Kobberprisene falt under torsdagens handel midt i en økning i den amerikanske dollaren mot de fleste store valutaene og en vurdering av de siste dataene fra Kina.

Regjeringsdata som ble offentliggjort i dag viste at totale lån i yuan i Kina økte med 12,87 billioner yuan (omtrent 1,8 billioner dollar) i løpet av de første sju månedene av 2025.

Den kinesiske sentralbanken (PBOC) sa i en uttalelse at utestående lån i yuan nådde 268,51 billioner yuan ved utgangen av juli, en økning på 6,9 % fra året før.

Kina fullførte også utstedelsen av spesielle langsiktige statsobligasjoner verdt 188 milliarder yuan (omtrent 26,35 milliarder dollar) i 2025.

Ifølge Xinhua vil disse midlene støtte nesten 8400 prosjekter som dekker sektorer som energi, logistikk, miljøinfrastruktur, utdanning og helsevesen, noe som fører til en total investering på mer enn én billion yuan.

I mellomtiden steg den amerikanske dollarindeksen med 0,3 % til 98,1 poeng klokken 16:17 GMT, etter å ha nådd en topp på 98,2 poeng og en bunn på 97,6 poeng.

Når det gjelder handel, steg kobberfutures for levering i desember med 0,5 % til 4,53 dollar per pund klokken 16:14 GMT.

Bitcoin nådde en ny rekordhøyde på torsdag, støttet av økende forventninger om en mer imøtekommende pengepolitikk fra Federal Reserve, samt momentum fra nylig annonserte finansielle reformer.

Verdens største digitale aktivum etter markedsverdi steg med 0,9 % til 124 002,49 dollar under tidlig asiatisk handel, og overgikk dermed den forrige toppen satt i juli. Samme dag nådde Ether – den nest største kryptovalutaen – 4 780,04 dollar, det høyeste nivået siden slutten av 2021.

Tony Sycamore, en analytiker hos IG, sa at Bitcoins oppgang var drevet av økt sikkerhet rundt rentekutt fra sentralbanken, pågående institusjonelle kjøp og tiltak fra Trump-administrasjonen for å legge til rette for investeringer i digitale eiendeler. Han la til: «Teknisk sett kan et vedvarende brudd over 125 000 dollar drive Bitcoin mot 150 000 dollar.»

Bitcoin har steget med rundt 32 % siden starten av 2025, og har nytt godt av lenge etterlengtede regulatoriske seire for sektoren etter Donald Trumps tilbakekomst til Det hvite hus. Trump har beskrevet seg selv som «kryptopresidenten», mens familien hans har gjort en rekke grep i bransjen det siste året.

Forrige uke utstedte Trump en presidentordre som baner vei for at digitale eiendeler kan inkluderes i 401(k)-pensjonsordninger, noe som understreker et gunstigere regulatorisk klima i USA.

I 2025 oppnådde kryptovalutasektoren flere regulatoriske seire i USA, inkludert godkjenning av stablecoin-spesifikke regler og tiltak fra Securities and Exchange Commission for å revidere regelverket for å bedre tilpasse det til den digitale aktivaklassen.

Bitcoins oppgang har også drevet en bredere oppgang i markedet for digitale aktiva de siste månedene, noe som motvirket effekten av Trumps omfattende tollpolitikk.

Ifølge data fra CoinMarketCap klatret den totale markedsverdien i kryptovalutasektoren til over 4,18 billioner dollar, opp fra omtrent 2,5 billioner dollar i november 2024 da Trump vant det amerikanske presidentvalget.

Det siste tiltaket for å støtte adopsjonen av kryptovaluta i USA kom via en presidentordre utstedt forrige torsdag, med sikte på å lette tilgangen til disse aktivaene innenfor 401(k)-planer. Dette kan gi et løft for kapitalforvaltere som BlackRock og Fidelity, som driver børsnoterte fond (ETF-er) for kryptovaluta.

Det er imidlertid ikke uten risiko å legge til kryptovalutaer i pensjonssparingen, ettersom disse aktivaene er langt mer volatile enn aksjer og obligasjoner, som kapitalforvaltere tradisjonelt har stolt på i slike kontoer.

Oljeprisene stabiliserte seg torsdag etter at investorer vurderte den potensielle virkningen av fredagens planlagte toppmøte mellom USA og Russland om Ukraina på russiske råoljestrømmer, etter at USAs president Donald Trump advarte om «alvorlige konsekvenser» dersom Moskva ikke gikk med på fred.

Klokken 09:57 GMT steg Brent-råoljefutures med 35 cent, eller 0,53 %, til 65,98 dollar per fat, mens amerikansk West Texas Intermediate (WTI) råolje steg med 35 cent, eller 0,56 %, til 63,00 dollar.

Begge referanseindeksene nådde tomånedersbunnnivåer onsdag etter plagsomme forsyningsveiledninger fra den amerikanske regjeringen og Det internasjonale energibyrået (IEA).

Onsdag truet Trump med «alvorlige konsekvenser» dersom Russlands president Vladimir Putin ikke gikk med på fred i Ukraina, uten å spesifisere hva disse konsekvensene ville bli, selv om han tidligere hadde advart om økonomiske sanksjoner dersom samtalene med Alaska mislyktes.

Den amerikanske presidenten truet også med sekundære tollsatser på kjøpere av russisk råolje – særlig Kina og India – dersom Moskva fortsatte krigen i Ukraina.

Rystad Energy skrev i et klientnotat: «Usikkerhet rundt utfallet av fredssamtalene mellom USA og Russland gir fortsatt en oppsiderisikopremie, gitt at kjøpere av russisk olje kan møte ytterligere økonomisk press.» De la til: «Hvordan krisen mellom Ukraina og Russland løses og endringer i russiske oljestrømmer kan bringe uventede overraskelser.»

Noen analytikere var imidlertid fortsatt skeptiske til at Trump ville iverksette tiltak som sannsynligvis ville forstyrre oljeforsyningen betydelig. BVM-analytiker John Evans sa: «Ethvert tiltak som ville heve oljeprisene, som sekundære tariffer, er nesten et selvdestruktivt mål for denne administrasjonen – og mannen fra Moskva vet det godt.»

Forventninger om et rentekutt fra Federal Reserve i september støttet også oljeprisene, ettersom lavere lånekostnader kan stimulere økonomisk vekst og øke oljeetterspørselen.

Tradere er nesten 100 % overbevist om at et rentekutt vil skje etter at juli-data viste at den amerikanske inflasjonen steg i moderat tempo. Finansminister Scott Bessent sa at han tror et kraftig rentekutt på et halvt prosentpoeng er mulig gitt de svake jobbtallene i det siste.

Oljeprisene hadde vært under press onsdag etter at data fra det amerikanske energitilsynet (ENA) viste en uventet økning på 3 millioner fat i amerikanske råoljelagre for uken som sluttet 8. august.

Den amerikanske dollaren steg noe mot de viktigste valutaene torsdag, men holdt seg nær bunnivået på flere uker, ettersom markedene i økende grad satser på at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) vil gjenoppta rentekutt neste måned.

Den japanske yenen viste seg å være en betydelig vinner, med dollar som falt til et tre ukers lavpunkt mot den etter at USAs finansminister Scott Bessent sa at Bank of Japan må heve renten igjen snart, mens Fed forbereder seg på kraftige kutt.

Økende forventninger til pengepolitiske lettelser, kombinert med økte institusjonelle investeringer i kryptovalutaer, presset Bitcoin til en ny rekordhøyde i løpet av sesjonen.

Fed-representanter har nylig endret tone til mer dueaktig midt i tegn på et avtagende amerikansk arbeidsmarked, mens president Donald Trumps tariffer så langt ikke har forårsaket en betydelig økning i inflasjonspresset.

Ifølge LSEG-data ser tradere at Fed-møtet 17. september nesten helt sikkert vil føre til et rentekutt, med omtrent 7 % sjanse for en større endring på et halvt prosentpoeng.

Kyle Rodda, analytiker hos Capital.com, sa: «For markedene er spørsmålet ikke lenger om Fed vil kutte renten i september, men med hvor mye.» Han bemerket at tegn på et avkjølende arbeidsmarked har ført til at markedene har priset inn en rekke kutt før årets slutt.

Fed står også overfor sterkt politisk press, og Trump fortsetter å kritisere styreleder Jerome Powell for ikke å ha kuttet renten tidligere, og truet til og med med å sparke ham før perioden hans er over i mai.

Bessent etterlyste onsdag «en rekke kutt», og antydet at Fed begynner å lette med en reduksjon på et halvt poeng.

Valutaanalytiker Francesco Pesole hos ING hevdet imidlertid at et kutt på 50 basispunkter er «urealistisk for øyeblikket», og la til: «For at markedet skal kunne prise inn et så stort trekk, trenger vi sannsynligvis signaler fra andre medlemmer av sentralbanken om at de er åpne for ideen.»

Senere i økten venter markedene på data fra den amerikanske produsentprisindeksen for juli, som Pesole sa kan øke forventningene om at de blir lavere enn prognosene.

Bessent sa også at Bank of Japan har «hengt etter» ved å utsette rentehevinger. Norihiro Yamaguchi, økonom ved Oxford Economics, bemerket at Bessents kommentarer hadde en sterk innvirkning på dollar-yen-kursen, og la til at yen-gevinstene også akselererer på grunn av svak markedslikviditet under Japans Obon-ferie.

Dollaren falt med 0,8 % til 146,22 yen, det laveste nivået siden 24. juli, før den reduserte tapet til en nedgang på 0,5 %.

Euroen falt med 0,24 % til 1,1677 dollar, etter en tilbakegang fra onsdagens topp på 1,1730 dollar, den høyeste nivåen siden 28. juli.

Det britiske pundet ble lite endret av britiske BNP-data som viste at økonomien bremset opp mindre enn forventet i andre kvartal, med en nedgang på 0,1 % til 1,35645 dollar.

Innen kryptovaluta hoppet Bitcoin tidligere til 124 480,82 dollar – det høyeste siden 14. juli – før den reduserte gevinsten til en nedgang på 1 % på rundt 121 685 dollar.

Bitcoin har blitt sterkt støttet i år av økt institusjonell tilstrømning, etter en rekke regulatoriske endringer ledet av Trump, som kaller seg selv «kryptopresidenten».

I det siste trekket signerte Trump forrige uke en presidentordre som tillater at digitale eiendeler inkluderes i 401(k)-pensjonsordninger.

Tony Sycamore, analytiker hos IG, sa: «Bedriftsobligasjoner som MicroStrategy og Block Inc. fortsetter å kjøpe Bitcoin, og et vedvarende brudd over $125 000 kan presse mynten til $150 000.»

Den australske dollaren steg tidligere med 0,4 % til sitt høyeste nivå siden 28. juli på 0,65685 dollar, før den falt med 0,16 %.