Den japanske yenen svekket seg i den asiatiske handelen onsdag mot en kurv av store og små valutaer. Den forlenget dermed tapet mot den amerikanske dollaren for tredje gang på rad og nådde terskelen på 160 yen. Dette setter investorer i høy beredskap for en mulig intervensjon fra japanske pengemyndigheter for å støtte den lokale valutaen og dempe overdrevne bevegelser i valutamarkedet.

Den amerikanske dollaren opprettholdt oppgangen mot en kurv av globale valutaer ettersom markedene vurderte utviklingen i forhandlingene mellom Washington og Teheran, etter at begge sider bekreftet at diplomatiske kontakter fortsatt pågår og diskusjoner om de endelige vilkårene for en potensiell avtale fortsetter.

Prisen

• Dagens kurs for japansk yen: Dollaren steg med nesten 0,1 % mot yenen til ¥160,00, det høyeste nivået siden 30. april, fra et åpningsnivå på ¥159,91. Handelsstartens laveste nivå ble registrert på ¥159,82.

• Yenen endte tirsdag ned omtrent 0,2 % mot dollaren, noe som markerer det andre daglige fallet på rad, midt i økende spenninger mellom USA og Iran over Hormuzstredet.

Terskelen på 160 yen

Japanske myndigheter overvåker nøye bevegelsene i valutamarkedet, spesielt ettersom yenen har falt til det sentrale nivået på 160 yen per dollar, som lenge har blitt sett på som en terskel som kan utløse en ny intervensjon i markedet.

Ifølge Reuters-kilder intervenerte Tokyo flere ganger i slutten av april og begynnelsen av mai for å stoppe yenens fall, men valutaens oppgang viste seg å være kortvarig. På den tiden nådde valutakursen ¥159,25 per dollar, det svakeste nivået siden 30. april.

Japansk finansminister

Finansminister Satsuki Katayama uttalte tirsdag at myndighetene er klare til å gripe inn i valutamarkedene om nødvendig, men nektet å kommentere direkte de siste yenbevegelsene.

Synspunkter og analyser

• Hirofumi Suzuki, sjefsstrateg for valutahandel i Sumitomo Mitsui Banking Corporation, sa at oppadgående press på råoljeprisene gjør det lettere for salgspresset på den japanske yenen å intensiveres.

• Suzuki la til: «Jeg tror ikke det finnes en presis rød linje som automatisk ville utløse intervensjon, men japanske myndigheter vil sannsynligvis følge nøye med på prisene mellom 160 og 161 yen per dollar.»

Japanske renter

• Bank of Japan skal møtes 15.–16. juni for å vurdere de passende pengepolitiske verktøyene for verdens fjerde største økonomi.

• Markedene fortsetter å prise med omtrent 60 % sannsynlighet for at Bank of Japan vil heve renten med et kvart prosentpoeng på junimøtet.

• Investorer venter spent på kommentarer fra sentralbanksjef Kazuo Ueda senere i dag for å få ledetråder til om sentralbanken har til hensikt å gå videre med en renteheving i juni.

Amerikanske dollar

Den amerikanske dollarindeksen steg med rundt 0,1 % onsdag, noe som forlenget oppgangen for tredje sesjon på rad og gjenspeiler fortsatt styrke i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

Fremgangen kommer samtidig som investorer fortsatt er forsiktige og motvillige til å ta risiko mens de venter på videre utvikling i forhandlingene mellom USA og Iran som tar sikte på å få slutt på konflikten og gjenåpne Hormuzstredet.

Forhandlingene mellom USA og Iran

• USAs president Donald Trump sa at han tror en rammeavtale med Iran om å forlenge våpenhvilen kan bli inngått i løpet av den kommende uken.

• Iran bekreftet at de fortsatt gjennomgår det endelige utkastet til forslaget og ennå ikke har sendt inn sitt offisielle svar til USA.

• USAs utenriksminister Marco Rubio uttalte at Iran har gått med på å diskutere aspekter ved sitt atomprogram som landet tidligere har nektet å forhandle om.

• Den amerikanske siden fortsetter å insistere på at sanksjonslette ikke vil bli gitt utelukkende i bytte mot gjenåpning av Hormuzstredet, og at enhver avtale også må ta opp kjernespørsmål som Irans atomprogram.

Etter mer enn tre måneder med kamper og sporadiske forhandlinger ser det nå ut til at Washington og Teheran, ifølge rapporter, er på nippet til å inngå en avtale som vil bringe konflikten til slutt. Kilder i Washington, Teheran og London som har snakket eksklusivt med OilPrice de siste dagene, kan imidlertid det politiske og militære dramaet de siste ukene til slutt ende som en høylytt historie med begrensede praktiske konsekvenser.

En kilde basert i Washington som jobber tett med juridiske operasjoner i det amerikanske finansdepartementet uttalte til nettstedet i helgen: «Det er en veldig stor sjanse for at USA ender opp med en avtale som ser bemerkelsesverdig lik ut som den felles omfattende handlingsplanen (JCPOA), ofte kjent som Iran-atomavtalen, selv om vi kan tape litt mens Iran vinner litt.»

Men hva er utsiktene for den forventede fredsavtalen? Og hva kan skje med energiprisene etterpå?

Amerikanske krigsmål

Fra et amerikansk perspektiv identifiserte president Donald Trump fire primære mål fra starten av krigen mot Iran og dets stedfortredere i februar, som alle fikk full støtte fra medlemmer av hans daværende administrasjon.

Det første målet var å hindre Iran i å skaffe seg et atomarsenal.

Det andre var å ødelegge eller svekke Irans missillagre og produksjonskapasitet.

Det tredje var regimeskifte.

Det fjerde var å avslutte Teherans finansiering og bevæpning av sine regionale stedfortredere.

Så hvor mye fremgang har det blitt gjort mot disse målene?

Irans atomprogram

Når det gjelder atomprogrammet – det viktigste målet for Washington – kunngjorde det amerikanske forsvarsdepartementet at Fordow-brenselanrikingsanlegget var blitt «ubrukelig».

Det overjordiske anrikningsanlegget i Natanz skal også ha blitt «fullstendig ødelagt», mens de underjordiske laboratoriene led det som ble beskrevet som «omfattende» skader.

Det samme gjelder Isfahan kjernefysiske senter, som fungerer som et sentralt knutepunkt for å omdanne uran til gassen som kreves for anrikningsaktiviteter.

Imidlertid er opptil 440 kilogram uran anriket til 60 %, som Det internasjonale atomenergibyrået mistet oversikten over i fjor, fortsatt ikke gjort rede for.

Byrået erkjenner også at det ikke kjenner til hele omfanget av Irans nåværende aktiviteter, spesielt på ikke-avslørte steder.

Missiler og militære evner

Når det gjelder det andre målet, indikerer amerikanske etterretningsvurderinger at omtrent 70 % av Irans lager av ballistiske missiler fra før krigen fortsatt er intakt.

Samtidig er det rapportert at rundt 70 % av missilutskytningsramper er ødelagt.

Angrep rettet mot Irans forsvarsdepartement og militære logistikkfasiliteter ødela også 15 store våpenproduksjonssteder knyttet til utviklingen av avanserte ballistiske missiler.

Irans produksjonskapasitet ble ytterligere svekket etter amerikanske og israelske angrep på tre store stålverk i Mobarakeh, Khuzestan og Sefid Dasht.

Likevel advarte amerikanske etterretningstjenestemenn tidligere denne måneden om at Irans forsvarsindustrielle base gjenopprettes raskere enn forventet, hjulpet av komponenter levert gjennom hemmelige nettverk med opprinnelse i Kina.

Regimeskifte

Når det gjelder det tredje målet – regimeskifte – kan Trump hevde at det delvis ble oppnådd gjennom elimineringen av den tidligere øverste lederen Ali Khamenei og dusinvis av høytstående religiøse, politiske og militære skikkelser i angrep utført i samarbeid med Israel.

Til tross for dette forblir Irans hardlinede islamske system intakt og nyter fortsatt sterk støtte fra Den islamske revolusjonsgarden, den ideologiske vokteren av revolusjonen i 1979.

Avvikling av proxy-nettverket

Det fjerde målet har uten tvil sett den klareste suksessen så langt.

Operasjon «Episk Vrede» skal angivelig ha demontert kommandostrukturen som forbinder Teheran med nettverket av væpnede grupper i hele regionen.

Dødsfallene til flere sentrale ledere forvandlet disse gruppene til mer uavhengige regionale aktører i stedet for en koordinert og samlet front.

Ifølge den amerikanske sentralkommandoen har Irans evne til å bruke sine stedfortredere som et verktøy for regional makt lidd et stort slag.

Trump og politiske hensyn

«Det er nok prestasjoner her til at presidenten kan hevde en eller annen form for seier til sine støttespillere, slik at han kan inngå en avtale som har blitt stadig viktigere nå som mellomvalget i november nærmer seg», sa den amerikanske kilden.

Selv om Trump er juridisk forhindret fra å stille til valg for en ny presidentperiode, kan han fortsatt forsøke å bevare familiens politiske innflytelse i fremtiden, noe som vil kreve fortsatt støtte fra Det republikanske partiet.

Derfor følger han nøye med på partiets valgutsikter og forstår den direkte sammenhengen mellom energipriser, den amerikanske økonomien og valgresultater.

Olje og valg

Med bensinprisene som holder seg over 4 dollar per gallon i USA, tyder historiske data på at hver endring på 10 dollar per fat i råoljeprisen vanligvis betyr en endring på omtrent 25 til 30 cent per gallon ved pumpen.

Videre reduserer hver økning på én cent i gjennomsnittlige bensinpriser de årlige forbruksutgiftene med mer enn 1 milliard dollar, noe som tynger den økonomiske veksten.

Den politiske betydningen er betydelig. Siden 1896 har sittende amerikanske presidenter vunnet gjenvalg 11 av 11 ganger når økonomien ikke var i resesjon i løpet av de to årene før valget.

Til sammenligning lyktes sittende representanter som sto overfor valg under en resesjon bare én gang av syv forsøk.

Et lignende mønster gjelder for mellomvalgene.

Irans posisjon

Utfordringen for det amerikanske forhandlingsteamet er at Teheran mener de ikke kan beseire USA i denne krigen, men de tror heller ikke de vil bli beseiret.

Irans lederskap og befolkning har blitt vant til de økonomiske og politiske vanskelighetene som følge av mer enn fire tiår med internasjonale sanksjoner. Som et resultat av dette blir fortsatt press ikke sett på som en avgjørende faktor.

Samtidig gjør muligheten for å komme til enighet som forbedrer iranernes hverdag tålmodighet til en akseptabel strategi.

«Vi må huske at Iran denne gangen har en reell forhandlingsbrikke gjennom sin fortsatte kontroll over Hormuzstredet, og det er derfor de søker en bedre avtale enn atomavtalen som ble inngått under Obama-administrasjonen», la den amerikanske kilden til.

Større krav enn avtalen fra 2015

En høytstående kilde som jobber tett med Irans oljedepartement sa at Teherans krav fra Washington vil være betydelig større enn de var i 2015.

«Vi snakker nå om titalls milliarder dollar i erstatning for krigsrelaterte skader, selv om det i USA sannsynligvis vil bli presentert under en annen betegnelse, kanskje som et investeringsfond», sa han.

«Til gjengjeld vil Iran ta seg god tid til å implementere sine forpliktelser, fordi Revolusjonsgarden mener at enhver fredsavtale med Trump rett og slett kan være en måte å opprettholde roen frem til mellomvalget og deretter gjenoppta konflikten etterpå.»

Hva skjer med oljeprisene?

Hvis en fredsavtale blir undertegnet og ser ut til å være bærekraftig, bør en periode på to til fire uker være tilstrekkelig til å begynne å fjerne flaskehalsene som har bygget seg opp i Gulfen og gjenopprette normale skipsfartsmønstre.

Ytterligere to til fire uker kan deretter være nødvendig før vannstrømmen går helt tilbake til normale nivåer, ifølge Vikas Dwivedi, global energistrateg i Macquarie Group.

Under dette basisscenarioet, der markedene blir overbevist om at avtalen er ekte og bærekraftig, forventer han et kraftig og umiddelbart oljesalg.

«Vi forventer en nedgang på rundt 20 dollar per fat i løpet av bare én uke», sa Dwivedi.

Han la til at dette sannsynligvis ville bli etterfulgt av to uker med relativ stabilisering, før markedet begynner å prise logistiske og finansielle faktorer på nytt.

«Etter det forventer vi at markedet igjen vil oppleve et betydelig tilbudsoverskudd, ettersom alternative kilder fortsatt er tilgjengelige og oljestrømmen gjennom Hormuzstredet gjenopptas, noe som potensielt kan føre til en overskridelse av trenden.»

Han konkluderte: «Til syvende og sist forventer vi at prisene vil gå tilbake til nivåer som er mer i samsvar med de grunnleggende forholdene for tilbud og etterspørsel, og holde seg innenfor det vi anser som et rimelig verdiintervall på 65 til 70 dollar per fat.»

Kobberprisene nærmet seg 14 000 dollar per tonn, mens aluminium klatret til sitt høyeste nivå på over fire år, støttet av vedvarende spenninger i Midtøsten og økende optimisme om styrken i den globale etterspørselen.

Basismetallene har startet juni på et sterkt grunnlag, drevet av forventninger om strammere globale forsyninger. Aluminiumforsyningen står overfor økende press ettersom USA sliter med å komme til en løsning på konflikten med Iran, mens kobberhandlere forbereder seg på en potensielt avgjørende tollbeslutning fra USAs president Donald Trumps administrasjon.

Prisene drar også nytte av økende satsing på eiendeler relatert til kunstig intelligens og energiomstillingen. Tinn, som brukes i elektronikklodding, steg med hele 3,7 % til 58 750 dollar per tonn, og nærmet seg rekordhøye nivåer.

HSBC-analytikere sa i et forskningsnotat: «Metallprisene opplever generelt en oppgang drevet av forstyrrelser i forsyningen av noen råvarer på grunn av konflikten i Midtøsten, sammen med sterk strukturell etterspørsel.»

De la til at råvaremarkedene står overfor det de beskriver som «ekstremt tilbudspress» ettersom Hormuzstredet fortsatt er stengt.

Optimistiske prognoser fra finansinstitusjoner

Oppgangen fulgte en rekke positive prognoser fra store finansinstitusjoner.

Goldman Sachs oppjusterte sin prognose for kobberprisen ved årets slutt med mer enn 10 % i et notat som ble publisert tidligere denne uken.

I mellomtiden sa Citigroup forrige måned at aluminiumsmarkedet opplever de gunstigste forholdene mellom tilbud og etterspørsel på minst et halvt århundre.

Som et annet tegn på strammere markedsforhold ble spotkontrakter for aluminium handlet med en premie på 116,50 dollar per tonn over tremåneders futures 2. juni, den største premien siden 2007.

Konflikten i Midtøsten holder markedene på spenning

Investorer følger utviklingen i Midtøsten nøye.

President Donald Trump er fortsatt optimistisk med tanke på at USA snart kan inngå en midlertidig fredsavtale med Iran, til tross for Teherans trussel om å stanse forhandlingene på grunn av eskalerende israelske angrep i Libanon.

Den pågående konflikten skaper ytterligere usikkerhet rundt fremtidige aluminiumforsyninger fra regionen, som utgjorde omtrent 10 % av den globale produksjonen før krigen startet.

Noe kobberproduksjon kan også oppleve forstyrrelser dersom restriksjonene på svovelsyrestrømmene fra Midtøsten vedvarer, ettersom materialet er en viktig innsatsfaktor i kobberproduksjonen.

Prisytelse

Fra og med 12:17 London-tid:

Aluminium steg med 1,3 % til 3 765 dollar per tonn, noe som bringer oppgangen siden begynnelsen av året til over 25 %.

Kobber steg med 0,9 % til 13 962 dollar per tonn, og beveget seg nærmere nivået på 14 000 dollar per tonn.

Bitcoin (BTC) falt under 70 000 dollar-nivået tirsdag for første gang på to måneder, ettersom selgere fortsatte å dominere markedet.

Data fra TradingView viste at Bitcoin falt til et intradagsbunnpunkt på 69 631 dollar på Bitstamp-børsen.

Etter å ikke ha klart å holde tritt med oppgangen i aksjemarkedene, økte Bitcoin avkastningsgapet mot andre risikofylte aktiva, og falt med rundt 2 % i løpet av dagen.

Fallet påførte betydelige tap for bullish tradere, med totale likvidasjoner på tvers av Bitcoin- og altcoin-posisjoner som nærmet seg 800 millioner dollar de siste 24 timene, ifølge CoinGlass-data.

Kryptovalutaen har mistet omtrent 4 % de siste 24 timene og er fortsatt mer enn 44 % under rekordhøyden over 126 000 dollar, som ble nådd sent i 2025.

USAs president Donald Trump sa mandag at samtalene med Iran fortsatt pågår til tross for rapporter som tyder på at Teheran har suspendert indirekte forhandlinger med Washington for å avslutte fiendtlighetene, en utvikling som bidro til en beskjeden nedgang i oljeprisene.

Investorer fortsetter å behandle tegn på fremgang mot å få slutt på den amerikansk-israelske konflikten med Iran med forsiktighet, gitt den skjøre våpenhvileavtalen som ble inngått mellom Washington og Teheran tidlig i april.

På samme måte klarte ikke Libanons kunngjøring på mandag om en begrenset våpenhvile mellom Iran-støttede Hizbollah og Israel å gi finansmarkedene et meningsfullt momentum.

Markedene fokuserer på amerikanske økonomiske data

Senere i dag skal det amerikanske arbeidsdepartementet offentliggjøre tall for ledige stillinger i forkant av fredagens nøye overvåkede månedlige sysselsettingsrapport, ettersom markedene fortsetter å prise inn muligheten for at Federal Reserves neste trekk kan være en renteheving.

Økonomer spurt av Reuters forventer at fredagens rapport vil vise at den amerikanske økonomien skapte 85 000 jobber i mai, mens arbeidsledigheten forventes å forbli uendret på 4,3 %.

Økende press presser prisene ned

Den kraftige korreksjonen har vært drevet av en kombinasjon av faktorer, inkludert nytt press på tilbud i kjeden, symbolsk salgsaktivitet fra store selskaper og fortsatt makroøkonomisk motvind.

Sammen har disse faktorene raskt svekket investorenes tillit, og det som i utgangspunktet så ut til å være en konsolideringsfase, har blitt til et avgjørende brudd under viktige støttenivåer.

Dette utløste en akselerert bølge av tvungne likvidasjoner, med mer enn 767 millioner dollar som ble slettet fra gearede posisjoner i løpet av de siste 24 timene. Stop-loss-ordrer ble også aktivert over hele markedet, noe som intensiverte salgspresset i hele kryptovalutasektoren.

Hva ligger bak nedgangen?

Bitcoins siste fall under 70 000 dollar ble drevet av nye bekymringer om forsyning som følge av lommebokoverføringer knyttet til Mt. Gox, sammen med et symbolsk salg fra Strategy Inc. som involverte 32 Bitcoin.

Denne utviklingen gjenopplivet frykten for ytterligere tilbud som skulle komme inn i markedet og ga et slag mot den langvarige «aldri selg Bitcoin»-narrativet som hadde hatt sterk støtte blant selskaper og institusjonelle investorer, noe som ytterligere forsterket den negative stemningen og akselererte den nedadgående trenden.

Strategy registrerer sitt første Bitcoin-salg siden 2022

Strategy Inc. avslørte at de solgte 32 Bitcoin mellom 26. og 31. mai for omtrent 2,5 millioner dollar, til en gjennomsnittspris på rundt 77 135 dollar per mynt, ifølge en innlevering sendt til det amerikanske finanstilsynet (SEC) 1. juni.

Selskapet sa at provenuet ble brukt til å finansiere utbytteutbetalinger av preferanseaksjer.

Selv om Strategy fortsatt eier mer enn 843 000 Bitcoin, utfordret transaksjonen – liten i størrelse, men betydelig i symbolikk – narrativet som lenge ble fremmet av selskapets tidligere administrerende direktør og fremtredende Bitcoin-forkjemper, Michael Saylor, om at selskapet «aldri ville selge Bitcoin».

Nyhetene bidro til den negative markedsstemningen og falt sammen med en utbredt avvikling av gearede posisjoner, noe som økte presset på prisene og bidro til Bitcoins fortsatte nedgang.