Markedene vender seg til Fed: Fem viktige ting å følge med på

Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) går inn i denne ukens møte med et komplisert pengepolitisk miljø, med vedvarende inflasjonspress og stigende energipriser som tvinger beslutningstakere til å vurdere virkningen av tidligere pengepolitiske innstramminger på verdens største økonomi.

Møtet er spesielt viktig fordi det kommer etter at sentralbanken i Washington D.C. i september bestemte seg for å heve renten med 25 basispunkter til et intervall på 3,75–4,00 %, etter enstemmig 12–0 stemmer blant de deltakende komitémedlemmene.

Amerikanske pengepolitiske beslutningstakere forventes å holde styringsrenten uendret onsdag, og dermed avslutte det som ellers kunne sett ut som et hendelsesløst møte.

Investorer og økonomer vil imidlertid granske onsdagens sentralbankuttalelse for ledetråder om dens neste trekk og forventninger til inflasjon.

Møtet i Federal Reserve, som begynner senere i dag, blir det fjerde under styreleder Kevin Warsh, hvis periode har vært preget av spørsmål om hans uavhengighet fra president Donald Trump, som utnevnte ham tidligere i år.

Møtet kommer også bare seks dager før mellomvalget, som har vært dominert av bekymringer om levekostnader blant kraftig høyere bensinpriser og vedvarende forhøyede matkostnader.

Høyere boliglånsrenter har økt byrden på forbrukerne. Den gjennomsnittlige 30-årige boliglånsrenten nådde en treårshøyde på 7,4 % tidligere denne måneden før den sank til 7,32 % forrige uke, sammenlignet med rett under 6,2 % året før.

Oxford Economics anslår at årets kraftige renteøkninger har gjort boligkjøp utenfor rekkevidden for ytterligere fem millioner husstander.

Ytterligere renteøkninger fra Federal Reserve kan presse boliglånskostnadene til nivåer vi ikke har sett på flere år.

Mot denne komplekse bakgrunnen fortjener fem sentrale problemstillinger oppmerksomhet under møtet i Federal Reserve.

1. Begrensede utsikter til renteøkning

Etter høyere enn forventede inflasjonstall i USA forrige måned, dukket det opp forventninger på Wall Street og blant noen økonomer om at Federal Reserve kunne heve renten med 25 basispunkter i oktober, noe som ville bringe referanserenten til omtrent 4,25 %.

Selv om bekjempelse av inflasjon fortsatt er Feds hovedmål, har flere ledende pengepolitiske beslutningstakere nylig nedtonet sannsynligheten for en renteøkning på oktobermøtet.

Investorenes veddemål på et slikt trekk har falt til nesten ubetydelige nivåer, ifølge prisingen av futuresmarkedet, med den nåværende referanserenten på omtrent 4,0 %.

Viseleder i Federal Reserve, Philip Jefferson, pekte på den kraftige økningen i langsiktige renter på tvers av finansmarkedene, og understreket at sentralbankfunksjonærer måtte vurdere denne utviklingen uavhengig, en prosess som kan kreve mer tid.

Enkelte økonomer har antydet at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) vil unngå å iverksette hauketiltak før kongressvalget, og hevder at sentralbanken ikke ønsker å provosere frem spenninger med Det hvite hus bare seks dager før avstemningen.

2. Fremtidsrettet veiledning: Vil Fed oppgi den?

Kommentarer fra Philip Jefferson og andre tjenestemenn i Federal Reserve har reist spørsmål om styreleder Kevin Warshs holdning til fremtidig veiledning, praksisen med å gi forhåndssignaler om den sannsynlige retningen for renten og fremtidige pengepolitiske beslutninger.

Warsh mener denne tilnærmingen kan begrense sentralbankens evne til å reagere på endrede økonomiske forhold ved å forplikte beslutningstakere til en forhåndsbestemt kurs.

Kommentarer fra flere høytstående tjenestemenn denne måneden har imidlertid virket som fremtidsrettet veiledning for noen økonomer, selv om de ikke kom direkte fra styrelederen.

Aditya Bhave, leder for amerikansk økonomisk forskning ved Bank of America, stilte spørsmål ved om Warsh støtter disse budskapene.

Han forklarte at det å godkjenne dem kunne motsi Warshs uttalte motstand mot fremtidig veiledning, mens det å avvise dem kunne føre til en overraskende renteøkning, noe som undergraver markedets tillit til fremtidige signaler fra Fed-tjenestemenn.

Til tross for disse spørsmålene ser økonomer fortsatt liten sannsynlighet for en renteøkning.

3. Vurdering av Kevin Warshs uavhengighet

Den amerikanske sentralbankens beslutning om å heve renten i september til tross for motstand fra Det hvite hus ga en positiv indikasjon på styreleder Kevin Warshs uavhengighet, og dempet delvis bekymringene for at han kunne gi etter for press fra president Donald Trump, som tidligere hadde uttrykt et ønske om å utnevne en sentralbanksjef som støttet lavere renter.

James Knightley, sjefsøkonom internasjonalt i ING, sa at septembers avgjørelse i stor grad hadde fjernet disse bekymringene, og la til at markedene virket oppmuntret av Warshs resultater så langt.

Tvilen har imidlertid ikke forsvunnet helt, spesielt ettersom Trump har fornyet forsøkene på å avskjedige sentralbanksjef Lisa Cook, noe som potensielt gir ham en mulighet til å utnevne et nytt styremedlem hvis disse forsøkene lykkes.

Trump avslørte også at han hadde snakket med Warsh før møtet i september, og at Warsh hadde fortalt ham at han kanskje ville stemme for å heve renten. Warsh nektet å kommentere hva slags kommunikasjon han hadde med presidenten.

Med vedvarende usikkerhet om hvorvidt disse interaksjonene påvirker pengepolitiske beslutninger, mener noen økonomer at sentralbanksjefens uavhengighet fortsatt er åpen for spørsmål.

4. Kevin Warshs vurdering av inflasjon

Inflasjonstallene overgikk økonomenes forventninger for andre måned på rad, noe som forsterker bekymringen for at kraftig høyere bensin- og dieselpriser kan påvirke de bredere kostnadene for varer og tjenester.

Dieselprisene nådde rekordhøye 6,53 dollar i slutten av september før de falt noe til omtrent 6,35 dollar, noe som økte transportkostnadene og gjorde det mer sannsynlig at bedrifter vil velte disse utgiftene over på forbrukerne.

Aditya Bhave, leder for amerikansk økonomisk forskning ved Bank of America, påpekte at inflasjonen ikke har ligget i gjennomsnitt på Federal Reserves årlige mål på 2 % over noe helt kvartal siden siste kvartal i 2020.

Investorer vil derfor følge nøye med på Warshs kommentarer om inflasjonsutsiktene.

Hvis han understreker at prispresset fortsatt er høyt, og at sentralbanken har til hensikt å bringe inflasjonen tilbake til 2 % raskere, kan markedene tolke bemerkningene hans som et signal om ytterligere pengepolitisk innstramming og en mulig renteøkning på desembermøtet.

5. Tegn på uenighet i pengepolitisk komité

Selv om den amerikanske sentralbankens renteøkning i september ble enstemmig godkjent, øker forventningene om at to eller tre av de 12 medlemmene av stemmekomiteen kan stemme mot på denne ukens møte.

Beth Hammack, president i Federal Reserve Bank of Cleveland, og Lorie Logan, president i Federal Reserve Bank of Dallas, regnes som de som mest sannsynlig vil stemme for å heve renten.

Begge har uttrykt bekymring for at dagens rentenivå kanskje ikke er tilstrekkelig restriktivt til å bremse den økonomiske aktiviteten og begrense inflasjonen.

Paradoksalt nok kan uenighet i komiteen virke i Warshs og Federal Reserves favør.

Det ville demonstrere at haukeaktige synspunkter fortsatt er innflytelsesrike blant beslutningstakere og forsterke budskapet om at ytterligere renteøkninger fortsatt er et alternativ, selv om den umiddelbare sannsynligheten for et slikt trekk er begrenset.