Euroen falt i den europeiske handelen torsdag mot en kurv av globale valutaer. Dette markerte sitt første fall på fire økter mot amerikanske dollar, og trakk seg tilbake fra en syv ukers topp ettersom tradere beveget seg for å ta profitt og iverksette korrigerende posisjonering.

Ferske data fra eurosonen viste en økning i næringsaktiviteten i november, noe som signaliserer akselererende vekst i fjerde kvartal. Denne forbedringen har styrket markedets tillit til regionens evne til å komme ut av perioden med økonomisk svakhet og kan bane vei for en mer haukeaktig holdning fra Den europeiske sentralbanken i kommende møter.

Prisoversikt

• EUR/USD falt med 0,152 % til 1,1653, ned fra dagens åpningsnivå på 1,1671, etter å ha nådd en intradagstopp på 1,1674.

• Euroen avsluttet onsdagens handel med en oppgang på 0,4 % mot dollaren, den tredje daglige oppgangen på rad, og nådde en syv ukers topp på 1,1678 etter sterke europeiske data og svakere amerikanske tall.

Forretningsaktiviteten utvides

Data som ble offentliggjort onsdag viste at næringsaktiviteten i eurosonen vokste i sitt raskeste tempo på to og et halvt år i november, ettersom styrken i tjenestesektoren oppveide den relative svakheten i industrien.

Analytikerkommentar

• Steve Englander, leder for global G10 FX-forskning hos Standard Chartered i New York, sa at markedet begynner å legge merke til den jevne strømmen av sterkere europeiske data.

• Englander la til at optimismen rundt en potensiell slutt på krigen mellom Russland og Ukraina støtter opp om flere europeiske valutaer, særlig euroen og det britiske pundet.

Christine Lagarde

Under et møte i Europaparlamentets økonomiske og monetære komité sa ECB-president Christine Lagarde onsdag at eurosonens økonomi viser tegn til bedring. Husholdningenes forbruk øker, og arbeidsmarkedet er fortsatt robust, noe som gir støtte til økonomisk aktivitet til tross for vedvarende utfordringer.

Lagarde bemerket at de underliggende inflasjonsindikatorene fortsatt er på linje med ECBs mellomlangsiktige mål på 2 %, og hun forventer at inflasjonen vil holde seg nær dette nivået i de kommende månedene.

Europeiske renter

• Data som ble publisert denne uken viste en uventet økning i den samlede inflasjonen i eurosonen i løpet av november, noe som fremhever det vedvarende prispresset som ECB står overfor.

• Etter inflasjonsrapporten falt markedsprisingen for et rentekutt på 25 basispunkter fra ECB i desember kraftig fra 25 % til bare 5 %.

• Kilder fortalte Reuters at ECB sannsynligvis vil holde renten uendret på desembermøtet.

• Investorer venter nå på ytterligere økonomiske data fra eurosonen i forkant av rentemøtet 17.–18. desember, som vil være avgjørende for å justere renteforventningene.

Den australske dollaren steg i europeisk handel torsdag mot en kurv av store valutaer, og fortsatte dermed oppgangen for tredje gang på rad mot den amerikanske dollaren og nådde sitt høyeste nivå på fem uker, ettersom kjøpsmomentumet styrket seg midt i svekkende forventninger om at Reserve Bank of Australia vil kutte renten på neste ukes rentemøte.

Markedsforventningene om sterkere økonomisk utvikling i Australia i løpet av fjerde kvartal har økt, sammen med en fornyet prisvekst og en økning i inflasjonen – faktorer som øker presset på beslutningstakere i RBA og støtter en mer haukeaktig politisk holdning for å motvirke gjenoppblomstring av inflasjon og opprettholde prisstabilitet.

Prisoversikt

• AUD/USD klatret 0,2 % til 0,6615, det høyeste nivået siden 29. oktober, opp fra dagens åpningsnivå på 0,6601, etter å ha nådd et intradagsbunnnivå på 0,6599.

• Den australske dollaren avsluttet onsdagens handel med en oppgang på 0,55 % mot den amerikanske dollaren, og markerte dermed sin andre oppgang på rad på grunn av forbedret risikoappetitt i de globale markedene.

Australske renter

• Nylige data fra Australia viste en nedgang i arbeidsledigheten og en økning i nye jobber i oktober, noe som fremhever de vedvarende anstrengte forholdene i arbeidsmarkedet.

• Disse tallene styrket forventningene om bedret økonomisk aktivitet i fjerde kvartal, samtidig som inflasjon og prispress økte fornyet.

• Som et resultat av dette har sannsynligheten for et rentekutt fra RBA på årets siste møte neste uke blitt betydelig redusert.

• Markedsprisingen setter sannsynligheten for et rentekutt på 25 basispunkter i desember til bare 10 %.

Kevin Hassett, direktør for National Economic Council, blir av prognosemarkedene sett på som favoritten til å erstatte sentralbanksjef Jerome Powell.

Obligasjoner har lenge fungert som en stabiliserende kraft for investorer, og tilbyr diversifisering og beskyttelse i perioder med aksjevolatilitet. Men den rollen kan bli truet – uansett hvor usannsynlig det er – hvis president Donald Trump velger sin ledende økonom i Det hvite hus, Kevin Hassett, til å lede Federal Reserve.

Lawrence Gillum, sjefstrateg for rentebærende investeringer i meglerhuset LPL Financial i Charlotte, advarer om at en sentralbank under Hassett kan prioritere økonomisk vekst fremfor prisstabilitet. Et slikt skifte kan svekke inflasjonsforventningene og undergrave nytten av obligasjoner i diversifiserte porteføljer. Gillum beskriver dette som et «ikke-basisscenario», men et som fortjener oppmerksomhet.

«Vi tror at inflasjonen til slutt vil gå tilbake til 2 %, og at sentralbanken vil forbli en troverdig institusjon», sa Gillum i et telefonintervju tirsdag. «Foreløpig virker rentemarkedene komfortable med utsiktene til en Hassett-utnevnelse. Men hvis markedene føler at politikken heller mer mot vekst på bekostning av inflasjonskontroll, vil det sette obligasjoner i en vanskelig posisjon.»

Obligasjoners tradisjonelle rolle under press

I flere tiår har obligasjoner balansert aksjevolatiliteten i perioder med markedsstress, og dannet det defensive ankeret i den klassiske 60/40-porteføljen som brukes av investorer med moderat risiko.

Men denne stabiliteten avhenger av et lavt inflasjonsnivå og en sentralbank som er forpliktet til prisstabilitet. Stigende inflasjon eroderer den reelle verdien av obligasjonenes faste kontantstrømmer, mens en sentralbank som er mer fokusert på å øke veksten, har en tendens til å holde rentene lavere lenger enn de økonomiske forholdene rettferdiggjør.

Investorer opplevde denne dynamikken på nært hold i 2022, da både aksjer og obligasjoner falt kraftig. Det markerte et av de verste årene i historien for den tradisjonelle 60/40-blandingen, og den vanlige negative korrelasjonen mellom de to aktivaklassene har slitt med å gjenopprette seg siden.

Hassett fremstår som Trumps sannsynlige valg

I løpet av helgen sa Trump at han vet hvem han vil velge til å lede Federal Reserve, men nektet å avsløre om den personen er Hassett, som for tiden leder National Economic Council.

Markeder som Kalshi og Polymarket har gitt minst 80 % sannsynlighet for at Hassett blir Trumps valg, per tirsdag. I et CBS-intervju med navnet «Face the Nation» som ble sendt søndag, sa Hassett at han var stolt av å bli vurdert, men avviste en Bloomberg-rapport som beskrev ham som den klare favoritten.

Hassetts offentlige kommentarer tyder på at han sterkt foretrekker større rentekutt. I november fortalte han Fox News at hvis han var Fed-leder, «ville han kuttet renten akkurat nå». Forrige måned, på et arrangement i Washington Economic Club, tok han til orde for et rentekutt på 50 basispunkter og var enig med Trump i at rentene kunne være «mye lavere».

Et rolig marked – foreløpig

Så langt har markedene reagert rolig på muligheten for at Hassett tar over sentralbanken. Markedsbaserte inflasjonsforventninger har bare steget litt siden søndag, og rentekurven for statsobligasjoner har bare blitt moderat brattere – noe som signaliserer begrenset investorenes bekymring på dette stadiet.

Gillum sa at han følger med på den femårige breakeven-inflasjonsraten – et mål på forventet inflasjon de neste fem årene – som lå på rundt 2,3 % på tirsdag. Men han advarte om at hvis den stiger betydelig mot 3 %, med trinnvise bevegelser mot 2,5 % og 2,7 % over flere uker, vil det bli «et problem». Mye vil avhenge, sa han, av om Hassett vil være «fast bestemt på å kutte renten uavhengig av inflasjon».

Gillum la til at den større risikoen er et brudd med tidligere Fed-normer: «Hvis Hassetts utnevnelse signaliserer et skifte mot å prioritere vekstmandatet fremfor prisstabilitet, faller obligasjoner fra hverandre.» Likevel bemerket han: «Det er et varselsignal, ikke noe vi forventer vil skje – i hvert fall ikke umiddelbart.»

Nylig markedsutvikling

Tirsdag var handelen i obligasjonsmarkedet relativt dempet, med lite endringer i de fleste statsobligasjonsrentene – bortsett fra renten på én- og tomåneders obligasjoner, som falt henholdsvis 7 og 10 basispunkter til 3,84 % og 3,75 %, ettersom tradere økte satsingen på nok et rentekutt neste uke og igjen i januar.

De viktigste aksjeindeksene – Dow Jones, S&P 500 og Nasdaq – sluttet alle høyere.

Amerikanske aksjeindekser steg onsdag, og reverserte tidligere tap som fulgte publiseringen av svake økonomiske data.

Tall fra ADP viste at den amerikanske private sektoren mistet 32 000 jobber i november, noe som trosset Dow Jones-prognoser som hadde pekt på en økning på 40 000 stillinger.

Senere denne uken vil USA publisere data om personlig forbruk – Federal Reserves foretrukne inflasjonsmåler.

Ifølge CME Groups FedWatch-verktøy priser markedene inn nesten 89 % sannsynlighet for et rentekutt på det kommende møtet, en kraftig økning fra forventningene i midten av november.

Klokken 15:52 GMT var Dow Jones Industrial Average opp 0,4 % (182 poeng) til 47 662. Den bredere S&P 500 steg 0,2 % (11 poeng) til 6 839, mens Nasdaq Composite steg 0,1 % (10 poeng) til 23 423.