Den japanske yenen steg i de asiatiske markedene tirsdag mot en kurv av store og små valutaer, og fortsatte oppgangen for tredje dag på rad mot amerikanske dollar og registrerte sitt høyeste nivå på to uker, etter at referatet fra Bank of Japans møte indikerte en gjenopptakelse av normaliseringen av pengepolitikken før slutten av dette året.

For å kunne justere forventningene til Bank of Japans potensielle renteøkning på 25 basispunkter på det kommende septembermøtet, venter investorene på at ytterligere nøkkeltall om utviklingen i verdens fjerde største økonomi skal publiseres.

Prisen

• USD/JPY-kurs i dag: Dollaren falt mot yenen med 0,3 % til ¥146,62, det laveste nivået siden 24. juli, ned fra åpningskursen på ¥147,08. Det høyeste registrerte nivået var ¥147,15.

• Yenen steg med 0,2 % mot dollaren ved mandagens oppgjør. Dette er den andre daglige oppgangen på rad, etter en nedgang i avkastningen på 10-årige amerikanske statsobligasjoner.

Japanske renter

• Referatet fra pengepolitisk møte i juni viste at noen medlemmer av styret i Bank of Japan uttalte at sentralbanken ville vurdere å gjenoppta rentehevinger dersom handelsspenningene avtar.

• Etter møtet i forrige uke bekreftet den japanske sentralbanken at den ville heve renten dersom de økonomiske og prismessige forholdene samsvarer med forventningene.

• Bank of Japans sentralbanksjef Kazuo Ueda uttalte at den nylige handelsavtalen mellom USA og Japan representerer et betydelig positivt skritt mot å styrke den økonomiske stabiliteten ved å redusere usikkerheten som lenge har tynget fremtidsutsiktene.

• Markedsprisingen av Bank of Japans renteøkning med 25 basispunkter på septembermøtet holder seg for tiden over 50 %.

• For å kunne prise disse forventningene på nytt, venter investorene på mer data om inflasjon, arbeidsledighet og lønnsnivåer i Japan.

Amerikanske obligasjonsrenter

Renten på 10-årige amerikanske statsobligasjoner falt med 0,2 % tirsdag, noe som forverret tapene for tredje handelsdag på rad og nådde et tremåneders lavpunkt på 4,186 %, noe som legger press nedover på den amerikanske dollarkursen.

Denne utviklingen i det amerikanske obligasjonsmarkedet følger den amerikanske jobbrapporten som ble offentliggjort fredag, som avdekket klare svakheter i arbeidsmarkedet, noe som fikk tradere til å forvente at Federal Reserve vil gjennomføre minst to rentekutt før slutten av dette året.

Goldman Sachs forventer at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) vil gjennomføre tre påfølgende rentekutt på 25 basispunkter fra september, med mulighet for et kutt på 50 basispunkter dersom arbeidsledigheten stiger ytterligere i neste rapport.

I tillegg har president Donald Trumps avskjedigelse av en høytstående amerikansk statistikkfunksjonær og avgangen til Federal Reserve-medlem Adriana Kugler økt markedets bekymringer om stabiliteten i verdens største økonomi.

Gullprisene steg mandag midt i en bred nedgang i amerikanske dollar mot de fleste store valutaer og økende forventninger om et rentekutt fra Federal Reserve.

Regjeringsdata viste at den amerikanske økonomien skapte 73 000 nye jobber i juli, noe som var lavere enn prognosene på 100 000 nye jobber.

Tallene for mai og juni ble også kraftig nedjustert, med en total nedjustering på 258 000 jobber sammenlignet med opprinnelige estimater. Juni-tallene ble revidert til 14 000 fra 147 000, mens mai-tallene ble revidert til 19 000 fra 144 000.

Den samme rapporten viste at arbeidsledigheten i USA økte til 4,2 % forrige måned fra 4,1 %, i tråd med markedets forventninger.

Som svar på dataene stilte tidligere president Donald Trump spørsmål ved den rapporterte nedgangen i jobbveksten og avskjediget sjefen for Bureau of Labor Statistics, og anklaget henne for å manipulere tallene for å undergrave republikanerne før valget.

Etter denne utviklingen steg sannsynligheten for et rentekutt på 25 basispunkter på Feds møte i september til 88 %, opp fra 80 % dagen før og 63 % for en uke siden, ifølge CMEs FedWatch-verktøy.

Søndag sa tjenestemenn i den amerikanske handelsrepresentanten at Trump-administrasjonen sannsynligvis vil opprettholde tollsatsene som ble innført forrige uke mot en rekke land, i stedet for å rulle dem tilbake.

Klokken 20:02 GMT hadde den amerikanske dollarindeksen falt med 0,4 % til 98,7, med en intradagshøyde på 98,9 og en bunn på 98,5.

Når det gjelder gullhandel, steg spotprisene med 0,9 % til 3 430,8 dollar per unse innen klokken 20:03 GMT.

Da Donald Trump landet i De forente arabiske emirater tidligere i år, hadde han ikke bare med seg overskrifter – han kom med avtaler, ambisjoner og myk makt innen kunstig intelligens.

Den tidligere amerikanske presidenten ble mottatt med kongelig æresbevisning, men høydepunktet på besøket var kunngjøringen om et massivt AI-fokusert universitetscampus – et felles prosjekt mellom De forente arabiske emirater og USA.

Dette initiativet, beskrevet som det største AI-infrastrukturknutepunktet utenfor USA, markerer det dristigste skrittet hittil fra Gulf-landene for å sementere sin posisjon på det globale AI-kartet.

Trumps besøk falt sammen med et strategisk skifte da Det hvite hus lettet på eksportrestriksjonene for Nvidias mest avanserte brikker til både De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia.

Dette trekket signaliserte hvor alvorlig USA anser sine allierte i Gulfen som partnere i en bredere teknologiallianse.

Gulfstatene utnytter sin suverene rikdom, geografiske beliggenhet og rikelige oljereserver til å posisjonere seg som AI-kraftverk. Teknologi har blitt sentralt i planene deres for å redusere fremtidig avhengighet av inntekter fra fossilt brensel.

De forente arabiske emirater leder an i denne satsingen med dristige skritt, og plasserer datasentre i sentrum av strategien sin. Abu Dhabi annonserte utviklingen av en massiv datasenterklynge dedikert til OpenAI og andre amerikanske firmaer under «Stargate»-prosjektet.

Denne milliardavtalen er finansiert av G42, et statstilknyttet emiratisk teknologiselskap som leder an i landets AI-ambisjoner. Nvidia vil levere sine nyeste avanserte brikker til prosjektet.

Store teknologiselskaper som Cisco, Oracle og japanske SoftBank samarbeider med G42 i den første utviklingsfasen.

Hassan Alnaqbi, administrerende direktør i Khazna – UAEs største datasenteroperatør – sier: «Akkurat som Emirates Airlines gjorde UAE til et globalt knutepunkt for flyreiser, kan landet nå bli et globalt knutepunkt for AI og data.»

Khazna, majoritetseid av G42, bygger infrastrukturen for Stargate-prosjektet og driver for tiden 29 datasentre over hele De forente arabiske emirater.

Både De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia kjemper om å være vertskap for datainfrastrukturen som trengs for å trene kraftige AI-modeller. «Databehandling er den nye oljen», sier Mohamed Soliman, seniorforsker ved Middle East Institute i Washington, DC.

I kunstig intelligens refererer «beregning» til den enorme prosessorkraften som tilbys av avanserte brikker og store datasentre – et område som Gulfen investerer milliarder i.

I dagens AI-drevne verden er infrastruktur det nye drivstoffet – akkurat som olje drev den industrielle revolusjonen.

Soliman bemerker at AI-firmaer i Gulfen i dag ønsker å spille en rolle som ligner på sine oljekolleger i å drive den globale økonomien – men denne gangen gjennom databehandling.

De siste årene har statlige investeringsfond i Gulfen investert milliarder i utenlandske teknologiselskaper. Men nå går de fra å være passive investorer til aktive aktører.

I Saudi-Arabia har Public Investment Fund (PIF) lansert et nasjonalt AI-firma kalt «Humain», som planlegger å bygge «AI-fabrikker» drevet av hundretusenvis av Nvidia-brikker i løpet av de neste fem årene.

I De forente arabiske emirater har det statlige investeringsfondet Mubadala støttet G42 og joint venture-selskapet «MGX» på 100 milliarder dollar, som fokuserer på AI og inkluderer Microsoft som en viktig teknologipartner – i tillegg til andre innenlandske initiativer.

Det er imidlertid fortsatt et stort hinder å tiltrekke seg toppledere innen AI. For å håndtere dette tilbyr De forente arabiske emirater insentiver som lave skatter, langsiktige gullvisum og et fleksibelt regulatorisk miljø for å lokke selskaper og forskere.

«Å bygge AI og digital infrastruktur i verdensklasse vil fungere som en magnet for talenter», sier Baghdad Gras, en AI-oppstartsgründer og risikokapitalist basert i De forente arabiske emirater.

Likevel har regionen ennå ikke produsert et globalt anerkjent AI-selskap som OpenAI, Mistral eller DeepSeek, og den har heller ikke en dyp benk av eliteforskertalenter.

Gras bemerker at De forente arabiske emiraters lille befolkning – rundt 10 millioner – begrenser omfanget av et innenlandsk forskningsøkosystem.

Golfstatenes fremgang som en ambisiøs AI-aktør har også trukket regionen inn i søkelyset for teknologirivalisering mellom USA og Kina.

Trumps besøk ga Washington et forsprang i den regionale kappløpet om kunstig intelligens – men til en kostnad. I en ny kurs skalerte De forente arabiske emirater ned noen kinesiskstøttede prosjekter og reduserte sin avhengighet av Huawei-maskinvare.

Avtalene med fokus på kunstig intelligens under Trumps reise gjenspeiler den økende strategiske betydningen av denne teknologien i amerikansk diplomati.

I flere tiår var forholdet mellom USA og Gulfen bygget på formelen «olje for sikkerhet». I dag utvikler denne dynamikken seg til en blanding av energi, sikkerhet og teknologi.

Soliman fra Middle East Institute sier at AI-avtalene som ble signert under Trumps besøk «handler mer om Kina enn Gulfen».

«Det er i hovedsak et forsøk på å trekke en lovende AI-region – Gulfen – inn i det amerikanske AI-økosystemet og gjøre den til en del av Team America», legger han til.

«AI-stakken» refererer til hele kjeden av muligheter, inkludert brikker, infrastruktur, modeller og programvare – områder dominert av amerikanske firmaer.

Gras sier at De forente arabiske emiraters valg om å samarbeide med USA fremfor Kina var rasjonelt: «På dette tidspunktet er amerikanerne i forkant innen kunstig intelligens. Så det var fornuftig for De forente arabiske emirater å satse på dem.»

Reuters rapporterte likevel at Stargate-avtalen venter på sikkerhetsgodkjenninger, og at amerikanske tjenestemenn fortsatt er bekymret for potensielle kinesiske komponenter eller personell i emiratiske datasentre.

Likevel forventes prosjektet å fortsette med økende støtte fra amerikanske bedrifter.

Til tross for USAs nåværende dominans innen kunstig intelligens, advarer Soliman mot å undervurdere Kina.

«Kineserne beveger seg raskt. De har allerede en AI-stabel. Den er kanskje ikke like kraftig som den amerikanske, men den er billigere. Og for mange land er «god nok» alt de trenger.»

Foreløpig ser det ut til at både USA og Gulfstatene nyter godt av dette: Washington får regionale allierte i sitt AI-kappløp mot Kina, mens Gulfstatene får en mektig partner i sin søken etter en økonomisk fremtid etter olje.

Amerikanske aksjeindekser steg under mandagens handel, ettersom Wall Street forsøkte å komme seg etter tapene de led forrige fredag på grunn av svake sysselsettingstall.

Regjeringsdata viste at den amerikanske økonomien skapte 73 000 nye jobber i juli, sammenlignet med forventningene på 100 000 nye jobber.

Tallene for mai og juni ble også kraftig nedjustert, med en total nedjustering på 258 000 jobber sammenlignet med de opprinnelige estimatene. Dataene for juni ble revidert til 14 000 jobber fra 147 000, og mai til 19 000 fra 144 000.

Regjeringsdataene viste også at den amerikanske arbeidsledigheten steg til 4,2 % forrige måned fra 4,1 %, i tråd med forventningene.

Som svar på disse dataene stilte president Donald Trump spørsmål ved nedgangen i antall sysselsatte i USA, avskjediget sjefen for Bureau of Labor Statistics og sådde tvil om hennes intensjoner, med den begrunnelse at det var rettet mot å svekke republikanerne i valget.

Når det gjelder handel, steg Dow Jones Industrial Average med 1,0 % (tilsvarende 433 poeng) til 44 022 poeng per 16:49 GMT. Den bredere S&P 500-indeksen klatret med 1,1 % (tilsvarende 70 poeng) til 6 308 poeng, mens Nasdaq Composite steg med 1,5 % (tilsvarende 314 poeng) til 20 964 poeng.