For omtrent tre uker siden falt kobberprisen på COMEX-børsen under den oppadgående trendlinjen som hadde styrt bevegelsene siden begynnelsen av august 2025. Selv om de langsiktige etterspørselsprognosene for metallet fortsatt er positive, kaster de pågående konfliktene i Midtøsten en skygge over de kortsiktige forventningene.

«Dr. Copper» – et kallenavn gitt til metallet som en indikator på global økonomisk helse – står overfor press på grunn av den sterke amerikanske dollaren og økende inflasjonsbekymringer.

I løpet av denne ferieforkortede uken vil investorer fokusere på indikatorer for inflasjonens retning gjennom data fra den amerikanske konsumprisindeksen (KPI) og møtereferatene fra Federal Reserve.

Press fra krigen mellom USA og Iran – kortsiktige utsikter

Kobberprisene startet året sterkt, støttet av optimisme angående global økonomisk vekst. Ved utgangen av januar 2026 nådde det røde metallet en historisk rekordhøy pris, med kobberkontrakter på COMEX-børsen som nådde 6,57 dollar per pund.

Siden den gang har prisen falt med omtrent 15 %.

Til tross for denne nedgangen er de langsiktige utsiktene fortsatt positive, ettersom økende etterspørsel fra sektorer som:

Elektrifisering

Fornybar energi

AI-datasentre

forventes å føre til et betydelig underskudd i kobbermarkedet i løpet av 2026.

For eksempel forventes det at AI-datasentre alene vil forbruke rundt 500 000 tonn kobber i år. Samtidig fortsetter globale forsyningskjeder for metallet å være sårbare.

Usikkerheten som følge av krigen mellom USA og Iran har imidlertid begrenset kobberets gevinster.

Stengingen av Hormuzstredet – en av de viktigste maritime energikorridorene – presset oljeprisene til tresifrede nivåer, noe som forårsaket et sjokk i energimarkedene og økte investorenes frykt for en potensiell økonomisk resesjon og bremset den globale veksten.

Inflasjon og dollar skaper ytterligere press

Økende inflasjonsbekymringer har også redusert forventningene om rentekutt fra Federal Reserve og andre store sentralbanker.

Denne haukeaktige pengepolitiske trenden har styrket den amerikanske dollaren, noe som legger press på dollardenominert kobber.

I løpet av den kommende uken vil investorene avvente nye inflasjonsindikatorer, med fokus på:

Referat av møtet med den amerikanske sentralbanken onsdag

Data fra konsumprisindeksen (KPI) i Sør-Afrika på fredag

Under det siste møtet i Federal Open Market Committee (FOMC) i midten av mars holdt den amerikanske sentralbanken renten uendret.

I sine bemerkninger pekte sentralbanksjefen på usikkerheten som følge av konflikten i Midtøsten og dens langsiktige effekter på den amerikanske økonomien, og forklarte at inflasjonen kan holde seg høy på 2,4 % i en lengre periode midt i et energisjokk.

Stigende inflasjon kan ytterligere støtte dollaren, noe som gjør kobber dyrere for kjøpere som bruker andre valutaer og svekker forventningene om kortsiktig etterspørsel.

Teknisk analyse av kobberpris

Kobberprisen registrerte sin andre uke på rad med oppgang, selv om tap i mars avsluttet en syv måneder lang seiersrekke.

Dollarens styrke og usikkerheten fra krigen mellom USA og Iran begrenser imidlertid oppsiden for det røde metallet.

Kobber manglet også momentumet som var nødvendig for å opprettholde handelen over det forrige støtteområdet på 5,70 dollar per pund.

Prisen handles for øyeblikket:

Under 25-dagers eksponensielle glidende gjennomsnitt (EMA)

Under 50-dagers EMA

I tillegg holder prisen seg under den oppadgående trendlinjen som har styrt prisutviklingen siden midten av 2025.

Kortsiktige utsikter

Kobberprisen vil sannsynligvis forbli under press i løpet av den kommende uken ettersom konflikten i Midtøsten fortsetter å påvirke etterspørselsprognosene.

Prisen kan møte motstand nær 50-dagers glidende gjennomsnitt på nivået $5,69.

Hvis den klarer å stige over dette nivået, kan den møte ytterligere motstand nær konvergenspunktet for tekniske indikatorer på $5,75.

Omvendt, hvis prisen faller under det nåværende støtteområdet på $5,50, kan den bevege seg mot $5,46-nivået.

Bitcoin steg over 69 000 dollar-nivået mandag etter rapporter om at Iran og USA mottok et foreslått våpenhvileavtale som kan føre til gjenåpning av Hormuzstredet allerede mandag, noe som øker appetitten på høyrisikoaktiva.

Verdens største kryptovaluta steg med 3,4 % til 69 065,9 dollar innen klokken 03:38 ET (07:38 GMT).

Forslag om våpenhvile

En Reuters-rapport mandag opplyste at Iran og USA mottok en plan for å avslutte fiendtlighetene som kunne tre i kraft umiddelbart og tillate gjenåpning av Hormuzstredet, med henvisning til en kilde med kjennskap til forslagene.

Rapporten forklarte at det foreslåtte rammeverket, utarbeidet av Pakistan og delt med begge parter over natten, innebærer en to-trinns prosess: en umiddelbar våpenhvile etterfulgt av oppstart av forhandlinger for å nå en bredere løsning.

Rapporten indikerte at alle elementer i forslaget må godkjennes innen mandag.

Axios hadde tidligere rapportert at Washington, Teheran og regionale meklere diskuterer en potensiell 45-dagers våpenhvile innenfor en to-trinns avtale som til slutt kan føre til en permanent slutt på konflikten.

Fortsatt press fra USA

Bitcoins oppgang kom til tross for at USAs president Donald Trump fortsatte å legge press på Teheran, og uttalte at Iran har frem til tirsdag kveld med å gjenopprette oljetankertrafikken gjennom Hormuzstredet, ellers vil de møte angrep på strategisk infrastruktur.

Trump presiserte at fristen utløper klokken 20.00 ET, og advarte om at iranske kraftverk og broer kan bli mål dersom den maritime korridoren forblir begrenset.

Investorer vurderte også sterkere enn forventede amerikanske jobbtall som ble offentliggjort fredag, noe som forsterket forventningene om at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) kan holde renten høy lenger.

Andre kryptovalutaer stiger

De fleste alternative kryptovalutaer steg også på mandag ettersom markedets risikoappetitt forbedret seg.

Ethereum, verdens nest største kryptovaluta, klatret 4,8 % og nådde 2 135,92 dollar.

XRP, den tredje største kryptovalutaen, steg med 3,4 % til 1,34 dollar.

Cardano registrerte et hopp på omtrent 6 %, og dro nytte av den brede oppgangen i kryptovalutamarkedet.

Oljeprisene falt i den volatile handelen mandag, mens investorer venter på avklaring om statusen i samtalene mellom USA og Iran, mens bekymringer vedvarer om forsyningstap som følge av forstyrrelser i skipsfarten.

Brent-råoljefutures falt med 64 cent, eller 0,6 %, til 108,39 dollar per fat innen 11:09 GMT. Amerikanske West Texas Intermediate (WTI) råoljefutures falt med 1,2 %, eller 1,33 dollar, til 110,21 dollar per fat.

Til tross for denne nedgangen virket prisbevegelsene i den asiatiske handelen på mandag begrensede sammenlignet med det betydelige hoppet som ble sett i forrige økt på torsdag, da WTI steg med 11 % og Brent steg med 8 %, noe som markerte den største absolutte prisøkningen siden 2020.

Forslag om våpenhvile

USA og Iran mottok et rammeverk for en plan for å avslutte fiendtlighetene, men Teheran nektet å gjenåpne Hormuzstredet umiddelbart etter at USAs president Donald Trump truet med å la «helvete» regne over den iranske hovedstaden hvis det ikke oppnås en avtale innen utgangen av tirsdag.

Iran kunngjorde også at de har utarbeidet sine posisjoner og krav som svar på de siste forslagene til våpenhvile som ble formidlet gjennom meklere.

Hormuzstredet, som olje og petroleumsprodukter fra Irak, Saudi-Arabia, Qatar, Kuwait og De forente arabiske emirater passerer gjennom, er fortsatt i stor grad stengt på grunn av iranske angrep på skip siden krigsutbruddet 28. februar.

Imidlertid viste skipsfartsdata at noen fartøy har krysset sundet siden torsdag, inkludert et tankskip drevet av et omansk selskap, et containerskip eid av et fransk firma og et gasstransportskip eid av et japansk selskap. Dette gjenspeiler Irans politikk om å tillate passasje for fartøy som tilhører land som de anser som vennligere.

Ole Hvalbye, analytiker hos SEB Research, sa at markedet prøver å forstå hva de kan forvente i den kommende perioden, og la til at den viktigste nyheten i helgen var at noen skip har passert gjennom sundet.

Han bemerket også at Europa fortsetter å miste fysiske volumer av olje og produkter til Asia ettersom markedsforholdene strammer seg.

Søk etter alternative kilder

Forsyningsforstyrrelser fra Midtøsten har fått raffinerier til å søke alternative kilder til råolje, spesielt spotleveranser i USA og Storbritannias Nordsjøregion.

Spotprispremiene for amerikansk WTI har hoppet til rekordnivåer som følge av konkurranse mellom asiatiske og europeiske raffinerier.

Raffinerier i India har også utsatt rutinemessig vedlikehold av enhetene sine for å dekke innenlandsk drivstoffetterspørsel.

Begrenset produksjonsøkning fra OPEC+

I mellomtiden ble OPEC+-alliansen, som inkluderer noen OPEC-medlemmer og allierte som Russland, enige om en beskjeden produksjonsøkning på 206 000 fat per dag for mai.

Denne avgjørelsen forventes imidlertid å forbli i stor grad teoretisk, ettersom flere store produsenter i gruppen ikke klarer å øke produksjonen på grunn av krigen.

I samme kontekst satte Saudi Aramco den offisielle salgsprisen (OSP) for arabisk lett råolje for mai til Asia til en rekordpremie på 19,50 dollar per fat over gjennomsnittet for Oman/Dubai, en økning på 17 dollar fra forrige måned.

Forstyrrelser i russiske forsyninger

Samtidig har russiske forsyninger nylig opplevd forstyrrelser på grunn av ukrainske droneangrep på eksporthavner i Østersjøen.

Medierapporter indikerte at eksportterminalen i Ust-Luga gjenopptok lasteoperasjonene lørdag etter flere dager med forstyrrelser.

Oljeeksporten fra Svartehavshavnen Tuapse forventes å stige til 794 000 tonn i april, en daglig økning på 8,7 % sammenlignet med marsplanen på 755 000 tonn, ifølge Reuters' beregninger og kilder fra handelsmenn.

Dollaren stabiliserte seg mandag mens den japanske yenen nærmet seg det kritiske nivået på ¥160 per dollar, ettersom engstelige investorer vurderte den eskalerende krigsutviklingen med Iran og fokuserte på den endelige fristen som USAs president Donald Trump satte for å gjenåpne Hormuzstredet.

I et skarpt innlegg på sosiale medier påskedag truet Trump med å angripe kraftverk og broer i Iran tirsdag hvis den strategiske maritime passasjen ikke gjenåpnes, og satte en presis frist til klokken 20.00 ET.

Ettersom de fleste markedene i Asia og Europa var stengt på grunn av helligdager på mandag, forventes det at likviditeten vil være liten, mens investorer fokuserer på potensialet for våpenhvile etter medieoppslag om et siste desperat forsøk fra forhandlere på å oppnå et gjennombrudd.

Charu Chanana, leder for investeringsstrategi i Saxo Bank i Singapore, sa at den nye fristen som ble annonsert av Trump har negative implikasjoner for markedene, ikke fordi investorer tror krig vil bryte ut umiddelbart hvis sundet ikke åpnes, men fordi hvert nytt ultimatum får forstyrrelsen til å virke mer langsiktig og innvirkningsfull på makroøkonomien.

Valutabevegelser

Euroen sto på omtrent 1,1523 dollar, mens det britiske pundet ble registrert på rundt 1,3211 dollar.

Dollarindeksen, som måler den amerikanske valutaens utvikling mot en kurv av seks hovedvalutaer, falt litt til 100,12.

Den australske dollaren steg med 0,3 % til 0,69045 dollar, og svingte nær det tomåneders laveste nivået registrert forrige uke.

Motstridende meldinger fra Washington

I motstridende meldinger som forvirret både støttespillere, motstandere og finansmarkedene, sa Trump i et Fox News-intervju på søndag at Iran forhandler og at en avtale kan være på plass innen mandag.

Axios rapporterte også at USA, Iran og regionale meklere diskuterer vilkår for en potensiell 45-dagers våpenhvile som senere kan føre til en permanent slutt på krigen.

De globale markedene har vært i uro siden utbruddet av krigen mellom USA og Israel mot Iran i slutten av februar, der Teheran effektivt stengte Hormuzstredet, en viktig maritim korridor som omtrent en femtedel av verdens olje- og flytende naturgassforsyninger passerer gjennom.

Prashant Newnaha, senior rentestrateg hos TD Securities, sa at dersom sundet gjenåpnes helt nær Trumps frist på tirsdag, vil oljeprisene falle kraftig og høyrisikoaktiva vil stige kraftig.

Han la imidlertid til at dersom USA eskalerer konflikten, forventes det at de globale markedene vil reprise eiendeler kraftig, og forklarte at investorene venter på det som ser ut til å være en binær hendelse.

Frykt for inflasjon og stagflasjon

Stengningen av sundet har presset oljeprisene godt over 100 dollar per fat, noe som har skapt frykt for økende inflasjon og forvirrende renteforventninger over hele verden.

Bekymringer over konfliktens innvirkning på økonomisk vekst har også rystet markedene, med økende snakk om stagflasjonsrisiko.

I denne sammenhengen forventer ikke tradere lenger noen bevegelser fra Federal Reserve før andre halvdel av 2027, sammenlignet med forventningene ved begynnelsen av året som indikerte to rentekutt i 2026.

Data som ble offentliggjort forrige uke viste at det amerikanske arbeidsmarkedet holdt seg relativt stabilt i mars, men økonomer advarte om at en langvarig krig i Midtøsten kunne utgjøre en nedsiderisiko for økonomien.

Japanske yen under oppsyn

Den japanske yenen stabiliserte seg på ¥159,55 per dollar, nær det 21-måneders laveste nivået registrert forrige uke, ettersom tradere overvåker muligheten for at japanske myndigheter griper inn for å støtte valutaen etter sterke advarsler fra tjenestemenn de siste dagene.

Den japanske finansministeren Satsuki Katayama advarte valutahandlere fredag, og bekreftet at regjeringen er klar til å handle mot spekulative bevegelser i valutamarkedene ettersom volatiliteten har økt betydelig.

Mange tviler imidlertid på om en potensiell intervensjon kan endre trenden i en tid der geopolitisk uro i Midtøsten driver sterk og vedvarende etterspørsel etter dollaren som et trygt tilfluktssted.

Yenen har falt med omtrent 1,5 % siden krigens begynnelse, og holder seg nær 160 yen mot dollaren.

Nyere data viste også at spekulanter økte sine bearish-satsinger på yenen, med shortposisjoner som nådde omtrent 5,7 milliarder dollar, det høyeste nivået siden juli 2024 da Japan sist intervenerte i valutamarkedet.