Euroen falt i den europeiske handelen fredag mot en kurv av globale valutaer, og forlenget dermed tapet for fjerde dag på rad mot amerikanske dollar etter Den europeiske sentralbankens pengepolitiske møte, der resultatet i stor grad samsvarte med markedets forventninger.

På sitt siste møte i 2025 lot Den europeiske sentralbanken renten være uendret for fjerde gang på rad, samtidig som den økte vekstprognosene. Dette tyder på at veksten vil bli sterkere enn tidligere anslått, særlig drevet av innenlandsk etterspørsel.

Prisoversikt

• Eurokursen i dag: Euroen falt med rundt 0,1 % mot dollaren til 1,715, fra åpningsnivået på 1,1723, og registrerte en sesjonshøyde på 1,1729.

• Torsdag endte euroen ned 0,15 % mot dollaren, noe som markerte sitt tredje daglige tap på rad, midt i pågående korrigerende bevegelser og gevinsttaking fra en tremåneders topp på 1,1804.

Amerikanske dollar

Dollarindeksen steg med 0,1 % fredag, og opprettholdt oppgangen for tredje sesjon på rad. Dette gjenspeiler fortsatt styrke i den amerikanske valutaen mot en kurv av store og sekundære valutaer.

I tillegg til å kjøpe fra lavere nivåer, drar dollaren nytte av at inflasjonspresset på noen globale sentralbanker lettes, noe som støtter forventningene om fortsatt pengepolitisk lettelse og ytterligere rentekutt.

Den europeiske sentralbanken

I tråd med forventningene holdt Den europeiske sentralbanken torsdag rentene uendret på 2,15 %, det laveste nivået siden oktober 2022. Dette markerer det fjerde møtet på rad uten endring.

ECB gjentok sin dataavhengige tilnærming basert på møte for møte uten å forplikte seg til en spesifikk rentebane, og bemerket at dagens rentenivåer er passende gitt stabil inflasjon og økonomisk vekst.

Christine Lagarde

ECB-president Christine Lagarde sa torsdag at banken fortsatt er i en «god posisjon», og understreket at det er enighet i styringsrådet om å holde alle alternativer åpne, inkludert muligheten for å heve renten om nødvendig.

Lagarde bemerket at den europeiske økonomien viser større motstandskraft enn forventet, med vekst støttet av innenlandsk etterspørsel. Hun unngikk å direkte ta opp muligheten for renteøkninger i 2026, men understreket forsiktighet på grunn av geopolitiske og handelsmessige risikoer.

Europeiske renter

Pengemarkedene priser for tiden sannsynligheten for et rentekutt på 25 basispunkter fra Den europeiske sentralbanken i februar 2026 til mindre enn 10 %.

Synspunkter og analyser

Analytikere hos Barclays, ledet av Mariano Cena, sa i et notat til investorene at ECB-møtet ikke ga noen ny informasjon som ville endre deres syn på den mest sannsynlige retningen for pengepolitikken eller risikobalansen rundt den.

De la til at de fortsatt forventer at ECB vil holde renten uendret de neste to årene, og ser risikoen heller mot rentekutt snarere enn renteøkninger i løpet av prognosehorisonten.

Den japanske yenen falt i asiatisk handel fredag mot en kurv av store og sekundære valutaer, og gjenopptok tap mot amerikanske dollar etter en kort pause dagen før, og nådde et ukes lavpunkt, etter at Bank of Japan hadde allment forventet beslutning om å heve sin referanserente.

Japans pengepolitiske komité stemte enstemmig for å heve renten med 25 basispunkter til 0,75 %, det høyeste nivået siden september 1995. Dette markerer den andre rentehevingen i 2025, etter en tidligere økning i januar.

Bank of Japan sa at realrentene forventes å holde seg lave, noe som får markedene til å avvente ytterligere avklaring senere på dagen fra sentralbanksjef Kazuo Ueda om hvorvidt sentralbanken har til hensikt å fortsette å heve rentene neste år.

Prisoversikt

• Japansk yen i dag: Dollaren steg mot yenen med 0,45 % til 156,18, det høyeste nivået siden 10. desember, fra et åpningsnivå på 155,46. Handelsstartsbunnen ble registrert på 155,45.

• Torsdag endte yenen opp 0,1 % mot dollaren, etter et tap på 0,6 % dagen før som følge av korrigerende bevegelser og gevinsttaking fra en toukers topp nær 154,39.

Bank of Japan

Ved avslutningen av sitt siste pengepolitiske møte i 2025 hevet Bank of Japan fredag sin styringsrente med 25 basispunkter til 0,75 %, det høyeste nivået siden september 1995, i tråd med markedets forventninger. Dette representerer det andre innstrammingstiltaket fra den japanske sentralbanken i år.

Beslutningen ble enstemmig godkjent av medlemmene i pengepolitisk komité og gjenspeiler fortsettelsen av Japans gradvise normalisering av pengepolitikken etter flere tiår med nær nullrenter.

Oppdateringer av retningslinjer

I sin politiske uttalelse sa Bank of Japan at basert på nylige data og undersøkelser er det høy sannsynlighet for at mekanismen med moderat og synkronisert lønns- og inflasjonsvekst vil fortsette.

Sentralbanken la til at gitt det ekstremt lave nivået på realrentene, vil den fortsette å heve rentene dersom de økonomiske og prismessige utsiktene blir realisert.

Banken bemerket også at til tross for økonomisk svakhet, vil bedriftenes overskudd sannsynligvis forbli sterke, og selskapene forventes å fortsette å øke lønningene frem til 2026.

Den slo videre fast at den moderate lønns-pris-syklusen sannsynligvis vil vedvare, og at sannsynligheten for at den underliggende inflasjonen når 2%-målet øker.

Japanske renter

• Etter møtet holdt markedsprisingen for ytterligere renteøkning på 25 basispunkter fra Bank of Japan på januarmøtet seg under 20 %.

• Investorer vil fortsette å overvåke kommende data om inflasjon, arbeidsledighet og lønninger i Japan for å revurdere disse forventningene.

Kazuo Ueda

Sentralbanksjef Kazuo Ueda skal snakke senere i dag om resultatet av rentemøtet, og bemerkningene hans forventes å gi sterkere signaler om den fremtidige veien mot normalisering av pengepolitikken og renteøkninger frem til 2026.

Synspunkter og analyser

• Shigeto Nagai, leder for Japan-økonomi ved Oxford Economics, sa at banken sannsynligvis vil heve styringsrenten igjen rundt midten av 2026, og nå et terminalnivå på 1 % etter denne siste økningen.

• Nagai definerer terminalrenten eller den nøytrale renten som nivået som balanserer inflasjon og økonomisk vekst, verken overoppheter økonomien eller bremser den for mye.

• Han advarte om at ytterligere renteøkninger fra Bank of Japan kunne skape politisk spenning dersom inflasjonen avtar jevnt mot 2 %-målet i første halvdel av 2026.

• Norihiro Yamaguchi, sjefsøkonom for Japan ved Oxford Economics i Tokyo, sa at selv om det er usannsynlig at sentralbanksjef Ueda vil diskutere den nøytrale renten eksplisitt gitt bankens holdning så langt, forventes det at han vil understreke at ytterligere renteøkninger kan være nødvendige for å motvirke presset fra yenens depresiering. Ellers kan yenen svekkes ytterligere og obligasjonsrentene kan synke.

Det ser ut til at Russlands president Vladimir Putins besøk til Indias statsminister Narendra Modi for litt over en uke siden forløp med overraskende lite oppmerksomhet fra mange geopolitiske observatører. Dette er påfallende, fordi besøket representerer en av de viktigste omkalibreringene av forholdet mellom India og Russland på flere år, og kombinerer utvidet forsvarssamarbeid, energigarantier og sterk diplomatisk symbolikk i en tid der globale allianser endrer seg i et enestående tempo.

Kjernen i besøket var ratifiseringen av avtalen om gjensidig utveksling av logistikkstøtte (RELOS), en avtale som i det stille utvider det militære samarbeidet mellom India og Russland til å omfatte russiske arktiske havner og Den nordlige sjørute (NSR).

Kolahalvøya i denne avsidesliggende regionen er vertskap for omtrent halvparten av Russlands flåte av atomubåter for ballistiske missiler, inkludert 12 strategiske ubåter som frakter opptil 192 atomvåpenkapable ballistiske missiler, i tillegg til dusinvis av andre atomdrevne ubåter utstyrt med cruisemissiler og spesielle oppdragskapasiteter. I praksis fungerer Arktis som Russlands andre angrepskapasitet for atomvåpen i tilfelle dens primære atomstyrker innenfor dens territorium blir ødelagt.

Regionen er også et viktig testområde for avanserte våpensystemer, inkludert hypersoniske missiler, atomdrevne torpedoer og cruisemissiler. Russlands statlige atomselskap Rosatom driver også kjernekraftanlegg i Arktis, noe som ytterligere forsterker Russlands atomavtrykk i regionen.

Utover atomkraftressurser inneholder det russiske Arktis noen av verdens største uutnyttede reserver av olje, gass og kritiske mineraler. Anslag tyder på at regionen har mer enn 35,7 billioner kubikkmeter naturgass og over 2,3 milliarder tonn olje og kondensater, hovedsakelig konsentrert på Yamal- og Gydan-halvøyene sør for Karahavet. Området inneholder også store forekomster av nikkel, kobolt og sjeldne jordartsmetaller som er essensielle for moderne industri.

For Kreml er utnyttelse av disse ressursene ikke bare en økonomisk nødvendighet, men en strategisk prioritet, ettersom inntekter fra arktiske energiprosjekter underbygger finansieringen av Russlands militære modernisering og landets evne til å motstå vestlige sanksjoner.

Under RELOS-rammeverket har de væpnede styrkene i begge land tillatelse til å bruke hverandres baser, havner og flyplasser til drivstoffpåfylling, reparasjoner, forsyninger og vedlikehold. Avtalen dekker også fellesøvelser, treningsoppdrag, humanitær bistand og katastrofehjelp. Imidlertid strekker dens strategiske implikasjoner seg langt utover disse formelle bestemmelsene.

For India tillater avtalen krigsskipene deres å fylle drivstoff og etterfylle forsyninger i russiske havner som Murmansk og Vladivostok, noe som effektivt gir New Delhi et fotfeste langs den nordlige sjøruten. Denne korridoren kan redusere skipsavstandene mellom Europa og Asia med omtrent 40 %, noe som forbedrer både handelseffektiviteten og den marine rekkevidden.

I praksis gjør tilgang til russiske anlegg det mulig for indiske styrker å opprettholde fremrykningsstyrker uten å være utelukkende avhengige av vestlige partnere. Selv før denne avtalen deltok indiske styrker i Russland-ledede ZAPAD-militærøvelser mellom 12. og 16. september sammen med Hviterussland, ifølge Russlands statlige nyhetsbyrå TASS. Disse øvelsene skal ha inkludert simuleringer som involverte bruk av taktiske atomvåpen for første gang.

Symbolsk sett integrerer RELOS-avtalen India i Russlands arktiske prosjekt, noe som signaliserer New Delhis inntreden som en aktør i arktisk geopolitikk og utvider landets innflytelse til en region som lenge har vært sentral for Moskvas strategiske ambisjoner.

På den andre siden av ligningen gir gjensidig tilgang til indiske baser og fasiliteter Russland en pålitelig tilstedeværelse i Det indiske hav, et område der Moskva lenge har forsøkt å utvide sitt marine fotavtrykk, men manglet pålitelige partnere. Evnen til å fylle drivstoff og reparere i indiske havner styrker Russlands kapasitet til å projisere makt over hele Indo-Stillehavsområdet og delta mer aktivt i felles militærøvelser.

Politisk sett gir Indias engasjement med Russland i Arktis legitimitet til Moskvas regionale ambisjoner og sender et bredere budskap om at Kreml ikke er isolert til tross for eskalerende vestlige sanksjoner. Tettere samarbeid med India åpner også kanaler for markedsføring av arktiske hydrokarboner og mineraler til asiatiske kjøpere, samtidig som det styrker Nordsjøruten som en fremtidig handelsåre for Russland.

Fra et militært synspunkt styrker avtalen den offensive og defensive interoperabiliteten mellom de to maktene og integrerer Russland i Indias bredere logistiske støttenettverk, noe som sikrer større operativ fleksibilitet for russiske marineressurser. Strategisk sett hjelper forankringen av båndene med India Moskva med å motvirke vestlige forsøk på å begrense sin innflytelse og sikrer en viktig asiatisk partner som er villig til å institusjonalisere forsvarssamarbeidet i en tid der Russlands alternativer andre steder blir mindre.

På kort sikt kan en av de mest umiddelbare fordelene for Putin være den implisitte forsikringen fra Modi om at det sentrale energiforholdet mellom de to landene forblir intakt til tross for økende vestlig press.

Siden utbruddet av krigen i Ukraina har India blitt en av de største kjøperne av russisk olje, nest etter Kina. I 2024 leverte Russland omtrent 36 % av Indias totale råoljeimport, eller omtrent 1,8 millioner fat per dag, til priser sterkt rabattert fra globale referanseindekser.

Til tross for at USA har innført tollsatser på opptil 50 % på indiske varer for å presse New Delhi til å redusere kjøpene sine, har India opprettholdt sin avhengighet av russisk energi, og hevder at rimelige forsyninger er avgjørende for den raskt voksende økonomien. Under sitt besøk i desember lovet Putin uavbrutt drivstoffforsyning og beskrev Russland som en pålitelig leverandør av olje, gass og kull.

Som svar, og etter å ha strammet inn sanksjonene for å motvirke Indias bruk av russisk olje og gass, har Washington nylig trappet opp sine egne tilbud om å forsyne India med energi. Disse tiltakene er en del av et bredere initiativ for å fremme viktige elementer i det «USA-India Comprehensive Global Strategic Partnership» som ble skissert under møter mellom USAs president Donald Trump og statsminister Modi i februar.

Disse planene, som speiler aspekter ved Russlands tilnærming til India, inkluderer militære komponenter formalisert gjennom et nytt amerikansk-indisk initiativ kjent som COMPACT, en forkortelse for Catalyzing Opportunities for Military Partnership, Accelerated Commerce, and Technology for the 21st Century. Initiativet tar sikte på å utvide salg og samproduksjon av forsvarsmateriell for å forbedre interoperabilitet og industrielt forsvarssamarbeid.

På den bredere handelsfronten har begge sider satt et nytt mål om å mer enn doble den bilaterale handelen til 500 milliarder dollar innen 2030. Implementeringen av disse omfattende og sammenkoblede avtalene representerer imidlertid Washingtons neste store utfordring i arbeidet med å holde India på linje med USA. Indias dype militære, politiske, økonomiske og energimessige bånd med Russland kan vise seg å være usedvanlig vanskelige å avvikle.

Globale kobberpriser ble handlet nær høye nivåer, midt i vedvarende bekymringer over begrenset tilbud og økende etterspørsel fra industri- og energisektoren, ifølge Bloomberg-rapporter.

I de siste dataene viste kobberprisene på London Metal Exchange liten endring, med det røde metallet som holdt seg nær 11 727,50 dollar per tonn i morgenhandelen, ettersom prisene stabiliserte seg sammenlignet med tidligere økter til tross for bredere markedsvolatilitet.

Futuresdata på COMEX-børsen viste en nedgang i handelsvolumene og en liten nedgang i åpen interesse, noe som gjenspeiler redusert markedsaktivitet sammenlignet med de siste øktene, mens investorer fortsetter å overvåke den globale tilbuds- og etterspørselsdynamikken.

Prisene holder seg nær historiske høyder, etter å ha nærmet seg terskelen på 12 000 dollar per tonn de siste øktene, drevet av sterkere global etterspørsel – spesielt fra digital transformasjon og fornybar energi – sammen med investorenes bekymringer om lageroppbygging og strammere tilbud.

Bloomberg rapporterte også at høyere kobberpriser øker utviklingen til europeiske gruveaksjer, som er på vei mot et av sine sterkeste år siden 2016, støttet av oppgangen i dette viktige metallet. Kobber fortsetter å tiltrekke seg global markedsoppmerksomhet som en ledende indikator på økonomisk helse og industriell etterspørsel, gitt den omfattende bruken innen elektrisitet, infrastruktur, elektriske kjøretøy og datasentre, noe som gjør prisbevegelsene innflytelsesrike på tvers av råvare- og metallmarkeder mer generelt.