Den japanske yenen falt i asiatisk handel tirsdag mot en kurv av store og små valutaer, og ga opp sin toukers høyeste kurs mot amerikanske dollar og var på vei mot sitt første tap på fire økter, ettersom gevinsttaking og korrigerende bevegelser tok seg opp.

Japans finansminister bekreftet at det ikke er noen uenighet mellom regjeringen og den japanske sentralbanken angående deres vurdering av økonomien, som hun beskrev som «beskjeden», men som viser tegn til gradvis forbedring.

Prisoversikt

• USD/JPY i dag: Dollaren steg med 0,25 % til ¥155,78 fra et åpningsnivå på ¥155,41, etter å ha nådd et intradagsbunnnivå på ¥155,40.

• Yenen endte mandag opp 0,45 % mot dollaren – den tredje daglige oppgangen på rad – og nådde en toukers topp på ¥154,66 etter mer haukeaktige kommentarer fra sentralbanksjefen i Japan.

Finansministerens kommentarer

På en ordinær pressekonferanse tirsdag sa finansminister Satsuki Katayama, som svar på spørsmål om guvernør Kazuo Uedas nylige bemerkninger: «Vi tror ikke det er noen motsetning mellom regjeringens syn og Bank of Japans syn på den beskjedne oppgangen i økonomien, så vi ser ikke dette som et problem.»

Bankens sentralbanksjef Ueda sa mandag at sentralbanken vil vurdere fordeler og ulemper ved å heve renten på sitt rentemøte i desember – den sterkeste indikasjonen hittil på at en renteøkning denne måneden er mulig.

Katayama la til at hun forventer at BOJ vil fortsette det tette samarbeidet med regjeringen og opprettholde en politisk holdning som tar sikte på å oppnå inflasjonsmålet på 2 % på en bærekraftig måte, i tråd med tydelig lønnsvekst.

Japanske renter

• Kilder fortalte Reuters at Bank of Japan forbereder markedene på en potensiell renteheving i desember, og gjenoppliver sin tidligere haukeaktige tone ettersom bekymringene over yenens kraftige svekkelse dukker opp igjen og det politiske presset for å holde rentene lave avtar.

• Etter Uedas bemerkninger på mandag steg markedsprisingen for en renteøkning på 25 basispunkter fra BOJ i desember fra 40 % til rundt 60 %.

• Investorer venter nå på ytterligere data om inflasjon, arbeidsledighet og lønnsvekst i Japan for å kunne revurdere disse sannsynlighetene.

Sølv har lenge spilt en sekundær rolle etter gull – men i 2025 har det begynt å utfordre gullet i rampelyset. Sølv, ofte kalt «fattigmannsgull», tilbyr både inflasjonssikring og eksponering mot industriell vekst, noe som gir det en unik dobbel appell.

I år har det hvite metallet opplevd en eksepsjonell oppgang. Prisene steg til sine høyeste nivåer på flere år og slo flere rekorder. Sølv overgikk sin historiske topp på 48,70 dollar per unse fra april 2011 og nådde 54,08 dollar per unse den 17. oktober 2025 i globale markeder. I India klatret spotprisene til rekordhøye ₹1 76 304 den 14. oktober 2025. Oktober 2025 vil bli husket som en vendepunktsmåned for sølv – ikke bare nådde den en ny rekordhøyde, den leverte også sin sterkeste månedlige avkastning noensinne.

Resultatene er slående: avkastningen hittil i år overstiger 70 %, og overgår alle større aktivaklasser, inkludert aksjer, gull og råvarer.

Kineta Chhainwala, assisterende visepresident for råvareforskning hos Kotak Securities, sa at sølvs overavkastning var drevet av en blanding av etterspørsel fra trygge havner, en svakere dollar, lavere renter og sterk industriell bruk.

Hun la til at leieavtaler for sølv har steget etter at metallet ble inkludert på den amerikanske listen over kritiske mineraler – et tegn på strammere fysisk forsyning. Leieavtaler representerer den årlige kostnaden ved å låne sølv i Londons gullbarrer; høyere satser indikerer knapphet.

Fremveksten av sølv-ETF-er

Tradisjonelt sett øker etterspørselen etter gull og sølv i forkant av festivaler som Dhanteras og Diwali. Med økende geopolitiske spenninger og global usikkerhet har investorer beveget seg mer aggressivt mot edle metaller.

Den kraftige økningen i sølvprisene i forhold til gull – kombinert med etterspørselen i høytiden – utløste massiv tilstrømning til børsnoterte fond (ETF-er) for sølv, noe som førte til knapphet og fikk disse ETF-ene til å bli handlet til høye premier i forhold til det underliggende metallet. Ubalansen tvang fondshus til midlertidig å stanse nyinnskudd for å beskytte investorer og gjenopprette stabilitet.

I motsetning til gull-ETF-er, som har eksistert i India i over 20 år, er sølv-ETF-er relativt nye. SEBI godkjente dem først i september 2021, og de første lanseringene kom i 2022 gjennom ICICI Prudential.

På bare noen få år skøyt renten i været. Forvaltede midler hoppet fra ₹2 844,76 crore i oktober 2023 til ₹12 331 crore i oktober 2024 – og deretter til mer enn ₹37 518 crore innen september 2025, mer enn en tredobling på ett år.

Data viser at sølv-ETF-er ga en gjennomsnittlig avkastning på 39,14 % over tre år, sammenlignet med 34,86 % for gull-ETF-er.

Bare i september 2025 nådde den månedlige tilstrømningen ₹5 342 crore – 28 % av all tilstrømning fra passive fond – mens gull-ETF-er tiltrakk seg ₹8 363 crore. Til sammen utgjorde gull og sølv omtrent 72 % av den totale strømmen, noe som gjenspeiler investorenes økende avhengighet av edle metaller for å diversifisere porteføljer midt i global ustabilitet.

Med fremveksten av sølv-ETF-er har deltakelse blitt mye enklere for privatinvestorer sammenlignet med fysisk kjøp eller futureshandel.

Hvorfor skinner sølv?

En ubalanse mellom tilbud og etterspørsel

Hovedårsaken til sølvoppsvinget er et vedvarende tilbudsunderskudd. Globalt tilbud har ligget etter etterspørselen i fem år på rad, ifølge Silver Institute. Et nytt underskudd forventes i 2025 på grunn av svak gruveproduksjon og lavere resirkulering.

Tilbudet er anslått til rundt 1,03 milliarder unser i 2025, mot en etterspørsel på 1,148 milliarder unser. I løpet av fem år har etterspørselen oversteget tilbudet med omtrent 800 millioner unser, med et nytt underskudd på rundt 187 millioner unser som forventes i år.

Fordi mye av den globale sølvproduksjonen er et biprodukt av utvinning av andre metaller, er tilbudet tregt til å reagere selv når prisene stiger.

Industriell etterspørselsboom

Eksplosiv vekst i ren energiindustrien har skapt et enormt etterspørselspress. Solcellepaneler er den største enkeltforbrukeren av sølv, etterfulgt av elektriske kjøretøy, elektronikk, 5G-komponenter og halvledere.

Industriell etterspørsel er anslått til 680 millioner unser i 2025 – mer enn halvparten av det globale forbruket.

Den nye trygge havn

Utover industriell styrke har inflasjonspress, geopolitiske kriser og svake økonomiske utsikter økt investeringsetterspørselen etter sølv. Globale beholdninger av sølv-ETF-er har steget til 0,82 milliarder unser – det høyeste nivået siden juli 2022.

Et århundre med dramatiske sykluser

I løpet av det siste århundret har sølv opplevd lange perioder med stagnasjon, avbrutt av dramatiske topper. Prisen ble handlet til 0,69 dollar per unse i 1925, krysset bare 1 dollar i 1962, doblet seg i 1967, og steg kraftig i løpet av inflasjonstiden på 1970-tallet for å nå 35,52 dollar i 1980 under den beryktede Hunt Brothers-krisen.

Prisene falt deretter til 5 dollar innen 1982 og forble lave frem til oppgangen etter 2008, som sendte sølv til 48,20 dollar i 2011. Det nivået brøt igjen i 2025.

Vil rallyet fortsette?

Til tross for kraftig momentum advarer analytikere om volatilitet. De tilskriver den nåværende økningen Kinas skifte mot ren energi, forstyrrelsen ved Indonesias Grasberg-gruve, sterk tilstrømning av ETF-fond og robust asiatisk etterspørsel.

Etterspørselen forventes å holde seg sterk takket være utvidelse av solenergi og adopsjon av elbiler, mens tilbudet fortsatt er begrenset av underinvestering i nye gruveprosjekter.

Rapporter som Motilal Oswals «Unprecedented Silver Market Boom 2030» hevder at metallet er i de tidlige stadiene av et langt strukturelt oksemarked.

Hva bør investorer gjøre?

Sølv kan være et effektivt verktøy for porteføljediversifisering og inflasjonssikring, med potensial til å overgå gull under økonomiske oppsving.

Eksperter advarer mot å jage kortsiktige kjøpevaner og anbefaler i stedet å bruke sølv som en strategisk ressurs som tilbyr både industriell oppside og inflasjonsbeskyttelse.

Hvis porteføljen din allokerer rundt 15 % til edle metaller, kan en 50-50-fordeling mellom gull og sølv redusere volatiliteten samtidig som den maksimerer de komplementære styrkene til begge metallene.

Amerikanske aksjeindekser falt i starten av mandagens sesjon, den første handelsdagen i desember, presset av en økning i amerikanske statsobligasjonsrenter.

Nedgangen kom samtidig som en bølge av salg traff de fleste teknologiaksjer, midt i vedvarende usikkerhet rundt verdsettelsen av kunstig intelligens-selskaper.

Per klokken 17:59 GMT falt Dow Jones Industrial Average med 0,5 % (225 poeng) til 47 491. S&P 500 falt med 0,3 % (20 poeng) til 6 830, mens Nasdaq Composite falt med 0,3 % (77 poeng) til 23 288.

Kobberprisene steg mandag, den første handelssesjonen i desember, støttet av sterkere satsinger på et rentekutt fra Federal Reserve samt økende forventninger om høyere industrimetallpriser.

UBS forventer at kobberprisen vil stige neste år, med henvisning til strammere forsyningsforhold på grunn av pågående gruveavbrudd, sammen med strukturelt sterk langsiktig etterspørsel drevet av elektrifiseringstrender og investeringer i ren energi, ifølge et forskningsnotat publisert forrige måned.

I sin siste revisjon økte banken prisprognosen for mars 2026 med 750 dollar per metrisk tonn til 11 500 dollar, og økte målene for juni og september 2026 med 1000 dollar hver, til henholdsvis 12 000 dollar og 12 500 dollar. Banken utstedte også et nytt mål for desember 2026 på 13 000 dollar per tonn.

UBS hevet sine markedsunderskuddsprognoser til 230 000 tonn for 2025, opp fra 53 000 tidligere, og til 407 000 tonn for 2026, sammenlignet med et tidligere anslag på 87 000. Banken bemerket at fallende varelager og vedvarende forsyningsrisikoer vil holde markedet stramt.

Den la til at årets gruveforstyrrelser – inkludert produksjonsproblemer ved Freeport-McMoRans Grasberg-gruve i Indonesia, en langsom gjenoppretting i Chile og gjentatte protester i Peru – understreker strukturelle forsyningsbegrensninger som sannsynligvis vil vedvare frem til 2026.

Freeport-McMoRan sa forrige uke at de planlegger å gjenoppta produksjonen ved Grasberg innen juli, etter en dødsulykke som stanset driften to måneder tidligere.

UBS nedjusterte også prognosen for vekst i raffinert kobberproduksjon til 1,2 % i 2025 og 2,2 % i 2026, med henvisning til synkende malmkvaliteter og driftsutfordringer.

Den globale etterspørselen etter kobber forventes å vokse med 2,8 % i både 2025 og 2026, drevet av elbiler, installasjoner av fornybar energi, investeringer i strømnettet og utvidelse av datasentre.

Banken sa at enhver kortsiktig svakhet i prisene sannsynligvis vil være midlertidig, og anbefaler at investorer opprettholder lange posisjoner i kobber eller bruker volatilitetsbaserte salgsstrategier.

I amerikansk handel steg kobberfutures for levering i mars med 0,4 % til 5,29 dollar per pund per 15:38 GMT.