Kobberprisene steg under onsdagens handel etter å ha falt i forrige sesjon etter at Iran nektet å føre samtaler med USA for å avslutte krigen i Midtøsten. Det røde metallet fant imidlertid støtte i Washingtons kunngjøring av et 15-punkts dokument som skisserte betingelsene for å avslutte krigen med Teheran.

Metallet avsluttet mandagens handel opp 2 % etter at Donald Trump snakket om «svært gode og produktive forhandlinger» med Teheran og bestemte seg for å utsette planlagte angrep på Irans energiinfrastruktur.

New York Times rapporterte at USA sendte en fredsplan til Iran for å avslutte krigen, med henvisning til ikke navngitte tjenestemenn. De la til at 15-punktsplanen ble levert via Pakistan. De to sidene er imidlertid fortsatt langt fra hverandre, mens de gjensidige angrepene fortsetter. Wall Street Journal rapporterte også at USA har til hensikt å utplassere den 82. luftbårne divisjonen i Midtøsten.

Fredsplanrapporten kom etter at USAs president Donald Trump tirsdag sa at USA «for tiden fører forhandlinger» med Iran, og la til at Teheran «handler rasjonelt» og virker åpen for å inngå en fredsavtale. I motsetning til dette sa iranske statsmedier at landet ikke vil akseptere USAs våpenhvileforsøk.

Eva Manthey, råvareanalytiker hos ING, sa: «Kobberprisen letter i dag etter gårsdagens oppgang, ettersom geopolitisk optimisme avtar.»

Oljeprisene falt onsdag, noe som lettet presset på industrimetaller. Dette tyder på en reduksjon i bekymringen for at sentralbanker vil ha mindre rom til å kutte renten, og at høyere drivstoffkostnader kan svekke den globale økonomiske veksten.

Citigroup senket sin kobberprisprognose til 11 000 dollar per tonn de neste tre månedene, ned fra et tidligere estimat på 14 000 dollar.

Banken bemerket at industrimetaller kan fortsette å falle så lenge Hormuzstredet forblir stengt, ettersom investorer reduserer satsingen på rentekutt fra Federal Reserve, sammen med svakere forventninger til syklisk vekst og fortsatt risikoreduksjon på tvers av høyrisikoaktiva.

Økte kobberlagre på London Metal Exchange, som nådde 359 275 tonn – det høyeste nivået på nesten åtte år – tynget også prisene, med ytterligere tilstrømning av 11 800 tonn registrert mandag, hvorav mer enn halvparten gikk inn på børslagre i Kaohsiung.

Forskjellen mellom kontantpriser og tremånederskontrakter holder seg på en bratt contango på rundt 92 dollar per tonn.

På den annen side bidro fornyet etterspørsel fra Kina – verdens største kobberforbruker – til å begrense tapene, spesielt etter at kobberlagrene på kinesiske børser falt med 5,2 % forrige uke.

I amerikansk handel steg kobberfutures for levering i mai med 1,8 % til 5,55 dollar per pund per 15:07 GMT.

Bitcoin steg litt onsdag og holdt seg over 71 000 dollar, ettersom investorer balanserte pågående spenninger i Midtøsten mot forsiktige tegn til diplomati mellom Washington og Teheran.

Verdens største kryptovaluta var opp 1 % til 71 197,8 dollar klokken 02:27 Eastern Time (06:27 GMT).

Bitcoin hadde falt under 70 000 dollar-nivået tidligere i uken etter hvert som konflikten eskalerte, noe som fikk investorer til å unngå risiko og tynget digitale eiendeler.

Angrep på Teheran til tross for Trumps kommentarer om forhandlingene

USAs president Donald Trump sa tirsdag at Washington «for tiden er i forhandlinger» med Iran, og la til at Teheran «snakker rasjonelt» og virker åpen for å nå en fredsavtale.

Rapporter om at USA hadde presentert Iran for et forslag på 15 punkter for å avslutte konflikten støttet også håp om deeskalering.

Motstridende utviklingstrekk holdt imidlertid investorer forsiktige, ettersom medierapporter indikerte at Israel utførte angrep i den iranske hovedstaden Teheran onsdag, noe som understreket hvor skjøre enhver diplomatisk fremgang er.

Oljebevegelser støtter risikoappetitten

Oljeprisene falt onsdag og ga avkall på deler av den nylige oppgangen, ettersom markedene priset inn muligheten for reduserte forsyningsrisikoer i regionen, noe som støttet den generelle risikoappetitten.

Kryptovalutaer beveger seg i økende grad i tråd med den globale risikosentimentet, og reagerer på endringer i geopolitiske spenninger og energimarkeder, der deres tidligere tap sammenfaller med stigende oljepriser.

Amerikanske aksjeindeksfutures steg også under asiatisk handel, sammen med oppgang i asiatiske aksjer.

Altcoins legger opp til begrensede gevinster

Til tross for det volatile bakteppet, viste Bitcoin motstandskraft nær $70 000-nivået, med analytikere som pekte på fortsatt institusjonell interesse og forbedrede likviditetsforhold som støttende faktorer.

I altcoin-markedet steg Ethereum med 1,2 % til 2 172 dollar, mens Ripple steg med 0,4 % til 1,42 dollar.

Oljeprisene falt med rundt 5 % onsdag etter at rapporter indikerte at USA hadde presentert et 15-punkts forslag for Iran som hadde som mål å avslutte krigen, noe som økte håpet om fremskritt mot en våpenhvile, til tross for fortsatte luftangrep mellom Israel og Iran.

Brent-råoljefutures falt med 5,66 dollar, eller 5,42 %, til 98,83 dollar per fat per 10:22 GMT, etter å ha nådd 97,57 dollar tidligere i handelen. Amerikansk West Texas Intermediate-råolje falt med 4,82 dollar, eller 5,22 %, til 87,53 dollar, etter å ha nådd et bunnpunkt på 86,72 dollar.

Begge benchmark-råoljene hadde steget med rundt 5 % tirsdag før de reduserte gevinstene i senere volatil handel.

Til tross for prisnedgangen drevet av forventninger om våpenhvile, pekte analytikere på parallelle rapporter om amerikanske troppeutplasseringer i Midtøsten, noe som gjenspeiler fortsatt usikkerhet.

USAs president Donald Trump sa tirsdag at landet hans gjør fremskritt i forhandlingene for å få slutt på krigen, mens en kilde bekreftet at Washington allerede hadde presentert forslaget for Iran.

Noen analytikere uttrykte imidlertid tvil om alvoret i denne fremgangen, og forventet at markedsvolatiliteten ville vedvare.

Larry Fink, administrerende direktør i BlackRock Inc., advarte om at fortsatte trusler fra Iran mot Hormuzstredet kan holde oljeprisene mellom 100 og 150 dollar per fat i årevis, og la til at «vi vil se en global resesjon» hvis prisene når 150 dollar.

Forstyrrelser i oljetransporten gjennom Hormuz

Utviklingen i Midtøsten er fortsatt den viktigste driveren for oljeprisbevegelsene, ettersom krigen har ført til en nærmest stopp i forsendelser av olje og flytende naturgass gjennom Hormuzstredet, som står for omtrent en femtedel av de globale forsyningene.

Det internasjonale energibyrået beskrev situasjonen som den største forstyrrelsen i oljeforsyningen noensinne, med anslåtte daglige tap på rundt 20 millioner fat, noe som innebærer et tap på omtrent 500 millioner fat over 25 dager.

Analytikere bemerket at markedet fortsatt er stramt til tross for muligheten for deeskalering, og understreket at gjenopptakelse av strømningen gjennom sundet ikke nødvendigvis betyr en rask tilbakeføring av stanset produksjon, gitt usikkerheten rundt holdbarheten til en eventuell våpenhvileavtale.

I denne sammenhengen informerte Iran FNs sikkerhetsråd og Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen om at «ikke-fiendtlige» fartøy kan passere gjennom Hormuzstredet, forutsatt koordinering med iranske myndigheter.

For å dempe virkningen av forsyningsforstyrrelsene økte oljeeksporten fra Saudi-Arabias havn Yanbu ved Rødehavet til rundt 4 millioner fat per dag forrige uke, sammenlignet med lavere nivåer før krigen.

I mellomtiden ble oljelasteoperasjoner ved Russlands havner i Primorsk og Ust-Luga ved Østersjøen stanset etter at ukrainske droneangrep utløste en større brann, i et av de største angrepene rettet mot russiske oljeeksportanlegg under den pågående fire år lange krigen, noe som økte usikkerheten i de globale markedene.

Det britiske pundet holdt seg stabilt under onsdagens handel, ettersom tradere forble forsiktige med tanke på forsøkene på å få slutt på krigen mellom USA og Israel på den ene siden og Iran på den andre, samtidig som de vurderte de potensielle økonomiske implikasjonene av konflikten.

Pundet endret seg lite mot den amerikanske dollaren og ble handlet til 1,3402 dollar.

Dette kom samtidig som Israel og Iran utvekslet luftangrep, mens det iranske militæret avviste USAs president Donald Trumps påstander om at Washington fører direkte forhandlinger med Teheran for å avslutte krigen.

I mellomtiden falt oljeprisene, med Brent-råoljefutures som falt med rundt 5,4 % til 95,82 dollar per fat.

På den økonomiske datafronten viste offisielle tall at inflasjonen i Storbritannia holdt seg stabil på 3 % i februar, uendret fra januar, foran forventningene om at den kunne stige igjen ettersom krigen i Midtøsten påvirker prisene.

Luke Bartholomew, assisterende sjeføkonom i Aberdeen, sa at den nåværende inflasjonsrapporten «bare gjenspeiler forholdene før krigen», og bemerket at forventningene har endret seg betydelig med økningen i energiprisene.

Inflasjonsforventningene har steget betraktelig siden krigsutbruddet, drevet av høyere oljepriser.

Som et tegn på konfliktens innvirkning på den britiske økonomien, viste en undersøkelse som ble publisert tirsdag at britisk næringsaktivitet vokste i det laveste tempoet på seks måneder i mars, mens innsatskostnadene i produksjonen registrerte den største månedlige økningen siden 1992.

Renter fra Bank of England

Etter hvert som de økonomiske forventningene endrer seg, har også renteforventningene for Bank of England endret seg.

Markedene priser for tiden omtrent 67 % sannsynlighet for at banken vil heve renten på sitt neste møte i april, med forventninger om minst to renteøkninger innen utgangen av året, sammenlignet med forventningene før krigen om to rentekutt i 2026.

Mange økonomer virker imidlertid mer forsiktige enn markedene når det gjelder sannsynligheten for renteøkninger.

Andrew Wishart, sjeføkonom i Berenberg, sa at bankens reaksjon vil avhenge av om stigende energipriser fører til en bredere inflasjonsbølge på tvers av varer og tjenester, og bemerket at han ikke forventer at dette vil skje.

Han la til at avtagende økonomisk vekst og slakk i arbeidsmarkedet peker på bedriftenes begrensede evne til å heve prisene, samt arbeidernes begrensede kapasitet til å kreve lønnsøkninger, noe som reduserer sannsynligheten for en inflasjonsspiral.

Ved børsslutt holdt det britiske pundet seg også stabilt mot euroen på 86,54 pence.