Den japanske yenen falt i den asiatiske handelen onsdag mot en kurv av store og små valutaer, noe som forlenget tapet for fjerde sesjon på rad mot amerikanske dollar. Valutaen nærmer seg nå et femukers lavpunkt som ble nådd under tirsdagens sesjon, ettersom politisk usikkerhet i Japan – verdens fjerde største økonomi – fortsatte å tynge.

Mindre haukeaktige kommentarer fra et styremedlem i Bank of Japan reduserte ytterligere sannsynligheten for en renteøkning før årets slutt, ettersom investorer ventet på sterkere bevis på veien mot normalisering av politikken.

Prisoversikt

• USD/JPY steg med omtrent 0,4 % til ¥148,92, opp fra åpningen på ¥148,36, etter å ha nådd et bunnpunkt på ¥148,26.

• Tirsdag falt yenen med 0,8 % mot dollaren, det tredje daglige tapet på rad og det bratteste fallet siden 31. juli, og nådde et femukers lavpunkt på ¥148,94 midt i sterkt salgspress.

Politisk usikkerhet

Hiroshi Moriyama, generalsekretær i Japans regjeringsparti og en nær alliert av statsminister Shigeru Ishiba, kunngjorde sin avgang, noe som forverret den politiske krisen og sår tvil om Ishibas fremtid.

Utviklingen kom etter økt press på Ishiba etter de siste valgtapene, ettersom kravene om hans avgang har intensivert seg. Så langt har Ishiba motstått å trekke seg. Analytikere sier at Moriyamas avgang kan svekke Ishibas interne støtte og øke sannsynligheten for ytterligere politisk press på kort sikt.

Situasjonen har åpnet døren for Sanae Takaichi som en ledende kandidat til å etterfølge Ishiba. Hennes potensielle lederskap, som er kjent for sin økonomiske holdning med vedvarende lave renter, blir sett på som en forsterkning av forventningene om en mer ekspansiv pengepolitisk utvikling.

Markedskommentar

• Kit Juckes, sjefstrateg for valutahandel i Société Générale, sa: «På overflaten tynger politisk usikkerhet og statsminister Shigeru Ishibas potensielle avgang i løpet av de kommende dagene eller ukene yenen negativt.»

• Lee Hardman, senior valutaanalytiker hos MUFG, la til: «Den økende politiske usikkerheten vil sannsynligvis forbli en hemning, mens mangelen på et sterkt haukeaktig signal fra visesentralbanksjef Ryozo Himino på tirsdag vil oppmuntre spekulanter til å gjenoppbygge shortposisjoner i yen.»

Japanske renter

• Visebanksjef Ryozo Himino bemerket at BoJ «bør fortsette å heve rentene», men understreket at den globale økonomiske usikkerheten fortsatt er høy, noe som reduserer behovet for å stramme inn lånekostnadene.

• Styremedlem Nakagawa advarte om risikoer fra handelspolitikken og sa at han avventer den kommende Tankan-undersøkelsen for klarere veiledning om normaliseringsveien.

• Markedene priser for øyeblikket mindre enn 30 % sjanse for en renteøkning på et kvart prosentpoeng på septembermøtet.

Investorer følger nøye med på kommende data om inflasjon, arbeidsledighet og lønnsvekst i Japan, sammen med ytterligere kommentarer fra tjenestemenn i BoJ, for å revurdere renteforventningene.

Kryptovalutaer falt tirsdag ettersom risikoappetitten svekket seg blant økende veddemål på et rentekutt fra Federal Reserve, sammen med høyere avkastning på amerikanske statsobligasjoner samt europeiske og britiske statsobligasjoner.

Renten på amerikanske 10-årige statsobligasjoner steg med 5,5 basispunkter til 4,281 %, mens renten på 30-årige obligasjoner steg med 4,6 basispunkter til 4,964 %.

Dette kom etter at en amerikansk føderal ankedomstol fredag avgjorde at de fleste tollsatsene som president Donald Trump innførte var ulovlige, noe som økte usikkerheten rundt amerikanske politiske beslutninger.

På datafronten steg den amerikanske ISM-PMI-en for industrien til 48,7 i august fra 48,0 i juli, selv om den holdt seg under 50-terskelen som skiller ekspansjon fra sammentrekning.

Investorenes fokus flyttes nå til fredagens rapport om amerikanske lønninger utenfor landbruket for nye signaler på arbeidsmarkedet.

Ifølge CME FedWatch priser markedene en 92 % sannsynlighet for et rentekutt på 25 basispunkter fra Federal Reserve denne måneden.

Ethereum

Per 20:54 GMT falt Ethereum med 2,1 % på CoinMarketCap til 4 272,2 dollar.

Til tross for noen svingninger og tilbakevendende bekymringer om overforsyning, fortsetter det globale bauksittmarkedet å vokse jevnt. Mye av denne veksten er drevet av økende etterspørsel i aluminiumsektoren, spesielt fra bilindustrien, luftfarten og fornybar energiindustrien.

Rundt 60 % av produsenter av elektriske kjøretøy og 70 % av selskaper innen luftfartsmaterialer bruker aluminium i ulike former. Dessuten forbrukes omtrent 85 % av bauxitten i produksjon av alumina. Gitt denne dynamikken forventes det globale markedet for alumina og bauxitt å vokse fra 84,51 milliarder dollar i 2025 til 125,91 milliarder dollar innen 2033, noe som representerer en sammensatt årlig vekstrate på 5,11 %. Dette signaliserer store investeringsmuligheter, men også potensialet for volatilitet, ifølge MetalMiners ukentlige rapport om forstyrrelser i forsyningskjeden.

USA og Kina i kappløp om forsyninger

Bransjeanalytikere fremhever et strukturelt skifte i bauksitt- og aluminiumsmarkedet. Mens USA utvider sin innenlandske gruvekapasitet, strammer Kina grepet om globale bauksittressurser.

Kina er verdens største aluminiumprodusent, og forbruker mer enn 60 % av den globalt omsatte bauksitten, hovedsakelig hentet fra Guinea og Australia. I motsetning til dette er USA sterkt avhengig av import, med omtrent 75 % av bauksittforsyningen fra utlandet. Med den globale etterspørselen etter aluminium som fortsetter å øke, søker Washington nå å redusere sin avhengighet av utenlandske forsyninger.

Historisk sett har USA og Nord-Amerika vært avhengige av Asia-Stillehavsregionen, som dominerer det globale markedet med 45 % av reservene. Afrika og Midtøsten er imidlertid også viktige aktører, der Guinea alene står for 24 % av de globale reservene. Mens Australia leder an i eksport, dominerer Kina raffinering, etterfulgt av Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.

Guineas nylige trekk

I et avgjørende skritt for å stramme inn kontrollen over sine mineralressurser, tilbakekalte Guinea nylig en større konsesjon fra Guinea Alumina Corporation (GAC), et datterselskap av Emirates Global Aluminium (EGA), med henvisning til selskapets manglende evne til å bygge et lovet aluminaraffineri. I henhold til et presidentdekret ble utnyttelsesrettighetene ved Boké-konsesjonen overført til en nyopprettet statseid enhet, Nimba Mining Company, i 25 år.

GAC, som eksporterte 18 millioner tonn i 2024, planlegger å utfordre avgjørelsen gjennom internasjonal voldgift, og kaller oppsigelsen «ulovlig». Analytikere advarer om at denne utviklingen kan endre markedsdynamikken, spesielt for USA, som delvis er avhengig av guineansk bauxitt for sin forsyningskjede.

Ferske investeringer

Mens USA jobber med å utvide sitt innenlandske gruveavtrykk, fortsetter store aktører i aluminiumsindustrien å investere i ny kapasitet. Rio Tinto har forpliktet seg til 180 millioner dollar for å øke bauksittproduksjonen ved Amrun-gruven i Queensland, Australia, med forventet startproduksjon i 2027 og full opptrapping innen 2028.

Prisutsikter

Den relative stabiliteten i bauksitt- og aluminiumsmarkedene gjenspeiles i stabile globale bauksittpriser i løpet av andre kvartal 2025, formet av en blanding av forstyrrelser i forsyningskjeden, miljøforskrifter og sterk etterspørsel fra aluminiumsektoren.

I USA holdt prisene seg på rundt 82 dollar per tonn, støttet av jevn etterspørsel fra smelteverk og ildfaste industrier. Imidlertid har avhengighet av import og forsinkelser i frakt økt kostnadene, mens miljøforskrifter og mangel på arbeidskraft fortsetter å tynge gruvedriften. I Kina steg prisene til 99 dollar per tonn på grunn av robust industriell etterspørsel og forstyrrelser i innenlandsk forsyning. Samtidig reduserte begrenset import og forsinkede forsendelser fra Sørøst-Asia og Vest-Afrika tilbudet.

Med økende etterspørsel etter aluminium og land som USA og Australia som investerer i strategiske forsyningskjeder, ser det ut til at bauxittmarkedet er satt for langsiktig vekst. Likevel gjenstår utfordringer, inkludert miljømessige hindringer som kostbar avhending av «rødt gjørme», som kan øke driftskostnadene med opptil 50 %, i tillegg til geopolitiske risikoer som kan utløse ny prisvolatilitet.

Amerikanske aksjeindekser falt ved starten av handelen tirsdag – den første sesjonen i september – i forbindelse med økningen i statsobligasjonsrenter og bekymringer rundt tollsatser.

Renten på 10-årige amerikanske statsobligasjoner steg med 5,5 basispunkter til 4,281 %, mens renten på 30-årige obligasjoner økte med 4,6 basispunkter til 4,964 %.

Dette kommer etter at en føderal ankedomstol fredag avgjorde at de fleste tollsatsene som president Donald Trump innførte var ulovlige, noe som forårsaket ytterligere usikkerhet rundt amerikanske politiske beslutninger.

Klokken 16:14 GMT falt Dow Jones Industrial Average med 1 % (tilsvarende 431 poeng) til 45 113 poeng, S&P 500-indeksen falt med 1,2 % (tilsvarende 79 poeng) til 6 380 poeng, mens Nasdaq Composite Index falt med 1,5 % (tilsvarende 320 poeng) til 21 135 poeng.