Euroen steg noe i det europeiske markedet fredag mot en kurv av globale valutaer, og opprettholdt sin oppgang for andre dag på rad mot amerikanske dollar. Dette følger Den europeiske sentralbankens pengepolitiske møte, der banken advarte om økende inflasjonsrisiko som følge av konsekvensene av Iran-krigen.

ECB-president Christine Lagarde uttalte at muligheten for å heve renten ble diskutert grundig, og bemerket at det kommende møtet i juni vil være det «passende tidspunktet» for å revurdere pengepolitikkens retning.

Prisoversikt

* Eurokursen i dag: Euroen steg mot dollaren med mindre enn 0,1 % til ($1,1737), fra en åpningskurs på ($1,1731), etter å ha registrert et lavpunkt på ($1,1725).

* Euroen avsluttet torsdagens handel med en oppgang på 0,45 % mot dollaren, som var den første oppgangen på tre dager. Denne oppgangen fulgte etter et fall til et treukers lavpunkt på 1,1655 dollar tidligere i handelen.

* Gjennom hele april oppnådde euroen en oppgang på 1,55 % mot dollaren, den første månedlige oppgangen på tre måneder. Denne oppgangen ble støttet av midlertidige pauser i Iran-konflikten og økende håp om en permanent fredsavtale i Midtøsten.

Den europeiske sentralbanken

I tråd med forventningene holdt ECB styringsrentene uendret på 2,15 % i går – det laveste nivået siden oktober 2022 – og markerte dermed det syvende møtet på rad uten endring.

I sin politiske uttalelse fremhevet ECB økte inflasjonsrisikoer og en økende sannsynlighet for en økonomisk nedgang. Dette presset tilskrives høye energipriser som følge av krigen med Iran og vedvarende spenninger i Hormuzstredet.

Banken understreket at den fortsatt er dataavhengig og vil ta avgjørelser fra møte til møte uten å forplikte seg til en spesifikk rentebane, og at den er klar til å justere alle verktøy for å sikre at inflasjonen stabiliserer seg på det mellomlange målet på 2 %.

Christine Lagarde

ECB-president Christine Lagarde uttalte torsdag at styringsrådet enstemmig hadde kommet til enighet om å holde renten, til tross for en lang diskusjon om «alternativet til å heve». Hun indikerte at juni vil være det «passende tidspunktet» for å revurdere retningen på pengepolitikken.

Europeiske renter

Etter møtet steg pengemarkedsprisingen for en renteøkning på 25 basispunkter fra ECB i juni fra 35 % til 55 %.

* For å finjustere disse forventningene venter investorene på ytterligere økonomiske data fra eurosonen om inflasjon, arbeidsledighet og lønnsnivåer.

Den japanske yenen falt i det asiatiske markedet torsdag mot en kurv av store og små valutaer, og trakk seg tilbake fra en toårshøyde mot amerikanske dollar. Dette fallet tilskrives korreksjon og gevinsttaking, sammen med data som viser en nedgang i kjerneinflasjonen i Tokyo, som ikke var i forhold til forventningene i april.

Til tross for den nåværende tilbakegangen, er den japanske valutaen på vei til å oppnå sin største ukentlige gevinst siden februar, støttet av Bank of Japans faktiske intervensjon i valutamarkedet for å styrke den lokale valutaen og dempe overdreven volatilitet.

Prisoversikt

* Dagens valutakurs for japansk yen: Dollaren steg mot yenen med omtrent 0,5 % til (157,33¥), fra en åpningskurs på (156,59¥), etter å ha nådd et lavpunkt på (156,51¥).

* Yenen avsluttet torsdagens handel med en oppgang på 2,4 % mot dollaren, som markerer den første daglige oppgangen på tre dager og den største oppgangen på én dag siden 23. januar 2023. Den nådde et tomåneders toppnivå på 155,54 yen etter BoJs intervensjon.

* Tidligere torsdag hadde yenen falt til 160,72 per dollar, det laveste nivået siden juli 2024.

* Takket være offisiell inngripen steg yenen med 1,35 % mot dollaren ved utgangen av april, og registrerte dermed sin første månedlige oppgang på tre måneder.

Tokyo kjerneinflasjon

Data som ble offentliggjort i Japan i dag, viste at kjernekonsumprisindeksen (KPI) for Tokyo steg med 1,5 % i april, lavere enn markedets forventninger på 1,8 % og ned fra 1,7 % som ble registrert i mars.

Lavere prisdata enn forventet indikerer avtagende inflasjonspress på pengepolitikere i sentralbanken, og reduserer dermed sjansene for renteøkninger i Japan senere i år.

Japanske renter

* Etter inflasjonstallene falt markedsprisingen for en renteøkning på et kvart prosentpoeng fra BoJ på junimøtet fra 75 % til 65 %.

* Investorer venter på ytterligere data om inflasjon, arbeidsledighet og lønninger for å finjustere disse forventningene.

* Guvernør i BoJ, Kazuo Ueda, uttalte denne uken at det ikke er noe umiddelbart behov for å heve renten.

* Tirsdag holdt den amerikanske sentralbanken (BoJ) renten uendret for tredje møte på rad, og advarte om økende inflasjonspress på grunn av konsekvensene av krigen med Iran og høye energipriser.

* Avstemningen om å holde renten vedtok 6 mot 3, hvorav tre medlemmer krevde en økning på 25 basispunkter til 1,0 %.

Ukentlig handel

Gjennom denne ukens handel, som offisielt avsluttes med dagens prisoppgjør, er yenen for tiden opp omtrent 1,25 % mot amerikanske dollar. Den er klar for sin fjerde ukentlige oppgang på fem uker og sin største ukentlige oppgang siden februar i fjor.

Japanske myndigheter

Japans fremste valutadiplomat, Atsushi Mimura, uttalte fredag at spekulasjonene fortsatt er utbredt, og kom med en eksplisitt advarsel om at Tokyo er klar til å returnere til markedene bare timer etter forrige intervensjon. Da han ble spurt om potensielle fremtidige grep, sa Mimura til journalister: «Jeg vil ikke kommentere hva vi vil gjøre i fremtiden. Men jeg forsikrer dere om at Golden Week-ferien i Japan bare så vidt har begynt.»

Mimuras bemerkninger kom etter finansminister Satsuki Katayamas advarsel torsdag om at tiden for «avgjørende handling» nærmet seg. Hun oppfordret også journalister til å holde smarttelefonene sine nærme gjennom høytiden – et klart signal om Tokyos beredskap til å avskrekke spekulanter fra å utnytte lav likviditet for å presse yenen. Etter advarselen hennes steg yenen til opptil 3 %, og kilder fortalte Reuters at BoJ faktisk intervenerte i markedet for første gang på nesten to år.

Oljeprisene falt torsdag kort tid etter at Brent-råolje nådde en fireårshøyde, etter rapporter om at det amerikanske militæret vil orientere president Donald Trump om potensielle militæraksjoner mot Iran.

Axios rapporterte at den amerikanske sentralkommandoen forbereder seg på å presentere planer for potensielle militære aksjoner for Trump, med henvisning til to kilder med kjennskap til saken. Dette kommer etter at Trump angivelig avviste Teherans forslag om å gjenåpne Hormuzstredet, og signaliserte dermed at sjøblokaden vil fortsette inntil en bredere atomavtale er inngått.

Globale benchmark-futures for Brent-råolje falt med 3,2 % til 114,22 dollar per fat innen klokken 09:53 ET, etter å ha hoppet til 126 dollar tidligere i handelen – en krigstidshøyde. I mellomtiden falt amerikanske West Texas Intermediate (WTI)-futures med 1,4 % til 105,38 dollar.

Disse bevegelsene følger en flerdagers oppgang, der både Brent og WTI har steget med nesten 60 % siden utbruddet av den USA- og Israel-ledede krigen mot Iran 28. februar.

Warren Patterson, leder for råvarestrategi hos ING, bemerket i et forskningsnotat: «Oljemarkedet har gått fra overoptimisme til realiteten av forsyningsforstyrrelsene vi ser i Persiabukta.» Han la til: «Jo lenger disse forstyrrelsene varer, desto mindre kan markedet stole på varelager, og desto større er behovet for å ødelegge etterspørselen. Den eneste måten å oppnå det på er gjennom høyere oljepriser.»

Goldman Sachs anslo at oljeeksporten gjennom Hormuzstredet har falt til omtrent 4 % av normale nivåer på grunn av fastlåste forhandlinger og den pågående amerikanske blokaden. Analytikere i banken bemerket at Irans begrensede eksport og lagringskapasitet kan forverre forsyningsforstyrrelsene hvis blokaden vedvarer, og la til at økt produksjon fra De forente arabiske emirater etter at de har gått ut av OPEC sannsynligvis vil være gradvis og utilstrekkelig til å oppveie den nåværende stramhet i markedet.

Trump kommer med ny trussel mot Iran

Trump så ut til å komme med en ny trussel mot Iran i et innlegg på Truth Social, der han uttalte at landet «bør bli smart snart».

Han la til: «Iran klarer ikke å ta seg sammen. De vet ikke hvordan de skal signere en ikke-atomavtale. De bør bli smarte snart!» Innlegget ble ledsaget av et AI-generert bilde som viste ham holde et våpen med eksplosjoner i bakgrunnen og bildeteksten «Slutt med herr hyggelig fyr».

Bill Perkins, investeringsdirektør i Skylar Capital Management, sa at oljemarkedene drives av en blanding av fysiske forstyrrelser, geopolitikk og investorpsykologi, ettersom tradere nøye overvåker tankskipbevegelser og politiske signaler. «Vi er et stykke unna en avtale, og det kan ta mer tid eller ytterligere eskalering å åpne Hormuzstredet», sa han.

Selv om strategiske reserver og olje under transport har bidratt til å dempe prisøkningene, bemerket Perkins at markedene for raffinerte produkter er under større press, med skyhøye dieselpriser og logistiske flaskehalser som forventes å vedvare selv om en våpenhvile inngås.

Goldman Sachs pekte også på nedsiderisiko for etterspørselen, og forklarte at det globale oljeforbruket i april kan være omtrent 3,6 millioner fat per dag lavere enn februarnivået, med svakhet konsentrert i jetdrivstoff og petrokjemiske råvarer.

Når det gjelder utsiktene, uttalte Perkins at oljeprisene kan stige til mellom 140 og 150 dollar per fat dersom forstyrrelsene fortsetter, selv om slike høye nivåer til slutt vil dempe etterspørselen.

Iran har vært under intenst press etter uker med amerikanske og israelske luftangrep, sanksjoner og restriksjoner, men geologiske faktorer kan til syvende og sist være det som tvinger Teheran til å gjøre innrømmelser i den pågående konflikten med USA.

Etter hvert som den amerikanske marineblokaden av Iran nærmer seg slutten av sin tredje uke, indikerer skipsfartsdata og bransjemonitorer at tankskip ikke har vært i stand til å frakte iransk råolje gjennom Hormuzstredet mot asiatiske markeder.

Dette betyr at Irans oljelagringskapasitet fylles raskt opp, og tiden renner ut før Teheran blir tvunget til å stenge produksjonen. Analytikere mener dette utgjør et betydelig problem for Iran i forsøket på å motstå amerikansk press om å inngå fredsforhandlinger.

«Geologisk påvirkning»

Stephen Innes, administrerende partner i SPI Asset Management, et valuta- og råvarekonsulentfirma, sa at denne situasjonen «skaper en geologisk påvirkning mer enn noe annet, knyttet til hvordan oljen utvinnes».

Han la til at når ventilene er lukket, «har oljen en tendens til å legge seg på bunnen av reservoaret; den blir tyktflytende og tett, noe som krever mye energi for å bringe den tilbake til overflaten.»

Han bemerket at resultatet kunne føre til «sluttspillet» for sektoren.

«Det kan ta et helt år å gjenoppbygge trykket i reservoarene og gjenoppta oljestrømmen ... mange tror at produksjonen kan stoppe permanent fordi kostnadene ved å starte den opp igjen ville bli for høye», forklarte han.

En forskningsrapport utgitt av Goldman Sachs 23. april slo fast at «andelen av lavtrykksreservoarproduksjon er høyere i Iran og Irak sammenlignet med resten av Gulfstatene».

Rapporten, som dekket oljesektorer i alle landene i Den arabiske gulf, indikerte at gjenoppretting av produksjonsnivåene «kanskje bare er delvis etter en lang nedstengning».

Mehdi Moslehi, en iransk risikokonsulent basert i Storbritannia som har jobbet i oljesektoren i et tiår, sa på sin side at varigheten av utvinningsstansen er en avgjørende faktor.

«Hvis produksjonen stoppes i en kort periode – mellom én, to eller maksimalt tre uker – kan brønnene startes på nytt», sa han. «Men hvis stengingen fortsetter over lengre tid – spesielt siden brønner i Sør-Iran ofte inneholder høye prosentandeler svovel – kan det oppstå alvorlige problemer, og reservoartrykket kan synke.»

Et kappløp mot tiden?

Iran blir selvsagt kanskje ikke tvunget til å stoppe produksjonen, men data som ble offentliggjort denne uken tyder på at situasjonen har blitt et kappløp med tiden.

I en rapport publisert 27. april sa shipping- og råvareanalysefirmaet Kpler at «ingen bekreftede tankskip har forlatt den amerikanske blokadesonen» siden implementeringen startet 13. april.

Rapporten la til at «flere tankskip passerte gjennom Hormuzstredet, men klarte ikke å omgå den amerikanske blokaden, som er stasjonert lenger sør mellom Omanbukta og Arabiahavet».

Dette forklarer hvorfor de iranske oljelagrene når kapasiteten; Kpler anslo at Iran bare har rundt 12 dager med gjenværende lagringskapasitet.

Analytiker Homayoun Falakshahi sa: «Tidligere kunne man si at tiden var på Den islamske republikkens side, men det er ikke lenger tilfelle ... spillereglene har blitt mer balanserte.»

I mellomtiden legger Irans egen blokade av Hormuzstredet – som hindrer oljeeksport fra andre Gulf-nasjoner – ytterligere press, driver opp oljeprisene og forårsaker globale forsyningssjokk, ikke bare for olje, men også for gass og andre viktige råvarer.

Etter hvert som situasjonen vedvarer, øker presset på den globale økonomien.

«Vi står nå overfor et utholdenhetsspill for å se hvilken part som vil blunke først på kort sikt», sa Falakshahi. «Priser mellom 100 og 110 dollar, eller til og med 120 dollar per fat, er fortsatt håndterbare for den globale økonomien. Men hvis Hormuzstredet forblir stengt i løpet av de kommende dagene eller ukene, vil prisene sannsynligvis stige ytterligere.»

29. april steg Brent-råolje kraftig til 115 dollar per fat etter en rapport fra Wall Street Journal som slo fast at USAs president Donald Trump ba sine rådgivere om å forberede seg på en «utvidet blokade».

I mellomtiden søker Iran andre måter å lette lagerpresset på, inkludert å transportere olje med jernbane til Kina, sin største kunde. Denne metoden er imidlertid dyrere og håndterer mye mindre volumer enn tankskip, noe som begrenser virkningen.

Irans neste trekk kan være eskalering.

Andre land i Den arabiske gulfen har klart å lette lagringspresset ved å bruke alternative ruter, som den saudiske øst-vest-rørledningen til Rødehavet, noe som har bidratt til å holde oljestrømmen oppe.

Iran kan ty til å mobilisere sine Houthi-allierte i Jemen for å angripe denne ruten ved å målrette skipsfart i Bab el-Mandeb-stredet, som omtrent 10 % av den globale maritime oljehandelen går gjennom.

Dette alternativet medfører imidlertid risikoer for Teheran, ettersom USA har styrket sin militære tilstedeværelse i regionen de siste ukene og signalisert muligheten for å gjenoppta fiendtlighetene.

Innes konkluderte: «Det rådende markedsanslaget er at en eller annen form for avtale vil bli inngått innen de neste to eller tre ukene.»