Den japanske yenen steg i asiatisk handel mandag i starten av den siste handelsuken i 2025 mot en kurv av globale valutaer, og beveget seg inn i positivt territorium mot amerikanske dollar. Oppgangen kom etter at oppsummeringen av meningene fra Bank of Japans siste pengepolitiske møte viste at beslutningstakere var enige om behovet for å fortsette å heve renten.

Noen medlemmer advarte om at sentralbanken kunne falle etter i normaliseringen av pengepolitikken, og bemerket at det å vente på et nytt møte kunne utgjøre en «betydelig risiko», gitt at realrentene i Japan fortsatt er blant de laveste globalt.

Prisoversikt

Japansk yen-kurs i dag: Dollaren falt 0,3 % mot yenen til 156,06, fra et åpningsnivå på 156,50, etter å ha registrert en øktopp på 156,53.

Yenen endte fredagens handel ned 0,35 % mot dollaren, som markerte sitt første tap på fire handelsøkter, etter at den japanske regjeringen foreslo rekordstore utgifter for neste regnskapsår.

Forrige uke steg yenen med rundt 0,8 % mot dollaren, den første ukentlige oppgangen på tre uker, støttet av kjøp av renter fra lavere nivåer og gjentatte advarsler fra japanske myndighetspersoner om muligheten for intervensjon for å støtte den lokale valutaen.

Sammendrag av Bank of Japans synspunkter

Tidligere mandag i Tokyo publiserte Bank of Japan et sammendrag av synspunktene fra sitt siste pengepolitiske møte, holdt 18.–19. desember, som resulterte i en renteøkning til 0,75 %, det høyeste nivået siden 1995.

Sammendraget viste et klart skifte mot en mer haukeaktig holdning blant de fleste styremedlemmene, og flere pekte på behovet for ytterligere renteøkninger i fremtiden. Medlemmene var enige om at gradvis renteheving og nedtrapping av pengepolitiske stimuli er nødvendig for å sikre langsiktig prisstabilitet.

Noen politikere advarte om at banken risikerer å henge etter i normaliseringsprosessen, og understreket at det kan være risikabelt å utsette tiltak til et nytt møte, ettersom Japans reelle renter fortsatt er de laveste blant de store økonomiene.

Flere medlemmer bemerket også at Japans ekstremt lave renter sammenlignet med andre sentralbanker bidrar til yenens svakhet, noe som igjen øker inflasjonspresset gjennom høyere importkostnader.

Bank of Japans sentralbanksjef Kazuo Ueda sa forrige uke at den underliggende inflasjonen i landet stadig akselererer og beveger seg nærmere sentralbankens mål på 2 %, noe som bekrefter bankens beredskap til å fortsette å heve renten.

Japanske renter

Markedsprisingen for en renteøkning på et kvart prosentpoeng fra Bank of Japan på januarmøtet holder seg stabil på rundt 20 %.

Investorer venter på ytterligere data om inflasjon, arbeidsledighet og lønnsvekst i Japan for å kunne revurdere disse forventningene.

De viktigste Wall Street-indeksene lå nær rekordhøye nivåer i lett handel fredag etter juleferien, ettersom investorer vedder på at ytterligere rentekutt og sterke selskapsinntjeninger vil presse markedene til nye topper neste år.

Referanseindeksen S&P 500 nådde en rekordhøy intradagsindeks og nærmet seg 7000-poengsmerket, mens Dow Jones Industrial Average lå bare 0,3 % under rekordnivået satt 12. desember.

Denne utviklingen fulgte en nylig oppgang i amerikanske aksjer etter måneder med urolig salg, der aksjer relatert til kunstig intelligens kom under press på grunn av bekymringer om forhøyede verdsettelser og økende kapitalutgifter som tynget profitten.

Tegn på motstandskraft i den amerikanske økonomien, utsiktene til en mer ekspansiv pengepolitikk med utnevnelsen av en ny sentralbanksjef neste år, og fornyet appetitt på AI-aksjer har imidlertid støttet en markedsoppgang. Dette har satt S&P 500, Dow Jones og Nasdaq på rett spor for tredje året på rad med oppgang.

Brian Jacobsen, sjeføkonom i Annex Wealth Management, sa at 2026 sannsynligvis vil bli et prøvende år for markedene, og bemerket at selskaper vil måtte levere konkrete gevinster i produktivitet og profittmarginer fra kunstig intelligens og andre investeringer.

Ifølge data samlet av LSEG forventer analytikere at S&P 500-inntektene vil stige med 15,5 % i 2026, sammenlignet med en anslått vekst på 13,2 % i 2025.

S&P 500 har steget mer enn 17 % siden starten av 2025, drevet store deler av året av mega-teknologiaksjer, selv om oppgangen nylig har utvidet seg til å omfatte sykliske sektorer som finans og råvarer.

Tradere følger også med på om den såkalte «julenisse-rallyet» materialiserer seg i år. Dette sesongmessige mønsteret ser vanligvis gevinster i S&P 500 i løpet av de fem siste handelsdagene i året og de to første øktene i januar, ifølge Stock Trader's Almanac. Perioden startet onsdag og varer til 5. januar.

Klokken 09:39 østlig tid steg Dow Jones Industrial Average med 10,77 poeng, eller 0,02 %, til 48 741,93. S&P 500 steg med 9,97 poeng, eller 0,14 %, til 6 942,02, mens Nasdaq Composite klatret med 42,38 poeng, eller 0,17 %, til 23 655,69.

Seks av de elleve S&P 500-sektorene steg, anført av informasjonsteknologi, mens forsyningsselskaper og industri var de svakeste.

Nvidia-aksjene steg 1,5 % etter at AI-brikkedesigneren gikk med på å lisensiere chipteknologi fra oppstartsselskapet Groq og utnevne selskapets administrerende direktør.

Til sammenligning falt Biohaven-aksjene med 1,4 % etter at deres eksperimentelle depresjonsmedisin ikke klarte å nå det primære endepunktet i en mellomfasestudie, noe som bidro til en rekke tilbakeslag selskapet har møtt i år.

Coupang-aksjene steg med 8,6 % etter at e-handelsfirmaet sa at all kundedata som var lekket fra deres sørkoreanske virksomhet hadde blitt slettet av den mistenkte gjerningsmannen.

USA-noterte edelmetallgruveselskaper, inkludert First Majestic, Coeur Mining og Endeavour Silver, steg også mellom 1,8 % og 3,3 %, ettersom gull- og sølvprisene nådde nye rekordhøyder.

Aksjer som steg, var flere enn aksjer som falt på New York-børsen med et forhold på 1,11 til 1, mens fallende emisjoner ledet oppgangene på Nasdaq med et forhold på 1,34 til 1.

S&P 500 registrerte 13 nye 52-ukers topper og ingen nye bunner, mens Nasdaq Composite registrerte 18 nye topper og 52 nye bunner i samme periode.

Verdens ledende reservevaluta ser ut til å oppleve sin svakeste årlige utvikling på over et tiår. Den amerikanske dollarindeksen (DXY), som måler dollaren mot en kurv av hovedvalutaer, falt med rundt 10 prosent innen utgangen av september, med enda større tap mot flere enkeltvalutaer.

I samme periode falt dollaren med 13,5 prosent mot euroen, 13,9 prosent mot sveitsiske franc, 6,4 prosent mot japanske yen og med 5,6 prosent mot en kurv av store valutaer fra fremvoksende markeder.

Hva drev dollarsalget i 2025?

Nedgangen gjenspeilet en kombinasjon av langvarig strukturelt press og nye sårbarheter som ble mer uttalte i 2025.

Vedvarende bekymringer inkluderte økende amerikanske gjeldsbyrder, som ble forverret av vedtakelsen av den såkalte «Big Beautiful Act», sammen med en gradvis erosjon av USAs vekstfordel, særlig på grunn av usikkerhet rundt tollsatser.

Samtidig dukket det opp nye risikoer. Globale investorer begynte å øke sikringen mot sin eksponering mot amerikanske aktiva, og dermed snudde de årene med synkende sikring da tilliten til såkalt «amerikansk eksepsjonalisme» var på sitt høyeste. Politisk usikkerhet tynget også stemningen, alt fra spørsmål om uavhengighet fra Federal Reserve til økt markedsfølsomhet for tollrelaterte overskrifter.

Sammen produserte disse kreftene en av de mest bemerkelsesverdige episodene med dollarsvekkelse i nyere tid.

Tre viktige spørsmål inn i 2026

1. Er dollaren i en strukturell nedadgående trend?

Til tross for den kraftige nedgangen i det siste, peker ikke bevisene mot et fullstendig strukturelt sammenbrudd av dollaren. Mesteparten av svakheten gjenspeiler sykliske og politisk drevne faktorer: avtagende amerikansk vekst, reduserte renteforskjeller, vedvarende finanspolitiske underskudd og forhøyet inflasjon. Endringer i globale kapitalstrømmer, fornyet sikring av dollaraktiva og synkende tillit til amerikansk økonomisk politikk la ytterligere press.

Når det er sagt, forblir viktige strukturelle søyler intakte. Dollaren fortsetter å dominere som verdens primære reserve- og oppgjørsvaluta og beholder sin attraktivitet som et trygt tilfluktssted i perioder med stress.

Som et resultat ser det ut til at dollaren er mer sannsynlig å gå inn i en lengre fase med syklisk svakhet snarere enn en langsiktig strukturell nedgang.

2. Har nedgangen i 2025 gjort dollaren attraktiv igjen?

Selv om det kraftige nedsalget har forbedret verdsettelsene sammenlignet med tidligere i år, tyder et lengre historisk perspektiv på at dollaren fortsatt er relativt dyr. Blant 34 store valutaer fra utviklede og fremvoksende markeder er det bare ni som anses som mer overvurderte enn dollaren. Dette innebærer at dollaren har blitt relativt billigere, men ikke genuint billig.

3. Hvordan bør investorer posisjonere porteføljene sine?

For amerikanske investorer gir dette miljøet en mulighet til å øke eksponeringen mot ikke-amerikanske markeder, ikke bare fordi mange gir bedre risikojustert avkastning, men også fordi valutaeksponering nå gir større oppsidepotensial i forhold til dollaren.

For investorer utenfor USA er dollareksponeringen ofte allerede høy på grunn av den tunge vektingen av amerikanske aksjer i globale indekser. I dette tilfellet blir det avgjørende å balansere kostnadene og fordelene ved valutasikring.

Kostnader og avkastning knyttet til sikring varierer mye. De er nær null for investorer basert i Storbritannia, når rundt 4 prosent årlig i Japan eller Sveits på grunn av store renteforskjeller, og kan til og med generere positiv avkastning for investorer i høyrentemarkeder som Sør-Afrika.

Hva kan erstatte dollaren?

På lang sikt, selv med fortsatt svak dollar, er det fortsatt vanskelig å identifisere et klart alternativ. Gull har blitt populært som en trygg havn, men fraværet av kontantstrømmer kompliserer verdsettelsen, mens den høye volatiliteten begrenser påliteligheten.

Den japanske yenen virker attraktiv basert på verdsettelser, men det er upraktisk å erstatte eksponering mot amerikanske aksjer med japanske aksjer utelukkende av valutamessige årsaker gitt dominansen i de amerikanske markedene. Fullstendig sikring mot en tredje valuta øker også kompleksiteten og kostnadene.

Som et resultat av dette virker en gradvis og fleksibel tilnærming til valutasikring mest hensiktsmessig, tatt i betraktning forskjeller i inflasjon og renter på tvers av land.

Dynamikken i handelskrigen og en midlertidig stanset sentralbank dominerer 2025

Dollaren vil etter planen avslutte 2025 i negativt territorium, og dermed viske ut fjorårets gevinster og returnere til nivåer sist sett i 2022, til tross for at Federal Reserve stort sett har holdt på vent mesteparten av året.

Donald Trumps tilbakekomst til Det hvite hus og lanseringen av «Handelskrig 2.0» tynget stemningen, ettersom investorer fryktet at tollsatser ville være mer skadelige for den amerikanske økonomien. Den påfølgende inngåelsen av handelsavtaler på relativt gunstigere vilkår for USA bidro imidlertid til en beskjeden oppgang i dollaren i løpet av sommeren.

Etter hvert som frykten for resesjon avtok, økte inflasjonsforventningene på grunn av bekymringer om prispåvirkningen av tollsatser, noe som fikk Fed til å innta en forsiktig holdning og signalisere en vilje til å se gjennom midlertidige prisøkninger så lenge sekundære inflasjonseffekter ikke oppsto.

Arbeidsmarkedet og inflasjon: 2026-dilemmaet

Etter hvert som arbeidsmarkedet kjøles ned, står den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) overfor risikoen for stagflasjon, et scenario som kan vare inn i begynnelsen av 2026. Til tross for Jerome Powells forsøk på å dempe markedets forventninger til rentekutt, priser investorene inn ytterligere lettelser, spesielt gitt muligheten for å utnevne en mer dueaktig Fed-leder.

Disse kuttene kan imidlertid skje i en sammenheng med en svakere økonomi snarere enn et miljø med lav inflasjon, noe som gjør dollaren sårbar for ytterligere press, spesielt i første halvdel av 2026.

Yenen

En gjenopptakelse av Fed-lettelser på et tidspunkt hvor andre sentralbanker har satt rentekutt på pause, gjør dollaren utsatt for ytterligere svekkelse, i hvert fall i første kvartal 2026.

Mot yenen er 140-nivået fortsatt en kritisk test, med risiko for at japanske myndigheter griper inn dersom valutaen svekkes utover 158–160 per dollar.

Samtidig kan Bank of Japan bli mer selvsikker i å heve renten senere, spesielt hvis lønnsveksten fortsetter og inflasjonen holder seg over 2 prosent.

Euroen og pundet: motstridende veier

For euroen vil utviklingen i 2026 avhenge av hvor robust den europeiske veksten er i forhold til tempoet i amerikanske rentekutt. Euro-dollar-paret kan bevege seg tilbake mot 1,20 i et positivt scenario, eller falle til området 1,13–1,10 hvis Europa skuffer.

Utsiktene for pundet virker mer utfordrende. Avtagende vekst og lettelse av inflasjonen mot 2 prosentpoeng fører til ytterligere rentekutt fra Bank of England, noe som innebærer ytterligere press på pundet.

I en diskusjon med Matt Cunningham, økonom hos FocusEconomics, ble de viktigste kreftene som formet olje- og gassmarkedene i 2025 og utsiktene for 2026 undersøkt. Samtalen utforsket hvordan økonomiske fundamentale forhold, politiske beslutninger og geopolitisk utvikling påvirket bevegelsene i råolje- og naturgassprisene, og fremhevet de ulike utviklingsbanene for de to råvarene. Diskusjonen så også fremover mot neste år, og tok opp forventninger til tilbud og etterspørsel, LNG-kapasitet og de geopolitiske risikoene som vil fortsette å definere globale energimarkeder.

Hva var de viktigste økonomiske, grunnleggende eller geopolitiske faktorene som formet olje- og gassprisene i 2025, og hvilke vil sannsynligvis dominere i 2026?

Cunningham sa at årets prisdiagram for Brent-råolje kan sees på som et visuelt sammendrag av de definerende markedshendelsene i 2025.

Gjennom hele året fortsatte prisene den nedadgående trenden som startet i april året før, ettersom OPEC+ fortsatte med produksjonsøkninger mens den kinesiske økonomien slet under vekten av en svak eiendomssektor, svekket forbrukertillit, høy lokal gjeld og avtagende utenlandsk etterspørsel.

I tillegg presset tollsatsene på «frigjøringsdagen» som ble innført av USAs president Donald Trump prisene til nivåer de aldri helt hentet seg inn igjen fra, bortsett fra en midlertidig økning i juni drevet av den 12 dager lange krigen mellom Iran og Israel.

Siden den gang har Brent-prisene fortsatt å synke etter at OPEC+ overrasket markedet med aggressive produksjonsøkninger med sikte på å gjenerobre markedsandeler fra produsenter utenfor OPEC.

Naturgass fulgte en annen vei. Selv om prisene i utgangspunktet ble rammet av tollkunngjøringen, avvek den bredere historien for 2025 kraftig fra oljeprisene. Prisene steg, og den amerikanske referanseindeksen Henry Hub nådde sitt høyeste nivå på nesten tre år.

Trumps valg til USAs president ga støtte til de amerikanske gassprisene, ettersom han raskt satte fart på godkjenningene for eksport av flytende naturgass. Dette førte til en rekordstor økning i LNG-leveranser i år.

FocusEconomics forventer at hovedtrendene fra 2025 vil vedvare i 2026:

Gjennomsnittlige Brent-råoljepriser forventes å falle til det laveste nivået siden COVID-19-pandemien.

Det forventes at amerikanske naturgasspriser vil stige til sitt høyeste årlige gjennomsnitt siden 2014, utenom økningen i 2022 knyttet til krigen mellom Russland og Ukraina.

OPEC+ forventes å fortsette å øke produksjonen etter en midlertidig pause i første kvartal 2026, mens den globale veksten sannsynligvis vil avta etter hvert som effektene av forhåndsbelastet eksport i forkant av amerikanske tollsatser avtar.

Usikkerhet på tilbudssiden var et hovedtema i 2025. Hvordan påvirker OPEC+ produksjonsbeslutninger utsiktene for neste år?

Global olje- og gassproduksjon forventes å øke i 2026.

Institusjoner som det amerikanske energiinformasjonsdepartementet (US Energy Information Administration) og Det internasjonale energibyrået (IEA) har hevet prognosene sine de siste månedene, noe som gjenspeiler raskere økning i tilbudet fra OPEC+ og sterk vekst i etterspørselen etter amerikansk LNG.

Det viktigste spørsmålet er ikke om produksjonen vil øke, men hvor mye.

Interne friksjoner innenfor OPEC+ vil sannsynligvis vedvare. Russland kan foretrekke lavere produksjonsnivåer gitt amerikanske sanksjoner, mens land som Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater forventes å presse på for høyere produksjon, støttet av ledig kapasitet og et ønske om å gjenvinne markedsandeler fra produsenter utenfor alliansen.

Samtidig fortsetter land som Kasakhstan og Irak å overskride produksjonskvotene sine, mens Angola forlot gruppen sent i 2023 etter tvister om tillatte produksjonsnivåer.

På etterspørselssiden, ser du at den globale forbruksveksten nærmer seg et platå, eller undervurderer markedet fortsatt den asiatiske etterspørselsstyrken i 2026?

Den globale etterspørselen etter olje og gass vil sannsynligvis øke neste år.

FocusEconomics forventer at den globale oljeproduksjonen vil vokse med 1,1 prosent i 2026, drevet av høyere produksjon i ikke-OPEC+-land som Guyana og USA.

Etterspørselen etter naturgass forventes også å øke. Det internasjonale energibyrået anslår en vekst på rundt 2 prosent, noe som vil presse forbruket til et rekordnivå, støttet av økende etterspørsel fra industri og kraftproduksjon.

Asia er fortsatt svært avhengig av LNG. Byrået anslår at den regionale gassetterspørselen vil øke med mer enn 4 prosent i 2026, med en økning i LNG-importen på rundt 10 prosent.

Disse prognosene kan endre seg raskt dersom den globale økonomien eller energisektoren står overfor nye sjokk, og derfor er kontinuerlig overvåking av oppdaterte prognoser fortsatt viktig.

Flere store LNG-prosjekter har kommet i drift eller er i fremgang. Hvordan vil ny kapasitet, spesielt fra USA og Qatar, påvirke globale gasspriser i 2026?

Storskalaprosjekter i Qatar og USA forventes å bidra til en konvergens i globale gasspriser. Prognoser tyder på at det relative gapet mellom amerikanske gasspriser, som vanligvis er lavere på grunn av rikelig innenlandsk forsyning, og priser i Asia og Europa vil reduseres til det laveste nivået siden 2020, da etterspørselen kollapset under pandemien.

Kort sagt forventes rekordhøye amerikanske LNG-leveranser å øke innenlandsprisene, samtidig som det legger press nedover på prisene i utlandet.

I motsetning til olje viser gassmarkedene mye større regionale prisforskjeller på grunn av transportbegrensninger. Olje kan sendes direkte, mens gass må gjøres flytende før den transporteres over havene. Utvidelse av LNG-kapasiteten bør bidra til å redusere disse regionale prisforskjellene.

Geopolitisk sett var det volatilitet knyttet til Midtøsten, Russland og Vest-Afrika i 2025. Hvilke regioner representerer den største risikoen eller muligheten for forsyningsstabilitet i 2026?

Fredssamtalene mellom Russland og Ukraina vil være en kritisk faktor å følge med på. Donald Trump har presset på for en fredsavtale uten hell og har gjentatte ganger truet med å trekke tilbake støtten til Ukraina.

Dersom slike trusler ble gjennomført, ville Europa og Ukraina slite med å motstå Russland på egenhånd, noe som potensielt ville føre til en fredsavtale som er gunstig for Moskva. Dette kan igjen føre til at sanksjonene mot Russlands oljesektor oppheves, noe som øker det globale tilbudet og legger press nedover på oljeprisene.