Den japanske yenen steg noe i den asiatiske handelen tirsdag mot en kurv av store og små valutaer i forsøket på å komme seg etter et seks ukers lavpunkt mot amerikanske dollar. Valutaen forblir imidlertid innenfor intervensjonssonen utover ¥160 per dollar, et nivå som i stor grad blir sett på som en viktig terskel for potensielle tiltak fra japanske pengemyndigheter for å støtte den lokale valutaen.

Yenen ble støttet av en svakere amerikansk dollar og lavere globale oljepriser etter at Iran og Israel annonserte en stans i sine streikeutvekslinger som svar på en forespørsel fra USAs president Donald Trump, som også bekreftet at fredsforhandlingene fortsetter og at en endelig avtale mellom Washington og Teheran kan være nær.

Prisoversikt

• Dagens kurs for japansk yen: Den amerikanske dollaren falt med omtrent 0,1 % mot yenen til ¥160,08, ned fra et åpningsnivå på ¥160,17. Høyeste notering i handelen ble registrert på ¥160,28.

• Yenen avsluttet mandagens handel med en økning på omtrent 0,1 % mot dollaren etter å tidligere ha nådd et seksukers lavpunkt på ¥160,39.

Terskelen på ¥160

Japanske myndigheter overvåker nøye bevegelsene i valutamarkedet, spesielt ettersom yenen fortsatt er svakere enn det kritiske nivået på 160 yen per dollar, som lenge har blitt sett på som et punkt som kan utløse offisiell intervensjon.

Ifølge Reuters-kilder intervenerte Tokyo flere ganger i slutten av april og begynnelsen av mai for å stoppe yenens fall. På det tidspunktet nådde valutakursen ¥160,72 per dollar, det svakeste nivået siden juli 2024.

Japanske tjenestemenn har gjentatte ganger advart mot overdreven volatilitet i yenen og indikert at myndighetene kan iverksette avgjørende tiltak mot uordnede valutabevegelser.

Finansminister Satsuki Katayama bekreftet at regjeringen er «klar til å iverksette passende tiltak» dersom valutamarkedene opplever overdrevne eller spekulative bevegelser.

Amerikanske dollar

Den amerikanske dollarindeksen falt med omtrent 0,1 % tirsdag, og forlenget dermed tapet for andre gang på rad og beveget seg ytterligere bort fra tomånederstoppen på 100,21 poeng. Dette gjenspeiler fortsatt svakhet i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

I tillegg til profitttaking kom dollaren under press etter at Trump med hell fikk stanset utvekslingen av militære angrep mellom Iran og Israel, samtidig som han understreket fortsatt forpliktelse til den diplomatiske veien for å avslutte konflikten og begrense geopolitiske spenninger i Midtøsten.

Oljepriser

Oljeprisene falt med mer enn 1 % tirsdag ettersom de militære spenningene mellom Iran og Israel avtok, noe som økte forventningene om at en bredere fredsavtale i Midtøsten kan være nær. En slik avtale kan bidra til å gjenåpne Hormuzstredet for strandede oljetankere og gjenopprette forsyningsstrømmene til normale nivåer.

Utviklingen av Iran-konflikten

• Iran og Israel annonserte en midlertidig stopp i militærangrepene.

• USAs president Donald Trump oppfordret begge sider til å stanse fiendtlighetene umiddelbart.

• Israel mener at den korte konfrontasjonen kan styrke deres posisjon i forhandlingene.

• Israel har i stor grad blitt ekskludert fra de pågående fredssamtalene mellom USA og Iran.

• Pakistans statsminister Shehbaz Sharif uttalte at det «endelige målet» med fredsforhandlingene mellom Washington og Teheran er nær ved å bli oppnådd.

• Trump og visepresident JD Vance sa at Washington forventer å erklære en «fullstendig seier» og komme til en langsiktig løsning på det iranske atomspørsmålet innen de neste to ukene.

Japanske renter

• Med synkende oljepriser falt markedsprisingen for en renteøkning på 25 basispunkter fra Bank of Japan på junimøtet fra 85 % til 75 %.

• Investorer venter nå på ytterligere data om inflasjon, arbeidsledighet og lønnsvekst i Japan for å kunne revurdere disse forventningene.

• Bank of Japan skal etter planen møtes 15.–16. juni for å evaluere de passende pengepolitiske verktøyene for verdens fjerde største økonomi.

Etter hvert som den ene fristen etter den andre går uten en fredsavtale i den pågående konflikten som involverer USA og Israel på den ene siden og Iran på den andre, fortsetter sannsynligheten for at man ikke klarer å nå en avgjørende løsning i de kommende månedene å øke. Det er sterke grunner til at Washington, under president Donald Trump, kan være komfortable med å opprettholde konflikten i en fastlåst tilstand, inkludert den effektive stengingen av Hormuzstredet, et av verdens viktigste energiknutepunkter. Lignende grunner finnes også for Teheran, hvor Den islamske revolusjonsgarden ser ut til å være tilbøyelig til å bevare status quo.

Som et resultat kan det hende at begge sider rett og slett bruker forhandlinger for å roe ned den innenlandske opposisjonen uten noen reell intensjon om å få slutt på konflikten raskt. Hvis dette scenariet viser seg å være riktig, blir hovedspørsmålet: hva er de kortsiktige og langsiktige implikasjonene for oljemarkedene?

For Den islamske revolusjonsgarden, som fungerer som den ideologiske vokteren av Irans revolusjon i 1979 og fører tilsyn med eksporten av sin innflytelse gjennom regionale stedfortredere, kan enhver fredsavtale med USA bli en eksistensiell trussel. Kjernen i alle avtaler foreslått av Washington, fra den opprinnelige atomavtalen under president Barack Obama til den nyeste versjonen under Trump, har til syvende og sist dreid seg om å avvikle revolusjonsgarden i sin nåværende form.

Det underliggende konseptet som fremmes av USA og dets allierte er å gradvis demontere den finansielle, politiske og økonomiske strukturen til Irans garde og integrere den i det regulære militæret. Washington mener at denne prosessen til slutt vil føre til slutten på det islamske systemet og at det erstattes med en demokratisk regjering.

For Washington er dette målet fortsatt en del av den langsiktige strategien overfor Iran. Gitt de katastrofale konklusjonene Pentagons studier har trukket angående enhver bakkeinvasjon av Iran, ser den amerikanske administrasjonen på langvarig sanksjonspress som den eneste realistiske veien til å oppnå dette målet.

Den amerikanske strategien strekker seg imidlertid utover Iran og er også knyttet til landets bredere rivalisering med Kina. USA søker å redusere kinesisk innflytelse rundt Hormuzstredet etter at Beijing utvidet sin tilstedeværelse gjennom omfattende partnerskap med Teheran. Washington jobber også med å sikre andre strategiske ruter rundt om i verden, inkludert Panamakanalen og nordlige maritime korridorer, som en del av den globale konkurransen om innflytelse med Kina.

Fra dette perspektivet gir en langvarig fastlåst situasjon i Gulfen Washington ekstra tid til å omforme den globale innflytelsesbalansen på bekostning av Beijing.

Samtidig følger USA det noen beskriver som «Trump-doktrinen», som har som mål å forsterke amerikansk dominans på den vestlige halvkule ved å utvide oljeproduksjonen i USA og blant regionale partnere som Venezuela, Brasil og Argentina for å oppveie et eventuelt langvarig underskudd på forsyninger fra Midtøsten.

Selv om oljeprisene ennå ikke har steget så kraftig som mange forventet siden konflikten startet, skyldes dette i stor grad midlertidige og eksepsjonelle faktorer, særlig den massive frigjøringen av strategiske petroleumsreserver og de økte kommersielle lagrene som eksisterte før utbruddet av fiendtlighetene.

I mars lanserte medlemslandene i Det internasjonale energibyrået den største strategiske reserveutløsningen i historien, og injiserte 400 millioner fat i markedet. Dette tiltaket er imidlertid midlertidig, med mer enn 250 millioner fat allerede forbrukt i løpet av april og mai alene.

Samtidig var den amerikanske oljeproduksjonen på rekordnivåer på 13,6 millioner fat per dag, men store oljeselskaper viste liten vilje til å øke produksjonen raskt, og hevdet at de allerede opererte nær maksimal kapasitet.

Globale markeder reduserer også kommersielle lagre i et enestående tempo, mens stengingen av Hormuzstredet og skader på energiinfrastruktur over Gulfen har forstyrret mellom 9 og 13 millioner fat per dag av produksjons- og raffineringskapasiteten.

Det internasjonale pengefondet (IMF) har advart om at de globale oljelagrene kan falle til det laveste nivået på fem år innen juli.

På det tidspunktet kan den nåværende perioden med relativ ro i oljeprisene begynne å rakne raskt. Under Verdensbankens «store forstyrrelser»-scenario kan Brent-råolje klatre til et område mellom 120 og 135 dollar per fat innen slutten av sommeren.

En slik økning ville bli drevet av raffinerier som søker alternativer til tung råoljeforsyning fra Midtøsten, samt mangel på raffinerte petroleumsprodukter forårsaket av synkende kommersielle lagre.

På lengre sikt kan markedene nok en gang fokusere på Irans langvarige advarsel om at oljeprisen kan nå 200 dollar per fat. Jo lenger krisen vedvarer, desto større vil sannsynligvis risikopremiene på raske forsyninger bli, spesielt når myndighetene bruker opp sine strategiske reserver.

Det kan utløse en ny bølge av aggressive kjøp som presser prisene mot rekordhøye nivåer og potensielt driver den globale økonomien inn i en kraftig nedgang etter hvert som den tilpasser seg en ny æra med betydelig høyere energipriser.

Kobberprisene fortsetter å handles nær rekordhøye nivåer til tross for økende tegn på en avtagende global økonomi og svekket industriell aktivitet. Per begynnelsen av juni 2026 ser investorer fortsatt på kobber som et av nøkkelmetallene knyttet til fremtiden for elektrifisering, fornybar energi og kunstig intelligens-infrastruktur.

Selv om bredere økonomiske data peker på lavere vekst og svakere produksjonsaktivitet, har forbindelsen mellom kobber og kunstig intelligens-sektoren blitt en viktig driver for markedssentimentet. Debatten handler ikke lenger om hvorvidt kunstig intelligens vil øke kobberetterspørselen i fremtiden, men om markedene allerede har priset inn den forventede etterspørselen for aggressivt.

Natalie Scott-Gray, seniormetallanalytiker hos StoneX, som har mer enn ti års erfaring med å analysere globale metallmarkeder, forsyningskjeder og etterspørsel etter industrielle råvarer, mener at forståelsen av kobbers nylige prisutvikling krever at man undersøker samspillet mellom markedsfundamentale forhold, investoratferd, geopolitisk utvikling og den økende innflytelsen fra kunstig intelligens.

Scott-Gray sa at kobberprisene har blitt stadig mer følsomme for bevegelser i amerikanske teknologiaksjer, og bemerket at korrelasjonen mellom kobber og teknologiaksjer har nådd historisk sett enestående nivåer. Hun la til at ethvert skifte i investorenes sentiment mot kunstig intelligens, inntjeningsforventninger eller verdsettelser av teknologiselskaper kan påvirke kobbermarkedene direkte og forsterke prisvolatiliteten.

Til tross for begeistringen rundt kunstig intelligens, påpekte Scott-Gray at den faktiske kobberetterspørselen generert av datasentre og AI-relatert infrastruktur fortsatt er relativt begrenset sammenlignet med hva mange investorer antar.

Hun understreket at etterspørselen knyttet til kunstig intelligens og datasentre for tiden utgjør mindre enn 2 % av den totale kobberetterspørselen, noe som fremhever et betydelig gap mellom markedsforventningene og dagens forbruksrealiteter.

Ifølge Scott-Gray kan investorer overvurdere hastigheten som etterspørselen knyttet til kunstig intelligens vil vokse med, noe som skaper risiko for priskorrigeringer når markedsentusiasmen mister koblingen til underliggende fundamentale forhold.

Likevel er de langsiktige utsiktene for kobber fortsatt positive, støttet av elektrifiseringstrender og store investeringer i infrastruktur og energisystemer. Kunstig intelligens alene har imidlertid ennå ikke blitt den primære driveren for faktisk kobberetterspørsel.

Scott-Gray advarte om at markedssentimentet har beveget seg langt foran virkeligheten, og forklarte at investorer i økende grad kobler fortellingen om et fremtidig strukturelt kobberunderskudd med økte forventninger rundt kunstig intelligens, noe som tiltrekker seg ytterligere spekulativ kapital til markedet.

Hun la til at denne dynamikken skaper større prissvingninger og øker følsomheten for daglige nyheter og utviklinger, noe som potensielt åpner døren for skarpe korreksjoner selv om den langsiktige bullish trenden fortsatt støttes av sterke underliggende fundamentale forhold.

Bitcoin står ved et kritisk veiskille etter at et kraftig salg presset den digitale eiendelen tilbake mot en av de viktigste støttesonene i den nåværende markedssyklusen, ettersom investorer fortsetter å overvåke utviklingen i Midtøsten og venter på signaler fra Federal Reserve.

Bitcoin falt til 59 100 dollar den 5. juni, et nivå som historisk sett har tjent enten som et viktig gulv for tidligere fall eller som en inngangsport til mye større tap.

Federal Reserve-møtet

Forventningene peker i økende grad mot ytterligere pengepolitiske innstramminger fra Federal Reserve senere i år. Analytikere forventer nå at Federal Open Market Committee kan komme med to ytterligere renteøkninger på 25 basispunkter før årets slutt som svar på høyere energipriser og fortsatt styrke i det amerikanske arbeidsmarkedet.

Selv før den siste jobbrapporten hadde investorene økt forventningene sine til høyere renter midt i bekymringer om at energikrisen knyttet til konflikten med Iran kunne forsterke inflasjonspresset.

Ukentlige data publisert av amerikanske regulatorer viste at investorer reduserte sine bullish europosisjoner til det laveste nivået på tre måneder i løpet av uken som sluttet 4. juni, mens bearish posisjoner mot den japanske yenen oversteg 10 milliarder dollar, ifølge LSEG-data.

Den føderale komiteen for åpen marked skal etter planen møtes neste uke til sitt første møte under leder Kevin Warsh. Markedene ser for øyeblikket omtrent 50 % sjanse for en renteheving innen september, en faktor som analytikere sier kan begrense overdreven dollarkjøp på kort sikt.

Strateger hos Barclays bemerket at flere kommende utviklingstrekk, inkludert endringer i risikosentimentet, muligheten for en avtale mellom USA og Iran og det kommende møtet i Federal Reserve, kan sette grenser for ytterligere dollarstyrking på kort sikt.

Utviklingen i Midtøsten

I en fersk utvikling i Midtøsten kunngjorde Israel at de utførte angrep mot militære mål i det vestlige og sentrale Iran mandag, til tross for rapporter som antydet at USAs president Donald Trump hadde oppfordret den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu til å avstå fra å iverksette ytterligere angrep.

Opptrappingen presset oljeprisene opp med rundt 5 %, noe som forsterket investorenes bekymring på et tidspunkt da markedene allerede sto overfor en kraftig korreksjon i høyt verdsatte teknologiaksjer.

I skrivende stund hadde Bitcoin hentet seg inn igjen til 61 966 dollar. Oppgangen har imidlertid ikke løst det viktigste spørsmålet markedet står overfor: Er Bitcoin i ferd med å nå en større bunn, eller er den nåværende bevegelsen bare en midlertidig pause før nok et steg ned?

Det eksponentielle glidende gjennomsnittet over 200 uker er fortsatt en av de mest nøye overvåkede langsiktige indikatorene blant Bitcoin-tradere. Analytiker Michael van de Poppe bemerket at Bitcoin har dannet store bunnivåer nær dette nivået i de fleste tidligere bjørnemarkedsykluser, med 2022 som det mest bemerkelsesverdige unntaket.

Ifølge analytiker Dan Crypto Trades er den nåværende nedgangen blant de største tilbakeslagene av sitt slag i Bitcoins historie, noe som gjør den nåværende markedsstrukturen spesielt vanskelig å tolke. Den nåværende prissonen er attraktiv nok til å tiltrekke seg kjøpere, men intensiteten i salgspresset betyr at en rask gjenoppretting ikke kan tas for gitt.

Analytikeren la til en viktig teknisk observasjon, og bemerket at i tidligere tilfeller der Bitcoin mistet store støttenivåer, akselererte prisene vanligvis nedover og holdt seg under disse nivåene i lengre perioder.

Denne gangen har imidlertid Bitcoin klart å holde seg nær sitt tidligere lavpunkt, i hvert fall foreløpig, noe som åpner døren til en annen markedsstruktur. Hvis kjøpere fortsetter å forsvare dette området, kan Bitcoin begynne å danne et bredt handelsintervall mellom omtrent 60 000 og 80 000 dollar.

Selv om et slikt intervall ikke umiddelbart ville bekrefte en bullish reversering, ville det tyde på at selgere sliter med å presse markedet inn i et dypere sammenbrudd.