Aluminiumprisene steg til sitt høyeste nivå på over en måned mandag, etter at amerikanske og israelske angrep på Iran skapte bekymring for en eskalering i Midtøsten – en av verdens viktigste produksjonsregioner for metallet.

Referansekontrakten for aluminium på London Metal Exchange steg med 3,1 % til 3 236 dollar per tonn innen klokken 10:50 GMT, etter å ha nådd 3 254 dollar, det høyeste nivået siden 29. januar.

Investorer følger nøye med på utviklingen rundt skipsfart gjennom Hormuzstredet, en viktig handelsrute for råvarer som har blitt utsatt for forstyrrelser etter iranske angrep på amerikanske militærbaser i regionen.

Neil Welsh fra Britannia Global Markets sa at basismetallene generelt steg i morgenhandelen, med aluminium som førte oppgangen midt i frykt for at kritiske forsyningsruter for produsenter i Midtøsten kan bli forstyrret av konflikten i en region som står for en betydelig andel av den globale produksjonen.

Han la til at regionen representerer rundt 9 % av den globale aluminiumsproduksjonskapasiteten, og bemerket at prisene har en tendens til å reagere følsomt på økende regionale spenninger.

Ifølge data fra International Aluminium Institute nådde den globale produksjonen av primæraluminium omtrent 75 millioner tonn i fjor. Mesteparten av aluminiumet som produseres i Midtøsten eksporteres til USA og Europa.

Citi-analytikere bemerket at De forente arabiske emirater er den største aluminiumprodusenten i regionen, og at nesten alle forsendelser – med unntak av eksport fra Sohar Aluminium i Oman – går gjennom Hormuzstredet.

I mellomtiden advarte råvareanalytiker Tom Price i Panmure Liberum om at en langvarig konflikt i Midtøsten kan presse oljeprisene betydelig opp, noe som potensielt kan tynge den globale økonomiske veksten og svekke den industrielle etterspørselen.

I andre metallmarkeder steg kobber med 0,2 % til 13 370 dollar per tonn, sink klatret med 1 % til 3 351 dollar, og bly steg med 0,6 % til 1 974 dollar, mens tinn falt med 1,1 % til 57 105 dollar og nikkel falt med 1,1 % til 17 645 dollar per tonn.

Bitcoin, verdens største kryptovaluta, falt med 0,3 % i løpet av dagen og ble handlet nær 66 666 dollar, mens asiatiske aksjeindekser falt og oljeprisene steg kraftig på grunn av bredere makroøkonomisk usikkerhet.

I løpet av helgen ble Bitcoin handlet innenfor et intervall mellom 63 000 og 66 000 dollar. Analytikere fremhevet markedets robusthet, og bemerket at kryptohandelens døgnåpne natur lar investorer håndtere risiko raskt mens tradisjonelle markeder er stengt. Dominic John fra Kronos Research sa at kryptovalutaer raskt gjenvant fotfestet etter den begrensede tilbakegangen. Jeff Ko, senioranalytiker hos CoinEx, la til at Bitcoin holdt seg på 66 000 dollar-nivået til tross for salgspress i asiatiske aksjer, noe som tyder på at markedet så på den siste volatiliteten som midlertidig snarere enn begynnelsen på en langvarig nedgang.

Makropress: aksjer og olje

Tradisjonelle markeder åpnet uken med svakhet. Japans Nikkei 225 falt rundt 2,5 %, mens den bredere TOPIX-indeksen falt nesten 3 %. Hongkongs Hang Seng og Singapores Straits Times-indeks falt også med omtrent 2 %.

I mellomtiden steg Brent-råolje mer enn 8,38 % til 78,9 dollar per fat, mens gull steg 2,05 % til 5 386 dollar.

Rick Maida fra Presto Research beskrev olje som en viktig overføringskanal som makroøkonomiske sjokk når kryptomarkedet gjennom. Han forklarte at hvis oljen stabiliserer seg over 90 dollar per fat, kan inflasjonsforventningene stige ytterligere, noe som vil styrke den amerikanske dollaren og stramme inn likviditeten, noe som vil gjøre kryptovalutaer mer sårbare for volatilitet.

Likevel unngikk markedet en bølge av tvungne likvidasjoner eller ustabilitet i stablecoins, mens den fortsatte driften av futuresplattformer som Hyperliquid bidro til å absorbere sjokket i sanntid.

Tradere fortsetter å overvåke oljepriser, avkastning på amerikanske statsobligasjoner og inflasjonsindikatorer for å vurdere om økningen i volatilitet er midlertidig eller starten på en lengre syklus med innstramming av likviditeten.

Kryptomarkedets motstandskraft

Analytikere hos QCP Capital bemerket at prisingen av digitale eiendeler raskt returnerte til tidligere nivåer. Under volatiliteten likviderte algoritmer omtrent 300 millioner dollar i lange posisjoner, et tall som anses som moderat sammenlignet med den brede nedbetalingen av gjeld som ble observert tidlig i februar.

De relativt begrensede likvidasjonene tyder på at tradere allerede hadde redusert risikoeksponeringen på forhånd. Samtidig blir Bitcoins rolle som en «helgesikring» gradvis utfordret av tokenisert gull, som også handles døgnet rundt og har en tendens til å tiltrekke seg kapital i perioder med usikkerhet.

Derivatdata peker også på markedsstabilitet, med en implisitt volatilitet som kortvarig stiger til 93 %, fortsatt under avlesningene som ble sett forrige uke på lignende prisnivåer.

QCP-analytikere bemerket likheter med scenarioet fra juni i fjor, da Bitcoin falt under 100 000 dollar i løpet av en helg før den steg igjen på mandag og senere nådde et rekordhøyt nivå nær 123 000 dollar uker senere.

Satser på store kapitalinnstrømninger

Til tross for den begrensede tilbakegangen fortsetter store investorer å posisjonere seg for langsiktig oppside. 28. februar ble det registrert betydelige kjøp av kjøpsopsjoner som utløper i mars, inkludert:

1000 kontrakter med en innløsningspris på 74 000 dollar

4000 kontrakter med en innløsningspris på 75 000 dollar (utløper 27. mars)

Disse handlene gjenspeiler forventninger om en våroppgang etter fem måneder med nedgang.

Til tross for noen konstruktive signaler, oppfordret QCP-eksperter til forsiktighet, og understreket at prisretningen vil forbli tett knyttet til geopolitisk utvikling og det bredere makroøkonomiske miljøet.

Et potensielt kjøpssignal?

Data tyder på at de fleste investorene som har kjøpt Bitcoin de siste to årene, for tiden har urealiserte tap. Analytiker Crypto Dan mener at ytterligere nedgang kan gi en attraktiv inngangsmulighet.

Han argumenterte for at «kontrarisk logikk» ofte fungerer i markeder, der store krakk vanligvis inntreffer når de fleste investorer sitter på store fortjenester, mens sterke oppganger pleier å begynne når flertallet er under press.

Etter hans syn ville et fall under 60 000 dollar øke andelen tapende posisjoner, slik at de fleste markedsdeltakere – unntatt langsiktige innehavere – ville gå med tap, noe som potensielt ville skape en ideell akkumuleringsfase.

Han understreket også at mangelen på en klar strategi ofte fører til nøling når man åpner eller lukker handler, og råder investorer til å definere klare handelsregler på forhånd under nåværende forhold.

1. mars sa analytikeren CryptoTalisman at den største kryptovalutaen hadde kommet seg helt etter sin tidligere tilbakegang drevet av geopolitiske spenninger og makroøkonomisk press.

Råoljeprisene steg med over 7 % mandag ettersom handelsmenn ble stadig mer bekymret for at konflikten mellom USA og Iran kunne komme ut av kontroll, noe som potensielt kan forårsake store forstyrrelser i den globale forsyningen.

Amerikansk råolje steg med 7,4 %, eller omtrent 5 dollar, til 72,02 dollar per fat innen 06:09 østlig tid. Den globale referanseprisen for Brent-råolje steg også med omtrent 5 %, eller 5,46 dollar, til 78,37 dollar per fat.

Det skarpe angrepet fulgte en bred bølge av luftangrep utført av USA og Israel mot Iran, som angivelig resulterte i døden til den øverste lederen ayatolla Ali Khamenei sammen med flere høytstående tjenestemenn i Den islamske republikken.

Det er fortsatt uklart hvem som vil lede den fjerde største oljeprodusenten i OPEC. Til syvende og sist vil oljemarkedets reaksjon avhenge av om krigen resulterer i en langvarig forstyrrelse av skipsfarten gjennom Hormuzstredet, verdens viktigste knutepunkt for sjøbasert oljehandel.

Analytikere hos UBS, ledet av Giovanni Staunovo, sa i et klientnotat søndag: «Vi ser på tempoet i gjenopptakelsen av skipsfarten gjennom Hormuz og omfanget av Irans respons som nøkkelfaktorer for å bestemme oljeprisens retning i de kommende dagene.»

USAs president Donald Trump sa søndag at militære operasjoner ville fortsette inntil alle amerikanske mål var oppnådd. Trump indikerte imidlertid også tidligere at Iran var villig til å forhandle og at han hadde gått med på det, noe som åpnet døren for mulig deeskalering og unngåelse av et langvarig forsyningsavbrudd.

I et intervju med The Atlantic på søndag sa Trump: «De vil snakke, og jeg gikk med på å snakke, så jeg vil holde samtaler med dem.» Han fortalte også CNBC at amerikanske militæroperasjoner i Iran var «foran skjema».

I mellomtiden har oljetankertrafikken gjennom sundet i praksis stoppet opp ettersom rederier tok forholdsregler, ifølge konsulentselskapet Rystad Energy.

Matt Smith, oljeanalytiker hos Kpler, sa: «Tankere begynner å hope seg opp nær Hormuzstredet, men ingenting ser ut til å bevege seg akkurat nå – det er tydelig panikk blant tankoperatører.»

Ifølge Kpler-data passerte mer enn 14 millioner fat per dag i gjennomsnitt gjennom sundet i 2025, noe som representerer omtrent en tredjedel av den globale sjøbårne råoljeeksporten. Omtrent tre fjerdedeler av dette volumet går til Kina, India, Japan og Sør-Korea.

Barclays-analytikere sa i et klientnotat lørdag at Brent-råolje kan stige til 100 dollar per fat dersom sikkerhetssituasjonen i Midtøsten forverres ytterligere. UBS-analytikere la til at alvorlige forstyrrelser kan presse spotprisene på Brent over 120 dollar per fat.

Amritpal Singh, analytiker i Barclays, sa: «Det er høyst usikkert hvordan denne situasjonen vil ende, men foreløpig må oljemarkedene konfrontere sine verste frykter. Det er vanskelig å overvurdere den potensielle virkningen på oljemarkedene.»

Andy Lipow, president i Lipow Oil Associates, advarte også om at iransk oljeeksport kunne kollapse på grunn av usikkerhet rundt lederskiftet i Teheran, samt risiko for innenlandske uroligheter og streiker i produksjonsområder og oljehavner. Iran produserer for tiden rundt 3,3 millioner fat per dag.

Det britiske pundet falt til sitt laveste nivå på to og en halv måned mot den amerikanske dollaren mandag, samtidig som det også falt noe mot euroen, ettersom investorer beveget seg mot trygge havner midt i økende spenninger med Iran og fortsatt usikkerhet rundt Bank of Englands pengepolitiske utsikter.

Dollaren styrket seg på grunn av økende etterspørsel etter trygge havner drevet av geopolitiske spenninger, i tillegg til høyere oljepriser.

Pundet falt med 0,68 % til 1,3393 dollar, etter å ha nådd 1,3315 dollar – det laveste nivået siden 17. desember.

I tillegg til utviklingen i Midtøsten står pundet også overfor innenrikspolitisk press etter lokalvalgene i Nord-England som ga et betydelig slag mot Arbeiderpartiet ledet av statsminister Keir Starmer, noe som gir næring til spekulasjoner om at regjeringen kan bevege seg mot en mer venstreorientert politikk og høyere offentlige utgifter.

Barclays-analytikere sa at den økende innflytelsen fra den moderate venstresiden i Arbeiderpartiet kunne rettferdiggjøre forventninger om økte finanspolitiske utgifter og en høyere risikopremie på det britiske pundet.

Banken bemerket at denne premien har nådd rundt 2 % på 0,88-nivået i euro/sterling-krysset, med rom for ytterligere økning på kort sikt avhengig av den politiske utviklingen.

Euroen steg med 0,05 % til 87,68 pence mot pundet.

George Vessey, ledende valuta- og makrostrateg hos Convera, sa: «For øyeblikket gjenspeiler prisutviklingen på pundet og britiske statsobligasjoner forsiktighet snarere enn direkte stress. Med økende politisk usikkerhet og begrenset politisk klarhet ser det imidlertid ut til at pundets evne til å komme seg er begrenset inntil Labour gir en klarere retning.»

Analytikere bemerket også at avkastningen på kortsiktige britiske statsobligasjoner er nær de laveste nivåene på flere år, i tråd med bredere økonomiske datatrender og et skifte mot en mer ekspansiv pengepolitikk fra Bank of England, noe som forsterker forventningene om fortsatt svakhet i pundet.

Renten på toårige britiske statsobligasjoner steg med 4 basispunkter til 3,55 % mandag etter å ha nådd 3,516 % forrige uke – det laveste nivået siden august 2024.

I mellomtiden steg tyske toårige obligasjonsrenter etter hvert som bekymringene rundt inflasjonen økte.