Den japanske yenen styrket seg mot en kurv av store og små valutaer under asiatisk handel på tirsdag, og var på vei til å legge igjen sin tredje oppgang på de siste fire øktene mot den amerikanske dollaren, etter å ha nytt godt av en pause i dollarens nylige oppgang før publiseringen av viktige amerikanske inflasjonsdata for juni.

De globale oljeprisene fortsatte å stige etter hvert som militærutvekslingene mellom USA og Iran intensiverte seg rundt Hormuzstredet. Dette gjenopplivet bekymringer om økende inflasjonspress på sentralbankene og forsterket forventningene om at rentene vil forbli høye eller at ytterligere pengepolitiske innstramminger kan bli nødvendig på kort sikt.

Prisen

• Den amerikanske dollaren falt med rundt 0,15 % mot yenen til ¥162,22, etter å ha åpnet på ¥162,43 og nådd en intradagshøyde på ¥162,47.

• Yenen endte mandag ned 0,5 % mot dollaren, som markerte sitt første daglige tap i løpet av de tre foregående sesjonene, ettersom fornyede spenninger rundt Hormuzstredet økte etterspørselen etter den amerikanske valutaen.

Amerikanske dollar

Den amerikanske dollarindeksen falt med mer enn 0,1 % tirsdag, etter å ha falt fra en toukers topp på 101,33, ettersom dollaren stoppet oppgangen mot en kurv av globale valutaer.

I tillegg til gevinsttaking avsto investorene fra å bygge nye lange dollarposisjoner i forkant av publiseringen av junis amerikanske inflasjonsdata, som forventes å gi avgjørende veiledning om hvorvidt Federal Reserve vil heve renten senere i år.

Sentralbanksjef Christopher Waller sa mandag at den amerikanske sentralbanken kan bli nødt til å heve renten «på kort sikt» dersom kommende data viser at inflasjonen holder seg godt over Feds mål på 2 %.

Globale oljepriser

Oljeprisene steg med over 2 % tirsdag, og fortsatte dermed oppgangen for andre gang på rad. De nådde sitt høyeste nivå på en måned, ettersom militærangrepene mellom USA og Iran fortsatte rundt Hormuzstredet.

Den vedvarende oppgangen i oljeprisene har fornyet frykten for akselererende inflasjon, noe som øker sannsynligheten for at sentralbanker kan heve renten i nær fremtid. Dette markerer en kraftig reversering fra forventningene om rentekutt eller en lengre pause i innstrammingen av politikken før krigen.

Siste utvikling i Iran-konflikten

• Amerikanske styrker gjennomførte en intensiv fem timer lang bombekampanje rettet mot militære stillinger i Revolusjonsgarden i flere iranske byer.

• President Donald Trump foreslo å innføre en toll på 20 % på varer som passerer gjennom Hormuzstredet og gjeninnførte sjøblokaden mot Iran.

• CENTCOM kunngjorde offisielt at de vil gjenoppta håndhevingen av marineblokaden på skip som reiser til og fra iranske havner fra klokken 16.00 amerikansk østlig tid på tirsdag.

• Irans revolusjonsgarde annonserte ytterligere missil- og droneangrep mot amerikanske baser i flere land i Gulfen, samtidig som de også var rettet mot oljetankere som forsøkte å passere Hormuzstredet.

Japanske renter

• Midt i stigende globale oljepriser har markedene økt sannsynligheten for en renteøkning på 25 basispunkter fra Bank of Japan til over 30 %.

• Sannsynligheten for en renteøkning på et kvart prosentpoeng på Bank of Japans møte i oktober har klatret over 85 %.

• Investorer venter nå på ytterligere japanske data om inflasjon, sysselsetting og lønnsvekst for å kunne revurdere utsiktene for Bank of Japans politikk.

Oljeprisene steg med over 9 % mandag etter at USAs president Donald Trump kunngjorde gjeninnføringen av en marineblokade av Iran, samtidig som den militære konfrontasjonen mellom Washington og Teheran om kontrollen over Hormuzstredet intensiverte seg, noe som vekket ny bekymring om globale energiforsyninger.

Den globale referanseprisen for Brent-råolje steg 9,6 % til 83,30 dollar per fat, mens den amerikanske West Texas Intermediate (WTI)-råoljen steg 9,4 % til 78,14 dollar per fat.

I et innlegg på sin sosiale medieplattform sa Trump at USA «gjeninnfører den iranske blokaden», og la til at tiltaket «bare retter seg mot iranske fartøy og de som gjør forretninger med dem, mens alle andre nasjoner vil fortsette å nyte fri passasje gjennom Hormuzstredet».

Han sa også at USA ville garantere sikker navigasjon gjennom sundet, men ville kreve et gebyr tilsvarende 20 % av verdien av alle forsendelser som passerer gjennom vannveien, mot å stille sikkerhet.

Militær eskalering intensiveres

Kunngjøringen kom etter en ny utveksling av militære angrep mellom USA og Iran i helgen.

Den amerikanske sentralkommandoen (CENTCOM) sa at de søndag lanserte en ny bølge av luftangrep mot mål i Iran etter å ha angrepet 140 mål lørdag som svar på et angrep fra Irans revolusjonsgarde på et containerskip som seilte gjennom Hormuzstredet.

Som svar rapporterte Irans nyhetsbyrå Tasnim at Teheran hadde målrettet amerikanske militæranlegg i Jordan, Kuwait, Bahrain og Oman.

Iranske statsmedier kunngjorde også stengingen av Hormuzstredet «inntil videre», selv om det amerikanske militæret benektet påstanden og insisterte på at vannveien fortsatt er åpen for alle fartøy som opererer lovlig.

CENTCOM sa at styrkene deres «fortsatt er forberedt på å garantere fri navigasjon til tross for iranske trusler», og la til at «Iran kontrollerer ikke sundet, og sjøtrafikken fortsetter».

Sikkerhetsrisikoene er fortsatt forhøyede

Trump gjentok også i et intervju med NBCs Meet the Press at Hormuzstredet fortsatt er åpent.

Data fra det maritime etterretningsfirmaet Windward viste at ni fartøy passerte sundet lørdag.

I mellomtiden bekreftet Joint Maritime Information Center (JMIC), en USA-ledet maritim koalisjon med base i Bahrain, at den sørlige skipsleden gjennom omanske farvann fortsatt er åpen for både innkommende og utgående trafikk.

Senteret advarte imidlertid om at sikkerhetssituasjonen i sundet fortsatt er svært farlig, og oppfordret fartøyene til å utvise «største grad av forsiktighet».

Bakgrunnen for krisen

De siste angrepene markerte den fjerde bølgen av amerikanske angrep på Iran i løpet av en uke som svar på gjentatte angrep på kommersielle skip i Hormuzstredet.

Iran har krevd at skip bruker den nordlige skipsleden innenfor landets territorialfarvann, og argumenterer for at de har rett til å regulere trafikken gjennom sundet, mens USA fastholder at internasjonal skipsfart må fortsette uten restriksjoner.

Den nåværende eskaleringen stammer fra uenigheter mellom Washington og Teheran om mekanismen for gjenåpning av Hormuzstredet under en midlertidig våpenhvileavtale undertegnet 17. juni.

Før konflikten brøt ut, håndterte Hormuzstredet rundt 20 % av verdens oljeforsyninger. Skipstrafikken gikk kraftig ned etter at angrepene på kommersielle skip begynte tidlig i mars, før den delvis tok seg opp igjen etter den midlertidige avtalen mellom de to sidene.

Gullprisene falt med rundt 3 % mandag etter at USAs president Donald Trump kunngjorde gjeninnføringen av en marineblokade av Iran, noe som drev oljeprisene opp, gjenopplivet inflasjonsbekymringer og forsterket forventningene om at amerikanske renter vil forbli høye lenger.

Spotgull falt med 3,1 % til 3 991,56 dollar per unse, og forlenget dermed tapet for andre gang på rad.

Amerikanske gullfutures falt også med 2,6 % til 4 005,70 dollar per unse.

Fawad Razaqzada, markedsanalytiker hos Forex.com, sa at stigende oljepriser drevet av spenninger i Midtøsten øker sannsynligheten for ytterligere pengepolitiske innstramminger fra Federal Reserve, noe som skaper et negativt bakteppe for ikke-avkastende eiendeler som gull.

Han la til at dersom oljeprisene fortsetter å stige, kan gullprisen bryte under viktige støttenivåer, med et utgangspunkt på 3800 dollar per unse og potensielt falle mot 3500 dollar dersom salgspresset akselererer.

Forventninger om høyere oljepriser på drivstoffprisen

Tidligere mandag kunngjorde president Donald Trump at USA ville gjeninnføre en marineblokade av Iran og kreve inn 20 % av verdien av alle forsendelser som passerer gjennom Hormuzstredet etter at Teheran erklærte stengingen av den strategiske vannveien, noe som sendte oljeprisene opp med omtrent 5 %.

Høyere oljepriser øker inflasjonspresset ved å øke energi- og transportkostnadene, noe som potensielt tvinger sentralbankene til å holde renten høyere lenger eller til og med heve den igjen for å dempe prispresset.

Ifølge CME Groups FedWatch-verktøy priser markedene nå en sannsynlighet på 71 % for at Federal Reserve vil heve renten på septembermøtet.

Investorer venter også på at sentralbanksjef Kevin Warsh skal få sin første vitneforklaring i Kongressen om pengepolitikken denne uken, for å få nye signaler om den fremtidige renteutviklingen.

Markedene vil også følge nøye med på en rekke viktige økonomiske resultater fra USA, inkludert konsumprisindeksen (KPI), produsentprisindeksen (PPI), detaljhandelssalget i juni og ukentlige arbeidsledighetssøknader, som alle kan påvirke Federal Reserves politiske utsikter i månedene som kommer.

Tysklands ledende bilprodusenter opplevde et vanskelig 2025, et av de tøffeste årene i sin moderne historie, ettersom tollsatser innført av USAs president Donald Trump falt sammen med de høye kostnadene ved å revidere langsiktige strategier, noe som resulterte i en kraftig nedgang i lønnsomheten.

Porsche får det største støyt

Porsche var blant de hardest rammede produsentene etter å ha forlatt planen om å gå helt over til elektriske kjøretøy på grunn av svakere etterspørsel enn forventet. Selskapet har siden gått tilbake til å utvikle nye modeller med forbrenningsmotorer.

Det strategiske skiftet kostet Porsche rundt 3,9 milliarder euro (4,5 milliarder dollar), og kombinert med effekten av amerikanske tollsatser, utslettet det meste av selskapets inntjening i fjor.

I mellomtiden rapporterte Volkswagen og Mercedes-Benz flat omsetningsvekst sammen med en bratt nedgang i fortjenesten. BMW skilte seg ut som den sterkeste spilleren, med en fallende nettofortjenestemargin på bare rundt 3 %, sammenlignet med nedganger på nærmere 50 % hos de to tyske konkurrentene.

Bransjeomfattende profittfall

BMW, Mercedes-Benz og Volkswagen-gruppen genererte til sammen 24,9 milliarder euro i driftsresultat før renter og skatt (EBIT) i løpet av 2025, det laveste nivået siden 2020, ifølge den tyske avisen Handelsblatt.

Totalt sett falt overskuddet i den tyske bilindustrien med omtrent 44 % sammenlignet med 2024, noe som tynget sektorens stemning i stor grad.

Til tross for nedgangen mener Frank Schwope, bilkonsulent og foreleser ved Kölns universitet, at snakk om kollapsen i Tysklands bilindustri er overdrevet.

Han bemerket at selskapene fortsatt er lønnsomme og fortsetter å betale utbytte til aksjonærene, og la til at perioden mellom 2021 og 2023 var eksepsjonell fordi bilprodusentene genererte rekordinntekter under COVID-19-pandemien.

Pandemiårene omformet bransjen

Volkswagen, BMW og Daimler – nå Mercedes-Benz Group – genererte et samlet nettoresultat på rundt 30 milliarder euro i 2018, før inntjeningen falt til 16,6 milliarder euro i 2020 da pandemien tvang fabrikknedstengninger.

Bildet endret seg dramatisk i 2021, da den samlede fortjenesten oversteg 40 milliarder euro. Bilprodusentene dro nytte av forstyrrelser i forsyningskjeden, mangel på halvledere og høyere bilpriser, samtidig som de prioriterte produksjonen av premiummodeller med høyere marginer.

Strukturelle utfordringer og kinesisk konkurranse

Ifølge bilanalytiker Jürgen Pieper står den tyske industrien overfor tre store langsiktige utfordringer:

• Den kostbare teknologiske overgangen mot elektriske og programvaredefinerte kjøretøy.

• Strukturelle problemer, inkludert treg beslutningstaking i bedrifter.

• Svekket ytelse i Kina på grunn av stadig mer konkurransedyktige innenlandske produsenter.

Volkswagen har vært blant selskapene som er mest påvirket av den økende konkurransen i Kina, verdens største bilmarked.

Starten på 2026 brakte imidlertid oppmuntrende tegn. I løpet av årets to første måneder gjenvant Volkswagen topposisjonen i det kinesiske markedet med en markedsandel på 13,9 % gjennom sine joint ventures med SAIC Motor og FAW Group, knappt foran Geely på 13,8 %, mens Toyota var nummer tre med en markedsandel på 7,8 %.

Forbedringen ble delvis tilskrevet redusert kinesisk statlig støtte til elbiler, noe som presset produsenter til å fokusere utelukkende på elbiler som BYD, mens etterspørselen etter Volkswagens og Toyotas modeller med forbrenningsmotorer forble robust.

Restrukturering er fortsatt viktig

Schwope mener at tyske bilprodusenter må fortsette å omstrukturere virksomhetene sine som svar på geopolitiske spenninger, tollsatser, økende kinesisk konkurranse og den raske tilnærmingen til den autonome kjøreæraen, som forventes å bli utbredt rundt 2030.

BMW sett på som best posisjonert

Pieper hevder at BMW for øyeblikket er best posisjonert blant Tysklands premiumbilprodusenter.

I motsetning til noen konkurrenter har ikke BMW fullt ut forpliktet seg til en helelektrisk strategi, har allerede fullført mye av investeringssyklusen for neste generasjons modeller, og har utvidet produksjonen ved Spartanburg-fabrikken i USA, noe som bidrar til å redusere eksponeringen mot amerikanske tollsatser.

Schwope er også optimistisk med tanke på Porsche, og hevder at luksusmerker vanligvis kommer seg raskere etter nedgangskonjunkturer enn masseproduserende produsenter fordi premiumkunder har en tendens til å forbli svært lojale mot sine foretrukne merker.

Er æraen med tyske biler over?

Til tross for stadig mer pessimistiske prognoser for Tysklands bilindustri, mener analytikere det er altfor tidlig å erklære nedgang.

Schwope påpekte at Tesla en gang ble sett på som så godt som urørlig før kinesiske produsenter tok igjen det tapte, og la til at solid-state-batterier kunne bli det neste store vendepunktet for elbilindustrien.

Tyske bilprodusenter investerer allerede tungt i teknologien. Volkswagen planlegger å starte kommersiell produksjon av solid-state-batteribiler innen 2028, mens BMW og Mercedes-Benz sikter mot lanseringer innen 2030.

Pieper konkluderte med at bransjens gjenoppretting neppe vil komme gjennom et dramatisk gjennombrudd, men snarere gjennom den gradvise, jevne fremgangen som lenge har definert tysk ingeniørfag, og la til at det allerede er klare tegn på en langsom, men bærekraftig gjenoppretting.