Fed er splittet i forkant av rentebeslutningen. Vil den gi etter for Trump eller trosse ham?
Det er allment forventet at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) vil holde renten uendret onsdag, midt i interne uenigheter om den fremtidige pengepolitikken, ettersom president Donald Trump og andre tjenestemenn i Det hvite hus intensiverer presset på sentralbanken.
Trump økte presset onsdag morgen, etter publiseringen av økonomiske data som viste at USAs BNP vokste med en årlig rate på 3 % i andre kvartal.
Trump skrev på Truth Social: «For sent, renten må kuttes nå», og gjentok kallenavnet han har brukt i år for sentralbanksjef Jerome Powell.
Investorer vil følge nøye med på om to sentralbanksjefer stiller seg på Trumps side og er uenige i den pengepolitiske beslutningen – noe som ikke har skjedd på over tre tiår. Både sentralbanksjefene Christopher Waller og Michelle Bowman har offentlig argumentert for et rentekutt på dagens møte.
Michael Feroli, sjeføkonom i JPMorgan, sa at han forventer at Waller vil være uenig, og bemerket at Bowmans holdning er mindre klar. «Vi tviler på at hun vil slutte seg til ham i en direkte dueaktig uenighet», la han til.
Wilmer Stith, ledende obligasjonsporteføljeforvalter i Wilmington Trust, sa at én uenighet er mer sannsynlig enn to. Men han bemerket: «Til syvende og sist endrer det ikke det faktum at sentralbankens styringsrente vil forbli uendret og at banken vil forbli tålmodig. Det er narrativet.»
Dette reiser et annet sentralt spørsmål for investorer: Vil Powell antyde på sin ettermiddagspressekonferanse at han er åpen for et rentekutt i september? Tradere vedder for tiden på at Fed vil levere sitt første rentekutt i 2025 på det kommende møtet 16.–17. september.
Stith sa at han tror Powell kan komme til å bruke dueaktig språk som grunnlag for et slikt trekk, etter måneder med kritikk fra Trump og andre tjenestemenn i administrasjonen, som nå også peker på Feds renoveringsprosjekt for hovedkvarteret på 2,5 milliarder dollar som ytterligere grunnlag for å stille spørsmål ved Powells lederskap.
«Gitt kostnadsoverskridelsene på prosjektet [Fed-hovedkvarteret] og den pågående kritikken fra administrasjonen, tror jeg det tynger psyken. En politiker kan bare åpne døren litt. Før var døren alltid lukket», sa Stith.
Powell har forsvart renoveringsprosjektet til 2,5 milliarder dollar, samtidig som han de siste månedene har understreket behovet for mer tid til å vurdere inflasjonseffekten av Trumps tollsatser.
Mange andre politikere er enige med Powell, og bemerker at inflasjonen fortsatt er over målet, inflasjonsrisikoen fortsatt er til stede, og arbeidsmarkedet er nær full sysselsetting.
Waller har imidlertid siden junimøtet hevdet at tollsatsene bare forårsaker engangsprisøkninger – slik at Fed kan «se forbi dem» og fokusere på sysselsettingssiden av sitt doble mandat.
Han uttrykte også bekymring for at jobbveksten i privat sektor nærmer seg en «stopphastighet». Andre data peker på økende nedsiderisiko i arbeidsmarkedet.
Bowmans begrunnelse for et rentekutt ligger i de siste inflasjonsmålingene som har vært lavere enn forventet, og hennes tro på at handelspolitikken bare vil ha «beskjedene effekter» på inflasjonen.
Hun uttrykte også bekymring for risikoer i arbeidsmarkedet på grunn av tegn på svekkende sysselsettingstrender.
Bowmans støtte til et rentekutt markerer et skifte fra hennes holdning i fjor høst, da hun motsatte seg et rentekutt på 50 basispunkter i september 2024, med henvisning til bekymring for at inflasjonen ennå ikke var under kontroll.
Det ville være første gang siden desember 1993 at to sentralbanksjefer var uenige i samme møte. Den gang, under tidligere sentralbanksjef Alan Greenspan, motsatte sentralbanksjefene Wayne Angell og Lawrence Lindsey seg sentralbankens duepolitikk og foretrakk i stedet en renteheving.
Av de 61 møtene Powell har ledet, har det vært 16 motstemmer. Fjorten av disse kom fra regionale sentralbanksjefer, og bare to fra sentralbanksjefer.
I juli 2019 var det en sjelden dobbel dissens fra regionale Fed-presidenter, da den Powell-ledede sentralbanken kuttet rentene for første gang på et tiår for å motvirke usikkerheten fra Trumps førstegangstollsatser.
Presidenten for Kansas Citys sentralbank, Esther George, og presidenten for Bostons sentralbank, Eric Rosengren, motsatte seg kuttet og argumenterte at rentene burde vært stående uendret.
Til tross for eventuelle uenigheter onsdag, forventer de fleste observatører at Powell vil forsvare Feds tålmodige holdning resten av 2025.
«Fed kommer ikke til å gjøre noe, og jeg tror Powell vil stå fast ved det han har – han har, ærlig talt, et sterkt fotfeste å stå på», sa Christian Hoffmann fra Thornburg Investment Management i kommentarer til Yahoo Finance.
BOC holder renten uendret mens Trumps frist i august nærmer seg
Bank of Canada holdt styringsrenten uendret på 2,75 % onsdag, med henvisning til den kanadiske økonomiens robusthet til tross for den pågående globale handelskrigen utløst av USA.
Guvernør Tiff Macklem uttalte i en forhåndsforberedt bemerkning at styrets avgjørelse var basert på en «klar enighet».
Han forklarte at den kanadiske økonomien ikke har opplevd en kraftig nedgang til tross for betydelig handelsusikkerhet, og at kjerneinflasjonen forblir relativt stabil, selv med fortsatte amerikanske tollsatser.
Denne avgjørelsen følger bankens valg om å holde rentene stabile i både april og juni, midt i usikkerhet som følge av globale tariffer.
Tiltaket var i tråd med økonomenes forventninger før kunngjøringen.
Macklem bemerket at nylige handelsavtaler inngått av USA med store globale aktører som Japan og EU har dempet frykten for en alvorlig og eskalerende global handelskrig, og at virkningen så langt har vært mindre alvorlig enn først fryktet.
Frihandel kommer neppe tilbake: Macklem
Selv om USAs president Donald Trump nylig har signert nye handelsavtaler, bemerket Macklem at disse avtalene fortsatt inkluderer visse tollnivåer.
Han la til at innholdet i disse avtalene indikerer at USA ikke går tilbake til et system med åpen frihandel.
Selv om noen sektorer har blitt sterkt påvirket av disse tollsatsene, understreket Macklem at det fortsatt er utfordringer.
Han sa at Bank of Canada følger nøye med på hvordan disse tollsatsene påvirker næringslivet og etterspørselen etter kanadisk eksport, og om de høyere kostnadene fra tollsatsene vil bli overført til forbrukerne.
Bank of Canada kutter renten når den ønsker å stimulere økonomien, men holder lånekostnadene høye når inflasjonsakselerasjon er en bekymring.
Sentralbanken publiserte sin pengepolitiske rapport sammen med onsdagens rentebeslutning, men avsto nok en gang fra å gi en enkelt sentral prognose for den økonomiske utviklingen, med henvisning til fortsatt usikkerhet.
I stedet presenterte banken et basisscenario basert på dagens tollnivåer, sammen med to alternative scenarioer som utforsker muligheten for enten lettelser eller ytterligere opptrapping av tollsatser. Alle tre scenarioene forutsetter fortsatt tilstedeværelse av tollsatser på et visst nivå.
Selv om det fortsatt er vanskelig å fastslå det nøyaktige nivået på tollsatser på grunn av diverse unntak og overlappende avgifter, anslår banken at den effektive tollsatsen som USA har pålagt Canada for tiden ligger på rundt 7 til 8 % – en økning på fem prosentpoeng siden begynnelsen av året.
Politikere i Bank of Canada antar at de aller fleste kanadiske varer etter hvert vil få tollfritak i de kommende årene, takket være overholdelse av Canada-USA-Mexico-avtalen, ettersom selskaper akselererer arbeidet med å oppnå sertifisering.
Under basisscenarioet forventer Bank of Canada at økonomien vil ta seg opp igjen i løpet av resten av året, etter en nedgang på 1,5 % i sesongjustert årlig reelt BNP i forrige kvartal.
Wall Street vinner terreng før Feds beslutning
Amerikanske aksjeindekser steg i starten av onsdagens handel etter publiseringen av sterke økonomiske data, ettersom investorer også venter på Federal Reserves policybeslutning.
Resultatene for Meta og Microsoft skal offentliggjøres etter onsdagens børsnotering, med forventninger om ytterligere forbedring støttet av fortsatt investering i kunstig intelligens.
Offisielle data viste at det reelle BNP i USA vokste med 3 % i løpet av andre kvartal, sammenlignet med en sammentrekning på 0,5 % i første kvartal. Tallet overgikk også analytikernes forventninger, som hadde pekt på en vekst på bare 2,3 %.
Ifølge ADP-data skapte den amerikanske private sektoren 104 000 nye jobber i juli, høyere enn de 64 000 som var forventet. Dette kan sammenlignes med en revidert måling for juni som viser et tap på rundt 23 000 jobber.
Når det gjelder markedsutviklingen, steg Dow Jones Industrial Average med 0,1 % (tilsvarende 40 poeng) til 44 672 poeng innen 15:48 GMT. Den bredere S&P 500-indeksen klatret med 0,2 % (tilsvarende 14 poeng) til 6 384 poeng, mens Nasdaq Composite Index gikk opp med 0,4 % (tilsvarende 91 poeng) til 21 190 poeng.
