Det britiske pundet falt i den europeiske handelen torsdag mot en kurv av globale valutaer. Det fortsatte tapet mot amerikanske dollar for andre dag på rad og beveget seg bort fra et tomåneders høydepunkt, midt i fortsatt korreksjon og gevinsttaking, i tillegg til press fra den sterkere amerikanske valutaen før publiseringen av viktige amerikanske inflasjonsdata for november.
Data fra den britiske regjeringen viste at den britiske inflasjonen falt til sitt laveste nivå på åtte måneder i november, noe som letter inflasjonspresset på beslutningstakere i Bank of England. Dette kommer samtidig som markedene venter på sentralbankens avgjørelse senere i dag, med fulle forventninger om et nytt rentekutt i Storbritannia.
Prisoversikt
• Valutakursen for det britiske pundet i dag: Pundet falt mot dollaren med 0,1 % til 1,3362 dollar, fra et åpningsnivå på 1,3376 dollar, og registrerte en topp på 1,3382 dollar.
• Pundet falt 0,35 % mot dollaren onsdag, som er det første tapet på tre dager på grunn av korreksjon og gevinsttaking, etter å ha nådd en tomåneders topp dagen før på 1,3456 dollar.
• Utover salg med profittopptak, svekket pundet seg også etter publiseringen av inflasjonsdata i Storbritannia som var mindre aggressive enn markedets forventninger.
Amerikansk dollar
Den amerikanske dollarindeksen steg med 0,1 % torsdag, og opprettholdt oppgangen for andre sesjon på rad. Dette gjenspeiler fortsatt oppgang i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.
Denne positive utviklingen kommer i forkant av sentralbankbeslutninger i Europa og Storbritannia, hvor europeiske renter forventes å forbli uendret, mens britiske renter forventes å bli kuttet med rundt 25 basispunkter.
Senere i dag vil viktige amerikanske inflasjonsdata for november bli offentliggjort, som forventes å gi sterke pekepinn på utviklingen av rentene til Federal Reserve i 2026.
Dollaren ble også tatt imot uttalelser fra USAs president Donald Trump, som sa at den neste sentralbanksjefen ville tro på å kutte renten «betydelig».
Inflasjon i Storbritannia
Det britiske statistikkbyrået (Office for National Statistics) opplyste onsdag at den samlede inflasjonen i Storbritannia steg med 3,2 % i november sammenlignet med året før, det laveste tempoet siden mars, og var lavere enn markedets forventninger om en økning på 3,5 %, sammenlignet med 3,6 % i oktober.
Kjerneinflasjonen steg med 3,2 % i november, også under markedets forventninger på 3,4 %, sammenlignet med 3,4 % i oktober.
Den kraftige nedgangen i britiske priser reduserer inflasjonspresset på beslutningstakere i Bank of England og forsterker sterkt forventningene om fortsatt pengepolitisk lettelse og ytterligere rentekutt i Storbritannia.
Rentesatser i Storbritannia
Etter dataene steg markedsprisingen for et rentekutt på 25 basispunkter fra Bank of England på dagens møte fra 90 % til 100 %.
Bank of England
Senere i dag skal Bank of England avslutte sitt siste pengepolitiske møte i 2025, der det forventes at britiske renter kuttes med rundt 25 basispunkter til et intervall på 3,75 %, det laveste nivået siden desember 2022. Dette markerer den fjerde pengepolitiske lettelsen i Storbritannia i år.
Rentebeslutningen, policyerklæringen og avstemningsresultatet fra pengepolitisk komité vil bli offentliggjort klokken 12:00 GMT.
Bank of Englands sentralbanksjef Andrew Bailey vil tale på en pressekonferanse klokken 12:30 GMT, hvor han kommenterer resultatet av rentemøtet, inflasjonsutviklingen og utsiktene for rentene.
Utsikter for det britiske pundet
Hos Economies.com forventer vi at dersom Bank of England og Andrew Bailey kommer med mindre aggressive kommentarer enn markedene forventer, vil sannsynligheten for flere britiske rentekutt i 2026 øke, noe som vil føre til ytterligere press på det britiske pundet.
Den japanske yenen falt tilbake i asiatisk handel torsdag mot en kurv av store og små valutaer, og forlenget dermed tapene mot den amerikanske dollaren for andre dag på rad. Den beveget seg bort fra et toukers høydepunkt midt i pågående korreksjon og gevinsttaking, i tillegg til press fra den sterkere amerikanske valutaen før publiseringen av viktige amerikanske inflasjonsdata for november.
Senere i dag starter det siste pengepolitiske møtet i Bank of Japan for 2025, og beslutninger skal kunngjøres fredag. Markedene forventer en renteøkning på 25 basispunkter i Japan, noe som markerer den andre innstrammingen i år.
Prisoversikt
• Japansk yen-kurs i dag: Dollaren steg mot yenen med 0,1 % til ¥155,81, fra et åpningsnivå på ¥155,64, og registrerte et bunnnivå på ¥155,42.
• Yenen endte onsdagens handel ned 0,6 % mot dollaren, som var det første tapet på tre dager på grunn av korreksjon og gevinsttaking fra en toukers topp på ¥154,39.
Amerikansk dollar
Den amerikanske dollarindeksen steg med 0,1 % torsdag, og opprettholdt oppgangen for andre sesjon på rad. Dette gjenspeiler den fortsatte oppgangen til den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.
Denne positive utviklingen kommer i forkant av sentralbankbeslutninger i Europa og Storbritannia, hvor europeiske renter forventes å forbli uendret, mens britiske renter forventes å bli kuttet med rundt 25 basispunkter.
Senere i dag vil viktige amerikanske inflasjonsdata for november bli offentliggjort, som forventes å gi sterke pekepinn på utviklingen av rentene til Federal Reserve i 2026.
Dollaren ble også tatt imot uttalelser fra USAs president Donald Trump, som sa at den neste sentralbanksjefen ville tro på å kutte renten «betydelig».
Bank of Japan
Senere i dag innleder Bank of Japan sitt rentemøte for å diskutere passende pengepolitikk for utviklingen i verdens fjerde største økonomi, midt i sterke forventninger om en renteøkning på 25 basispunkter til et intervall på 0,75 %, det høyeste nivået siden 2008 under den globale finanskrisen.
Markedene følger nøye med på hva sentralbanksjef Kazuo Ueda vil si om retningen for pengepolitikken i 2026, på et tidspunkt hvor forventningene øker om at den japanske regjeringen kan ty til ytterligere ekspansive finanspolitiske tiltak, noe som vil gjøre Bank of Japans politiske utsikter mer komplekse.
Japanske renter
• Etter nylige inflasjons- og lønnstall i Japan har markedsprisingen av sannsynligheten for en renteøkning på et kvart prosentpoeng på denne ukens møte stabilisert seg over 90 %.
• Bank of Japans sentralbanksjef Kazuo Ueda kom nylig med mer optimistiske forventninger til den japanske økonomien, og sa at sentralbanken ville vurdere fordeler og ulemper ved å heve renten på sitt kommende rentemøte.
• Tre myndighetspersoner fortalte Reuters at Bank of Japan sannsynligvis vil heve renten i desember.
Synspunkter og analyser
Analytikere hos Société Générale sa at de forventer at Bank of Japan vil heve renten til 1 % innen juli neste år, samtidig som de forventer at banken vil komme med en renteheving når den kunngjør sin policybeslutning på fredag.
Thierry Wizman, global leder for valuta- og rentestrategi hos Macquarie, sa at Bank of Japans tiltak kommer som et svar på inflasjonspress knyttet til en svak yen, samt en ny politisk vilje til å håndtere det han beskrev som en «levekostnadskrise» i Japan.
Wizman la til at de er mer optimistiske når det gjelder den japanske yenen enn andre valutaer, og forventer at dollar/yen-paret vil bevege seg mot 146 innen utgangen av 2026.
Sølv noterte nylig en ny rekordhøy pris på 64 dollar per unse. Mens gull har fortsatt å overgå det hvite metallet som verdiskaper, undersøker Deutsche Welle hvorfor sølv igjen får økende global betydning.
Hva skjedde med sølvprisene i 2025?
Sølv har opplevd en kraftig oppgang, med priser som mer enn doblet seg fra rundt 30 dollar per unse (24,54 euro) ved starten av året til en rekordhøyde på 64,65 dollar per unse den 12. desember.
Metallet ble handlet nær 30 dollar på COMEX, råvarearmen til New York Mercantile Exchange (NYMEX), i januar. Deretter beveget det seg innenfor et intervall på 37–40 dollar gjennom sommeren før det brøt avgjørende høyere i september.
Tempoet i oppgangen akselererte deretter, med den sterkeste fremgangen registrert i løpet av årets tre siste måneder.
Økningen på omtrent 110 % siden starten av året markerer en dramatisk snuoperasjon for sølv, lenge sett på som gullets «stakkars fetter», ettersom gull vanligvis overgår prisen i oppgangsperioder.
Til tross for advarsler fra noen investorer om potensialet for en kortsiktig priskorreksjon, er stemningen mot sølv fortsatt generelt positiv inn i neste år.
Før 2025 ble sølv mesteparten av det siste tiåret handlet mellom 15 og 25 dollar per unse, med sporadiske topper over 30 dollar i perioder med spekulativ entusiasme, men det klarte ikke å opprettholde varig oppsidemomentum.
Selv på sine tidligere topper i 1980 og 2011 nådde sølv rundt 49 dollar per unse, godt under gulls oppganger over 1900 dollar per unse.
I år har imidlertid gull ligget etter sølv relativt sett, og steg med rundt 60 % til omtrent 4 340 dollar per unse, sammenlignet med sølvs mer enn dobling.
Sølvs brudd mot rekordnivåer har delvis vært drevet av en svakere amerikansk dollar og forventninger om rentekutt fra Federal Reserve, noe som har en tendens til å øke attraktiviteten til edle metaller som trygge havner.
Mer betydningsfulle drivere har imidlertid spilt en avgjørende rolle, særlig en strammere global tilbudsrate ettersom produksjonen sliter med å holde tritt med etterspørselen.
Hvilke utfordringer står sølvproduksjon overfor?
Latin-Amerika, som står for mer enn halvparten av den globale sølvproduksjonen, står overfor synkende produksjon ettersom gruvene eldes og reservene tømmes.
Mexico, som står for rundt 25 % av den globale forsyningen, har registrert tosifrede produksjonsnedganger de siste årene.
En av landets største gruver, San Julian i den nordlige delstaten Chihuahua, nærmer seg slutten av sin levetid innen 2027. Gruven er en viktig ressurs for Fresnillo, men malmkvaliteten forringes og reservene er i ferd med å bli uttømt.
Samtidig opplever Peru, Bolivia og Chile, som til sammen står for omtrent en tredjedel av den globale sølvforsyningen, fallende malmkvaliteter, noe som gjør utvinningen mer kostbar og mindre effektiv.
Disse landene sliter også med politisk ustabilitet og strengere gruvereguleringer, som har motvirket nye investeringer i sektoren.
Ifølge analytikere ved London-baserte GlobalData forventes sølvproduksjonen i Latin-Amerika å stagnere eller begynne å avta innen slutten av tiåret med mindre nye forekomster oppdages eller støttende politikk innføres.
I mellomtiden har sølvmarkedet vært i et strukturelt underskudd for femte år på rad, ifølge Silver Institute.
Instituttet anslår at den globale etterspørselen vil overstige tilbudet med rundt 95 millioner unser i år.
Hvorfor øker etterspørselen etter sølv?
Etterspørselen etter sølv øker ikke bare fordi det blir sett på som et verdiskapende middel, men også fordi det har blitt en kritisk komponent i moderne teknologi og ren energi.
Dens unike egenskaper, inkludert den høyeste elektriske og termiske ledningsevnen av alle metaller, gjør det uunnværlig for raskt voksende globale industrier.
Solcellepaneler, for eksempel, er avhengige av sølvpasta for å lede strøm, og ettersom myndighetene presser på mot mål for fornybar energi, forventes etterspørselen fra solsektoren å øke kraftig.
Elbiler krever opptil to tredjedeler mer sølv enn biler med forbrenningsmotor, ettersom metallet brukes i batterier, ledninger og ladeinfrastruktur, noe som forsterker sølvs rolle i fremtidens grønne transport.
Sølv spiller også en stadig viktigere rolle i den digitale økonomien. Kunstig intelligens-brikker og datasentre er avhengige av sølv for å sikre svært effektive elektriske kretser, der hastighet og pålitelighet er avgjørende.
Sølvs evne til å håndtere store elektriske belastninger bidrar til å opprettholde signalintegritet og stabil ytelse i stor skala, mens den høye varmeledningsevnen bidrar til å avlede intens varme generert av AI-arbeidsbelastninger.
Til tross for synkende bruk i mynter og bullion, er andre tradisjonelle bruksområder som smykker, elektronikk, medisinsk utstyr og forbruksvarer fortsatt sterke.
Sølvinstituttet forventer at den globale industrielle etterspørselen etter sølv vil fortsette å vokse jevnt de neste fem årene.
Oxford Economics sa denne måneden at etterspørselen etter sølv fra bilsektoren vil vokse med en årlig rate på 3,4 % frem til 2031, og at metallet vil dra nytte av en anslått økning på 65 % i byggingen av datasentre i USA i samme periode.
Hva er sølvs historiske rolle som penger?
I tusenvis av år har sølv vært ansett som et byttemiddel og en verdioppbevaringskilde. Gamle sivilisasjoner brukte det i handel på grunn av dets sjeldenhet, holdbarhet og delelighet.
Sølvs betydning økte etter at europeiske kolonister oppdaget enorme forekomster i Latin-Amerika, noe som bidro til at det ble et metall i daglige transaksjoner.
Spanske åttestykker, sølvmynter verdt åtte realer, ble verdens første globale handelsvaluta, som sirkulerte fra Amerika til Europa og Asia.
På 1800-tallet knyttet mange land, inkludert USA og Storbritannia, valutaene sine til både gull og sølv. Begrepet «pund sterling» refererte opprinnelig til et pund sølv.
Sølv mistet sin monetære rolle i det 20. århundre da land forlot sølvstandarden. Sentralbanker beholdt gull, mens sølv i økende grad ble rettet mot industriell bruk.
Likevel har sølv bevart sitt rykte som en sikring mot inflasjon og finansiell uro, en arv forankret i sin lange historie som hverdagspenger.
Palladiumprisene steg under onsdagens handel, støttet av teknisk kjøp av flere edle metaller, særlig sølv, som nådde rekordhøye nivåer, midt i vedvarende usikkerhet rundt den amerikanske sentralbankens politikk.
Daglige bevegelser i palladiumprisene påvirkes av de samme faktorene som driver det bredere komplekset av edelmetaller, først og fremst forventningene til amerikanske renter, dollarens styrke og den generelle risikoappetitten blant investorer.
Reuters rapporterte at investorene forble forsiktige i forkant av viktige amerikanske sysselsettingstall, samt kommende inflasjonstall, noe som førte til gevinsttaking på tvers av metallmarkedene etter en sterk oppgang gjennom hele 2025. I denne sammenhengen viste palladium beskjedne gevinster, mens platina forble relativt stabil.
Denne utviklingen er spesielt viktig gitt at palladium, i likhet med gull og sølv, er globalt priset. Forventninger om lavere renter eller en svakere dollar har en tendens til å støtte ikke-avkastende eiendeler, mens økt følsomhet for økonomiske data ofte fører til kortsiktig risikoreduksjon i metallmarkedene.
Reuters bemerket også at forsinkelser og hull i innsamlingen av økonomiske data i USA, forårsaket av nedstengningen av myndighetene, har komplisert de makroøkonomiske utsiktene ytterligere, og lagt til et ekstra lag med usikkerhet for tradere som posisjonerer porteføljene sine.
Revurdering av europeisk politikk for forbrenningsmotorer har dukket opp som en viktig mellomlangsiktig etterspørselsdriver for palladium.
16. desember kom det signaler om at EU-kommisjonen kan komme til å myke opp sin holdning til å forby nye kjøretøy med forbrenningsmotor innen 2035. Ifølge Reuters forbereder kommisjonen seg på å revidere den nåværende planen ved å tillate fortsatt salg av visse ikke-helelektriske kjøretøy, under press fra store medlemsland og bilindustrien.
I henhold til forslagene som byrået har sitert, kan målet for utslippsreduksjon justeres fra 100 % til 90 % innen 2035 sammenlignet med 2021-nivåene, noe som potensielt forlenger levetiden til plug-in-hybrider og rekkeviddeforlengende kjøretøy.
I en egen rapport opplyste Reuters at EU-kommisjonen også vurderer kompensasjonsmekanismer som vil tillate fortsatt salg av forbrenningsmotorkjøretøy utover 2035 gjennom bruk av alternative drivstoff eller grønn stålregnskap.
Dette politiske skiftet er svært relevant for forventningene til palladiumprisene, gitt den nære forbindelsen til forbrenningsmotorer, der det brukes i katalysatorer for å redusere skadelige utslipp fra bensinbiler. Enhver forlengelse av livssyklusen til forbrennings- og hybridbiler i Europa kan bremse erosjonen av palladiums kjerneetterspørselsbase.
Reuters siterte en råvarestrateg hos WisdomTree som sa at et slikt politisk skifte sannsynligvis ville støtte forbrenningsmotorer, som er avhengige av palladium og platina.
På tilbudssiden er balansen i palladiummarkedet fortsatt i fokus, spesielt etter oppdatert veiledning fra Russlands Norilsk Nickel, verdens største palladiumprodusent.
I følge nylige estimater forventer selskapet at palladiummarkedet vil være stort sett balansert i 2025 når man ser bort fra investeringsetterspørselen, men at det vil vise et underskudd på rundt 200 000 unser når investeringsetterspørselen inkluderes. For 2026 forventer Norilsk et underskudd på omtrent 100 000 unser selv uten investeringsetterspørsel.
Disse forskjellene er kritiske, ettersom palladium er et relativt lite og konsentrert marked, noe som betyr at endringer i investeringsstrømmer eller ETF-etterspørsel kan endre tilbuds- og etterspørselsdynamikken og prissentimentet vesentlig.
I denne sammenhengen bemerket en rapport fra Indian Bullion and Jewellers Association at palladium har steget med rundt 25 % siden starten av den siste oppgangen, sammen med sterke gevinster i sølv og platina, noe som illustrerer hvordan momentum har spredt seg over edelmetallkomplekset.
Når det gjelder prising, viste markedsdata at NYMEX palladium-futures for desember 2025 ble handlet nær 1 592,8 dollar per unse, med betydelige intradagsgevinster. Spot- og futurespriser kan avvike avhengig av likviditet, kortsiktig forsyningstilgjengelighet og finansieringsforhold.
Palladiums sterke resultater i 2025 har fått analytikere til å revurdere utsiktene sine for 2026, ettersom markedet er fanget mellom to konkurrerende fortellinger: strukturell støtte fra begrenset tilbud og politisk utvikling som kan øke etterspørselen etter forbrenningsmotorer, kontra langsiktige motvinder fra utvidelsen av helelektriske kjøretøy og substitusjonsrisikoer.
Konsensusprognoser peker mot et bredt prisspenn i 2026, med gjennomsnittlige estimater som grupperer seg rundt 1 250–1 300 dollar per unse, noe som gjenspeiler økt usikkerhet etter årets kraftige oppgang.
I løpet av den amerikanske handelstiden steg palladium-futureskontrakter for levering i mars med 3,5 % til 1 714,5 dollar per unse per klokken 16:52 GMT.