Euroen steg i det europeiske markedet onsdag mot en kurv av globale valutaer, og fortsatte dermed oppgangen for fjerde dag på rad mot amerikanske dollar, og registrerte sitt høyeste nivå på en uke, støttet av nedgangen i den amerikanske valutaen, som ble rammet av nedstengningen av myndighetene som trådte i kraft i USA.

Den europeiske sentralbanken uttrykte under sitt siste møte sin tro på at det ikke er behov for ytterligere pengepolitiske lettelser, noe som førte til en reduksjon i oddsen for et europeisk rentekutt før slutten av året.

For å kunne prise disse oddsene på nytt, venter investorene senere i dag på publiseringen av de viktigste inflasjonsdataene i Europa for september, som i stor grad vil påvirke utviklingen i de europeiske pengepolitiske lettelsene.

Prisoversikt

•Eurokursen i dag: Euroen steg mot dollaren med omtrent 0,4 % til ($1,1777), den høyeste siden 24. september, fra dagens åpningskurs på ($1,1733), og registrerte det laveste nivået på ($1,1720).

• Euroen avsluttet tirsdagens handel med en økning på under 0,1 % mot dollaren, den tredje daglige oppgangen på rad, etter at inflasjonstallene i Tyskland kom inn høyere enn forventet.

Amerikansk dollar

Dollarindeksen falt onsdag med 0,45 %, og forsterket dermed fallet for fjerde økt på rad. Den registrerte sitt laveste nivå på en uke på 97,48 poeng, noe som gjenspeiler den fortsatte nedgangen i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

Denne nedgangen kom etter at den amerikanske regjeringen stengte ned etter midnatt, etter at Kongressen ikke klarte å vedta finansieringslover, etter at Trump og det republikanske og demokratiske partiet ikke klarte å komme til en midlertidig avtale i siste liten.

USAs president Donald Trump advarte demokratene i Kongressen tirsdag om at det å tillate en nedstengning av den føderale regjeringen ville gjøre det mulig for administrasjonen hans å iverksette «irreversible» tiltak, inkludert å stenge ned viktige programmer for dem.

Det amerikanske arbeids- og handelsdepartementet kunngjorde at deres statistikkbyråer ville stanse datapubliseringen i tilfelle en delvis nedstengning. Dette inkluderer publiseringen av data om ikke-jordbruksrelaterte lønninger som er planlagt til fredag, og markedene anser dette som en nøkkelfaktor for å avgjøre om det er sannsynlig at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) vil kutte renten innen utgangen av denne måneden.

Europeisk rente

•Kilder: Politikere i Den europeiske sentralbanken mener at det ikke er behov for ytterligere rentekutt for å oppnå en inflasjon på 2 %, til tross for at nye økonomiske prognoser indikerer en nedgang i raten de neste to årene.

•Kilder: Med mindre eurosonen står overfor et nytt stort økonomisk sjokk, forventes lånekostnadene å forbli på dagens nivå en stund fremover.

• Pengemarkedsprisingen for oddsen for at Den europeiske sentralbanken kutter europeiske renter med omtrent 25 basispunkter i oktober er for tiden stabil rundt 10 %.

•Tradere har redusert sine satsinger på ytterligere pengepolitiske lettelser fra Den europeiske sentralbanken, noe som peker mot slutten av rentekuttsyklusen for i år.

Inflasjon i Europa

For å kunne prise oddsene ovenfor på nytt, venter investorene senere i dag på publiseringen av de viktigste inflasjonsdataene i Europa for september, som vil vise i hvilken grad inflasjonspresset har tynget pengepolitiske beslutningstakere i Den europeiske sentralbanken.

Innen klokken 10:00 GMT vil den årlige konsumprisindeksen i Europa bli offentliggjort, med markedsforventninger som peker mot en økning på 2,2 % i september, sammenlignet med en økning på 2,0 % i august, og i kjerneverdien en forventet økning på 2,3 %, det samme som forrige avlesning.

Prognose for euroutviklingen

•Vi i Economies.com forventer: Hvis inflasjonsdataene kommer inn varmere enn forventet i markedene, vil oddsen for et europeisk rentekutt i resten av året avta, noe som vil støtte euroens gevinster i valutamarkedet.

Den japanske yenen steg i det asiatiske markedet onsdag mot en kurv av store og små valutaer, og fortsatte oppgangen for fjerde dag på rad mot amerikanske dollar, og registrerte sitt høyeste nivå på to uker, støttet av den fortsatte nedgangen i den amerikanske valutaen, rammet av bekymringer om finansiell stabilitet i USA på grunn av nedstengningen av myndighetene.

Holdningen til tjenestemenn i Bank of Japan har blitt mer haukete de siste dagene, noe som tydelig styrker oddsen for en japansk renteheving før slutten av året, og for å revurdere disse oddsen venter investorene på mer avgjørende data om utviklingen i verdens fjerde største økonomi.

Prisoversikt

•Yenkursen i dag: Dollaren falt mot yenen med 0,25 % til (147,46¥), den laveste siden 19. september, fra dagens åpningskurs på (147,80¥), og registrerte det høyeste nivået på (148,22¥).

•Yenen avsluttet tirsdagens handel med en økning på 0,5 % mot dollaren, det tredje daglige tapet på rad, med fortsatt kjøp av valutaen som en trygg havn.

Amerikansk dollar

Dollarindeksen falt onsdag med 0,25 %, og forsterket dermed fallet for fjerde økt på rad. Den registrerte sitt laveste nivå på en uke på 97,58 poeng, noe som gjenspeiler den fortsatte nedgangen i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

Denne nedgangen kom etter at den amerikanske regjeringen stengte ned etter midnatt, etter at Kongressen ikke klarte å vedta finansieringslover, etter at Trump og det republikanske og demokratiske partiet ikke klarte å komme til en midlertidig avtale i siste liten.

USAs president Donald Trump advarte demokratene i Kongressen tirsdag om at det å tillate en nedstengning av den føderale regjeringen ville gjøre det mulig for administrasjonen hans å iverksette «irreversible» tiltak, inkludert å stenge ned viktige programmer for dem.

Det amerikanske arbeids- og handelsdepartementet kunngjorde at deres statistikkbyråer ville stanse datapubliseringen i tilfelle en delvis nedstengning. Dette inkluderer publiseringen av data om ikke-jordbruksrelaterte lønninger som er planlagt til fredag, og markedene anser dette som en nøkkelfaktor for å avgjøre om det er sannsynlig at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) vil kutte renten innen utgangen av denne måneden.

Japansk rente

• Tankan-undersøkelsen viste en forbedring i tilliten blant store japanske produsenter for andre kvartal på rad, og selskapene opprettholdt sine optimistiske forbruksplaner.

• Holdningen til tjenestemenn i Bank of Japan har blitt mer haukeaktig de siste dagene, inkludert Asahi Noguchi, det tidligere styremedlemmet og tilhengeren av kvantitative lettelser.

•Noguchi sa mandag at behovet for å stramme inn pengepolitikken øker «mer enn noensinne».

• Visesjefen i Bank of Japan, Shinichi Uchida, og sjef Kazuo Ueda skal holde taler henholdsvis torsdag og fredag.

•Tradere priser for tiden inn en 40 % sjanse for en renteøkning på et kvart prosentpoeng i Japan 30. oktober, ifølge data fra London Stock Exchange.

•For å kunne prise disse oddsene på nytt, venter investorene på at det skal publiseres mer data om inflasjon, arbeidsledighet og lønninger i Japan.

Den australske dollaren steg mot de fleste større valutaer under tirsdagens handel etter en allment forventet beslutning fra sentralbanken angående pengepolitikken.

Reserve Bank of Australia (RBA) holdt tirsdag renten uendret på 3,6 %, i tråd med forventningene, på et tidspunkt hvor inflasjonen fortsetter å stige, og registrerte sitt høyeste nivå på over et år.

Beslutningen kom i tråd med forventningene til økonomer spurt av Reuters, etter at data tidligere i september viste en årlig inflasjon på 3 % i august, den høyeste siden juli 2024, drevet av stigende bolig-, mat- og alkoholpriser.

Banken indikerte i sin uttalelse at inflasjonsbekymringene vedvarer: «De siste dataene, selv om de er delvise og volatile, indikerer at inflasjonen i tredje kvartal kan bli høyere enn forventet i pengepolitiske uttalelsen for august.»

Den la til at privat innenlandsk etterspørsel er i bedring, mens det er indikasjoner på at inflasjonen kan vedvare i noen sektorer.

Banken hadde senket renten med 75 basispunkter siden begynnelsen av året, etter å ha holdt den stabil på 4,35 % siden november 2023 som en del av arbeidet med å begrense inflasjonen.

Banken bekreftet at de økonomiske utsiktene fortsatt er uklare på grunn av den lokale og internasjonale utviklingen: «De sterkere enn forventede dataene om vekst og inflasjon kan tyde på at husholdningene har blitt mer komfortable med å forbruke, men denne forbruksveksten fortsetter kanskje ikke, spesielt hvis bekymringene om den eksterne utviklingen øker.»

Tidligere denne måneden sa guvernør Michele Bullock til parlamentet: «Det globale miljøet er preget av høy grad av usikkerhet og uforutsigbarhet, men pengepolitikken er godt posisjonert til å reagere hvis det ser ut til at internasjonale utviklinger kan ha en vesentlig innvirkning på den australske økonomien.»

I et notat utstedt etter avgjørelsen sa Harry Murphy Cruise, leder for økonomisk og global handelsforskning ved Oxford Economics, at banken «effektivt har lykkes i kampen mot inflasjon».

Han forventet at kjerneinflasjonen (det trimmede gjennomsnittsmålet) ville falle til 2,6 % i tredje kvartal 2025, noe som ville bane vei for et nytt kutt i november. Reserve Bank of Australia har som mål å ligge på et inflasjonsområde på 2 % til 3 %.

Han la også til at et ytterligere kutt kan skje i første kvartal 2026, ettersom kjerneinflasjonen nærmer seg midten av målområdet, men med en forventet økning i arbeidsledigheten, noe som kan kreve ytterligere pengepolitisk støtte.

På vekstfronten overgikk den australske økonomien forventningene i andre kvartal, og registrerte den raskeste veksttakten siden september 2023, noe som ga banken rom til å holde renten fokusert på å begrense inflasjonen.

BNP økte med 1,8 % fra år til år, sammenlignet med forventningene på 1,6 % i en Reuters-måling, og opp fra 1,3 % i forrige kvartal. Kvartalsvis vokste økonomien med 0,6 %, som overgikk forventningene på 0,5 %.

Data fra det australske statistikkbyrået viste at veksten var drevet av innenlandsk forbruk, inkludert husholdningenes og statens utgifter.

I handelen steg den australske dollaren mot sin amerikanske motpart klokken 19:43 GMT med 0,6 % til 0,6617.

Kanadisk dollar

Den kanadiske dollaren stabiliserte seg mot sin amerikanske motpart klokken 19:43 GMT på 0,7185.

Amerikanske dollar

Indeksen for amerikanske dollar falt klokken 19:33 GMT med 0,1 % til 97,8 poeng, med en topp på 98,05 poeng og en bunn på 97,6 poeng.

Forhandlinger pågår fortsatt mellom Det hvite hus og Kongressen for å forhindre en nedstengning av den føderale regjeringen, noe som selvsagt vil påvirke økonomien og markedene negativt.

Speaker i Representantenes hus, Mike Johnson, sa at han tvilte på muligheten for å komme til enighet før dagens slutt for å unngå en nedstengning, mens visepresident JD Vance sa at regjeringen er på vei til å stenge ned etter et mislykket møte mellom Donald Trump og partilederne.

Regjeringsdata som ble offentliggjort i dag viste at ledige stillinger i USA stabiliserte seg på 7,2 millioner i august, sammenlignet med forventninger om en nedgang til 7,19 millioner.

Data offentliggjort av Conference Board i dag viste at den amerikanske forbrukertilliten falt til 94,2 poeng i september, det laveste siden april, sammenlignet med 97,8 poeng i august.

Energiens historie i industritiden har vært knyttet til tilgang til ressurser – først kull, deretter olje og gass. I dag er den historien i utvikling. Neste kapittel handler ikke om borefelt, men om å mestre batterier og lagringssystemer som kan gjøre fornybar energi om til pålitelig elektrisitet.

Sol- og vindkraft er nå de raskest voksende energikildene på verdensbasis, men deres iboende svakhet ligger i uregelmessigheten: solen skinner ikke alltid, og vinden blåser ikke alltid. Uten lagring er fornybarkraftnett sårbare for volatilitet, driftsstans og bortkastede ressurser. Det er derfor lagring har blitt sentralt i puslespillet om ren energi – og hvorfor et nytt globalt kappløp er i full gang.

Litiumiondominans – og dens begrensninger

Litiumionbatterier har så langt ledet lagringsrevolusjonen, og dominert alt fra hjemmeenheter til nettbaserte prosjekter, takket være fallende kostnader og rask utrulling. Ifølge BloombergNEF doblet den globale batterilagringskapasiteten seg i 2023, hovedsakelig drevet av litiumionbatterier, med selskaper som Tesla, LG Energy Solution og Kinas CATL i forkant.

Likevel er ikke litiumion det endelige svaret. Det sliter med ultralang lagringstid – dager eller uker av gangen. Forsyningskjeden er sterkt avhengig av litium, kobolt og nikkel, noe som øker geopolitisk og prismessig risiko. Sikkerhet er fortsatt en bekymring på grunn av brannfare, og resirkulering er fortsatt utfordrende. Kort sagt, litiumion er uunnværlig, men ikke tilstrekkelig.

Neste generasjon lagringsteknologier

Kappløpet er i gang for å utvikle løsninger som går utover litiumionbatterier – mer holdbare, tryggere og billigere:

Flow-batterier: Lagrer energi i flytende elektrolytter i eksterne tanker, ideelt for langvarig utladning. Invinity Energy Systems og ESS Tech er pionerer innen vanadium-flow-batterier med flere tiårs lange levetider.

Gravitasjonslagring: Energy Vault og Gravitricity tester måter å løfte og frigjøre massive vekter for å generere kraft. Selv om slike prosjekter er i en tidlig fase, tiltrekker de seg store investeringer som potensielle langsiktige løsninger.

Termisk lagring: Oppstartsbedrifter som Kraftblock lagrer energi som varme i materialer som sand eller smeltet salt, og betjener både industri og hjem. På forsyningsnivå støtter Copenhagen Infrastructure Partners termisk lagring knyttet til fornybar energi i Europa.

Natriumionbatterier: Natrium er tryggere og billigere enn litium, og finnes i overflod. CATL har lansert en kommersiell natriumioncelle. Selv om den er uegnet for elbiler på grunn av lavere energitetthet, kan den passe til stasjonær lagring. Likevel er risikoen reell: Det amerikanske selskapet Natron Energy, en gang en leder, ble likvidert i år etter å ha mislyktes i sertifisering, til tross for store kundeordrer.

Investerings- og policylandskap

Energilagring er ikke lenger en nisje. Wood Mackenzie anslår at det globale markedet vil vokse tidoblet innen 2030, og tiltrekke seg hundrevis av milliarder i kapital.

Myndighetene setter fart på kappløpet. I USA gir inflasjonsreduksjonsloven skattefradrag for lagring og innenlandsk produksjon. Europa ruller ut lignende insentiver, mens Kina fortsatt er verdens største støttespiller for både litiumionbatterier og nye teknologier.

Geopolitikken er dypt sammenvevd. Akkurat som olje ble formet av borerettigheter og skipsruter, vil lagringsæraen bli definert av kontroll over mineralforsyningskjeder, produksjonskapasitet og immaterielle rettigheter. USA kjemper om å ta igjen Kinas dominans innen batteriforsyningskjeder.

Fremtidens nett

Resultatet vil ikke være én enkelt teknologi som erstatter en annen, men et hybridsystem. Litiumion vil fortsette å dominere korttidslagring, mens strømningsbatterier, termiske systemer og gravitasjonsbaserte design finner nisjer i langtidsapplikasjoner. Natriumion kan bli en trygg og rimelig mellomvei for stasjonær lagring.

Innsatsen er høy. Lagring er ikke bare en muliggjører fornybar energi – det handler om energisikkerhet. Nasjoner som balanserer strømnettene sine uten å være avhengige av importert drivstoff, får mer motstandskraft. For investorer ligger avkastningen i å satse på teknologier og bedrifter som kan skalere økonomisk, samtidig som de utnytter politisk støtte og håndterer risikoer i forsyningskjeden.

Energilagring er slagmarken der fremtiden for ren energi vil bli avgjort. Spørsmålet er ikke lenger hvem som kontrollerer oljebrønnene eller gassrørledningene, men hvem som mestrer teknologiene som holder lysene på når solen går ned og vinden avtar.