Få skikkelser legemliggjør AI-vanviddet bedre enn Jensen Huang, administrerende direktør i chipgiganten Nvidia, hvis markedsverdi har steget med 300 % de siste to årene.

Midt i denne feberaktige fremdriften forsøkte Huang i sine første bemerkninger under den siste inntjeningssamtalen å roe ned bekymringene rundt en oppblåst boble.

«Det er mye snakk om en AI-boble … men fra vårt perspektiv ser vi noe helt annet», sa han til aksjonærene.

Etter hvert som debatten om en AI-boble utdypes, er det tydelig at de som har mest å tjene på fortsatte AI-utgifter, er de som avviser frykten for overdreven og spekulativ overreaksjon.

David Sacks, investor og leder for Det hvite hus' AI-kontor, sa på All-In-podkasten: «Jeg tror ikke vi er i starten av en kollapssyklus ... vi er inne i en oppsving, i en supersyklus av investeringer.»

Den fremtredende investoren Ben Horowitz sa: «Tanken om at vi vil møte et etterspørselsproblem om fem år høres absurd ut for meg ... hvis man ser på etterspørsel, tilbud og verdsettelser i forhold til vekst, ser ikke dette ut som en boble i det hele tatt.»

Og i et intervju på CNBC kalte JPMorgans Mary Callahan Erdoes karakteriseringen av massive AI-tilstrømninger en «sprø idé», og la til: «Vi står på terskelen til en stor revolusjon som vil forandre hvordan selskaper opererer.»

Men en nærmere titt avslører skjøre fundamenter

Likevel hevder noen observatører at det som skjer i AI-bransjen i dag er genuint bekymringsfullt.

Investor og MIT Digital Economy-forsker Paul Kedrosky sier at de enorme summene som flommer inn i denne «revolusjonen» fortsatt er fundamentalt spekulative.

«Teknologien er ekstremt nyttig, men forbedringstakten har avtatt dramatisk ... så troen på at revolusjonen vil fortsette med samme momentum de neste fem årene er dessverre feil», sa han.

Massiv tilstrømning … og tvilsom vekst

Omfanget av dagens utgifter er svimlende selv for finansanalytikere.

OpenAI – skaperen av ChatGPT, som startet AI-kappløpet sent i 2022 – sier at de genererer 20 milliarder dollar i årlig omsetning og planlegger å bruke 1,4 billioner dollar på datasentre de neste åtte årene. Dette investeringsnivået krever kontinuerlig vekst i etterspørselen etter tjenestene deres.

Men tvilen øker: forskning viser i økende grad at de fleste bedrifter ikke ser meningsfulle økonomiske fordeler fra chatboter, og at bare omtrent 3 % av folk betaler for AI-verktøy.

MIT-økonom og nobelprisvinner i 2024, Daron Acemoglu, sa: «Jeg tviler ikke på at ekte verdiskapende AI-teknologier vil dukke opp i løpet av de neste ti årene, men mye av det vi hører fra bransjen akkurat nå er overdrevet.»

Likevel forventes det at Amazon, Google, Meta og Microsoft til sammen vil investere nesten 400 milliarder dollar i AI i år, hovedsakelig for å finansiere datasentre. Noen av disse selskapene planlegger å bruke opptil 50 % av kontantstrømmen sin på å bygge disse anleggene.

Som Kedrosky sa det: «For at dette utgiftsnivået skal gi mening, må alle iPhone-brukere i verden betale mer enn 250 dollar ... og det kommer ikke til å skje.»

For å unngå å tømme likviditet har selskaper som Meta og Oracle begynt å vende seg til gjeld og privat finansiering for å støtte datasenterboomen.

Risikabel finansiering … og tilbakekomsten av spesialkjøretøy

Goldman Sachs-analytikere fant at hyperskalere – selskaper med massiv sky- og databehandlingskapasitet – økte med 121 milliarder dollar i ny gjeld det siste året, en økning på mer enn 300 % i forhold til sektorgjennomsnittet.

Analytiker Gil Luria hos DA Davidson sier at teknologigiganter bruker spesialforetak (SPV-er) for å skjule gjeldseksponering på balansen sin.

Et eksempel: et datasenter i Louisiana finansiert av Blue Owl Capital i samarbeid med Meta. Blue Owl tok opp et lån på 27 milliarder dollar, mens Meta har kapasiteten uten å vise gjeld. Men hvis etterspørselen svekkes og senteret stopper opp, vil Meta stå overfor forpliktelser på flere milliarder dollar.

Luria sa: «Begrepet SPV dukket opp for 25 år siden med et lite selskap som het Enron ... i dag legger ikke selskaper skjul på det, men det betyr ikke at det er en bærekraftig modell for fremtiden.»

Enorme utgifter bygget på forventninger som kan være illusjoner

Selskaper anslår enorme AI-inntekter i de kommende årene. Men Morgan Stanley anslår at store teknologiselskaper vil bruke rundt 3 billioner dollar på AI-infrastruktur innen 2028 – og kontantstrømmen vil bare dekke halvparten av dette.

«Hvis markedsveksten avtar bare litt, vil vi bli sittende igjen med overkapasitet og overbygd infrastruktur, gjeld som blir verdiløs og betydelige tap for finansinstitusjoner», advarte Luria.

Den forrige boblen på begynnelsen av 2000-tallet sprakk også etter at gjeld akkumulerte seg for å bygge kapasiteter markedet ikke var klart til å bruke.

Gigantiske sirkulære avtaler forverrer angsten

Analytikere peker på sirkulære avtalestrukturer som kunstig blåser opp etterspørselen.

Et eksempel: en avtale på 100 milliarder dollar mellom Nvidia og OpenAI, der Nvidia finansierer datasentre som senere skal fylles med Nvidia-brikker. Kedrosky beskrev logikken slik: «Jeg vil at OpenAI skal kjøpe flere av brikkene mine, så jeg gir dem pengene til å gjøre det.»

CoreWeave – opprinnelig en kryptominingplattform – leier ut datasenterkapasitet til OpenAI i bytte mot aksjer, mens Nvidia garanterer kjøp av ubrukt kapasitet frem til 2032.

Acemoglu sa: «Risikoen er at disse avtalene til slutt avslører en skjør finansiell struktur som et korthus.»

Tegn på frykt for at boblen kan sprekke

Noen høyprofilerte investorer har allerede vist angst.

Milliardæren Peter Thiel solgte hele sin Nvidia-post verdt 100 millioner dollar, mens SoftBank forlot en posisjon på omtrent 6 milliarder dollar.

Skeptikere fokuserer i økende grad på Michael Burry – kjent for å ha forutsagt krakket i 2008 – som nylig veddet mot Nvidia og kritiserte «regnskapstriks» og sirkulær finansiering.

Burry skrev på X: «Den reelle etterspørselen er latterlig liten ... nesten alle kunder finansieres av leverandørene.»

Han la til: «OpenAI er hjørnesteinen her ... kan noen navngi revisoren?»

Selv toppledere erkjenner hypen

OpenAI-sjef Sam Altman sa i august i fjor: «Er vi inne i en fase med overdreven entusiasme fra investorer? Etter min mening, ja. Er AI det viktigste som har skjedd på lenge? Også ja.»

Googles administrerende direktør Sundar Pichai uttalte til BBC at «det finnes elementer av irrasjonalitet» i dagens AI-markeder, og la til at enhver boble som sprekker vil ramme alle: «Ingen selskaper vil være immune – inkludert oss.»

Amerikanske aksjer steg mandag, støttet av en sterk oppgang i teknologisektoren, spesielt AI-relaterte navn, sammen med økende forventninger om et rentekutt fra Federal Reserve på neste måneds møte.

Fed-guvernør Christopher Waller sa at han favoriserer et rentekutt i desember, selv om han bemerket at januarbeslutningen kan bli mer utfordrende på grunn av etterslepet av forsinkede økonomiske data.

Hans bemerkninger kom etter kommentarer fra New York Fed-president John Williams på fredag, som signaliserte at sentralbanken kan ha ytterligere rom for å lempe på politikken.

Williams sa at pengepolitikken «fortsatt er moderat restriktiv», men mindre enn før Feds nylige handlinger, og la til at han fortsatt ser rom for «en ny justering på kort sikt» for å bringe rentene nærmere nøytrale og holde Fed balansert mellom sine to mandater.

Ifølge CME FedWatch anslår markedene nå at sannsynligheten for et rentekutt på 25 basispunkter i desember er 79 %, en kraftig økning fra rundt 42 % uken før.

I aksjemarkedet steg Dow Jones Industrial Average med 0,6 % (285 poeng) til 46 530 klokken 16:15 GMT.

S&P 500 steg 1,4 % (93 poeng) til 6 695, mens Nasdaq Composite steg 2,4 % (527 poeng) til 22 801.

Kobberprisene falt under den amerikanske handelen mandag, tynget av en litt sterkere dollar og økende satsing på et rentekutt fra Federal Reserve.

Tremåneders kobberfutures på London Metal Exchange steg med 0,2 % til 10 780,5 dollar per metrisk tonn klokken 16:40 mekka-tid.

Markedene anslår nå at sannsynligheten for et rentekutt på 25 basispunkter fra Fed i desember er 78 %, opp fra omtrent 41 % for en uke siden, ifølge CME FedWatch.

UBS ser strukturelt strammere tilbud og høyere kobberpriser fremover

UBS forventer at kobberprisene vil stige neste år, med henvisning til strammere forsyningsforhold drevet av vedvarende gruveavbrudd og sterk langsiktig etterspørsel fra elektrifisering og investeringer i ren energi, ifølge en analyse publisert fredag.

I sin siste revisjon økte banken sin kobberprognose for mars 2026 med 750 dollar til 11 500 dollar per metrisk tonn. Prognosene for juni og september 2026 ble økt med 1 000 dollar til henholdsvis 12 000 og 12 500 dollar, mens et nytt mål for desember 2026 ble satt til 13 000 dollar.

Banken økte også sitt anslåtte markedsunderskudd kraftig til 230 000 tonn i 2025, opp fra 53 000 tonn tidligere, og til 407 000 tonn i 2026, sammenlignet med et tidligere estimat på 87 000 tonn – noe som peker på lave varelager og vedvarende forsyningsrisiko.

UBS fremhevet årets gruveforstyrrelser – inkludert produksjonsproblemer ved Freeport-McMoRans Grasberg-gruve i Indonesia, langsommere produksjonsoppgang i Chile og gjentatte protester i Peru – som bevis på strukturelle forsyningsbegrensninger som sannsynligvis vil vedvare frem til 2026.

Freeport-McMoRan (FCX.N) sa forrige uke at de planlegger å gjenoppta produksjonen ved Grasberg innen juli, etter en dødsulykke som stanset driften to måneder tidligere.

Banken kuttet sine prognoser for vekst i raffinert kobberproduksjon til 1,2 % for 2025 og 2,2 % for 2026, med henvisning til synkende malmkvaliteter og driftsutfordringer.

Global kobberetterspørsel forventes å vokse med 2,8 % i både 2025 og 2026, støttet av elbiler, fornybar energi, investeringer i strømnettet og utvidelse av datasentre.

UBS sa at enhver kortsiktig svakhet i kobberprisene sannsynligvis vil være midlertidig, og anbefalte å holde lange posisjoner eller bruke volatilitetsbaserte salgsstrategier.

I Shanghai endte den mest aktive SCFcv1-kontrakten med en dagshandel på 0,09 % høyere, på 86 080 yuan (12 112,68 dollar) per metrisk tonn.

I løpet av amerikanske åpningstider falt kobberfutures for mars med 0,5 % til 5,06 dollar per pund per 15:04 GMT.

Bitcoin viste en liten oppgang mandag etter en vanskelig uke, selv om det bredere kryptomarkedet fortsatt var under press på grunn av vedvarende institusjonell utstrømning og usikkerhet rundt Federal Reserves politiske kurs inn i desember.

Verdens største kryptovaluta var opp 1,4 % til 87 050,5 dollar klokken 01:25 ET (06:25 GMT).

Bitcoin falt med over 10 % forrige uke og nådde et sjumåneders lavpunkt på nær 80 000 dollar.

Fortsatt utstrømning av ETF-er forsterker institusjonelt salgspress

Tokenet falt til et 24-timers lavpunkt på 88 610,4 dollar før det steg til over 90 000 dollar.

Data viste at amerikanske spot-Bitcoin-ETF-er registrerte nok en uke med store innløsninger, noe som forlenget tapsrekken til fjerde uke på rad. Ifølge SoSoValue registrerte disse fondene 1,22 milliarder dollar i netto utstrømning i løpet av uken som sluttet 21. november, noe som bringer totale innløsninger de siste fire ukene til rundt 4,34 milliarder dollar.

Samtidig steg handelsvolumene i spot Bitcoin ETF-er til rekordnivåer, noe analytikere beskrev som et tegn på «institusjonell kapitulasjon». Den ukentlige handelsaktiviteten i disse fondene oversteg 40 milliarder dollar.

Usikkerheten hos Fed vedvarer til tross for økende lettelser

Økonomisk usikkerhet fortsetter å tynge kryptoaktiva. Markedsprisingen antyder nå omtrent 70 % sjanse for et rentekutt på 25 basispunkter fra Fed i desember, opp fra rundt 44 % for en uke siden.

Men til tross for økende forventninger, er mange Fed-representanter fortsatt forsiktige, og advarer om at inflasjonen fortsatt er høy og arbeidsmarkedet forblir robust.

Uten nye katalysatorer kan kryptomarkedet forbli under press på kort sikt.

Usikkerheten ble også forsterket av den nylige nedstengningen av den amerikanske regjeringen, som forsinket viktige økonomiske publiseringer. Mangelen på aktuelle data har gjort markedene «i blinde», noe som reiser tvil om hvor aggressive lettelser fra Fed realistisk sett kan være.

Investorer følger nå med på viktige rapporter som detaljhandelssalg og produsentprisindeksen, som kommer senere denne uken.

Kryptopriser i dag: beskjedne gevinster i altcoins etter en bratt ukentlig nedgang

De fleste store altcoins steg kraftig mandag etter kraftige fall forrige uke, selv om handelen forble begrenset til smale intervaller.

Ethereum, den nest største kryptovalutaen, steg med 1,2 % til 2 842,88 dollar.

XRP, den tredje største tokenen etter markedsverdi, klatret 1,7 % til 2,07 dollar.