Euroen steg i den europeiske handelen mandag, og markerte sin tredje daglige oppgang på rad mot den amerikanske dollaren, støttet av vedvarende press på greenbacken midt i sterke forventninger om et rentekutt fra Federal Reserve senere denne måneden.

Investorer venter nå på tirsdagens publisering av viktige inflasjonsdata for eurosonen for august, som forventes å gi klarere signaler om hvorvidt Den europeiske sentralbanken vil gå videre med et rentekutt i september.

Prisoversikt

EUR/USD: Euroen steg 0,25 % til 1,1714 dollar, opp fra åpningsnivået på 1,1685 dollar, etter å ha nådd et bunnpunkt på 1,1684 dollar.

Fredag stengte euroen bare 0,1 % høyere mot dollaren, og forlenget dermed oppgangen fra to ukers bunnivåer, støttet av sterkere enn forventede inflasjonsdata i Tyskland, eurosonens største økonomi.

I august steg euroen med 2,4 % mot dollaren, den syvende månedlige oppgangen de siste åtte månedene. Dette var drevet av ulike forventninger mellom ECB og Fed.

Amerikansk dollar

Dollarindeksen falt med 0,2 % mandag, og markerte sitt femte daglige tap på rad. Den nådde et toukers lavpunkt på 97,66. Dette gjenspeiler fortsatt svakhet mot en kurv av store og små konkurrenter.

Data som ble offentliggjort fredag viste at det amerikanske kjerneforbruket i personlig forbruk (PCE) steg med 0,2 % fra måned til måned i juli, i tråd med forventningene. Dette forsterket markedets overbevisning om at Fed vil gå videre med et mye etterlengtet rentekutt på møtet 16.–17. september. Ifølge CMEs FedWatch-verktøy priser markedene nå inn en 87 % sjanse for et rentekutt på 25 basispunkter, opp fra 63 % for en måned siden.

Den europeiske sentralbankens utsikter

Fem kilder fortalte Reuters at ECB sannsynligvis vil holde renten uendret i september, men diskusjoner om ytterligere kutt kan gjenopptas til høsten dersom veksten i eurosonen avtar.

ECB-president Christine Lagarde bemerket nylig i Jackson Hole at innstrammingsperioden i 2022–2023 ikke utløste en resesjon eller en kraftig økning i arbeidsledigheten slik det historisk sett hadde skjedd.

Markedsprisingen viser for tiden mindre enn 30 % sannsynlighet for et rentekutt på 25 basispunkter fra ECB i september.

Inflasjonstallene fra Europa på tirsdag vil være avgjørende for å endre markedsforventningene.

Den japanske yenen falt i den asiatiske handelen mandag i begynnelsen av uken, og markerte dermed sin andre dag på rad med tap mot den amerikanske dollaren. Det avtagende inflasjonspresset reduserte forventningene om en nært forestående endring av politikken fra Bank of Japan.

Ettersom sannsynligheten for en renteheving i Japan senere denne måneden avtar, venter investorene på ytterligere signaler som kan avklare retningen for normalisering av pengepolitikken i verdens fjerde største økonomi.

Prisoversikt

USD/JPY: Dollaren steg med 0,25 % til ¥147,38, sammenlignet med åpningsnivået på ¥147,04, etter å ha nådd et lavpunkt på ¥146,84.

Fredag endte yenen 0,1 % lavere mot dollaren, det andre tapet på tre sesjoner, etter at inflasjonsdataene fra Tokyo var lavere enn forventet.

Til tross for den nylige nedgangen, steg yenen med 2,45 % i august – den sterkeste månedlige oppgangen siden april – støttet av økende forventninger om minst to rentekutt fra Federal Reserve før årets slutt, sammen med fornyet bekymring for Feds stabilitet.

Bank of Japans utsikter

Styremedlem i BoJ, Nakagawa, advarte om risikoer knyttet til handelspolitikken og sa at han ser til den kommende Tankan-undersøkelsen for veiledning om retningen for en normalisering av pengepolitikken.

Nylige japanske prisdata viser redusert inflasjonspress, noe som gir beslutningstakere rom til å opprettholde en ekspansiv situasjon.

Markedsprisingen tilsier for øyeblikket mindre enn 40 % sannsynlighet for en renteøkning på 25 basispunkter fra BOJ på septembermøtet.

Investorer følger nøye med på innkommende data om inflasjon, arbeidsledighet og lønninger i Japan, samt ytterligere kommentarer fra tjenestemenn i BoJ, for å få ledetråder til tidspunktet for fremtidige innstrammingstiltak.

Ethereum-prisene falt i fredagens handel ettersom presset tynget de fleste kryptovalutaer, og investorer vurderte de siste amerikanske inflasjonsdataene og implikasjonene for rentebeslutninger fra Federal Reserve.

Regjeringsdata som ble offentliggjort i dag viste at den amerikanske konsumindeksen (PCE) – Feds foretrukne inflasjonsmål – steg kraftig i juli. Den samlede PCE økte med 0,2 % på månedsbasis og 2,6 % fra år til år, begge deler i tråd med forventningene. Kjerneinflasjonen akselererte også på grunn av høyere priser på enkelte varer knyttet til importtariffer.

Tradere økte innsatsene sine på et rentekutt på 25 basispunkter fra Fed på rentemøtet i september, med odds som steg til rundt 89 % fra 85 % før datapubliseringen, ifølge CME FedWatch-verktøyet.

Ethereum-børsnoterte fond (ETF-er) i USA registrerte sterk tilstrømning for uken, og presterte kraftig bedre enn Bitcoin-ETF-er, noe som fremhevet et bemerkelsesverdig skifte i investorsentimentet. Data fra SoSoValue viste at Ethereum-ETF-er tiltrakk seg 1,83 milliarder dollar i tilstrømning mellom 21. og 27. august, sammenlignet med bare 171 millioner dollar for Bitcoin-ETF-er.

Sterk tilstrømning for Ethereum ETF-er

I den siste handelen rapporterte Ethereum ETF-er en netto tilstrømning på 307,2 millioner dollar, sammenlignet med bare 81,3 millioner dollar for Bitcoin ETF-er. Resultatet markerer fire dager på rad med positiv strømning til Ethereum-fond, mens Bitcoin-fond fortsetter å slite med å opprettholde momentum.

Siden begynnelsen av august har Ethereum ETF-er tiltrukket seg rundt 3,7 milliarder dollar, mens Bitcoin-fond opplevde utstrømninger på over 803 millioner dollar, inkludert uttak på 1,17 milliarder dollar på én uke. Til tross for Ethereums mindre markedsverdi sammenlignet med Bitcoin, har ETF-ene deres tiltrukket seg ti ganger mer kapitalinnstrømning på bare fem handelsdager.

Institusjonell momentum favoriserer Ethereum

Den sterke tilstrømningen har falt sammen med en oppgang i Ethereums pris, som nylig nærmet seg sin rekordhøye nivå på rundt 4 950 dollar. Til sammenligning handles Bitcoin rundt 113 000 dollar etter å ha falt kort til 109 000 dollar, og har hatt et månedlig tap på 5 % som har dempet interessen for investeringsselskapene.

Institusjonell adopsjon har også vippet i Ethereums favør, med selskaper som øker kjøpene mens Bitcoin-etterspørselen har avtatt. Forvaltede midler for Ethereum ETF-er økte med 58 % de siste 30 dagene, sammenlignet med en nedgang på 10,7 % for Bitcoin-fond i samme periode.

Denne trenden understreker et klart skifte i investeringslandskapet: mens Bitcoin ETF-er tidligere dominerte tilstrømningen, får Ethereum-fond nå overtaket, noe som gjenspeiler økende tillit til Ethereums vekstpotensial og dets appell som en foretrukket institusjonell investering.

Per 21:09 GMT steg Ethereum med 2,7 % til 4 329,1 dollar på CoinMarketCap, men den er fortsatt ned 10,6 % for uken.

Atombatterier er ikke en ny oppfinnelse, men de mistet sin plass i kommersiell bruk tilbake på 1970-tallet, da de ble brukt i pacemakere. Disse batteriene var en ideell løsning for slikt medisinsk utstyr takket være sin lange levetid, men ble til slutt avviklet på grunn av myndighetenes bekymringer om spredning av radioaktive isotoper uten skikkelig sporing eller gjenfinning. I dag jobber en ny generasjon forskere med å bringe atombatteriet tilbake – denne gangen med langt bredere bruksområder. Og selv om vitenskapen bak disse batteriene utvikler seg raskere enn noensinne, gjenstår det viktigste spørsmålet om disse innovasjonene faktisk vil nå kommersielle markeder.

I motsetning til hva begrepet antyder, fungerer ikke atombatterier som miniatyrreaktorer. I stedet genererer de strøm ved å fange opp stråling som frigjøres fra nedbrytningen av små mengder kjernebrensel, som plutonium eller isotoper av nikkel og hydrogen. Denne strålingen kan deretter omdannes til elektrisitet gjennom halvledere eller termoelektriske enheter. Viktigst av alt, slike batterier kan vare i ekstremt lange perioder før de må byttes ut.

For tiden er verden avhengig av litiumionbatterier, som gir enorme fordeler takket være deres fleksibilitet, energitetthet og evne til å operere under varierte forhold. Disse fordelene har gjort dem nesten allestedsnærværende – de driver rundt 70 % av alle oppladbare enheter over hele verden. Likevel har litiumionteknologi betydelige ulemper. Litiumutvinning er miljøskadelig og vannintensiv, mens forsyningskjedene forblir sterkt konsentrert under kinesisk kontroll, noe som gjør dem sårbare for markedssjokk og geopolitiske risikoer. I tillegg til dette brytes litiumionbatterier raskt ned og krever svært hyppig lading.

I motsetning til dette trenger atombatterier sjelden utskifting, noe som betyr at de kan drive selv de mest avsidesliggende og utilgjengelige stedene. Tyler Bernstein, administrerende direktør i Zeno Power – en risikokapitalfinansiert oppstartsbedrift innen atombatterier som nylig samlet inn 50 millioner dollar i en serie B-runde – sa: «Med økende konkurranse mellom stormakter er havbunnen, Arktis og måneoverflaten frontlinjene for global sikkerhet og økonomisk fremgang – men de forblir energiørkener. Med denne finansieringsrunden er vi på vei til å demonstrere fullskalasystemer innen 2026 og levere de første kommersielt produserte atombatteriene for å drive grenseområder innen 2027.»

Av disse grunnene har atombatterier blitt fokus for en ny bølge av forskning og utvikling. I stedet for å vare i uker eller måneder, kan et enkelt atombatteri kjøre i flere tiår før det tømmes. Et kommersielt levedyktig atombatteri kan snu opp ned på utallige industrier og teknologier og bli noe av en «hellig gral» for batteriutviklere.

«Kjæreløpet om atombatterier» er nå i gang i laboratorier over hele verden. Japan og Sør-Korea har utviklet prototyper, Kina annonserte nylig store gjennombrudd, og forskningslaboratorier i Storbritannia og USA har også rapportert betydelig fremgang. Hvert forskerteam har fulgt forskjellige tilnærminger – noen basert på termoelektrisk teknologi, andre på halvledere – samtidig som de har brukt en rekke isotoper, inkludert utarmet uran, karbon-14 og kobber-63.

Til tross for mange lovende modeller, er den største utfordringen kommersialisering. IEEE Spectrum bemerket: «Teknologien fungerer, den har mange fordeler i forhold til kjemiske batterier, og den kan brukes trygt. Det de fleste selskaper ikke har klart å gjøre er å finne et nytt marked for disse batteriene og skape et produkt med innvirkning.»

De potensielle bruksområdene er enorme – fra å drive romfartøy og dyphavsutforskning til å muliggjøre en mobiltelefon som aldri trenger lading. Men det betyr ikke at kommersialisering vil være enkel. Som IEEE Spectrum konkluderte: «Markedene disse batteriene vil trenge inn i – hvis de når det kommersielle stadiet – vil i stor grad avhenge av kostnader, sikkerhet og lisensspørsmål.»