Forbrukere som allerede er slitne av en langvarig prisøkning forbereder seg på nytt press – og denne gangen kommer det fra kobber.

Kobberprisene har steget til over 12 000 dollar per tonn for første gang noensinne, og nådd en rekordhøyde på London Metal Exchange og utløst en ny bølge av inflasjonspress over hele økonomien.

Oppgangen gjenspeiler en volatil blanding av handelsusikkerhet, stramt tilbud og økende etterspørsel – noe som i økende grad setter hverdagsprodukter i skuddlinjen.

Tariffer gir næring til økningen

Prisene har blitt presset opp delvis av tollsatser innført av USAs president Donald Trump, som i august innførte en toll på 50 % på halvfabrikata av kobber og visse kobberderivater under nasjonale sikkerhetsmyndigheter.

Selv om raffinert kobber – som står for omtrent halvparten av USAs import – fortsatt er unntatt foreløpig, har tiltakene allerede forstyrret globale handelsstrømmer og strammet inn forsyningene til amerikanske produsenter.

Effekten ble forsterket av forhåndskjøp tidligere i år, ettersom kjøpere hastet med å hamstre kobber før tollsatsene trådte i kraft 1. august. Denne kampen tappet for tilgjengelige lagre og drev prisene opp over hele verden, noe som presset kobber til rekordnivåer selv om etterspørselen i Kina, verdens største kobberforbruker, har avtatt.

Problemet går utover tollsatser

Tariffer er bare en del av historien.

Kobberprisene var allerede under press etter at årevis med underinvesteringer førte til at industrien manglet nye gruver. Samtidig har etterspørselen økt kraftig ettersom kobberbruken øker i elektriske kjøretøy, oppgraderinger av strømnettet, fornybare energiprosjekter og datasentre.

Med få nye prosjekter som kan komme i gang på kort sikt, sier analytikere at kobberprisene sannsynligvis vil holde seg høye – og forbrukerne merker allerede effektene.

En direkte hit for husholdningene

Kobber finnes i nesten alle moderne hjem, fra elektriske ledninger og rørleggerarbeid til varme- og kjølesystemer.

Bransjeestimater antyder at det vanligvis koster mellom 6000 og 18 000 dollar å omkoble et hjem, og at det kan komme opp i 30 000 dollar i større eller eldre eiendommer – en byrde som har blitt tyngre etter hvert som kobberprisene stiger.

Entreprenører sier at stigende kobberpriser allerede blåser opp anbudene for oppgraderinger av elektriske paneler, installasjon av stikkontakter og renoveringsprosjekter, spesielt på kjøkken og bad.

Husholdningsapparater under press

Store husholdningsapparater merker også presset. Kjøleskap, vaskemaskiner, tørketromler, oppvaskmaskiner og klimaanlegg er i stor grad avhengige av kobber til motorer, kompressorer og spoler.

En enkelt vaskemaskin kan inneholde mellom ett og to pund kobber, mens større apparater bruker enda mer. Etter hvert som råvarekostnadene øker, reagerer produsenter ofte ved å øke prisene, kutte kampanjer eller nedgradere spesifikasjonene i modeller i lavere prisklasse.

Biler – og elbiler enda mer utsatt

Kjøretøy er et annet trykkpunkt. En konvensjonell bensindrevet bil inneholder omtrent 22 til 24 kilo kobber, mens elbiler bruker langt mer – ofte mellom 60 og 90 kilo – på grunn av høyspentledninger, batterisystemer og elektriske motorer.

Det gjør prisen på elbiler spesielt følsom for kobberkostnader, noe som kompliserer bilprodusentenes innsats for å gjøre elbiler rimeligere for forbrukerne.

Elektronikk ikke immun

Selv elektronikk er ikke spart. Smarttelefoner inneholder vanligvis 15 til 30 gram kobber, mens stasjonære datamaskiner kan inneholde mer enn to pund.

Selv om mengden per enhet kan virke liten, betyr omfanget av den globale produksjonen at høyere kobberpriser fortsatt presser produsenter, spesielt i rimeligere segmenter av markedet.

Potensiell innvirkning på strømregninger

Også strømleverandører kan merke belastningen på mellomlang sikt. Kobber er en kritisk komponent i strømnett og elektrisk infrastruktur, og høyere kostnader kan etter hvert påvirke strømprisene etter hvert som strømleverandørene oppgraderer systemene for å støtte elektriske kjøretøy og fornybar energi.

Kort sagt, med kobberprisene som holder seg på historisk høye nivåer, er det ventet at effekten vil spre seg fra de globale markedene til detaljene i hverdagen – og legge enda en byrde for forbrukere over hele verden.

Bitcoin falt tirsdag, og avsluttet dermed en kort oppgangsperiode, ettersom tradere forble forsiktige med kryptovalutaer, mens forventningen om viktige økonomiske data fra USA bidro til en bredere risikominimering.

Bitcoin falt med 2,6 % til 87 655 dollar klokken 08:42 amerikansk østlig tid (13:42 GMT). Verdens største kryptovaluta hadde hentet seg inn tidligere denne uken til rundt 90 000 dollar før den falt tilbake igjen på tirsdag.

Bredere kryptovalutapriser falt også tilbake etter en kortvarig oppgang, selv om tapene forble relativt begrensede på grunn av lave handelsvolumer på grunn av høytider ved årets slutt.

Bitcoins oppgang stopper opp før amerikanske data

Bitcoins nylige oppgang ble delvis tynget av forsiktighet i forkant av viktige amerikanske økonomiske data som kommer senere tirsdag.

Bruttonasjonalproduktdata for tredje kvartal forventes å vise en liten avmatning i veksten sammenlignet med forrige kvartal, særlig på grunn av volatilt forbruksforbruk og avtagende momentum i arbeidsmarkedet.

Markedene venter også på publiseringen av data om personlig forbruk (PCE) for oktober, som er den amerikanske sentralbankens foretrukne inflasjonsmåler.

Ytterligere tegn på en avkjøling av den amerikanske økonomien, spesielt på inflasjonsfronten, kan åpne døren for ytterligere rentekutt fra Federal Reserve.

Analytikere advarte imidlertid om at økonomiske data for desember og fjerde kvartal sannsynligvis vil være mer indikative for de underliggende økonomiske forholdene i USA, ettersom målingene fra oktober og november kan ha blitt forvrengt av effektene av en langvarig nedstengning av offentlig sektor.

Strategi pauser Bitcoin-kjøp, øker kontantreservene

Strategy Inc (NASDAQ: MSTR), verdens største bedriftseier av Bitcoin, har satt sine kryptovalutakjøp på pause de siste ukene og økt kontantreservene sine, noe som signaliserer forberedelser til en potensiell nedgang i kryptoprisene.

I en regulatorisk innlevering opplyste selskapet at de samlet inn 748 millioner dollar i uken som sluttet 21. desember, uten å kjøpe noen Bitcoin i løpet av den perioden. Tidligere i desember hadde selskapet kjøpt Bitcoin for nesten 2 milliarder dollar, noe som økte deres totale beholdning til 671 268 Bitcoin.

Selskapets aksjer har falt de siste månedene, midt i økende bekymringer om den langsiktige levedyktigheten til den Bitcoin-fokuserte strategien.

Tidligere i desember ble det rapportert at Strategy hadde satt av en reserve på 1,4 milliarder dollar for å dekke fremtidige utbyttebetalinger og renteforpliktelser knyttet til sine flere kapitalforpliktelser, midt i frykt for at fortsatte fall i Bitcoin-prisene kunne tvinge selskapet til å selge deler av sine beholdninger for å oppfylle disse forpliktelsene.

Selskapets kjerneaksjemarkedsverdi har falt med omtrent 50 % i løpet av 2025, og presset intensiverte seg etter at aksjen ble ekskludert fra inkludering i en større MSCI-indeks.

Kryptovalutapriser i dag: altcoins faller sammen med Bitcoin

Bredere kryptovalutapriser stoppet den nylige oppgangen og falt i tråd med Bitcoin.

Ether, verdens nest største kryptovaluta, falt med 3,7 % til 2 941,48 dollar. BNB falt med 1,7 % til 848,51 dollar, mens XRP falt med 2,2 % til 1,88 dollar.

Oljeprisene var stort sett stabile tirsdag, ettersom markedene veide muligheten for at USA kunne selge venezuelansk olje de har beslaglagt opp mot økende bekymringer om forsyningsforstyrrelser etter ukrainske angrep på russiske skip og havner.

Brent-råoljefutures steg med 6 cent til 62,13 dollar per fat innen 12:21 GMT, mens amerikansk West Texas Intermediate (WTI) råolje steg litt med 2 cent til 58,03 dollar per fat.

Prisene hadde steget mer enn 2 % på mandag, med Brent som noterte sin største daglige oppgang på to måneder, mens WTI registrerte sin største oppgang siden 14. november.

«Markedet ser ut til å være fanget mellom pessimistiske faktorer knyttet til rikelig tilbud og de siste bekymringene på tilbudssiden som stammer fra den amerikanske blokaden som reduserer venezuelansk oljelasting og -eksport, samt utvekslingen av streiker mellom Russland og Ukraina som var rettet mot skip og havner sent mandag», sa Janiv Shah, en analytiker hos Rystad.

USAs president Donald Trump sa mandag at USA kan komme til å beholde eller selge oljen de har beslaglagt utenfor kysten av Venezuela de siste ukene, som en del av tiltak som inkluderer å innføre en «blokade» av sanksjonerte oljetankere som kommer inn i eller forlater det søramerikanske landet.

Barclays sa i et notat datert mandag at oljemarkedene forventes å forbli overforsyningte i løpet av første halvdel av 2026. Banken la imidlertid til at overskuddet forventes å reduseres til rundt 700 000 fat per dag i fjerde kvartal 2026, og bemerket at eventuelle langvarige forsyningsforstyrrelser kan føre til strammere markedsforhold.

Sent mandag morgen beskutt russiske styrker Ukrainas havneby Odessa ved Svartehavet, noe som skadet havneanlegg og et fartøy. Dette var det andre angrepet på området på under 24 timer. Som svar skadet ukrainske droneangrep to skip og to brygger, og det utløste en brann i en landsby i Krasnodar-regionen i Russland.

Ukraina har også rettet angrep mot Russlands maritime logistikkinfrastruktur, med fokus på oljetankere som tilhører den såkalte «skyggeflåten», som brukes til å omgå sanksjoner mot Russland.

USD/JPY-paret falt med 0,75 % til rundt 155,80-nivået under den europeiske handelen på tirsdag. Paret er under sterkt salgspress på grunn av en bred svakhet i den amerikanske dollaren, ettersom forventningene øker om at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) vil gjennomføre større rentekutt i 2026 enn de som ble signalisert i den pengepolitiske uttalelsen som ble gitt ut 17. desember.

I skrivende stund lå den amerikanske dollarindeksen (DXY), som følger dollaren mot seks store valutaer, nær et 11-ukers lavpunkt på rundt 97,85.

CME FedWatch-verktøyet viste en sannsynlighet på 73,8 % for at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) vil kutte renten med minst 50 basispunkter neste år. Dette står i kontrast til Feds punktdiagram som ble publisert forrige uke, der beslutningstakere samlet anslo at den føderale fondsstyringsrenten ville falle til 3,4 % fra dagens intervall på 3,50–3,75 %, noe som innebærer bare ett rentekutt i 2026.

Dueformige forventninger til Fed har blitt forsterket av tegn på svakhet i arbeidsmarkedet, samt indikasjoner fra en rekke nylige konsumprisindeksrapporter (KPI) som viser at effekten av tollsatser på inflasjonen har vært begrenset.

Den foreløpige rapporten om bruttonasjonalproduktet (BNP) for tredje kvartal vil være den neste viktige katalysatoren for bevegelsene i den amerikanske dollaren, etter planen publisert klokken 13:30 GMT. Investorer vil følge nøye med på dataene for nye signaler om hvor robust den nåværende økonomiske bakteppet er.

I mellomtiden la yenens overavkastning et betydelig press på valutaparet etter advarsler om potensiell japansk intervensjon i valutamarkedet. Den japanske finansministeren Satsuki Katayama kom med bemerkningene for å støtte valutaen mot det hun beskrev som overdrevne og ensidige bevegelser.

Tidligere på dagen sa Katayama at «Japan har full frihet til å håndtere overdrevne bevegelser i yenen», og la til at regjeringen ville iverksette «passende tiltak mot overdrevne bevegelser».