMT, mens amerikansk West Texas Intermediate-råolje steg med 51 cent, eller 0,8 %, til 68,84 dollar per fat.

Etter måneder med ro i Rødehavet, gjenopptok angrepene forrige uke på denne viktige globale skipsruten. Kilder indikerte at den Iran-støttede Houthi-militsen i Jemen sto bak de siste hendelsene.

En redningsaksjon er for tiden i gang for mannskapet på et lasteskip som sank i Rødehavet etter et angrep som drepte minst fire besetningsmedlemmer. Houthiene har ennå ikke tatt på seg ansvaret for angrepet.

Oljeprisene ble også støttet av en rapport fra US Energy Information Administration som ble publisert tirsdag, som anslo lavere oljeproduksjon i 2025 sammenlignet med tidligere prognoser, med henvisning til lavere aktivitet blant amerikanske produsenter på grunn av fallende priser.

Tirsdag sa USAs president Donald Trump at han ville kunngjøre en toll på 50 % på import av kobber, med sikte på å øke den innenlandske produksjonen av metallet – som er viktig for elektriske kjøretøy, militært utstyr, strømnett og en rekke forbruksvarer.

Denne kunngjøringen kom samtidig som Trump utsatte noen tollfrister til 1. august, noe som ga viktige handelspartnere håp om at det kunne inngås avtaler om å lette tollsatsene, selv om mange selskaper fortsatt er usikre på den fremtidige retningen.

Til tross for bekymringer om at tollsatser kan dempe oljeetterspørselen, støttet sterk reiseaktivitet under den amerikanske 4. juli-ferien forbruket, og data tydet på en sannsynlig økning på 7,1 millioner fat i amerikanske råoljelagre.

I et forskningsnotat sa oljemeglerfirmaet PVM: «Med angrep i Rødehavet og økt drivstofforbruk i USA om sommeren, bør forventningene om et fremtidig overskudd av forsyninger settes i bakgrunnen for kortsiktige realiteter.»

Offisielle tall for amerikanske råoljelager fra Energy Information Administration ventes klokken 14:30 GMT.

I mellomtiden forbereder OPEC+-oljeprodusentene seg på nok en betydelig produksjonsøkning i september, ettersom de fortsetter å avvikle frivillige forsyningskutt som tidligere var avtalt av åtte medlemsland. De forente arabiske emirater går også over til en høyere produksjonskvote, ifølge fem informerte kilder.

Dette følger konsernets kunngjøring lørdag om en økning i forsyningen på 548 000 fat per dag for august.

Suvro Sarkar, leder for energisektorteamet i DBS Bank, sa: «Oljeprisene har vist overraskende motstandskraft i møte med akselererende økninger i tilbudet fra OPEC+.»

De forente arabiske emiraters energiminister, Suhail Al Mazrouei, sa onsdag at oljemarkedene absorberer økninger i OPEC+-forsyningen uten å bygge opp lagre, noe som indikerer at markedene er «tørste» etter mer olje.

«Du kan se at selv med de kontinuerlige økningene over flere måneder, har vi ikke sett betydelig lageroppbygging – som betyr at markedet virkelig trengte disse volumene», la Mazrouei til.

Den amerikanske dollaren steg til sitt høyeste nivå mot den japanske yenen på over to uker onsdag, etter at president Donald Trump lovet å komme med ytterligere handelsrelaterte kunngjøringer etter å ha innført 25 % tollsatser på Japan og andre handelspartnere.

Dollaren hadde allerede steget mot store valutaer på tirsdag, oppmuntret av Trumps siste tolltrusler, som skal tre i kraft 1. august. Han signaliserte imidlertid senere åpenhet for å forlenge fristen dersom landene sender inn forslag.

Trump skrev på sosiale medier at kunngjøringer om «minst sju land» ville bli gjort onsdag angående handel, uten å gi ytterligere detaljer. Han truet også med å innføre en toll på 50 % på kobberimport og sa at han snart ville implementere lenge utsatte tollsatser på halvledere og legemidler.

Til tross for den nylige styrken, er den amerikanske dollarindeksen – som følger dollaren mot en kurv av seks store valutaer – fortsatt mer enn 6 % lavere siden Trump avduket en bølge av gjensidige tollsatser 2. april som en del av det han kalte «frigjøringsdagen». Disse tollsatsene utløste i utgangspunktet et bredt utsalg i markedet før de fleste ble utsatt for å gi tid til bilaterale handelsforhandlinger.

Ray Attrill, leder for valutastrategi i National Australia Bank, bemerket at «markedets andre syn på de gjensidige tollkunngjøringene faktisk var negativt for dollaren, basert på troen på at skaden kunne være like alvorlig – om ikke verre – for USA som for andre land.»

Han la til at «markedene fortsatt er nølende med å ta avgjørende posisjoner gitt den rådende usikkerheten».

Dollaren steg med 0,1 % til 146,75 yen etter å ha nådd 147,19, en ukentlig oppgang på 1,5 % så langt – den største mot yenen siden midten av desember.

Japan, en stor eksportdrevet økonomi og en viktig handelspartner for USA, er fortsatt langt fra å komme til enighet. Yenen har svekket seg betydelig før tollfristen ettersom flere runder med forhandlinger ikke har gitt fremgang. Japanske politikere fokuserer stadig mer på viktige kommende valg.

Spekulasjoner om at opposisjonspartiene kan vinne seter i overhuset og presse på for større finanspolitisk stimulans har tynget japanske statsobligasjoner denne uken, noe som har ført til en kraftig økning i langsiktige renter.

Den amerikanske finansministeren Scott Bessent, en av Washingtons ledende forhandlere med Tokyo, forventes å delta på Expo 2025 i Osaka senere denne måneden, noe som kan åpne døren for videre diskusjoner.

IG-analytiker Tony Sycamore bemerket at «samtalene ser ut til å ha stoppet opp om spørsmålet om beskyttelse av rismarkedet i Japan, og det er vanskelig å forestille seg at japanerne gir etter for dette kravet.»

«Dollarens oppgang mot yenen ble også støttet av en fortsatt oppgang i amerikanske obligasjonsrenter for femte dag på rad, sammen med en kraftig stigning i japanske renter på grunn av finanspolitiske bekymringer før valget 20. juli.»

Euroen holdt seg stabil på 1,171 dollar, mens markedene ventet på avklaring om hvorvidt EU ville motta et tollvarsel fra Washington. Ifølge EU-kilder sitert av Reuters er det forsiktig optimisme om at blokken kan få unntak fra standardsatsen på 10 %.

Investorer ser også frem til publiseringen av referatet fra det siste møtet i Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) senere i dag, som kan gi klarere innsikt i den amerikanske pengepolitikkens retning.

Commerzbank-analytiker Antje Praefcke sa at euroens styrke mot dollaren også var knyttet til renteforskjeller. «Markedene priser for tiden inn nesten to rentekutt fra Fed innen årets slutt, sammenlignet med bare ett fra Den europeiske sentralbanken», forklarte hun.

Dollarindeksen var flat på 97,60, mens det britiske pundet steg litt til 1,36 dollar.

Den newzealandske dollaren steg med 0,1 % til 0,60 dollar, etter at den lokale sentralbanken holdt styringsrenten uendret som forventet og varslet om inflasjonsrisiko på kort sikt.