Inflasjonen falt litt lenger bort fra Federal Reserves mål i november, men var i tråd med forventningene, ifølge sentralbankens foretrukne mål som ble offentliggjort torsdag.

Prisindeksen for personlig forbruk (PCE), publisert av det amerikanske handelsdepartementet og brukt av Federal Reserve som et sentralt prognoseverktøy, viste en årlig inflasjon på 2,8 % i november, både på overordnet og kjernebasis, noe som samsvarer med Dow Jones' estimater.

Bureau of Economic Analysis (BEA) rapporterte at oktobers årsavlesning lå på 2,7 % for både total- og kjerneinflasjon, der kjernemålet ekskluderte volatile mat- og energipriser.

På månedsbasis steg prisene med 0,2 % i både oktober og november. Dataene for de to månedene ble publisert samtidig på grunn av forstyrrelser forårsaket av nedstengningen av den amerikanske regjeringen, som midlertidig stanset offisiell datainnsamling og rapportering.

Ved siden av inflasjonstallene viste rapporten at den personlige inntekten økte med 0,1 % i oktober og 0,3 % i november, med en økning i november som var 0,1 prosentpoeng lavere enn forventet.

Personlige forbruksutgifter, en nøkkelindikator på forbruk, økte med 0,5 % i begge månedene, i tråd med prognosene for november.

Den personlige spareraten steg til 3,5 % i november, en nedgang på 0,2 prosentpoeng fra måneden før.

Prisdata for november viste en økning på 0,2 % i både vare- og tjenestepriser. Matvareprisene var uendret, mens energikostnadene steg med 1,9 % etter å ha falt med 0,7 % i oktober.

Rapporten ble publisert samme dag som Bureau of Economic Analysis opplyste at bruttonasjonalproduktet vokste med en årlig rate på 4,4 % i tredje kvartal, ifølge det andre og siste anslaget. Separat rapporterte det amerikanske arbeidsdepartementet at de ukentlige søknadene om arbeidsledighetstrygd er på vei mot sitt laveste nivå på nesten to år.

Samlet sett tyder dataene på at den amerikanske økonomien fortsetter å vokse, med forbrukerutgifter som fortsatt overstiger inflasjonen, til tross for en viss avkjøling i arbeidsmarkedet.

Markedene forventer at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) vil holde renten uendret på sitt rentemøte neste uke, etter tre rentekutt på rad i 2025.

Futureshandlere ser for øyeblikket ikke mer enn to rentekutt i år, ettersom beslutningstakere vurderer virkningen av fjorårets pengepolitiske lettelser sammen med vedvarende inflasjonspress og pågående geopolitisk usikkerhet.

Kobberprisene ble handlet innenfor et smalt intervall torsdag, etter at lagrene ved amerikanske Comex-godkjente varehus steg til over 500 000 tonn for første gang, midt i vedvarende bekymringer om tollsatser.

Den mest omsatte kobberkontrakten på Shanghai Futures Exchange steg med 0,07 % til 100 490 yuan (14 433,03 dollar) per metrisk tonn innen 02:55 GMT.

Samtidig steg referansekontrakten for tre måneders kobber på London Metal Exchange med 0,11 % til 12 824,50 dollar per tonn.

Kobberlagrene på COMEX steg til 554 904 short tonn, tilsvarende 503 400 metriske tonn, per 20. januar.

Kobberprisene på Comex har vist en nedadgående trend, ettersom arbitrasjemulighetene mellom Comex- og LME-prisene avtar. Kobberlagrene har også økt innenfor det amerikanske lagersystemet knyttet til London Metal Exchange, spesielt i New Orleans.

Sucden Financials opplyste i en analyse at kobberprisene på LME har beveget seg over prisene på Comex, noe som har ført til forsendelser av metallet tilbake til LME-lagrene og økte lagernivåer. Firmaet la til at markedet skifter fra stramme forsyningsforhold til et mer balansert miljø, noe som reduserer følelsen av at det haster som tidligere lå til grunn for oppgangen.

Til tross for dette ble kobber fortsatt støttet av bekymringer rundt tilbudet som følge av forstyrrelser i gruver, samt strømmer til USA drevet av tollsatser. Det er imidlertid fortsatt tvil om styrken i etterspørselen ved forhøyede prisnivåer.

I en relatert utvikling sa USAs president Donald Trump onsdag at han ville rulle tilbake Grønlandsrelaterte tollsatser på europeiske allierte, noe som ville dempe spenningene. Dette bidro til å presse gullprisene ned fra rekordhøye nivåer og løftet amerikanske aksjer.

Basismetallenes utvikling på Shanghai Futures Exchange

Aluminium: +0,08 %

Sink: +0,25 %

Bly: uendret

Nikkel: +0,38 %

Tinn: +1,29 %

Metallenes utvikling på London Metal Exchange

Aluminium: −0,03 %

Nikkel: −0,45 %

Tinn: −0,42 %

Sink: +0,35 %

Bly: +0,20 %

Bitcoin steg litt på torsdag, men slet med å ta tilbake 90 000-dollarnivået, ettersom tegn på lettelse av geopolitiske spenninger knyttet til amerikanske krav over Grønland bare ga begrenset støtte til kryptovalutamarkedene.

Prisene på digitale aktiva lå godt etter den bredere oppgangen i globale aksjer, med teknologiaksjer – vanligvis sett på som en ledende indikator for kryptobevegelser – som viste langt sterkere gevinster.

Bitcoin var lite endret på 90 001,7 dollar innen 01:19 amerikansk østlig tid (06:19 GMT).

Bitcoin får kort støtte fra Trump – Grønlands nedtrapping

Bitcoin steg kraftig onsdag etter at USAs president Donald Trump sa at han ikke ville innføre tollsatser på Europa på grunn av sine Grønland-relaterte krav, og kunngjorde at en rammeavtale om saken var inngått.

Verdens største kryptovaluta klarte imidlertid ikke å holde på gevinstene sine, og falt gradvis tilbake under 90 000 dollar kort tid etter. Dette kom samtidig som bredere markeder, drevet av risikosentiment, fortsatte å gå fremover, mens tradisjonelle trygge havner som gull trakk seg tilbake.

Kryptovalutamarkedene har i stor grad holdt seg utenfor rekkevidde, spesielt blant småinvestorer, etter et plutselig krakk sent i 2025 som skadet stemningen rundt sektoren betydelig.

Markedene har også blitt stadig mer bekymret for potensialet for ytterligere salgspress fra krypto-treasury-selskaper, ettersom langvarig svakhet i Bitcoin-prisene kan sette store selskapers statsobligasjoner under press for å møte gjeldsforpliktelser.

En kunngjøring fra Strategy Inc, notert på Nasdaq under tickeren MSTR, om at de hadde kjøpt Bitcoin verdt 2,13 milliarder dollar, bidro lite til å løfte stemningen denne uken.

Data fra Coinglass viste at Bitcoin fortsatte å bli handlet med en prisrabatt i amerikanske markeder.

Investorsentimentet ble ytterligere tynget etter at amerikanske lovgivere tidligere denne måneden utsatte et større lovforslag som hadde som mål å etablere et regulatorisk rammeverk for kryptovalutaer.

BitGo henter inn 213 millioner dollar i amerikansk børsnotering

Kryptovalutaforvalteren BitGo priset onsdag sin amerikanske børsnotering over det angitte intervallet, og samlet inn 212,8 millioner dollar.

Tilbudet verdsatte selskapet til nærmere 2 milliarder dollar, noe som signaliserer at investorenes appetitt for kryptorelaterte aksjer fortsatt er sterk etter et robust 2025.

BitGos børsnotering og starten på handel med aksjene på torsdag forventes å bane vei for andre store kryptovalutaselskaper som søker børsnoteringer. Rapporter tyder på at kapitalforvalteren Grayscale og handelsplattformen Kraken vurderer børsnoteringer i 2026.

Kryptovalutapriser i dag: altcoins viser beskjedne gevinster

Bredere kryptovalutapriser steg torsdag, selv om de fleste av de tidlige gevinstene ble dempet tilbake.

De fleste altcoins er fortsatt under press etter å ha registrert tap de siste ukene. Verdens nest største kryptovaluta, Ethereum, steg med 1,3 % til 3 018,71 dollar, mens XRP steg med rundt 2 %.

Oljeprisene falt torsdag og ga etter seg oppgangen fra forrige sesjon, etter at USAs president Donald Trump myknet opp retorikken sin om både Grønland og Iran, mens investorer revurderte tilbuds- og etterspørselsutsiktene i markedet.

Brent-råolje falt med 1,25 dollar, eller 1,92 %, til 63,99 dollar per fat innen 13:01 GMT. Amerikansk West Texas Intermediate-råolje for levering i mars falt med 1,24 dollar, eller 2,05 %, til 59,38 dollar per fat.

Begge referanseindeksene hadde steget med mer enn 0,4 % onsdag, etter et sterkt hopp på 1,5 % i forrige sesjon etter at Kasakhstan – et medlem av OPEC+ – stanset produksjonen ved oljefeltene Tengiz og Korolev på grunn av problemer med strømforsyningen.

Ole Hansen, leder for råvarestrategi i Saxo Bank, sa: «Det har vært en reduksjon i risikopremien knyttet til Grønlandskrisen, og forsyningsrisikoen fra Iran har også avtatt.»

Onsdag utelukket Trump bruk av makt for å ta kontroll over Grønland og trakk tilbake trusler om tollsatser rettet mot europeiske allierte.

Den amerikanske presidenten sa også at han håpet at det ikke ville bli noen ytterligere amerikanske militæraksjoner mot Iran, samtidig som han understreket at Washington ville reagere dersom Teheran skulle gjenoppta sitt atomprogram.

På bakgrunn av utviklingen knyttet til Grønland og synkende odds for militæraksjon mot Iran, sa Tony Sycamore, analytiker hos IG, at oljeprisene sannsynligvis vil stabilisere seg rundt 60 dollar per fat.

I en separat utvikling sa Trump onsdag at USA var «rimelig nær» å komme til enighet om å avslutte krigen mellom Russland og Ukraina, og la til at han ville møte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj senere på dagen.

En slutt på krigen vil sannsynligvis føre til oppheving av amerikanske sanksjoner mot Russland, noe som vil lette på forsyningsforstyrrelsene og legge press nedover på oljeprisene.

Det internasjonale energibyrået (IEA) oppjusterte onsdag sin prognose for veksten i global oljeetterspørsel i 2026 i sin siste månedlige oljemarkedsrapport, og peker mot et litt mindre overskudd i markedet i år.

I USA økte lagrene av råolje og bensin, mens destillatlagrene falt forrige uke, ifølge markedskilder onsdag som viste til data fra American Petroleum Institute.

Ifølge dataene økte råoljelagrene med 3,04 millioner fat i uken som sluttet 16. januar, opplyser kilder på betingelse av anonymitet.

Bensinlagrene økte med 6,21 millioner fat, mens destillatlagrene falt med rundt 33 000 fat, la kildene til.

I en Reuters-undersøkelse blant åtte analytikere forventet respondentene at råoljelagrene ville øke med gjennomsnittlig rundt 1,1 millioner fat i uken som endte 16. januar.

Yang An, analytiker hos Haitong Futures, sa: «Økningen i råoljelagrene begrenser ytterligere økning i oljeprisene i et marked som allerede står overfor overforsyning.»