Kobberprisene i USA stabiliserte seg fredag etter å ha registrert sitt største daglige fall noensinne dagen før, ettersom markedene fortsatte å vurdere president Donald Trumps overraskende trekk om å frita raffinert kobber fra importtariffen på 50 %.

Amerikanske kobberfutures for levering i september på COMEX-børsen steg med 1,1 % til 4,4015 dollar per pund, tilsvarende 9 703,70 dollar per metrisk tonn, per klokken 10:06 GMT. Dette kom etter torsdagens kraftige fall på 22 %.

I mellomtiden steg tremåneders kobberprisen på London Metal Exchange (LME) med 0,1 % til 9 616 dollar per tonn.

Prisene har kommet under press på grunn av økende varelagre ved LME-registrerte lagre, sammen med forventninger om ytterligere strømmer fra store amerikanske lagre etter Washingtons beslutning om å ekskludere raffinert kobber fra importtariffer.

Kobberlagrene i COMEX-lagrene er for tiden på 257 915 short tonn (tilsvarende 233 977 metriske tonn), det høyeste nivået på 21 år, etter en økning på 176 % mellom mars og juli.

Samtidig doblet seg de tilgjengelige lagrene ved LME i løpet av juli og nådde et tremånedershøydepunkt på 127 475 tonn.

Sannsynligheten for at store amerikanske lagerstrømmer kommer inn i det globale markedet på kort sikt er imidlertid fortsatt begrenset, på grunn av den fortsatte premien på COMEX-kobberkontrakter over LME-priser, til tross for den siste tidens nedgang.

En metallhandler uttalte: «COMEX-premien på kobber har nå krympet til bare noen få hundre dollar, noe som fortsatt er historisk høyt, men blekner i forhold til premien på 3000 dollar som er sett nylig.»

På en annen side viste en undersøkelse fra den private sektoren en nedgang i kinesisk fabrikkaktivitet i juli, noe som økte presset på kobberprisene. Kobber er mye brukt i energi- og byggesektoren.

Kina – verdens største metallforbruker – har en frist på 12. august for å inngå en permanent tollavtale med Trump-administrasjonen.

Trump hadde tidligere innført strenge tollsatser på eksport fra dusinvis av handelspartnere, inkludert Canada, Brasil, India og Taiwan, før fredagens frist for handelsavtale.

Når det gjelder andre metaller som handles på LME, falt aluminium med 0,5 % til 2 552 dollar per tonn, sink falt med 1,4 % til 2 723 dollar, bly falt med 0,2 % til 1 965,50 dollar, tinn steg med 1,1 % til 32 970 dollar, og nikkel falt med 0,5 % til 14 855 dollar.

Bitcoin falt fredag, og dermed avsluttet en uke med tap på grunn av gevinsthenting i kryptovalutamarkedene, ettersom bekymringer om amerikanske tollsatser og stigende renter fortsatte å tynge investorenes tillit.

Markedene er nå fokusert på kommende amerikanske tall for lønnsutvikling utenfor landbruket, som kan gi ytterligere ledetråder om tilstanden til den amerikanske økonomien.

Bitcoin falt med 2,5 % til 115 540,9 dollar klokken 00:45 østlig tid (05:45 GMT). Verdens største kryptovaluta er klar til å avslutte uken med tap på nesten 2 %, etter å ikke ha klart å opprettholde momentumet som presset den til rekordhøye nivåer i midten av juli.

Et stort kjøp fra Strategy – en av de største institusjonelle eierne av Bitcoin – bidro lite til å øke prisene denne uken. Selv om selskapet la frem sterkere kvartalsresultat enn forventet for juniperioden, viste aksjen liten reaksjon.

Bitcoin faller ettersom risikoappetitten svekkes midt i bekymringer om amerikansk handelspolitikk

Fredagens nedgang kom etter at USAs president Donald Trump signerte en presidentordre torsdag som innførte tollsatser for en gruppe amerikanske handelspartnere. Tollsatsene skal tre i kraft om syv dager, etter den tidligere fastsatte fristen 1. august.

Markedene venter fortsatt på ytterligere avklaring om tolldetaljene, spesielt etter at Washington inngikk flere handelsavtaler i siste liten med store globale økonomier.

Trumps handelspolitikk er fortsatt en sentral kilde til usikkerhet for Federal Reserve, som denne uken indikerte at de ville vente med å endre renten inntil virkningen av de nye tollsatsene på inflasjonen blir tydeligere.

Feds kommentarer tynget risikoappetitten denne uken, noe som igjen la press på kryptovalutamarkedene.

Selv om tollsatser ikke påvirker kryptovalutaer direkte, demper de den generelle investorsentimentet, noe som påvirker spekulative aktiva som Bitcoin negativt.

I motsetning til dette utgjør vedvarende høye renter en mer direkte trussel mot Bitcoin, ettersom de reduserer attraktiviteten til høyrisikoinvesteringer.

Kryptopriser: Altcoins faller før amerikanske jobbtall

Prisene på alternative kryptovalutaer (altcoins) falt kraftig på fredag og er på vei mot store ukentlige tap, midt i bred gevinsthenting og synkende etterspørsel etter høyrisikoaktiva.

Forventninger i forkant av amerikanske tall for lønnsutvikling utenfor landbruket legger ytterligere press på markedet, ettersom tallene sannsynligvis vil påvirke den amerikanske sentralbankens fremtidige rentebeslutninger. Hvis dataene viser fortsatt styrke i arbeidsmarkedet, vil sentralbanken ha mindre insentiv til å senke rentene på kort sikt.

Oljeprisene holdt seg stabile fredag, på vei mot ukentlige oppganger ettersom investorer vurderte virkningen av nye tollsatser og sanksjoner innført av USAs president Donald Trump.

Brent-råoljefutures falt med 35 cent, eller 0,49 %, til 71,35 dollar per fat klokken 10:39 GMT. Amerikansk West Texas Intermediate-råolje falt med 37 cent, eller 0,53 %, til 68,89 dollar.

Prisene stabiliserte seg fredag etter å ha falt mer enn 1 % i forrige økt, mens både Brent og WTI holdt seg på vei mot ukentlige gevinster på henholdsvis 4,3 % og 5,7 %.

Investorenes fokus denne uken har vært på den potensielle effekten amerikanske tollsatser kan ha på oljeprisene, ettersom en ny runde med tollsatser på amerikanske handelspartnere trådte i kraft fredag.

Trump signerte torsdag en presidentordre som innfører tollsatser fra 10 % til 41 % på amerikanske importvarer fra en rekke land og territorier som ikke klarte å inngå handelsavtaler innen fristen 1. august, inkludert Canada, India og Taiwan.

I mellomtiden inkluderte handelspartnere som klarte å inngå avtaler med Washington EU, Sør-Korea, Japan og Storbritannia.

Subro Sarkar fra DBS Bank sa: «Vi tror at det faktum at mange land inngikk markedsvennlige handelsavtaler – med få unntak – var hoveddrivkraften bak oljeprisens nylige oppgang, og ytterligere fremskritt i handelssamtalene med Kina kan styrke markedets tillit ytterligere.»

Oljeprisene fikk også ytterligere støtte denne uken fra Trumps trussel om å innføre sekundære sanksjoner på 100 % mot kjøpere av russisk olje, i et forsøk på å presse Moskva til å avslutte krigen i Ukraina. Trusselen skapte frykt for forstyrrede oljehandelsstrømmer og potensiell fjerning av forsyninger fra markedet.

Carsten Fritsch, analytiker i Commerzbank, sa: «Det er rett og slett ikke mulig å erstatte russiske oljeforsyninger fullt ut, så effektive sanksjoner vil uunngåelig føre til en kraftig økning i oljeprisene.»

I et relatert notat sa JPMorgan-analytikere torsdag at Trumps potensielle sanksjoner rettet mot Kina og India på grunn av deres kjøp av russisk olje kan sette rundt 2,75 millioner fat per dag av Russlands sjøbårne oljeeksport i fare. Kina og India er henholdsvis verdens nest største og tredje største oljeforbrukere.

Noen analytikere er imidlertid fortsatt bekymret for at amerikanske tollsatser kan hemme økonomisk vekst ved å drive prisene opp, noe som igjen kan tynge den globale oljeetterspørselen.

Inflasjonstallene for juni, som ble offentliggjort torsdag, viste tegn på at nåværende tollsatser allerede har begynt å presse opp prisene i USA, verdens største økonomi og største oljeforbruker.

Dollaren beveget seg mot sin sterkeste ukentlige utvikling på nesten tre år mot store valutaer, og opprettholdt momentumet fredag etter at president Donald Trump innførte nye tollsatser på dusinvis av handelspartnere.

Valutaene til hardt rammede land opplevde kraftige fall, som Sveits, som nå står overfor en tollsats på 39 %. Den sveitsiske francen falt til sitt laveste nivå på seks uker, mens den kanadiske dollaren gikk mot sitt syvende ukentlige tap på rad.

Dollaren steg også mot andre valutaer av årsaker som ikke var relatert til tollsatser. Den japanske yenen hadde sin verste ukentlige prestasjon i år etter at Bank of Japan antydet at den ikke var klar til å gjenoppta renteøkninger, noe som fikk finansminister Katsunobu Kato til å uttale fredag at tjenestemenn var «bekymret» over yenens bevegelser.

Den amerikanske månedlige jobbrapporten er også planlagt publisert fredag, og forventes å vise at 110 000 jobber ble lagt til arbeidsmarkedet i juli.

Mye av dollarens styrke denne måneden stammer fra investorenes tro på at Trumps tollsatser ikke har påvirket den amerikanske økonomien negativt eller forårsaket en kraftig økning i inflasjonen.

Til tross for Trumps press på sentralbanksjef Jerome Powell om å kutte renten, har den amerikanske sentralbanken indikert at de ikke har det travelt. Ifølge IGs sjefanalytiker Chris Beauchamp er det usannsynlig at fredagens jobbrapport vil endre denne holdningen vesentlig, selv om tallene kommer inn svakere enn forventet, ettersom det bare kan utløse noe salg av amerikanske aktiva som dollaren.

Beauchamp sa: «Fundamentalt sett er den amerikanske økonomien fortsatt i grei form – ikke på topp, men tollsatser vil ha begrenset innvirkning. Markedet ser ut til å være eksponert for kortsiktig salg, rett og slett som en unnskyldning for profitttaking og å vente på å se hva som skjer.»

Han la til: «En stor mengde svake økonomiske data må offentliggjøres mellom nå og september for at forventningene om rentekutt skal gjenopplives.»

Dollarindeksen, som måler den amerikanske valutaens ytelse mot en kurv av seks store konkurrenter, har steget med 2,4 % denne uken – den beste ukentlige ytelsen siden en økning på 3,1 % i september 2022. Indeksen steg sist med 0,1 % til 100,13, det høyeste nivået siden slutten av mai.

Tariffpåvirkning

Den sveitsiske francen, som vanligvis ble sett på som en trygg havn, mistet sin vanlige posisjon og falt mot en rekke valutaer midt i et bredt salg av aksjer og råvarer som svar på de høye tollsatsene som Trump innførte. Den amerikanske presidenten krevde også at legemiddelselskaper – en av Sveits' viktigste eksportvarer – kuttet legemiddelprisene for amerikanske forbrukere.

Dollaren steg med hele 0,6 % til 0,8173 franc, det høyeste nivået på seks uker, mens euroen steg 0,5 % til en verdi av 0,932 franc.

Yenen, en annen tradisjonell valuta som er trygg havn, steg litt mot dollaren, med en nedgang på 0,15 % til 150,545 yen etter å ha nådd sine høyeste nivåer siden slutten av mars.

Den amerikanske dollaren fortsatte å stige mot den kanadiske dollaren, opp 0,13 % til 1,38735, etter at USA innførte 35 % toll på kanadisk import – opp fra de tidligere truede 25 %.

Euroen holdt seg nær tomånedersbunnen på 1,1408 dollar, fortsatt påvirket av det markedene anser som en ubalansert handelsavtale med Washington.

Mike Holahan, administrerende direktør i Electus Financial i Auckland, sa: «På kort sikt er det rom for mer dollarstyrking.» Han la til: «Størstedelen av tariffnyhetene er priset inn i markedet.»

Han fortsatte: «Denne ukens store trekk var en reprising av euroen. Nettoresultatet er at handelsavtalen mellom EU og USA nå står som en ekstra motvind for euroen.»

Rammeavtalen mellom EU og USA som ble annonsert søndag, ble raskt kritisert av franske ledere og lederen av Europaparlamentets handelskomité, som så den som urettferdig mot Europa.