Wall Street forbereder seg på mellomvalget i USA ettersom inflasjon og markedsvolatilitet kompliserer utsiktene

Wall Street går inn i neste ukes amerikanske mellomvalg midt i økende usikkerhet rundt de økonomiske utsiktene, med vedvarende inflasjon, høye statsobligasjonsrenter og et kraftig salg av teknologiaksjer som truer med å forstyrre markedets tradisjonelle gjenoppretting etter valget.

Avstemningen 3. november vil avgjøre kontrollen over Kongressen for de resterende to årene av president Donald Trumps periode, og potensielt endre forventningene til offentlige utgifter, finansiell regulering og selskapsbeskatning.

Valget kommer på et spesielt sensitivt tidspunkt for investorer, etter at Federal Reserve besluttet å holde renten uendret og skuffende resultater fra flere store teknologiselskaper.

Inflasjon blir en politisk og økonomisk utfordring

Den amerikanske økonomien vokste med en årlig rate på 3,4 % i tredje kvartal, noe som overgikk forventningene og viste robusthet til tross for høye lånekostnader.

Den årlige forbrukerinflasjonen akselererte imidlertid til 3,7 % i september, mens høyere energipriser fortsatte å presse husholdningenes budsjetter.

Forbrukertilliten har svekket seg kraftig, og University of Michigans sentimentindeks nærmer seg historisk lave nivåer til tross for relativt sterk økonomisk vekst.

Kontrasten mellom økonomisk vekst og synkende kjøpekraft har gjort overkommelighet til et sentralt tema i valgkampen.

For finansmarkedene strekker bekymringen seg utover velgernes meninger. Vedvarende inflasjon kan tvinge den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) til å opprettholde en restriktiv pengepolitikk lenger, noe som øker presset på aksjer og statsobligasjoner.

Kongressens kontroll kan endre markedets forventninger

Republikanerne kontrollerer for tiden begge kamrene i Kongressen, noe som gir Trump-administrasjonen større lovgivningsmessig fleksibilitet.

En demokratisk seier i Representantenes hus ville introdusere en splittet regjering, noe som potensielt kompliserer arbeidet med å vedta viktige skatte- og utgiftslover.

Det kan også styrke Kongressens gransking av banker, kryptovalutabørser og teknologiselskaper, spesielt når det gjelder regulering av kunstig intelligens og utvidelse av datasentre.

Demokratisk kontroll over begge kamre ville gi opposisjonen bredere tilsynsmyndigheter og større innflytelse over finanslovgivningen, selv om presidentens vetomyndighet fortsatt ville begrense større politiske endringer.

Fortsatt republikansk kontroll kan i mellomtiden bevare administrasjonens lovgivningsagenda, inkludert dens tilnærming til beskatning, deregulering og føderale utgifter.

Investorer vil imidlertid fortsatt møte usikkerhet rundt tollsatser, statlige lån og de inflasjonsmessige konsekvensene av finanspolitikken.

Teknologisalg gir en annen risiko

Valgene sammenfaller med fornyet bekymring for bærekraften i investeringsboomen i kunstig intelligens.

Aksjene til Alphabet, Amazon og Intel har kommet under sterkt press etter skuffende inntjening eller prognoser, og investorer stiller i økende grad spørsmål ved den økonomiske avkastningen på enorme investeringer i AI-infrastruktur.

Salget har avslørt Wall Streets avhengighet av en relativt liten gruppe teknologiselskaper som har drevet mye av markedets gevinster.

Høyere avkastning på statsobligasjoner representerer en ytterligere utfordring, spesielt for vekstaksjer der verdsettelsen i stor grad avhenger av forventninger til fremtidig fortjeneste.

Kan mellomvalget utløse en oppgang på aksjemarkedet?

Historisk sett har amerikanske aksjer ofte slitt i månedene før mellomvalgene, før de har kommet seg igjen når den politiske usikkerheten begynner å avta.

Goldman Sachs-undersøkelser indikerer at S&P 500 har hatt en medianavkastning på omtrent 0 % mellom 1. august og valgdagen i mellomårene siden 1974.

Andre historiske analyser tyder på at månedene etter valget generelt har gitt sterkere avkastning, med gjennomsnittlige gevinster på over 10 % i visse perioder etter valget.

Disse mønstrene gir imidlertid ingen garanti for et lignende utfall i 2026, spesielt gitt dagens inflasjonspress og høye markedsverdier.

Federal Reserve er fortsatt det store spørsmålet

Utover valgresultatene vil investorene følge nøye med på oktoberrapporten for sysselsetting, som er planlagt offentliggjort 6. november.

Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) opprettholdt renten på 3,75–4,00 % onsdag, men erkjente at inflasjonen fortsatt er høy.

Markedene priser en sannsynlighet på omtrent 80 % for nok en økning på et kvartpoeng i desember.

En sterkere enn forventet sysselsettingsrapport kan forsterke forventningene om ytterligere innstramming, presse opp statsobligasjonsrentene og tynge aksjene.

Motsatt kan svakere arbeidsmarkedstall dempe bekymringene rundt rentenivået, selv om en betydelig nedgang vil reise nye spørsmål om økonomisk vekst.

For Wall Street kan mellomvalget fjerne én kilde til usikkerhet, men aksjekursenes retning frem til slutten av 2026 vil også avhenge av om inflasjonen avtar, bedriftenes inntjening stabiliserer seg og Federal Reserve kan kontrollere prispresset uten å undergrave den økonomiske veksten.