ECB holder renten på 2,5 % etter at Lagarde varslet tidlig avgang

Den europeiske sentralbanken lot renten være uendret torsdag 29. oktober, og opprettholdt sin forsiktige pengepolitikk til tross for akselererende inflasjon og økende bekymring for eurosonens økonomiske utsikter.

Avgjørelsen kom timer etter at ECB-president Christine Lagarde kunngjorde at hun ville trekke seg i februar 2027, nesten ni måneder før den planlagte slutten av hennes periode.

Sentralbanken opprettholdt innskuddsrenten på 2,50 %, hovedrefinansieringsrenten på 2,65 % og marginalutlånsrenten på 2,90 %, etter økninger på et kvartpoeng i juni og september.

Inflasjon kompliserer pengepolitikken

Den årlige inflasjonen i eurosonen akselererte til 3,8 % i september, sammenlignet med 3,2 % i august, og nådde dermed det høyeste nivået på tre år.

Høyere energipriser har vært den viktigste drivkraften, med konflikten i Midtøsten som har presset oljeprisene over 100 dollar per fat.

ECB advarte om at vedvarende høye energikostnader utgjør en oppsiderisiko for inflasjonen, samtidig som de truer den økonomiske veksten.

Fraværet av betydelig lønnspress har imidlertid gitt politikerne rom til å vurdere effektene av tidligere renteøkninger før de strammer inn ytterligere.

Lagardes avgang skaper usikkerhet

Lagarde kunngjorde at hun ville forlate vervet 7. februar 2027, og dermed fremskynde valget av sin etterfølger før Frankrikes presidentvalg.

Hennes avgang kommer samtidig som ECB konfronterer økende økonomisk press, spesielt i Frankrike, hvor stigende statlige lånekostnader har økt renteforskjellen i forhold til tyske obligasjoner.

Lederskiftet kan påvirke retningen for den europeiske pengepolitikken i 2027.

Renteøkning i desember er fortsatt mulig

Investorene forventer fortsatt en økning på ytterligere et kvartpoeng i desember, selv om ECB har unngått å forplikte seg til en forhåndsbestemt politikkutvikling.

Sentralbanken må balansere risikoen for vedvarende inflasjon mot svekket kredittetterspørsel og stadig mer restriktive finansieringsforhold.

Ytterligere innstramming kan støtte euroen, men legge ytterligere press på europeiske aksjer og statsobligasjoner.

Den neste avgjørelsen vil i stor grad avhenge av inflasjonsutviklingen, energipriser og bevis på om høyere lånekostnader bremser eurosonens økonomi.