Kobberprisene falt kraftig i løpet av torsdagens handelssesjon, tynget av en sterkere amerikansk dollar og markedsreaksjonen på de siste tolltiltakene som president Donald Trump introduserte på industrimetallet.
Det hvite hus kunngjorde i en offisiell uttalelse onsdag at president Trump hadde signert en proklamasjon om å innføre en toll på 50 % på visse typer kobberimport, med henvisning til bekymringer om nasjonal sikkerhet.
Ifølge et faktaark utgitt av Det hvite hus, er tiltaket rettet mot halvfabrikata av kobber og derivater med høyt kobberinnhold, med virkning fra 1. august.
Uttalelsen presiserte at de nye tollsatsene ikke vil gjelde for kobberskrap eller primære innsatsmaterialer som brukes i kobberproduksjon, som malm, konsentrater, mattes (delvis smeltede produkter), katoder og anoder.
Dette tiltaket følger en etterforskning i henhold til paragraf 232 som ble startet i februar etter ordre fra president Trump.
I tillegg til tollsatsene krever presidentordren tiltak for å støtte den innenlandske kobberindustrien, inkludert å kreve at amerikanske produsenter selger 25 % av kobberskrap av høy kvalitet som genereres i landet, til det innenlandske markedet.
I mellomtiden steg den amerikanske dollarindeksen litt med mindre enn 0,1 % til 99,8 poeng klokken 16:07 GMT, og nådde en topp på 100,1 og en bunn på 99,5.
Når det gjelder kobberhandel, falt futureskontraktene for september kraftig med 21,8 % til 4,36 dollar per pund klokken 16:06 GMT i den amerikanske handelen.
Bitcoin-prisene steg torsdag morgen, støttet av oppgang i amerikanske aksjefutures, til tross for at Federal Reserve bestemte seg for å holde renten uendret i sitt siste pengepolitiske møte.
Samtidig reiste en ny rapport fra Det hvite hus om digitale eiendeler nye spørsmål, ettersom den ga få detaljer om den lenge lovede «strategiske Bitcoin-reserven».
Verdens mest populære kryptovaluta steg med 1 % de siste 24 timene, og holdt nivåene over 118 000 dollar (89 026 pund). Investorsentimentet forbedret seg også i bredere markeder, med futures for Dow Jones-, S&P 500- og Nasdaq-indeksene som steg med henholdsvis 0,29 %, 0,9 % og 1,31 % i førmarkedshandelen.
Når det gjelder alternative kryptovalutaer (altcoins), var resultatene blandede etter Feds beslutning. Ethereum (ETH-USD) steg med 1,1 %, mens Solana falt med 0,4 %.
Fed holder renten og overvåker effekten av tollsatser
Under møtet i Federal Open Market Committee (FOMC) onsdag bestemte den amerikanske sentralbanken seg for å holde styringsrenten innenfor intervallet 4,25 % til 4,5 %. Fed-sjef Jerome Powell inntok en forsiktig tone og uttalte at fremtidige beslutninger vil avhenge av kommende økonomiske data – spesielt ettersom effektene av president Donald Trumps nylig innførte tollsatser begynner å vise seg i økonomien.
Rentekutt i september er nå mindre sannsynlig
Etter Powells bemerkninger falt forventningene om et rentekutt på septembermøtet kraftig. Ifølge markedsdata falt oddsen for et rentekutt til bare 40 %, ned fra 63 % før kunngjøringen.
Powell bemerket at tolløkninger har begynt å påvirke forbrukerprisene på visse varer, men forpliktet seg ikke til noen tiltak i september. Han sa at sentralbanken vil overvåke utviklingen de neste to månedene.
Historisk sett har rentekutt vært en positiv faktor for kryptovalutamarkedene, ettersom de reduserer attraktiviteten til tradisjonell sparing og presser investorer mot mer risikable aktiva som Bitcoin og altcoins.
Kritikk av Feds politikk: «De jager en fantominflasjon»
Imidlertid var ikke alle markedsdeltakere overbevist av Feds holdning. Louis Navellier, styreleder i Navellier & Associates, kritiserte sentralbankens tilnærming i et notat til investorer: «Fed sier at økonomien er svak, men ikke svak nok til å rettferdiggjøre et rentekutt ennå.» Han la til: «De hevder at arbeidsmarkedet er veldig sterkt, selv om mesteparten av denne styrken skyldes sesongjusteringer.»
Navellier pekte på det pågående deflasjonspresset – inkludert Kinas økonomiske nedgang, global svakhet og lageroppbygging i påvente av tollsatser – og sa: «Fed jager en fantominflasjon som ikke eksisterer.»
Navellier roste Powells uttalelse om at enhver tollrelatert inflasjon kunne være «en engangshendelse som ikke vil gjenta seg». Han la til: «Jeg er glad han sa det.»
Navellier etterlyste aggressive rentekutt fra september: «Helt ærlig, Fed bør kutte renten seks ganger. Det bør starte i september, kutte igjen i desember, og følge det opp med fire kutt til neste år. Renten bør nå 3 %.»
Rapport fra Det hvite hus om digitale eiendeler: Strategisk Bitcoin-reserve fortsatt uklar
I en bemerkelsesverdig utvikling publiserte Trump-administrasjonen onsdag sin mest omfattende rapport hittil om sin politikk for digitale aktiva. Rapporten, publisert av Det hvite hus' arbeidsgruppe for digitale aktiva og på 163 sider, skisserte regjeringens utviklende regulatoriske rammeverk på dette området, inkludert bankinfrastruktur, standarder for bekjempelse av hvitvasking av penger og grenseoverskridende transaksjoner.
Til tross for høye forventninger fra bransjen, ble den «strategiske Bitcoin-reserven» bare nevnt én gang i rapporten – uten noen vesentlige detaljer om prosjektets art eller mål.
Likevel uttalte ledende tjenestemenn i administrasjonen at infrastrukturen for dette reservatet er under utvikling, og la til at flere detaljer vil bli kunngjort snart.
Oljeprisene falt torsdag ettersom investorer vurderte forsyningsrisikoene som følge av USAs president Donald Trumps forsøk på å raskt finne en løsning på krigen i Ukraina ved å innføre ytterligere tollsatser, mens en overraskende oppbygging av amerikanske råoljelagre også tynget prisene.
Brent-råoljefutures for levering i september – som utløper torsdag – falt med 60 cent, eller 0,8 %, til 72,64 dollar per fat innen 09:55 GMT. Amerikansk West Texas Intermediate (WTI) råolje for levering i september falt også med 58 cent, eller 0,8 %, til 69,42 dollar.
Begge referanseindeksene hadde en oppgang på 1 % i onsdagens handel.
Harry Tchilinguirian fra Onyx Capital Group sa: «Markedet reagerer på forhånd på implikasjonene av president Trumps uttalelser, og husker deretter at denne politikken plutselig kan endre seg hvis han klarer å inngå en avtale.» Han la til: «Vi ser nå en revurdering inntil ting blir klarere.»
Trump hadde annonsert at han ville begynne å innføre tiltak mot Russland, inkludert 100 % sekundærtoll på sine handelspartnere, dersom det ikke gjøres fremskritt i å avslutte krigen i Ukraina innen 10 til 12 dager – en forkorting av den tidligere fastsatte fristen på 50 dager.
USA advarte også Kina, den største kjøperen av russisk olje, om at de kan bli utsatt for høye tollsatser dersom de fortsetter kjøpene.
I mellomtiden kunngjorde det amerikanske finansdepartementet onsdag nye sanksjoner mot mer enn 115 individer, enheter og skip knyttet til Iran, som en opptrapping av «maksimalt press»-kampanjen som Trump-administrasjonen førte etter bombingen av iranske atomanlegg i juni i fjor.
Når det gjelder forsyning, rapporterte det amerikanske energiinformasjonsdepartementet (ENA) onsdag at de amerikanske råoljelagrene økte med 7,7 millioner fat til 426,7 millioner fat i uken som sluttet 25. juli, drevet av en nedgang i eksporten. Analytikere hadde forventet en nedgang på 1,3 millioner fat.
Når det gjelder bensinlagrene, falt de med 2,7 millioner fat til 228,4 millioner fat, noe som langt overgikk forventningene om et fall på 600 000 fat.
Toshitaka Tazawa, en analytiker hos Fujitomi Securities, sa: «De amerikanske lagerdataene viste en uventet økning i råolje, men den større enn forventede nedgangen i bensinlagrene støttet synet på sterk etterspørsel i løpet av kjøresesongen, noe som førte til en nøytral effekt på oljemarkedet.»
Den amerikanske dollaren steg mot de viktigste valutaene onsdag etter at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) holdt renten uendret, i tråd med markedets forventninger, til tross for press fra USAs president Donald Trump.
Den føderale markedskomiteen (Federal Open Market Committee) stemte med 9 mot 2 stemmer for å holde den over natten-renten i et intervall mellom 4,25 % og 4,50 %. Dette markerer det femte møtet på rad uten endring.
Nestleder for tilsyn «Michelle Bowman» og styreleder «Christopher Waller» – begge utnevnt av Trump – var uenige og uttrykte en preferanse for å kutte renten med 25 basispunkter.
I en pressekonferanse etter avgjørelsen sa sentralbanksjef Jerome Powell at han forventer at prosessen med å forstå virkningen av tollsatser på inflasjonen vil være «langsom».
«Otto Shienhara», sjefsstrateg for investeringer hos «Mesirow Currency Management» i Chicago, sa: «Feds beslutning om å la renten være uendret var ikke overraskende, men markedet merket seg de to avvikende stemmene for et rentekutt.»
Han la til: «Dollaren forble godt støttet etter sterke økonomiske data i morges og kunngjøringen fra Fed, mens markedet så på septembermøtet som nærmest et myntkast.»
Investorenes overbevisning om at Trumps tollsatser og overdrevne utgifter vil forårsake langsiktig skade på dollaren og amerikanske aksjer begynner å smuldre opp, noe som signaliserer tøffe tider fremover for europeiske og fremvoksende markeder som tidligere har nytt godt av denne troen.
Etter å ha registrert sin verste første halvårsresultat siden 1973, er dollaren nå på vei til å registrere sin første månedlige oppgang i 2025, etter at Feds nektelse av å kutte renten, sterkere enn forventede amerikanske vekstdata og avtagende frykt for en handelskrig.
Denne trenden setter det som er kjent som «resten av verden-handel» – som er avhengig av synkende tillit til amerikanske eiendeler, men som faktisk er drevet av investorenes ønske om å redusere eksponeringen mot en svekket dollar – i fare, ifølge investorer.
Torsdag pekte futureshandelen på at amerikanske aksjer ville vise daglige gevinster på over 1 %, noe som kan sette en stopper for den overavkastningen europeiske aksjer har hatt i år, mens euroen og fremvoksende markeder i Asia falt kraftig.
«Shaniel Ramji», medleder for Multi-Asset Management hos «Pictet Asset Management», sa: «Å være bearish på dollaren og USA er en av de største posisjonene blant investorer.» Han la til at han forbereder seg på å øke sin dollareksponering etter å ha vært «nær null», og forventer at amerikanske økonomiske trender vil begynne å overgå sine europeiske motparter.
Han påpekte at en bred dollaroppgang kunne stoppe de viktigste markedstrendene i 2025.
Med forventningene om amerikanske rentekutt som falt torsdag, sa noen investorer at Fed kan støtte ideen om en dollaroppgang for å motvirke effekten av høyere importkostnader fra tollsatser på konsumprisveksten.
Per midten av juli var overbevisningen om at dollaren ville falle den mest omtalte handelen blant globale fondsforvaltere, ifølge analyse fra Bank of America.
Denne store anti-dollar-satsingen – anslått til 18 milliarder dollar og regnet som den største handelen i valutamarkedene – kom under press etter at euroen, som hadde steget til 1,1789 dollar tidligere denne måneden, falt til 1,1401 dollar etter Fed-møtet på onsdag.
Den europeiske fellesvalutaen, som oppnådde sitt beste halvår i sin 26-årige historie i løpet av første halvår, er nå på vei mot sitt største månedlige fall mot dollaren siden mai 2023.
Torsdag falt MSCI Emerging Markets Asia-aksjeindeksen med mer enn 1 % til et toukers lavpunkt, mens MSCI Emerging Market Currency Index var på vei mot sitt første månedlige tap i år.
I mellomtiden var det britiske pundet på vei mot et ukentlig fall på 1,6 %, noe som potensielt markerer den verste ukentlige utviklingen siden den britiske markedsuroen i januar.
«Michael Nezard», leder for Multi-Asset hos «Edmond de Rothschild Asset Management», sa: «Vi ser et skifte mot amerikanske aksjer, et skifte i valutamarkedene og et skifte i momentum.»
Han nevnte handelsavtalen som ble inngått søndag mellom Washington og Brussel som en av hovedårsakene bak denne trenden, og uttalte at han ikke forventer at den vil vare til slutten av året, og la til at han ville kjøpe euroen når den nærmer seg 1,14-dollarnivået.
«Bettina Edmonston», porteføljeforvalter hos «River Global», sa imidlertid at dollarens styrke ville bidra til å dempe den amerikanske inflasjonen, noe som betyr at Feds «put» – der sentralbanken griper inn for å støtte fallende markeder med pengepolitikk – kan ha blitt reaktivert til fordel for dollaren.
Hun la til: «Jeg forventer ikke at rentene vil falle, noe som logisk nok tyder på at dollaren vil styrke seg.»
Midlertidig?
«Monica Defend», leder av investeringsinstituttet hos «Amundi» – den største kapitalforvalteren i Europa – sa at hun fortsatt har sitt langsiktige syn på at dollaren er på vei ned, på grunn av Trumps låneplaner og pågående angrep på Feds uavhengighet.
Men hun la til at hun er forberedt på å revidere dette synet «hvis den amerikanske veksten overrasker på oppsiden», dersom trenden fortsetter.
Hun sa: «USAs eksepsjonalisme kan vedvare, ikke nødvendigvis på makronivå, men mer i aksjemarkedet.»
«Mark Ellis», investeringsdirektør i «Nutshell Asset Management», sa på sin side at han ikke er sikker på om den amerikanske dollaren og amerikanske aksjer vil fortsette å stige samtidig i august, som tradisjonelt sett er en av de mest volatile månedene for markedene.
Han la til: «Slutten av denne uken markerer et godt tidspunkt for å redusere risiko, og jeg vil være mer forsiktig når vi går inn i den vanlige perioden med sommervolatilitet og svakhet.»
I mellomtiden utstedte «Emmanuel Cau», leder for europeisk aksjestrategi hos «Barclays», en annen advarsel i et klientnotat datert 30. juli.
Han bemerket at trendfølgende hedgefond – kjent som CTA-er – hvis handler er et barometer for markedssentiment, hadde stengt sine satsinger mot amerikanske obligasjoner og redusert eksponeringen mot europeiske aksjer.
Han avsluttet med å si at «enhver mer vedvarende oppgang i dollaren ville være en av de mest smertefulle utfordringene for globale investorer fremover».
I handelen steg den amerikanske dollarindeksen med 0,1 % per 11:56 GMT til 99,8 poeng, med en topp på 99,9 og en bunn på 99,5.