Fra risikoer til muligheter: Hvordan vil markedene reagere på de nye spenningene?

Fra kunstig intelligens-bobler til en økning i offentlige utgifter, og fra nedgang i eiendomsmarkedet til oljeprisstigninger, vil disse faktorene sannsynligvis være blant de mest innflytelsesrike kreftene som former globale markeder i 2026, enten negativt eller positivt.

1. Sprekkingen av den kunstige intelligensboblen

Amerikanske teknologiselskaper klarer ikke å generere konkret kommersiell avkastning fra kunstig intelligens, noe som reiser spørsmål om logikken bak massive investeringer i maskinvare, programvare og relaterte sektorer. Teknologiaksjer faller kraftig og rammer de 20 % største inntektsmottakerne i USA, som eier den største andelen av innenlandsk eide amerikanske aksjer.

Etter at disse formuesvekstene hadde støttet veksten i forbruksutgiftene de siste to årene, på et tidspunkt da de nederste 60 % av befolkningen slet, fører erosjonen av husholdningenes formue til svakere forbruk i 2026.

Investeringer i kunstig intelligens faller også kraftig, noe som legger press på bygg- og anleggssektoren, som anslås å ha bidratt med rundt ett prosentpoeng til den amerikanske økonomiske veksten i 2025, og enda mindre når importert utstyr utelukkes. Denne tilbakegangen alene ville være nok til å presse det amerikanske arbeidsmarkedet inn i en full resesjon.

Konsekvens: USA går inn i en resesjon, og Europa blir mindre berørt. Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) er tvunget til å kutte renten i mye raskere tempo.

2. Kongressen godkjenner «tariffrabatter» før mellomvalget

Finanspolitikken representerer en av de viktigste oppsiderisikoene for vekst og inflasjon i 2026. President Donald Trump presser Kongressen til å utstede sjekker på 2000 dollar til 150 millioner amerikanere under merkelappen «tariffrefusjoner», noe som vekker minner om stimuleringspakkene fra pandemitiden som bidro til å tenne inflasjonen.

Selv om matematikken ikke stemmer helt overens, og tollsatser allerede har blitt brukt til å rettferdiggjøre den såkalte «store, vakre regningen», kan det politiske presset intensiveres etter hvert som mellomvalget i november nærmer seg.

Selv om slike tiltak kan hjelpe de 60 % laveste amerikanske forbrukerne som sliter med høye levekostnader, kan en stor del av midlene brukes til å betale ned gjeld, noe som begrenser den samlede effekten på veksten sammenlignet med 2020–2021.

Konsekvens: Sterkere vekst i USA og høyere inflasjon. Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) inntar en mer haukeaktig holdning, avhengig av graden av politisk innflytelse over pengepolitiske beslutninger.

3. Inflasjonsavkastning på grunn av flaskehalser i forsyningen knyttet til AI

Mange økonomer, spesielt de mer dueaktige stemmene i Federal Reserve, forventer at kunstig intelligens vil gi et stort produktivitetsløft som vil bidra til å senke inflasjonen. Men hva om denne antagelsen viser seg å være feil?

På kort sikt kan massive investeringer i AI-infrastruktur fortrenge annen økonomisk aktivitet. Datasentre forventes å stå for rundt 10 % av USAs strømbehov innen 2030, noe som legger økende belastning på strømnett over hele verden og øker risikoen for strømbrudd og høyere priser.

Samtidig kan økende investeringsbehov skape ny mangel på forsyninger, spesielt ettersom immigrasjonsreglene strammes inn i USA og Europa, noe som potensielt vil presse lønnsveksten opp igjen.

Konsekvens: Høyere global inflasjon og et skifte fra sentralbankene mot å heve renten.

4. President Trump kutter tollsatser ettersom de negative effektene intensiveres

Det finnes to mulige veier for en nedgang i den nåværende gjennomsnittlige amerikanske tollsatsen på rundt 16 %. Den første er en beslutning fra administrasjonen før valget om å redusere tollsatser, slik den nylig gjorde for noen matvarer.

Selv om lavere tollinntekter ville komplisere arbeidet med å sikre Kongressens godkjenning for «tollrabatt»-ordninger, kan presidenten til slutt rulle ned handelsbarrierer for å lette presset på forbrukerprisene.

Den andre veien ville innebære en Høyesterettskjennelse om at tollsatser pålagt under unntaksfullmakter er ulovlige, noe som ville ugyldiggjøre de fleste tollsatser på landsnivå. Presidenten kunne svare ved å ty til andre verktøy, som paragraf 122, som tillater midlertidige tollsatser på opptil 15 % i 150 dager, men resultatet ville bli langt mer kaotisk.

Konsekvens: Raskere vekst og lavere inflasjon, der den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) ser på vekstimpulsen som dominerende og bremser tempoet på rentekutt i USA.

5. Europeiske forbrukere begynner å bruke mer penger

Spareraten i euroområdet ligger på rundt 15 %, omtrent tre prosentpoeng over gjennomsnittet før covid-19, og spareintensjonene er fortsatt høye.

Etter å ha gjenoppbygd sparingen etter energikrisen i 2022, og med en inflasjon som stabiliserer seg nær 2 %, kan forbrukerne imidlertid begynne å bruke mer aggressivt i 2026, spesielt hvis myndighetene lykkes med å redusere usikkerheten rundt pensjonspolitikken.

Konsekvens: Veksten i eurosonen stiger over trenden og overstiger 1,5 % årlig, noe som førte til at Den europeiske sentralbanken hevet renten sent i 2026.

6. Forverrede forhold mellom USA og Kina forstyrrer forsyningen av sjeldne jordarter

Spenningene mellom Washington og Beijing avtok etter at et direkte møte mellom presidentene Trump og Xi Jinping resulterte i en 12-måneders våpenhvile, som innebar stabile tollsatser og eksportrestriksjoner gjennom mesteparten av 2026.

Våpenhvilen er imidlertid fortsatt skjør, og enhver feilberegning kan avspore den. Uten tilbakeholdenhet kan ikke-tollmessige tiltak som restriksjoner på eksport av sjeldne jordarter bli innført.

Konsekvens: Direkte konsekvenser for halvleder-, bil- og forsvarssektoren, med potensielle mangler og prisøkninger som bidrar til inflasjonen.

7. En kraftig økning i oljeprisene drevet av fornyede geopolitiske spenninger

Den største oppsiderisikoen for oljeprisene er fortsatt knyttet til russisk forsyning, midt i amerikanske sanksjoner og pågående ukrainske angrep på energiinfrastruktur.

Selv om det er en bred antagelse at russisk olje vil fortsette å finne måter å omgå sanksjoner på, kan større effektivitet enn forventet redusere det forventede overskuddet i 2026, noe som utgjør en oppsiderisiko for den nåværende Brent-råoljeprognosen på 57 dollar per fat.

Utviklingen som involverer USA og Venezuela skaper ytterligere usikkerhet, i tillegg til skjørheten i våpenhvilen i Gaza, som kan gjenopplive forsyningsrisikoen fra Midtøsten.

Konsekvens: Lavere global vekst og høyere inflasjon, med sentralbanker tilbøyelige til å heve rentene eller redusere tempoet i lettelsene.

8. Finanspolitisk stress ettersom obligasjonsinvestorer mister tilliten

Så langt har investorene vært overraskende tolerante overfor utviklingen i det amerikanske finansunderskuddet, støttet av økonomisk usikkerhet og lavere renter. De amerikanske offentlige finansene er imidlertid fortsatt skjøre, og underskuddet forventes å holde seg i området 6–7 %.

Investorenes bekymringer over omfanget av gjeldsutstedelse kan intensiveres, spesielt dersom finanspolitisk ekspansjon sammenfaller med ekspansiv pengepolitikk og fornyet inflasjonsfrykt.

Europa er ikke immun, ettersom presset kan spre seg fra Frankrike på grunn av økende utgiftskrav, spesielt til forsvar. Obligasjonsrentene kan stige kraftig, og det økonomiske utfallet avhenger av sentralbankens reaksjoner: en tilbakevending til kvantitative lettelser eller tvungen finanspolitisk innstramming.

Konsekvens: Smertefulle kutt i offentlige utgifter, spesielt i Europa, og svakere vekst.

9. Kina glir inn i en dypere nedgang etter hvert som eiendomskorreksjonen intensiveres

Etter å ha stabilisert seg tidlig i 2025, gjenopptok eiendomsprisene en raskere nedgang fra midten av året. Varelageret er fortsatt høyt, og eiendomsinvesteringer fortsetter å tynge veksten tungt.

Bekymringer om mislighold dukket opp igjen etter at Vanke ba om utsettelse på tilbakebetalingen av en obligasjon. Til tross for støttende politikk i 2024, avtok momentumet i 2025, med økende krav om å la syklusen gå sin gang, en holdning som kunne medføre alvorlige risikoer.

Konsekvens: Erosjon av husholdningenes formue, forverring av bankenes aktivakvalitet og inngrodd pessimisme som undergraver skiftet mot forbruksdrevet vekst.

10. Ukraina-krigen avsluttes med en omfattende og varig fredsavtale

Hvis fredsforhandlingene lykkes, vil den økonomiske virkningen avhenge av hvordan uløste spørsmål som territoriell anerkjennelse håndteres, og av våpenhvilens varighet.

I et optimistisk scenario kan gjenoppbyggingsarbeidet øke den økonomiske aktiviteten og stemningen i Øst-Europa. Lavere energipriser, avhengig av sanksjonslette, kan også støtte det globale forbruket.

Energianalytikere bemerker imidlertid at russiske oljeforsyninger ikke har sunket betydelig de siste årene, noe som begrenser virkningen på den globale forsyningsbalansen, selv om forsyningsrisikoen ville avta. Gassmarkedet ville se en større effekt dersom Europa gjenopptok kjøpene av russisk gass.

Konsekvens: Lavere energipriser øker den globale veksten, noe som potensielt kan føre til at noen sentralbanker, inkludert Bank of England, inntar en mer ekspansiv holdning enn forventet.