Den japanske yenen steg i asiatisk handel fredag mot en kurv av store og små valutaer, og fortsatte dermed oppgangen for tredje gang på rad mot amerikanske dollar. Valutaen handles nå nær en toukers topp og er på vei til å sikre nok en ukentlig oppgang – den største ukentlige oppgangen siden september – støttet av økende forventninger om en renteøkning i Japan senere denne måneden.

Flere haukeaktige bemerkninger fra sentralbanksjef Kazuo Ueda i Bank of Japan åpnet døren for kortsiktig normalisering av politikken, samtidig som Reuters-rapporter som siterer regjeringskilder om at sentralbanken sannsynligvis vil heve renten i desember.

Prisoversikt

• USD/JPY i dag: Dollaren falt med omtrent 0,2 % mot yenen til 154,80 ¥, fra et åpningsnivå på 155,05, etter å ha nådd et toppnivå på 155,23.

• Yenen endte torsdag opp 0,1 % mot dollaren, noe som markerte sin andre daglige oppgang på rad og nådde en toukers topp på 154,51, støttet av håp om at renteforskjellen mellom Japan og USA vil bli mindre.

Ukentlig handel

Så langt denne uken – som avsluttes med dagens oppgjør – er den japanske yenen opp omtrent 0,85 % mot amerikanske dollar, på vei mot sin andre ukentlige oppgang på rad og den sterkeste ukentlige utviklingen siden slutten av september.

Kazuo Ueda

Mandag ga sentralbanksjef Kazuo Ueda et mer optimistisk syn på Japans økonomi, og sa at sentralbanken vil veie fordeler og ulemper ved å heve renten på sitt kommende rentemøte i desember.

Den japanske finansministeren Satsuki Katayama sa fredag, som svar på et spørsmål om pengepolitikk: siden hun tiltrådte i oktober har kommunikasjonen med guvernør Ueda vært svært god. Hun la til at detaljene rundt pengepolitiske operasjoner strengt faller inn under BOJs myndighet.

Synspunkter og analyser

Christopher Wong, valutastrateg hos OCBC, sa: «Dette ser ut som en forhåndsposisjonering for en mulig renteøkning. En renteøkning i desember eller januar virker nå svært sannsynlig.»

Han la til: «Det viktigste spørsmålet er om dette vil bli en engangsøkning etterfulgt av nok en lang pause. En vedvarende oppgang i yenen vil sannsynligvis kreve sterkere fremtidsrettet veiledning fra BOJ.»

Japanske renter

• Reuters-kilder sa at BOJ forbereder markedene på en potensiell renteøkning i desember, og vender tilbake til en mer haukeaktig tone ettersom bekymringer om yenens kraftige fall dukker opp igjen og politisk press for å holde rentene lave avtar.

• Tre myndighetspersoner fortalte Reuters at BOJ *sannsynligvis* vil heve renten denne måneden.

• Markedsprisingen tilsier for tiden en omtrent 70 % sannsynlighet for en renteøkning på 25 basispunkter på desembermøtet.

• For å finjustere disse forventningene venter investorene på ytterligere japanske data om inflasjon, arbeidsledighet og lønnsvekst.

Den amerikanske dollaren steg mot de fleste store valutaene torsdag etter økonomiske tall som styrket forventningene om at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) sannsynligvis vil kutte renten på møtet neste uke.

Regjeringens tall som ble offentliggjort i dag viste at antallet førstegangssøknader om arbeidsledighetsstøtte falt med 27 000 til 191 000 forrige uke, sammenlignet med forventninger på 220 000.

Ifølge Challenger, Gray & Christmas var det totalt 71,3 tusen ansatte som ble varslet om nedbemanning i USA i november.

Markedene venter nå på fredagens publisering av indeksen for personlig forbruk, Feds foretrukne inflasjonsmål.

Basert på CME Groups FedWatch-verktøy peker forventningene mot en nesten 89 % sannsynlighet for et rentekutt på det kommende møtet.

I handelen steg dollarindeksen med mindre enn 0,1 % til 98,9 poeng klokken 18:42 GMT, etter å ha nådd en topp på 99,03 og en bunn på 98,7.

Australsk dollar

Den australske dollaren steg med 0,2 % mot sin amerikanske motpart til 0,6616 klokken 18:53 GMT.

Kanadisk dollar

Den kanadiske dollaren holdt seg stabilt på 0,7168 mot den amerikanske dollaren klokken 18:53 GMT.

Kunstig intelligens har raskt blitt en av de definerende globale kreftene i vår tid. Som en sentral drivkraft i den fjerde industrielle revolusjonen blir den i økende grad sett på som et strategisk verktøy for å takle store utfordringer som klimaendringer og forurensning. Energiselskaper bruker kunstig intelligens til å digitalisere registre, analysere massive geologiske datasett og identifisere tidlige varseltegn på driftsproblemer – fra overbruk av utstyr til korrosjon i rørledninger.

AI spiller nå en sentral rolle i seismisk dataanalyse, optimalisering av brønnbaner og avansert reservoarhåndtering, noe som muliggjør høyere utvinningsrater med lavere miljøpåvirkning og færre menneskelige feil. Selskaper som AI Driller bruker eksterne, AI-drevne systemer for å administrere boreoperasjoner på tvers av flere rigger, mens Petro AI og Tachyus bygger fysikkbaserte modeller for å forutsi produksjon og optimalisere reservoarytelsen. Energitjenestegigantene Baker Hughes (NYSE:BKR) og C3.ai (NYSE:AI) er avhengige av AI-systemer for bedrifter for å forutsi utstyrsfeil, og Buzz Solutions analyserer visuelle data for å inspisere og vedlikeholde kraftledninger.

En lignende transformasjon utspiller seg i hele elektrisitetssektoren, der AI omorganiserer driften fra generering til forbruk – selv om AI i seg selv driver strømbehovet kraftig opp.

AI forbedrer etterspørselsrespons og energieffektivitet gjennom plattformer som Brainbox AI og Enerbrain, som autonomt reduserer unødvendig energibruk. Samtidig hjelper Uplight forsyningsselskaper med å stimulere effektivt forbruk. AI forenkler også integreringen av fornybar energi ved å analysere enorme datasett – inkludert værmønstre – for å forutsi sol- og vindkraftproduksjon mer nøyaktig.

Innen fornybar energi forbedrer AI nettstyring, balanserer tilbud og etterspørsel i sanntid, og bruker maskinlæringsmodeller for å forutsi utstyrsfeil, og dermed minimere nedetid og senke driftskostnadene. Envision og PowerFactors tilbyr enhetlige plattformer for å administrere massive fornybare flåter, mens Clir og WindESCo oppdager underpresterende vindturbiner og automatisk optimaliserer bladvinkler og -retninger for maksimal energifangst. SkySpecs bruker AI-drevne autonome droner til å utføre automatiserte turbininspeksjoner, og Form Energy utvikler langtidslagringsløsninger for å håndtere fornybar energis intermittensitet.

AI har også blitt grunnleggende for å bygge moderne smarte nett ved å forbedre synligheten, håndtere overbelastning og forhindre strømbrudd. Kraken Technologies leverer AI-«hjernen» for neste generasjons nett, balanserer periodisk fornybar forsyning med sanntids etterspørsel, koordinerer millioner av desentraliserte energiressurser og automatiserer driften for å maksimere effektivitet og systemstabilitet.

WeaveGrid og Camus Energy hjelper forsyningsselskaper med å integrere elbiler og andre distribuerte energiressurser uten å overbelaste nettet. WeaveGrids elbilspesifikke programvare optimaliserer ladeplaner for å samsvare med nettkapasitet og tilgjengeligheten av fornybar energi, mens Camus Energy bruker maskinlæring for å levere svært nøyaktige prognoser for etterspørsel og strømflyt – noe som fremskynder komplekse nettfysikkberegninger og forbedrer stabiliteten under topplading av elbiler.

AI omdefinerer også håndtering av karbonutslipp og ESG-samsvar ved å sentralisere data, effektivisere prosesser, overvåke forsyningskjeder og forbedre rapporteringsnøyaktigheten. Bedrifter kan nå spore utslipp i sanntid, kjøre prediktive modeller og automatisere ESG-rapportering – inkludert avviksdeteksjon og regulatorisk navigering.

CarbonChain og Watershed bruker AI og maskinlæring for å levere detaljert, skalerbar utslippsmåling – spesielt for utslipp i forsyningskjeden (Scope 3). CarbonChain automatiserer storskala datainnsamling og -analyse i forsyningskjeden for å produsere revisjonsklare utslippsrapporter. Watersheds bærekraftsplattform for bedrifter bruker AI i stor grad for å automatisere datainnsamling og forbedre nøyaktigheten. Verktøyet Product Footprints analyserer alle kjøpte varer – deler dem opp i råvarer, produksjonstrinn og transport – og produserer detaljerte utslippsestimater i løpet av minutter.

Likevel har fremveksten av AI medført en betydelig kostnad: et økende strømforbruk i stater som er vertskap for store klynger av AI-datasentre. Teknologigiganter og AI-laboratorier bygger enorme datasentercampuser som hver kan forbruke opptil en gigawatt strøm – nok til å forsyne mer enn 800 000 hjem. Ikke overraskende opplever statene med den største konsentrasjonen av disse energikrevende områdene også noen av de bratteste økningene i strømprisene.

Virginia har 666 datasentre – det høyeste antallet i USA – og strømprisene for boliger i delstaten steg med 13 % i august fra året før, den nest største økningen på landsbasis. Illinois, som har 244 datasentre, opplevde en prisøkning på 15,8 %, den høyeste i landet.

Som forventet øker den politiske motreaksjonen. Flere lovgivere har kritisert Trump-administrasjonen for å inngå private avtaler med store teknologiselskaper og skyve byrden av datasentrenes energikostnader over på forbrukerne. Som et resultat utforsker bransjen i økende grad modellen som ble banebrytende av Oklo (NYSE: OKLO), der datasentre genererer sin egen dedikerte strømforsyning – noe som reduserer belastningen på lokale strømnett og beskytter forbrukerne mot merkostnader.

Kobberprisene steg til en ny rekord onsdag etter at en økning i uttaksforespørsler fra London Metal Exchanges lagre forsterket bekymringen for at potensielle amerikanske tollsatser kunne utløse et globalt tilbudspress – selv om industrimetallet falt litt i dagens handel.

Futureskontrakter i London steg 3,4 % til over 11 500 dollar per metrisk tonn, og overgikk mandagens topp etter at LME-data viste en kraftig økning i kobberuttak fra asiatiske lagre. Gruveaksjer steg også, med Chiles Antofagasta som steg mer enn 5 % til en rekordhøy nivå.

Kobber har vært på en lengre oppgang de siste ukene midt i økende advarsler fra tradere og analytikere om at globale lagre snart kan falle til kritiske nivåer, spesielt med flere forsendelser som omdirigeres til USA i forkant av mulige tolltiltak.

Referanseprisen på LME-kobber er nå opp mer enn 30 % hittil i år, støttet av produksjonsforstyrrelser ved flere store gruver som har strammet inn det globale tilbudet. Men amerikanske futurekontrakter har steget enda kraftigere, noe som gjenspeiler investorenes veddemål om at president Donald Trump vil gå videre med tollsatser på primære kobberformer innen utgangen av neste år.

«Det er helt klart en veldig sterk underliggende historie i kobbermarkedet», sa Helen Amos, råvareanalytiker hos BMO Capital Markets. «Investorer erkjenner at gruveselskaper sliter med å opprettholde og utvide produksjonen.»

Hun la til at den økende «prisforskjellen mellom USA og resten av verden» har den største innvirkningen på å drive prisene oppover.

Trump annonserte først planer om kobbertoll i februar, noe som rystet den globale industrien og sendte amerikanske importvolumer til rekordnivåer. I slutten av juli overrasket han markedene igjen ved å begrense de foreslåtte tollsatsene til produserte kobberprodukter, samtidig som han lot døren stå åpen for toll på råvarer fra 2027.

Disse skiftende tollforventningene har hatt store konsekvenser i det fysiske markedet, noe som har fått handelsmenn til å akselerere forsendelser til amerikanske havner og presset innenlandske futures oppover. Produsenter har også innført rekordhøye premier for å levere kobber til kunder i Europa og Asia neste år, ettersom kjøpere effektivt kompenserer gruvearbeidere for potensiell ekstra fortjeneste fra salg til det amerikanske markedet.

Forrige uke advarte råvarehandelsfirmaet Mercuria om at denne handelsdynamikken kunne utløse en alvorlig global forsyningskrise innen første kvartal neste år, og spådde at kobber ville fortsette å sette enestående høyder.

«Den pågående tolltrusselen er den sikreste driveren i kobbermarkedet gjennom første halvdel av neste år», sa Dan Ghali, senior råvarestrateg hos TD Securities. «Det er en kraftig katalysator for ytterligere oppside.»

Han la til at markedets mikrostruktur sikrer fortsatte insentiver til å trekke kobber ut av globale lagre i månedene som kommer – noe som utilsiktet tapper lagrene eller omdirigerer forsyningen bort fra verdensmarkedet ettersom USA trekker mer metall inn i lagrene.

Mesteparten av kobberet som lagres i LME-lagrene kommer fra Kina – som allerede er underlagt amerikanske tollsatser – og fra Russland, som ikke har eksportforbud til USA. Men disse lagrene kan brukes til å møte asiatisk etterspørsel, og dermed frigjøre forsyninger fra land som Chile og Japan som kan omdirigeres mot USA.

Kobbermarkedet har fundamentalt sett vært anstrengt i år av forstyrrelser i gruver fra Chile til Indonesia. Det siste tegnet på stress kom onsdag da Ivanhoe Mines kuttet produksjonsveiledningen fra sitt enorme Kamoa-Kakula-kompleks i Den demokratiske republikken Kongo, som fortsatt er i bedring etter tidligere flom. Glencore – hvis produksjon har falt med 40 % siden 2018 – senket også produksjonsmålet for neste år, selv om de sa at de planlegger å nesten doble produksjonen i løpet av det neste tiåret.

Frykt for tilbud har holdt kobberprisene oppe til tross for relativt svakere etterspørsel. Goldman Sachs forventer et globalt overskudd på rundt 500 000 tonn i år, og viser til en «vesentlig nedgang» i kinesisk etterspørsel de siste månedene.

Likevel bemerket Goldman-analytikere – inkludert Auriela Walther og Eoin Dinsmore – at nesten alt dette overskuddet ser ut til å være konsentrert i USA, mens andre regioner opplever krympende tilgjengelighet.

I USA-handelen torsdag falt kobberfutures for mars med 0,5 % til 5,36 dollar per pund per 14:17 GMT.