Kobberprisene falt til et ukes lavpunkt onsdag etter at tradere kuttet posisjoner i forkant av den amerikanske sentralbankens rentebeslutning, mens etterspørselen fra Kina, verdens største metallforbruker, forble svak etter kobberets nylige oppgang.

Referanseprisen for tre måneders kobber på London Metal Exchange (LME) falt med 1,6 % til 9 963 dollar per tonn i den offisielle åpningshandelen, selv om den holdt seg over sitt 21-dagers glidende gjennomsnitt, som ga støtte rundt 9 910 dollar. Metallet, som er mye brukt innen energi og bygg og anlegg, hadde nådd 10 192,50 dollar på mandag, det høyeste nivået på 15 måneder.

Alastair Munro, senior strategist for basismetaller hos Marex, sa: «Kina har vært på selgersiden av kobber denne uken. Men i realiteten har det ikke vært noen systematisk etterspørsel, kombinert med motgående bearish-signaler, noe som har ført til underavkastning på tvers av metallkomplekset.»

Offisielle tall som ble offentliggjort onsdag viste at Kinas kobberproduksjon økte med 15 % fra år til år i august.

Neil Welsh, leder for metaller hos Britannia Global Markets, bemerket at tradere ser etter mer klarhet fra Fed, ikke bare om det allment forventede rentekuttet, men også om den fremtidige politiske utviklingen. Han la til: «Med dollaren som allerede er nede med omtrent 10 % siden starten av året og svake arbeidsmarkedsdata, ser tradere etter signaler om at kveldens kutt kan være det første i en rekke reduksjoner.»

Andre LME-metaller

Aluminium falt 1,3 % til 2 683 dollar per tonn i offisiell handel, etter å ha nådd en seksmåneders topp på 2 720 dollar på tirsdag. Spreaden mellom kontanter og tre måneder økte til 16 dollar per tonn på tirsdag, det høyeste siden mars, noe som understreker stramhet i LME-systemet i løpet av den nåværende oppgjørsuken ettersom shortholdere ble tvunget til å dekke eller rullere posisjoner. Spreaden «tom-next» – kostnaden ved å kjøpe aluminium i morgen og selge det dagen etter – falt til null på onsdag fra 13 dollar per tonn dagen før.

Ifølge LME-data holdt én enkelt part mer enn 40 % av de utestående lange posisjonene i september, mot flere shortposisjoner.

Blant andre metaller:

Sinkprisen falt med 1,3 % til 2 952 dollar.

Blyprisen falt med 0,6 % til 1 998,5 dollar.

Tinn falt med 1,5 % til 34 365 dollar.

Nikkel falt 1,2 % til 15 250 dollar.

Bitcoin steg litt onsdag og stabiliserte seg etter den siste tidens oppgang, ettersom tradere fokuserte på den kommende rentebeslutningen fra den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) senere på dagen for å få klarere signaler om pengepolitikken og utsiktene for den amerikanske økonomien.

Verdens største kryptovaluta nådde sitt høyeste nivå på nesten en måned tirsdag etter å ha hentet inn deler av tapene de led i slutten av august. Kryptovalutaer generelt har denne uken nytt godt av økt risikoappetitt ettersom markedene satser på et nært forestående rentekutt i USA. Gevinstene er imidlertid fortsatt begrenset av økende tvil om bedriftenes finansstrategier overfor digitale eiendeler.

Bitcoin klatret 0,5 % til 116 552 dollar innen 01:23 østlig tid (05:23 GMT).

Fed-avgjørelsen ... og Powells bemerkninger i fokus

Det er allment forventet at Fed vil kutte renten med minst 25 basispunkter ved avslutningen av møtet på onsdag, og noen tradere satser på en større reduksjon på 50 basispunkter.

Forventningene har blitt forsterket av økende bevis på en nedgang i det amerikanske arbeidsmarkedet, en nøkkelfaktor som har fått Fed til å vurdere lettelser i politikkutviklingen. Likevel har tegn på vedvarende høy inflasjon gjort markedene forsiktige med tanke på sentralbankens utsikter.

Fed-sjef Jerome Powell har gjentatte ganger advart om inflasjonseffektene av høye amerikanske tollsatser, og det er ventet at han vil gjenta disse bekymringene i talen sin i kveld.

Likevel favoriserer lavere amerikanske renter vanligvis kryptovalutaer, ettersom de øker likviditeten som strømmer inn i risikofylte aktiva. Det er verdt å merke seg at Bitcoins store oppgang i 2021 ble drevet av en ultra-løs pengepolitikk i etterkant av COVID-19-pandemien.

Bitcoin-reserver faller, stablecoin-saldoer øker

Data fra CryptoQuant viste at Bitcoin-reservene på sentraliserte børser falt denne uken til sitt laveste nivå siden januar 2023, noe som tyder på at flere mynter flyttes til private lommebøker og bort fra aktiv handel, noe som reduserer potensielt salgspress.

Samtidig har stablecoin-saldoene på børser økt, noe som gjenspeiler en oppbygging av investeringsklar likviditet som kan støtte ytterligere kjøp og opprettholde markedsgevinster i de kommende dagene.

Mulige scenarier for Bitcoins vei

Analytiker Ted Bellows skisserte to hovedscenarier for Bitcoins prisutvikling etter Fed-beslutningen:

Scenario 1: Kontrollert tilbaketrekning før ny oppgang

Bitcoin kan falle mot 104 000 dollar etter hvert som markedene fordøyer rentekuttet. Dette vil bli sett på som en «sunn korreksjon» for å riste ut svake hender og overdreven gearing før en sterkere oppadgående trend gjenopptas. Dette nivået blir sett på som en viktig støtte for å gi kjøpere ny energi.

Scenario 2: CME-gap nær 92 000 dollar

I et mer bearish perspektiv kan Bitcoin falle ytterligere mot 92 000 dollar, et område som samsvarer med et ufylt gap i Chicago Mercantile Exchange-futures. Slike korreksjoner tiltrekker seg ofte priser, selv om denne nedgangen kan tynge stemningen på kort sikt. Likevel kan det legge grunnlaget for en sterk oppgang til nye rekordhøyder når korreksjonen er fullført.

Langsiktig trend forblir bullish

Til tross for forsiktighet på kort sikt, er analytikere, inkludert Bellows, fortsatt optimistiske med tanke på at Bitcoin er midt i en bredere bullish syklus. Selv om Fed-beslutningen utløser kortsiktig volatilitet, ser de fleste prognoser enhver tilbakegang som en midlertidig stopp på veien mot nye rekordhøyder senere i 2025.

For investorer er det viktigste spørsmålet ikke om Bitcoin vil falle, men hvor raskt den kan komme seg når markedene absorberer Feds trekk.

Oljeprisene falt onsdag etter å ha steget med mer enn 1 % i forrige sesjon, selv om tapene ble begrenset av vedvarende geopolitiske spenninger, mens tradere ventet på et forventet rentekutt fra den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) senere på dagen.

Brent-råoljefutures falt med 62 cent, eller 0,9 %, til 67,85 dollar per fat innen 10:42 GMT, mens amerikansk West Texas Intermediate (WTI) råolje falt med 63 cent, eller rundt 1 %, til 63,89 dollar per fat.

Begge referanseindeksene hadde steget med over 1 % tirsdag, støttet av bekymringer om potensielle forstyrrelser i russiske forsyninger etter ukrainske droneangrep på havner og raffinerier. Reuters siterte tre bransjekilder som sa at Transneft, Russlands rørledningsmonopol, advarte produsenter om at de kan bli tvunget til å redusere produksjonen på grunn av skader på infrastrukturen.

John Evans, analytiker hos PVM Oil Associates, sa: «Hvis droneskadene på russisk infrastruktur viser seg å være kortvarige, vil det siste handelsintervallet på 5 dollar per fat sannsynligvis holde seg.»

Han la til at med nåværende sanksjoner og økende OPEC-forsyning, «ligger det eneste reelle håpet om høyere priser i mangel på destillater når vinteren nærmer seg».

Moskva: EUs planer vil ikke påvirke Russland

Kremls talsperson Dmitrij Peskov sa onsdag at EUs planer om å fremskynde utfasingen av russisk energi og råvarer ikke vil påvirke Moskva.

Til tross for sanksjoner importerer Europa fortsatt russisk energi og varer for milliarder av euro – fra flytende naturgass til anriket uran – selv om kjøpene av russisk olje og gass har falt kraftig.

Samtidig venter investorene på resultatet av møtet i Federal Reserve 16.–17. september, der den nyutnevnte sentralbanksjefen Stephen Miran, valgt av Trump-administrasjonen, deltar i drøftingene. Selv om markedene allerede har priset inn et rentekutt på 25 basispunkter, er oppmerksomheten sterkt rettet mot sentralbanksjef Jerome Powells veiledning om den fremtidige politiske utviklingen.

Foreløpige data fra American Petroleum Institute viste separat at amerikanske råolje- og bensinlagre falt forrige uke, mens destillatlagrene økte. Markedet venter nå på offisielle tall fra Energy Information Administration, der en Reuters-undersøkelse av ni analytikere spår en nedgang i råoljelagrene, men en økning i bensin og destillater.

Chris Beauchamp, sjefsanalytiker i IG Group, sa: «Markedet står ved et veiskille når det gjelder hvorvidt den nylige oljeoppgangen kan fortsette, med rapporter om store fond som bygger store shortposisjoner som gjenspeiler den vedvarende frykten for overforsyning. Det kan gjøre det vanskeligere å opprettholde gevinsten.»

Han la til at Russlands fortsatte testing av NATOs besluttsomhet kan holde spenningene i sjakk, legge ytterligere press nedover på prisene og gjøre en ny testing av de siste bunnivåene mer sannsynlig.

Den amerikanske dollaren steg onsdag mens investorer ventet på om sentralbanksjef Jerome Powell ville støtte markedets forventninger om en mer avslappet pengepolitikk under pressekonferansen senere på dagen.

Tirsdag falt dollaren til det laveste nivået på fire år mot euroen, og markedene fokuserte på Fed-møtet, hvor det er allment forventet et rentekutt på 25 basispunkter.

Markedene priser for tiden inn rundt 68 basispunkter med lettelser innen utgangen av året og totalt 147 basispunkter innen utgangen av 2026. Oppmerksomheten er også rettet mot hvorvidt beslutningstakere diskuterte et større kutt på 50 basispunkter, på et tidspunkt hvor president Donald Trump fortsetter å presse på for en strukturell omforming av den amerikanske økonomien, noe som vekker bekymring for sentralbankens uavhengighet.

Euroen falt med 0,25 % til 1,1838 dollar, etter å ha nådd 1,18785 dollar på tirsdag, den høyeste kursen på fire år. Pundet falt med 0,13 % til 1,3630 dollar, selv om det forble nær et toppnivå på to og en halv måned etter at inflasjonsdataene i Storbritannia samsvarte med forventningene.

Thierry Wizman, global valuta- og rentestrateg hos Macquarie Group, sa: «Powell vil holde balansen. Han vil gjenta nedsiderisikoen for jobbvekst, men avstå fra å signalisere en lang rekke kutt utover september.»

Han la til at denne holdningen kunne støtte dollaren, tynge gull og riste opp utviklingen til teknologiaksjer.

Dollarindeksen, som måler den amerikanske valutaen mot seks store konkurrenter, steg med 0,20 % til 96,84 etter å ha nådd 96,554 på tirsdag, det laveste nivået siden tidlig i juli. Indeksen er likevel nede med omtrent 11 % hittil i år, med forventninger om ytterligere tap etter en midlertidig pause.

Laura Cooper, senior makrostrateg hos Nuveen, sa: «Med seks rentekutt innregnet det neste året, handler den virkelige historien ikke om størrelsen på denne ukens trekk, men om hvordan Powell kartlegger den politiske utviklingen.»

Hun la til at «et aggressivt kutt kan avspore risikooppgangen på kort sikt».

Yen i fokus

Fed startet sitt to dager lange møte tirsdag med et nytt medlem utnevnt av administrasjonen som deltok etter å ha fått tillatelse til å delta i drøftingene, mens et annet medlem møtte Trumps forsøk på å avsette henne. En føderal ankedomstol blokkerte mandag avskjedigelsen av guvernør Lisa Cook, slik at den Biden-utnevnte kunne delta fullt ut i denne ukens policymøte.

Tirsdagens data viste at detaljhandelen i USA økte mer enn forventet, men svakhet i arbeidsmarkedet og stigende priser utgjør en risiko for forbrukets varighet.

Den sveitsiske francen falt med 0,22 % til 0,7875 per dollar, nær tiårshøyden på 0,7857. Den australske dollaren nådde en 11-måneders høyeste nivå på 0,6674 dollar.

Yenen steg til 146,22 mot dollaren, den sterkeste på en måned, før fredagens møte i Bank of Japan, hvor rentene forventes å forbli uendret, før de faller litt til 146,63.

Fokuset rettes også mot avstemningen 4. oktober, da det regjerende Liberaldemokratiske partiet skal velge en etterfølger til den avtroppende statsministeren Shigeru Ishiba.

Chris Turner, leder for valutastrategi hos ING, sa: «Yenens styrke mot dollaren kan gjenspeile Shinjiro Koizumis inntreden i lederskapskampen mot Sanae Takaichi, hvis støtte til løs penge- og finanspolitikk blir sett på som negativ for yenen.»