Den japanske yenen steg i de asiatiske markedene onsdag mot en kurv av store og små valutaer. Den gjenopptok oppgangen som hadde stoppet opp mot amerikanske dollar og beveget seg mot et toukers høydepunkt, etter at data viste en økning i lønningene i Japan – en utvikling som legger ytterligere press på beslutningstakere i Bank of Japan.

Den amerikanske dollaren er fortsatt under negativt press på grunn av bekymringer om stabiliteten i Federal Reserve, ettersom president Donald Trump forbereder seg på å fylle en ledig plass i styret i sentralbanken innen slutten av uken.

Prisen

• USD/JPY-kurs i dag: Dollaren falt mot yenen med rundt 0,2 % til ¥147,37, ned fra åpningskursen på ¥147,61. Det høyeste registrerte nivået var ¥147,75.

• Ved tirsdagens stengetid hadde yenen falt 0,35 % mot dollaren, som var det første tapet på tre dager. Dette skyldtes korreksjon og gevinsttaking etter å ha nådd en toukers topp på ¥146,62.

Japanske lønninger

Japans arbeidsdepartement sa onsdag at den totale månedlige kontantinntekten og et separat sett med heltidslønnsdata økte med 2,5 % fra år til år i desember – den raskeste takten siden februar. Kontantinntektene økte også med 1,4 % i mai, oppjustert fra 1,0 %. Prognosene hadde pekt mot en økning på 3,1 %.

Lønnsvekst i Japan kan bane vei for ytterligere prisøkninger og en akselerasjon i inflasjonen i den kommende perioden. Økende inflasjonspress på beslutningstakere i Bank of Japan øker utvilsomt sannsynligheten for ytterligere renteøkninger før årets slutt.

Japanske renter

• Etter lønnstallene steg markedsprisingen for en renteøkning på 25 basispunkter fra Bank of Japan på septembermøtet fra 50 % til 55 %.

• Referatet fra pengepolitisk møte i juni viste at noen medlemmer av BOJs styre indikerte at sentralbanken ville vurdere å gjenoppta renteøkninger dersom handelsspenningene avtok.

• Bank of Japan bekreftet etter forrige ukes møte at de ville heve renten dersom de økonomiske og prismessige forholdene stemmer overens med prognosene.

• Bank of Japans sentralbanksjef Kazuo Ueda sa at den nylige handelsavtalen mellom USA og Japan representerer et betydelig positivt skritt mot å styrke den økonomiske stabiliteten ved å redusere usikkerheten som lenge har tynget fremtidige forventninger.

• For å kunne prise disse forventningene på nytt, venter investorene på ytterligere data om inflasjon, arbeidsledighet og lønnsnivåer i Japan.

Den amerikanske dollaren

Den amerikanske dollarindeksen falt med 0,1 % onsdag, og gjenopptok dermed tapet etter en to dagers pause, og nærmet seg et to ukers lavpunkt – noe som gjenspeiler fortsatt svakhet i den amerikanske dollaren mot en kurv av globale valutaer.

Sannsynligheten for et rentekutt i USA i september økte fra 85 % til 90 % etter at data viste en uventet nedgang i aktiviteten i den amerikanske tjenestesektoren i juli.

Markedene fokuserer på president Trumps nominasjoner til den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) etter at sentralbanksjef Adriana Kugler gikk av forrige fredag, samt hans valg til leder av Bureau of Labor Statistics.

Trump uttalte tirsdag at han snart ville kunngjøre avgjørelser angående Kuglers kortsiktige etterfølger, inkludert hans valg av neste sentralbanksjef. Finansminister Scott Bessent ble utelukket som kandidat til å etterfølge Jerome Powell, hvis periode utløper i mai 2026.

Trump sa at Bessent «ikke ønsker» å bli sentralbanksjef, men bemerket at fire andre kandidater er i konkurransen om stillingen.

Den amerikanske dollaren holdt seg stort sett stabil mot de fleste større valutaer tirsdag, støttet av forventninger om rentekutt og løpende overvåking av viktige handelspolitiske utviklinger.

I en uttalelse til CNBC i dag sa den amerikanske presidenten at planlagte tollsatser på importerte legemidler etter hvert kan nå så høyt som 250 %.

Data som ble offentliggjort tirsdag av Institute for Supply Management (ISM) viste at PMI for amerikanske tjenester falt til 50,1 poeng, ned fra 50,8 i juni.

Goldman Sachs forventer at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) vil gjennomføre tre påfølgende rentekutt på 25 basispunkter fra september, med mulighet for et kutt på 50 basispunkter dersom den neste jobbrapporten viser en ytterligere økning i arbeidsledigheten.

Firmaet mener også at Den europeiske sentralbanken (ESB) allerede har avsluttet sin pengepolitiske lettelsessyklus.

I mellomtiden har økonomer oppjustert sine vekstprognoser for eurosonen og Japan etter det som ble beskrevet som moderate handelsavtaler, samtidig som de bemerker at fredagens amerikanske jobbrapport indikerte at den amerikanske økonomien nærmer seg en resesjon.

Andre steder sa analytikere at avskjedigelsen av direktøren for Bureau of Labor Statistics (BLS) på fredag, sammen med avgangen til sentralbanksjef Adriana Kugler, kan føre til at Federal Open Market Committee (FOMC) inntar en fastere holdning for å beskytte sin uavhengighet. De bemerket at Kuglers erstatter bare ville ha én avstemning i komiteen.

Rentekutt

Finansmarkedene viser for tiden en 92 % sannsynlighet for at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) vil kutte renten på sitt kommende septembermøte, opp fra 63 % for en uke siden. Markedene priser også inn totalt 130 basispunkter i rentekutt innen oktober 2026 – 30 basispunkter mer enn prognosen før fredagens amerikanske jobbtall.

Den japanske yenen falt med 0,14 % til ¥147,3 per dollar, etter at referatet fra Bank of Japans møte i juni viste at noen styremedlemmer sa at sentralbanken kan vurdere renteøkninger på nytt hvis handelsspenningene avtar.

Oppmerksomheten er fortsatt rettet mot usikkerheten rundt nye tollsatser, etter at president Trump forrige uke innførte tilleggsavgifter på import fra dusinvis av land – et trekk som vekket bekymring for den globale økonomiske helsen.

Per klokken 20:31 GMT var den amerikanske dollarindeksen stabil på 98,8 poeng, etter å ha registrert en topp på 99,07 og en bunn på 98,5.

Australsk dollar

Den australske dollaren holdt seg stabil mot sin amerikanske motpart på 0,647 per 20:46 GMT.

Kanadisk dollar

Den kanadiske dollaren holdt seg også stabil mot den amerikanske dollaren på 0,7255 per 20:46 GMT.

President Donald Trump var rasende over juli-jobbrapporten, som pekte på en betydelig økonomisk nedgang, da han gjenopplivet en gammel klage: statistikeren som var ansvarlig for å utarbeide de månedlige tallene hadde blitt utnevnt av tidligere president Joe Biden.

I motsetning til sentralbanksjef Jerome Powell – som Trump hadde kritisert i flere måneder – har presidenten myndighet til å avskjedige sjefen for Bureau of Labor Statistics (BLS). Så han gjorde nettopp det forrige fredag – et enestående trekk som utløste den siste kontroversen i Det hvite hus og reiste bekymringer om politiseringen av økonomiske data fra myndighetene.

«Jeg tenkte på det i morges, før tallene kom ut», sa Trump til journalister fredag. «Jeg sa: 'Hvem er personen som setter sammen disse tallene?'»

Den personen, som Trump brått gjorde seg kjent for ved å sparke henne offentlig, er Erica McEnturfer.

Mens noen av presidentens økonomiske rådgivere forsøkte å gi kontekst for den skuffende juli-rapporten – og de kraftige nedjusteringene av tallene for mai og juni som signaliserte en nedgang i ansettelsene – var det synspunktet til Sergio Gor, leder for presidentens ansettelsessaker og en topp Trump-lojalist, som resonnerte mest: hun var utnevnt av Biden.

Kilder med kjennskap til avskjedigelsen sa at Trump tidligere hadde uttrykt frustrasjon over at et så kritisk dataproduserende byrå ble ledet av noen utnevnt av hans forgjenger. Det alene, sa de, hadde plaget ham, men frem til fredag så han ingen klar begrunnelse for å fjerne henne.

Det endret seg etter fredagens rapport, da Trump informerte flere topprådgivere om at han ønsket McEnturfer sparket. Ifølge to tjenestemenn i Det hvite hus protesterte ingen mot avgjørelsen.

«Hun er borte», sa Trump til journalister. «Og vet du hva? Jeg gjorde det rette.»

Det siste forsøket på å undergrave fakta

Med det ble en ny konspirasjonsteori født i Det hvite hus, ettersom Trump hevdet – uten bevis – at McEnturfer hadde «manipulert» den månedlige jobbrapporten.

McEnturfer, som ikke svarte på forespørsler om kommentar, hadde jobbet i flere tiår som statsstatistiker ved Census Bureau og andre føderale institusjoner, med spesialisering i arbeidsmarkeds- og økonomiske data. I en tale i januar i Atlanta Economic Club understreket hun viktigheten av aktuelle økonomiske data.

«Jeg har lenge vært interessert i å måle økonomiske indikatorer», sa hun. «Men som alle som har opplevd de siste fem årene, har jeg kommet til å verdsette aktuelle og pålitelige økonomiske data enda mer.»

Avskjedigelsen hennes ble det siste eksemplet på Trumps forsøk på å diskreditere fakta som kolliderer med hans politiske narrativ – eller å fjerne tjenestemennene som er ansvarlige for å produsere dem. I stor grad fraværende i oppstyret var enhver seriøs diskusjon om den faktiske tilstanden til det amerikanske arbeidsmarkedet, som viser varseltegn midt i usikkerhet drevet av Trumps tariffer.

Trumps avgjørelse møtte umiddelbar fordømmelse fra økonomer på tvers av det politiske spekteret, som kalte tiltaket «skadelig», «autoritært» og «bananrepublikk-aktig».

William Beach, som Trump utnevnte til å lede BLS i løpet av sin første periode, sa: «Jeg tror ikke det er noe grunnlag for denne oppsigelsen. Det skader det statistiske systemet og undergraver tilliten til kontoret.»

Tjenestemenn sa at det som gjorde Trump mest sint med rapporten var de store nedjusteringene fra tidligere måneder – som han offentlig hevdet, uten bevis, var politisk motiverte.

En tjenestemann i Det hvite hus fortalte CNN: «Det var det som gjorde ham sint. Han så revisjonene og visste at noe var galt – at de hadde blitt endret så kraftig. Og dette er ikke første gang. Gitt hvor mange selskaper som baserer avgjørelser på disse dataene, er det noe som må fikses.»

Men i motsetning til Trumps antydninger, er ikke revisjonene bevis på en politisk konspirasjon. De er en standard del av den månedlige jobbrapportprosessen. Når svarprosenten på undersøkelser er lav, blir tidlige estimater mer usikre, så BLS fortsetter å samle inn lønnsdata etter at rapporten er publisert og oppdaterer tallene senere.

Hvorfor er mcEnturfer forskjellig fra Powell?

Tidligere i år hadde Trump privat diskutert med rådgivere om han kunne sparke Jerome Powell. Hans rådgivere advarte ham mot det, og viste ikke bare til tvilsom lovlighet, men også til de bredere implikasjonene for økonomien, gitt Powells uavhengighet fra den utøvende grenen.

Men mange av de samme tjenestemennene fortalte Trump at det var juridisk berettiget å fjerne McEnturfer – som tjenestegjør «etter presidentens forgodtbefinnende» – selv om BLS tradisjonelt sett anses som et upartisk byrå.

Det hvite hus sendte tjenestemenn til TV-nettverk for å forsvare avgjørelsen, og kom med en rekke forklaringer – ingen av dem ga klare bevis for Trumps påstand om at tallene var «falske» eller «manipulert» for å få ham til å se dårlig ut.

Søndag sa Trump at han ville utnevne en ny kommisjonær til å lede byrået innen få dager, og refererte til rollen som «statistikeren». Han forklarte ikke hvordan denne nyutnevnte ville ta tak i det teamet hans ser som mangler i måten sysselsettingsdata samles inn og kompileres på.

BLS-ledere er vanligvis hentet fra offentlige etater, forskningsinstitusjoner eller universiteter, og er sjelden kjente personer før eller under sin periode.

Tjenestemenn sa at Trump søker noen «høyt kvalifisert» til å ta rollen og «modernisere» byråets metoder – men enhver nominert forventes å bli gransket grundig under Senatets bekreftelsesprosess. Selv noen republikanere har uttrykt bekymring over den plutselige oppsigelsen.

Trump hadde per mandag ikke tatt en endelig avgjørelse om hvem som skulle erstatte McEnturfer, ifølge en høytstående tjenestemann i Det hvite hus. Topprådgivere som forventes å spille en nøkkelrolle i utvelgelsesprosessen inkluderer stabssjef i Det hvite hus, Susie Wiles, direktør for Det nasjonale økonomiske rådet, Kevin Hassett, finansminister Scott Biscent og handelsminister Howard Lutnick.

I et CNN-intervju om «State of the Union» advarte William Beach om at McEnturfers etterfølger ville slite med å oppnå troverdighet – selv om Trump hevder at målet er å gjenopprette tilliten til dataene.

«La oss si at de utnevner en ny kommisjonær – mann eller kvinne – og de er en av de beste kandidatene som er mulig. Hvis det kommer ut dårlige tall, vil folk anta at det ikke er så ille som det ser ut til, fordi de forventer politisk innflytelse», sa han. «Det er skadelig – og det er ikke det vi trenger akkurat nå.»

Innenlandske og internasjonale reaksjoner

Trumps avgjørelse så ikke ut til å møte bred intern motstand, selv om økonomer fra begge partier fordømte tiltaket og advarte om at det kunne svekke tilliten til viktig økonomisk statistikk.

Arbeidsminister Lori Chavez-Dreamer sa i et intervju med Fox Business mandag: «Det er min plikt å støtte presidenten i dette, og det gjør jeg. Vi må forsikre det amerikanske folket om at de kan stole på disse dataene. De er innflytelsesrike – de beveger markeder og former investeringer.»

Bare timer før Trumps kunngjøring på fredag uttalte Chavez-Dreamer at «jobbrapporten gir ytterligere bevis på at det amerikanske folket ser reelle fremskritt».

Andre medlemmer av presidentens økonomiske team støttet avgjørelsen. Mange var raske med å trekke en sammenheng mellom problemer med jobbdata og Powells beslutning om å holde renten stabil – noe som lenge har frustrert Trump – og argumenterte for at Fed-politikerne ikke mottar nøyaktig informasjon.

I flere intervjuer siden fredag hevdet Hassett at partisk skjevhet hadde sneket seg inn i jobbrapportene, selv om han ikke ga noen bevis. I et intervju med Fox News sa han: «Data bør ikke være propaganda» – men ga ingen detaljer som støtter ideen om at McEnturfer eller noen av de hundrevis av statistikerne ved byrået hadde manipulert tallene.

I et annet intervju med CNBC på mandag antydet han at BLS bare hadde blitt nok en institusjon forankret i motstand mot Trump.

«Det finnes folk over hele den amerikanske regjeringen som prøver å motstå Trump på alle mulige måter», sa han.

Som mange andre tjenestemenn i Trump-administrasjonen hadde Hassett brukt den første fredagen i hver måned på å skryte av jobbrapportene, og sett på jevnlige ansettelsesøkninger som et tegn på en sterk økonomi. Trump selv hadde jevnlig lagt ut innlegg på nettet når rapportene viste sekssifrede gevinster, og aldri stilt spørsmål ved dataene når de reflekterte et sunt arbeidsmarked.

I juni skrev Trump om månedens rapport: «Flotte jobbtall – og aksjemarkedet skyter i været! Milliarder i tollsatser strømmer også inn!!» Men etter fredagens dystre rapport beordret Trump McEnturfers avskjed.

«… da er det et problem»

Opprøret rundt oppsigelsen hennes avtok noe i løpet av helgen, selv om flere medlemmer av Kongressen uttrykte bekymring før de forlot Washington for sommerferien.

Senator Cynthia Lummis, republikaner fra Wyoming, sa: «Hvis presidenten sparker statistikeren fordi tallene er upålitelige, er det greit å vite grunnen. Men hvis han sparker henne fordi han ikke liker tallene – selv om de er nøyaktige – så er det et problem.»

Økonomer og statistikere forsvarte McEnturfer og understreket at hennes avsettelse ville skape en urovekkende svekkelse av tilliten til viktige økonomiske data. I sin januartale i Atlanta erkjente hun de økende vanskelighetene med å utarbeide den månedlige jobbrapporten på grunn av synkende svarrater fra bedrifter og arbeidstakere.

«Målet vårt i Bureau of Labor Statistics er å modernisere offisiell statistikk for det 21. århundre», sa hun, «og å sette den på en bærekraftig vei for fremtiden.»

Bitcoin beveget seg bare litt på tirsdag, og holdt seg stort sett innenfor et smalt handelsintervall midt i den vedvarende usikkerheten rundt amerikanske handelstariffer og globale vekstutsikter, noe som gjorde at tradere var forsiktige med risikorelaterte aktiva.

I motsetning til dette overgikk Ether bitcoin etter at 180 Life Sciences kunngjorde at de hadde samlet inn 425 millioner dollar for å etablere en ether-denominert aktivakasse.

Bredere kryptovalutamarkeder opplevde små gevinster, men klarte ikke å dra nevneverdig nytte av Wall Streets sterke ytelse i løpet av gårsdagens handel.

Bitcoin holdt seg stabilt på 114 373,5 dollar per 00:57 østlig tid (04:57 GMT). Verdens største digitale aktivum fortsetter å slite med å oppnå betydelige gevinster etter å ha nådd en rekordhøyde i midten av juli, noe som holder kryptovalutaprisene låst innenfor et smalt handelsintervall.

Kryptomarkedene rapporterte store tap forrige uke ettersom risikoappetitten minket, noe som utløste en bølge av gevinsttaking i hele sektoren. Institusjonelle bitcoinkjøp klarte heller ikke å støtte prisene, til tross for nye oppkjøp fra Metaplanet og Strategy.

Tariffer og økonomisk tåke tynger bitcoin

Risikoappetitten forble lav ettersom markedene møtte økende tegn på en økonomisk nedgang i USA – spesielt etter at lønnstallene utenfor landbruket for juli var lavere enn forventningene, sammen med kraftige nedjusteringer av tallene for de to foregående månedene.

Selv om disse dataene styrket forventningene om et rentekutt i september, ga de lite positivt momentum for kryptovalutamarkedene, som viste minimal reaksjon på Wall Streets oppgang over natten.

Risikoappetitten ble også i stor grad begrenset av usikkerhet rundt den økonomiske virkningen av nye tollsatser kunngjort av USAs president Donald Trump, som skal tre i kraft denne uken.

Mandag truet Trump med høye tollsatser på India på grunn av landets fortsatte kjøp av russisk olje – et trekk som sendte den indiske rupien til rekordlave nivåer.