Referatet fra den amerikanske sentralbankens møte i oktober, som ble offentliggjort onsdag, viste at beslutningstakerne var delte i avgjørelsen om å kutte renten, noe som gjenspeiler uenigheter om hvorvidt et avkjølende arbeidsmarked eller vedvarende inflasjon utgjorde den største trusselen mot økonomien.

Selv om den føderale markedskomiteen (Federal Open Market Committee) godkjente et rentekutt på møtet, har retningen for pengepolitikken i den kommende perioden blitt mindre klar. Splittelsene strakte seg til forventningene for desember, med flere tjenestemenn som uttrykte tvil om behovet for et ytterligere kutt som investorene i stor grad hadde forventet. «Mange» deltakere sa at det ikke ville være behov for ytterligere lettelser i det minste frem til 2025.

I referatet sto det: «En rekke deltakere vurderte at et ytterligere kutt i desember kunne være passende dersom økonomien utvikler seg som forventet mellom de to møtene. Mange deltakere indikerte at det, under deres økonomiske scenarier, ville være passende å holde målintervallet uendret resten av året.»

I sentralbankspråk betyr «mange» en større gruppe enn «et antall», noe som indikerer en tendens mot et rentekutt i desember. Men begrepet «deltakere» refererer ikke nødvendigvis til stemmeberettigede medlemmer. Nitten tjenestemenn deltok på møtet, men bare tolv er stemmeberettigede, noe som gjør retningen på de faktiske stemmene uklar.

Disse signalene stemmer overens med kommentarene til styreleder Jerome Powell under pressekonferansen etter møtet, der han understreket at et rentekutt i desember «ikke var en gitt konklusjon».

Før Powells bemerkninger hadde traderne priset inn et nesten sikkert kutt på møtet 9.–10. desember. Innen onsdag ettermiddag hadde disse oddsene falt til under en tredjedel.

Referatet bemerket også at «de fleste deltakerne» fortsatt forventer at det etter hvert kan bli behov for flere kutt, men ikke nødvendigvis i desember.

Til slutt godkjente komiteen et kutt på et kvart prosentpoeng, noe som brakte målet for de føderale fondene til 3,75–4 %. Avstemningen på 10–2 undervurderte imidlertid graden av splittelse i en institusjon kjent for sin konsensus.

Tjenestemenn uttrykte bred bekymring over et svekket arbeidsmarked og vedvarende inflasjon som «har vist lite bevis» for en bærekraftig tilbakevending mot 2%-målet. Referatet fremhevet flere forskjellige leire i komiteen.

«I denne sammenhengen», het det i referatet, «så mange deltakere på dette møtet det som passende å redusere målintervallet, mens noen støttet tiltaket, men også var villige til å holde intervallet uendret, og en rekke andre motsatte seg et kutt.»

Et viktig stridspunkt var hvor restriktiv politikken er for tiden. Noen deltakere vurderte at politikken forble stram nok selv etter kuttet på et kvartpoeng, mens andre hevdet at «den økonomiske aktivitetens robusthet» tydet på at politikken ikke var restriktiv nok.

Offentlige uttalelser indikerer en splittelse mellom «duer» som Stephen Miran, Christopher Waller og Michelle Bowman, som støtter kutt for å beskytte arbeidsmarkedet, og «hauker» som presidenten for Kansas Citys sentralbank, Jeffrey Schmid, Susan Collins fra Boston og Alberto Musalem fra San Francisco, som bekymrer seg for at ytterligere lettelser kan hindre fremgangen med å senke inflasjonen.

I midten finner vi moderate, inkludert Powell, viseformann Philip Jefferson og presidenten i New Yorks sentralbank, John Williams, som foretrekker en mer forsiktig tilnærming.

I referatet ble det bemerket at én deltaker – en referanse til Miran – foretrakk et større kutt på et halvt prosentpoeng. Schmid stemte mot forslaget og sa at han foretrakk ingen kutt i det hele tatt.

Mangelen på offentlige data i 44 dager – på grunn av nedstengningen av myndighetene – kompliserte beslutningsprosessen ytterligere, ettersom viktige indikatorer for arbeidskraft, inflasjon og andre økonomiske forhold verken ble samlet inn eller publisert. Byråer som BLS og BEA kunngjorde reviderte tidsplaner for noen utgivelser, men ikke alle.

Powell sammenlignet situasjonen med å «kjøre gjennom tåke», mens Waller avviste den analogien tidligere denne uken og insisterte på at Fed har tilstrekkelig informasjon til å ta politiske beslutninger.

Referatet omhandlet også balansen. Komiteen ble enige om å stanse avviklingen av statsobligasjoner og MBS i desember – en prosess som allerede har redusert balansen med mer enn 2,5 billioner dollar, selv om den fortsatt ligger nær 6,6 billioner dollar. Støtten for å avslutte kvantitativ innstramming virket bred.

Palladiumprisene falt onsdag ettersom den amerikanske dollaren styrket seg mot de fleste store valutaer i forkant av viktige økonomiske data.

Senere i dag venter markedene på publiseringen av det siste møtereferatet fra Federal Reserve, som resulterte i et rentekutt, mens den nøye overvåkede rapporten om lønnsutvikling utenfor landbruket for september ventes på torsdag.

Ifølge Capital.com har palladium steget med omtrent 26 % siden begynnelsen av oktober og nådde omtrent 1500 dollar per unse. Oppgangen har gått i takt med oppgangen i platina og kom samtidig med en lettelse i de globale økonomiske forholdene.

Forventninger om amerikanske rentekutt og en svak dollar tidligere denne måneden støttet også palladium som en del av det analytikere kaller en «gull pluss likviditet»-bølge som løftet edle metaller generelt.

Palladium brukes nesten utelukkende i katalysatorer for bensinmotorer, noe som betyr at amerikanske bilprodusenter og elektronikkprodusenter kan møte kraftige kostnadssvingninger.

Teknisk analyse fra Monex peker mot motstand mellom 1 500 og 1 520 dollar per unse, med forventninger om at den bredere trenden holder seg oppover, om enn med volatil handel fremover.

Analytikere hos CPM Group sa at palladiums nylige styrke er «nært knyttet til platinas ytelse», samtidig som de advarte om at et svekkende amerikansk arbeidsmarked og vedvarende inflasjon kan tynge etterspørselen.

Til tross for kunngjøringen om en såkalt handelshvile mellom Washington og Beijing, tyder uttalelser fra amerikanske tjenestemenn på at spenningene fortsatt er til stede. Den amerikanske finansministeren sa at Kina ikke er en pålitelig handelspartner, mens president Donald Trump uttalte at hans administrasjon ikke vil tillate at avanserte Nvidia-brikker eksporteres til Kina eller andre land.

Den amerikanske dollarindeksen steg med 0,4 % til 99,9 innen 15:35 GMT, etter å ha nådd en topp på 99,9 og en bunn på 99,4.

Palladium-futures for levering i desember falt med 0,7 % til 1 414 dollar per unse innen 15:36 GMT.

Bitcoin-prisene steg kraftig onsdag etter et kraftig nedsalg i forrige økt, selv om tokenet forble nær syvmånedersbunnen ettersom tradere forble forsiktige i forkant av viktige amerikanske jobbtall og flere signaler om Federal Reserves politikk.

Verdens største kryptovaluta steg med 1,4 % til 90 953 dollar innen klokken 01:25 Eastern Time (06:25 GMT).

Bitcoin falt kort under 90 000-dollarmerket på tirsdag – det svakeste nivået siden april – før det steg opp mot 94 000 dollar. Men det klarte ikke å holde på disse oppgangene ettersom risikosentimentet forble skjørt.

Forsiktigheten rundt Fed vedvarer ... og alle øyne er rettet mot amerikanske jobbtall

Den nylige nedgangen gjenspeiler økende usikkerhet rundt Feds renteutvikling. Flere politikere har kommet med haukeaktige kommentarer de siste dagene, og understreket at inflasjonstrenden fortsatt er ujevn og antydet at rommet for ytterligere lettelser i år er begrenset.

Dette skiftet har dempet forventningene om rentekutt på kort sikt, noe som legger press på kryptovalutaer.

Investorer venter nå på torsdagens utsatte rapport om lønnsutgifter utenfor landbruket i september – utsatt på grunn av forrige måneds nedstengning av myndighetene. Dataene vil bidra til å avklare styrken i arbeidsmarkedet og veilede Feds neste skritt, og potensielt levere Bitcoins neste store retningskatalysator.

Uroen forverret seg ytterligere da USAs president Donald Trump sa at han har tatt sin avgjørelse om den neste sentralbanksjefen, og at han kan kunngjøre den snart.

Selv om nåværende styreleder Jerome Powells periode varer til mai 2026, har spekulasjoner om en potensiell etterfølger skapt bekymring for sentralbankens fremtidige uavhengighet.

Kraken verdsatt til 20 milliarder dollar i siste finansieringsrunde

Kryptobørsen Kraken sa tirsdag at de hentet inn 800 millioner dollar i en finansieringsrunde med to transjer som verdsatte selskapet til 20 milliarder dollar – en økning på 33 % på under to måneder.

Institusjonelle investorer, inkludert Jane Street, HSG, Oppenheimer Alternative Investment Management og Tribe Capital, deltok i den primære transjen, mens en andre transje på 200 millioner dollar kom fra Citadel Securities.

Kraken sa at midlene vil bidra til å akselerere oppdraget deres med å tilby regulerte blokkjedebaserte finansielle produkter og utvide sin multi-asset-plattform til futures, aksjer, tokeniserte eiendeler og betalinger.

Kryptopriser i dag: dempede bevegelser på tvers av altcoins midt i risikoaversjon

De fleste store altcoins ble handlet flatt til lavere onsdag, ettersom økonomisk uro holdt investorene forsiktige.

Ethereum – verdens nest største kryptovaluta – steg med 1 % til 3 027,24 dollar.

XRP, den tredje største tokenen, forble nesten uendret på 2,13 dollar.

Oljeprisene falt onsdag ettersom en oppbygging av amerikanske råoljelagre forsterket bekymringene om overforsyning, selv om tapene ble begrenset av stramhet i de globale drivstoffmarkedene etter angrep på russisk oljeinfrastruktur.

Brent-råoljefutures falt med 71 cent, eller 1 %, til 64,18 dollar per fat klokken 11:11 GMT, etter å ha steget med 1,1 % i forrige handel. Amerikansk West Texas Intermediate (WTI) råolje falt med 63 cent, også 1 %, til 60,11 dollar, etter en oppgang på 1,4 % på tirsdag.

Ifølge markedskilder som viser til data fra American Petroleum Institute, økte de amerikanske råoljelagrene med 4,45 millioner fat i uken som sluttet 14. november. Bensinlagrene økte med 1,55 millioner fat, mens destillatlagrene steg med 577 000 fat.

Råvareanalytikere hos ING sa at rapporten var «generelt sett pessimistisk», men bemerket at «markedsdeltakerne virker mer bekymret for tilbudsrisikoer enn utsiktene til fremtidig overforsyning».

PVM-analytiker John Evans sa at tirsdagens prisøkninger var drevet av et strammere dieselmarked, forårsaket av redusert russisk eksport.

Amerikanske sanksjoner mot Rosneft og Lukoil inkluderer en frist 21. november for selskaper til å stanse avtalene med de to store russiske selskapene.

Det amerikanske finansdepartementet sa mandag at sanksjonene – som allerede presser russiske oljeinntekter – forventes å redusere landets eksportvolumer. Kjøpere i Kina og India har allerede begynt å skifte til alternative leverandører.

Disse bekymringene rundt tilbudet har blitt balansert av analytikernes forventninger om at den nåværende globale oljeproduksjonen overstiger etterspørselen, noe som tynger prisene.

Etter de nylige ukrainske angrepene på Russlands energiinfrastruktur og havneanlegg, steg marginene for europeisk dieselraffinering tirsdag til sitt høyeste nivå siden september 2023, midt i en bredere økning i globale raffineringsmarginer.

Offisielle amerikanske lagerdata vil bli offentliggjort senere onsdag. En Reuters-undersøkelse blant åtte analytikere viste at forventningene om at råoljelagrene ville ha falt med gjennomsnittlig 600 000 fat i løpet av uken som sluttet 14. november.