|
Euroen fortsetter oppgangen til tomåneders høyeste nivå på sterk etterspørsel
Euroen steg i den europeiske handelen torsdag mot en kurv av globale valutaer, og fortsatte dermed oppgangen for andre gang på rad mot amerikanske dollar og markerte sitt høyeste nivå på to måneder. Dette skjedde midt i sterk etterspørsel etter den felles valutaen som en av de mest attraktive investeringsmulighetene i valutamarkedet, spesielt etter at renteforskjellen mellom Europa og USA ble ytterligere redusert.
Den amerikanske dollaren forverret tapene etter at møtet i Federal Reserve hadde en mindre haukeaktig tone enn markedene hadde forventet, noe som oppmuntret investorer til å øke satsingen på to ytterligere rentekutt i 2026.
Presidenten for Den europeiske sentralbanken, Christine Lagarde, fremhevet den nylige forbedringen i den økonomiske aktiviteten i eurosonen og antydet at vekstprognosene kan bli revidert oppover på neste ukes rentemøte.
Prisoversikt
• EUR/USD i dag: Euroen steg med 0,1 % til 1,1707 dollar – det høyeste siden 17. oktober – fra et åpningsnivå på 1,1695 dollar, etter å ha nådd et bunnnivå på 1,1690 dollar.
• Euroen endte onsdag opp 0,6 % mot dollaren – den første oppgangen på fem økter og den sterkeste daglige oppgangen siden 16. september – støttet av resultatet av møtet i Federal Reserve.
Amerikanske dollar
Dollarindeksen falt med 0,1 % torsdag, noe som forverret tapet for andre gang på rad og nådde et tomåneders lavpunkt på 98,54. Dette gjenspeiler fortsatt svakhet i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale konkurrenter.
Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) kuttet onsdag renten med 25 basispunkter etter årets siste møte. Dette senket rentemålet til 3,75 % – det laveste nivået siden september 2022 – og markerte dermed det tredje rentekuttet på rad.
Fed-sjef Jerome Powells kommentarer på pressekonferansen var imidlertid mindre haukeaktige enn investorene forventet, og overrasket markedene som hadde forventet en mer aggressiv holdning.
Møtet forsterket markedets forventninger om to ytterligere rentekutt neste år, sammenlignet med Feds medianprognose på bare ett kutt på 25 basispunkter.
Nick Rees, leder for makroforskning hos Monex Europe, sa: «For oss var den viktigste konklusjonen tendensen mot pengepolitiske lettelser i både den oppdaterte politiske uttalelsen og styreleder Powells pressekonferanse.»
Christine Lagarde
ECB-president Christine Lagarde sa onsdag at eurosonens økonomi har vist bemerkelsesverdig motstandskraft midt i globale handelsspenninger, og at veksten nå nærmer seg sitt potensielle tempo – et skifte som kan føre til at ECB hever vekstprognosene sine på neste ukes rentemøte.
I en tale på et arrangement i Financial Times bemerket Lagarde at ECB økte sine prognoser i løpet av den siste prognoserunden, og la til at «vi kan gjøre det igjen i desember.» Hun pekte på forbedrede sentimentindikatorer – spesielt innen næringsliv og produksjon – samt arbeidsmarkedsdata som fortsetter å vise økonomisk styrke.
Lagarde gjentok at pengepolitikken er «på et bra sted», noe investorer tolker som et signal om at det ikke er behov for rentejusteringer for øyeblikket.
Europeiske renter
• Markedsprisingen for et rentekutt på 25 basispunkter fra ECB i desember er fortsatt under 10 %.
• Reuters-kilder indikerte at ECB sannsynligvis vil holde renten uendret på det kommende desembermøtet.
Rentegapet
Etter Feds beslutning ble renteforskjellen mellom Europa og USA redusert til 160 basispunkter i favør av amerikanske renter – den minste forskjellen siden mai 2022 – en utvikling som støtter ytterligere appresiering av euroen mot amerikanske dollar.
Yenen forlenger oppgangen på grunn av Feds holdning
Den japanske yenen steg i asiatisk handel torsdag mot en kurv av store og små valutaer, og forlenget dermed oppgangen for andre gang på rad mot amerikanske dollar, støttet av en bølge av salg i dollaren etter at Federal Reserves møte ga en mindre haukeaktig tone enn markedene hadde forventet.
Bank of Japan møtes neste uke, og markedene forventer nå generelt en renteøkning på 25 basispunkter. Investorer vil følge nøye med på guvernør Kazuo Ueda for klarere veiledning om den politiske utviklingen frem mot 2026.
Prisoversikt
• USD/JPY i dag: Dollaren falt med omtrent 0,35 % mot yenen til 155,49 ¥, fra åpningsnivået på 156,00 ¥, etter å ha nådd en topp på 156,01 ¥.
• Yenen endte onsdag opp 0,5 % mot dollaren – den første oppgangen på fire økter – og hentet seg inn igjen fra et toukers lavpunkt på 156,96 yen, støttet av resultatet av Fed-møtet.
Amerikanske dollar
Dollarindeksen falt med 0,1 % torsdag, noe som forverret tapet for andre gang på rad og nådde et tomåneders lavpunkt på 98,54. Dette gjenspeiler fortsatt svakhet i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale konkurrenter.
Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) kuttet onsdag renten med 25 basispunkter etter årets siste møte. Dette senker dermed rentemålet til 3,75 % – det laveste nivået siden september 2022 – og markerer dermed det tredje rentekuttet på rad.
Fed-sjef Jerome Powells kommentarer på pressekonferansen var imidlertid mindre haukeaktige enn investorene forventet, og overrasket markedene som hadde forventet en mer aggressiv tone.
Nick Rees, leder for makroforskning hos Monex Europe, sa: «For oss var den viktigste konklusjonen tendensen mot pengepolitiske lettelser i både oppdateringene av policyerklæringen og pressekonferansen til styreleder Powell.»
Japanske renter
• Etter nylige inflasjons- og lønnstall i Japan har markedsprisingen for en renteøkning på 25 basispunkter på desembermøtet stabilisert seg over 80 %.
• Guvernør Kazuo Ueda ga i forrige uke et mer optimistisk syn på Japans økonomi, og sa at Bank of Japan ville undersøke fordelene og ulempene ved å heve renten på sitt kommende rentemøte.
• Tre myndighetspersoner fortalte Reuters at sentralbanken sannsynligvis vil heve renten i desember.
Bank of Japan
Bank of Japan møtes neste uke med sterke forventninger om en renteøkning på 25 basispunkter, noe som vil løfte styringsrenten til rundt 0,75 % – det høyeste nivået siden 2008, før den globale finanskrisen.
Markedene vil fokusere på guvernør Uedas veiledning for 2026, på et tidspunkt hvor forventningene om at den japanske regjeringen kan forfølge ytterligere finanspolitisk ekspansjon øker, noe som gjør de politiske utsiktene for BOJ mer komplekse.
Bank of Canada holder renten på 2,25 % og sier at økonomien har vist «motstandskraft».
Bank of Canada holdt styringsrenten på 2,25 prosent, en bevegelse som var allment forventet etter at oppmuntrende data for tredje kvartal viste den kanadiske økonomiens evne til å motstå noen av forstyrrelsene som følge av handelskrigen.
Guvernør Tiff Macklem sa i sin åpningstale onsdag at den nåværende renten «ser ut til å være på riktig nivå» for å støtte økonomien gjennom en «strukturell overgangsperiode», samtidig som inflasjonen holdes nær sentralbankens mål på 2 prosent.
Macklem la til: «Når det er sagt, er usikkerheten fortsatt høy, og spekteret av potensielle utfall er bredere enn vanlig. Hvis utsiktene endrer seg, er vi forberedt på å handle.»
Under bankens møte i oktober advarte sentralbanksjefen om at den kanadiske økonomien ville møte strukturelle skader fra amerikanske tollsatser.
Siden den gang har økonomien vist seg å være mer robust enn forventet: Både BNP og sysselsettingsvekst slo prognosene i tredje kvartal, og arbeidsledigheten falt til 6,5 prosent i november.
Likevel forble forbruksutgiftene og bedriftsinvesteringene nesten uendret. Det vil sannsynligvis endre seg i fjerde kvartal, ettersom banken forventer at den økonomiske veksten vil avta.
Inflasjonen holder seg litt over 2 prosent, mens Bank of Canadas kjerneinflasjonsmål – som ekskluderer volatile komponenter som drivstoffpriser og skatteendringer – tenderer mot et nivå nærmere 3 prosent.
Selv om viktige kanadiske sektorer som stål, aluminium, biler og trelast har kommet under sterkt press fra amerikanske tollsatser – med bredere effekter på næringsinvesteringer – understreket Macklem at «økonomien viser generell motstandskraft».
Guvernøren pekte på nylige revisjoner fra Statistics Canada av økonomiske veksttall for 2022, 2023 og 2024 som én mulig forklaring på denne motstandskraften.
Han sa: «Revisjonene tyder på at den kanadiske økonomien var sunnere enn vi trodde før handelskonflikten med USA oppsto. De indikerer spesifikt at både etterspørsel og produksjonskapasitet var høyere i år.»
Han bemerket senere at selv om flere store kanadiske industrier har blitt rammet av høye tollsatser, fortsetter resten av økonomien å «operere stort sett tollfritt» i sine avtaler med USA.
Han la til: «Den gjennomsnittlige tollen som USA pålegger Canada er blant de laveste i verden – rundt 6 prosent.» Og han konkluderte: «Vi har ennå ikke sett ringvirkninger som når den bredere økonomien.»