Euroen falt noe i den europeiske handelen torsdag mot en kurv av globale valutaer, og forlenget dermed tapene for fjerde sesjon på rad mot amerikanske dollar, midt i fortsatt etterspørsel etter greenbacken som det foretrukne investeringsalternativet, spesielt etter at amerikanske inflasjonsdata styrket forventningene om renteøkninger fra Federal Reserve i år.

Dette kommer samtidig som USAs president Donald Trump og Kinas leder Xi Jinping innleder sitt toppmøte i det første offisielle besøket av en amerikansk president til Kina på nesten et tiår. Markedene følger nøye med på diskusjonene om å styrke handelsforbindelsene mellom verdens to største økonomier, i tillegg til komplekse geopolitiske spørsmål, særlig utviklingen i Iran-krigen og fremtiden for navigasjon gjennom Hormuzstredet og deres innvirkning på globale energimarkeder.

Prisoversikt

• Eurokursen i dag: Euroen falt mindre enn 0,1 % mot dollaren til (1,1706 USD), fra dagens åpningsnivå på (1,1711 USD), og noterte en øktopp på (1,1719 USD).

• Euroen endte onsdagens handel ned 0,25 % mot dollaren, noe som markerer det tredje daglige tapet på rad, på grunn av fastlåste forhandlinger mellom USA og Iran.

Amerikansk dollar

Dollarindeksen steg med 0,1 % torsdag, og opprettholdt dermed oppgangen for fjerde sesjon på rad, noe som gjenspeiler fortsatt styrke i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

Dollaren fikk ytterligere støtte fra stigende renter på amerikanske statsobligasjoner, ettersom investorer vedder på at Federal Reserve vil heve renten minst én gang i år.

Data som ble publisert denne uken i USA viste at konsumprisene i april steg i det raskeste tempoet på tre år, mens produsentprisene registrerte den sterkeste økningen på fire år, noe som fremhever fornyet inflasjonspress som Federal Reserve står overfor.

Ifølge CME Groups FedWatch-verktøy priser markedene for tiden inn en sannsynlighet på 31,8 % for en renteheving fra Federal Reserve i desember, opp fra litt over 16 % for en uke siden.

Trump-Xi-møtet

Global oppmerksomhet er rettet mot Beijing, hvor det historiske møtet mellom USAs president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping finner sted, midt i Washingtons forsøk på å sikre økonomiske gevinster og bevare den skjøre handelshvilen mellom verdens to største økonomier, samtidig som det pågår diskusjoner om komplekse geopolitiske spørsmål, særlig den amerikansk-israelske krigen mot Iran og dens regionale og internasjonale implikasjoner.

Det er forventet at Trump vil søke Kinas hjelp til å presse Iran til en fredsavtale i Midtøsten, selv om analytikere mener at han sannsynligvis ikke vil få den støtten han ønsker.

Europeiske renter

• Med stigende globale oljepriser denne uken, økte pengemarkedene prisene for en renteøkning på 25 basispunkter fra 45 % til 50 % i Den europeiske sentralbanken på junimøtet.

• For å ytterligere prise disse forventningene, venter investorene på ytterligere økonomiske data fra eurosonen om inflasjon, arbeidsledighet og lønninger.

Den japanske yenen falt i asiatisk handel torsdag mot en kurv av store og små valutaer. Den forverret dermed tapene for fjerde sesjon på rad mot den amerikanske dollaren og nådde sitt laveste nivå på to uker, midt i sterk etterspørsel etter greenbacken som det foretrukne investeringsalternativet, spesielt etter at amerikanske inflasjonsdata styrket forventningene om ytterligere renteøkninger fra Federal Reserve i år.

Dette kommer samtidig som USAs president Donald Trump og Kinas leder Xi Jinping innleder sitt toppmøte i det første offisielle besøket av en amerikansk president til Kina på nesten et tiår. Markedene følger nøye med på diskusjonene om å styrke handelsbåndene mellom verdens to største økonomier, i tillegg til komplekse geopolitiske spørsmål som Iran-krigen, fremtiden for navigasjon gjennom Hormuzstredet og virkningen på globale energimarkeder.

Prisoversikt

• Japansk yen-kurs i dag: Dollaren steg mot yenen med 0,1 % til (157,99¥), det høyeste nivået siden 30. april, fra dagens åpningskurs på (157,85¥), og registrerte et lavpunkt i handelsdagen på (157,69¥).

• Yenen endte onsdagens handel ned 0,15 % mot dollaren, noe som markerer sitt tredje daglige tap på rad, etter sterke amerikanske produsentprisdata.

Amerikansk dollar

Dollarindeksen steg med 0,1 % torsdag, og opprettholdt dermed oppgangen for fjerde sesjon på rad, noe som gjenspeiler fortsatt styrke i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

Dollaren fikk ytterligere støtte fra stigende renter på amerikanske statsobligasjoner, ettersom investorer vedder på at Federal Reserve vil heve renten minst én gang i år.

Data som ble publisert denne uken i USA viste at konsumprisene i april steg i det raskeste tempoet på tre år, mens produsentprisene registrerte den sterkeste økningen på fire år, noe som fremhever fornyet inflasjonspress som Federal Reserve står overfor.

Ifølge CME Groups FedWatch-verktøy priser markedene nå inn en sannsynlighet på 31,8 % for en renteheving fra Federal Reserve i desember, sammenlignet med litt over 16 % for en uke siden.

Trump-Xi-møtet

Global oppmerksomhet er rettet mot Beijing, hvor det historiske møtet mellom USAs president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping finner sted, midt i Washingtons forsøk på å sikre økonomiske gevinster og bevare den skjøre handelshvilen mellom verdens to største økonomier, samtidig som man diskuterer komplekse geopolitiske spørsmål, særlig den amerikansk-israelske krigen mot Iran og dens regionale og globale implikasjoner.

Det er forventet at Trump vil søke Kinas hjelp til å presse Iran til en fredsavtale i Midtøsten, selv om analytikere mener at han sannsynligvis ikke vil få den støtten han ønsker.

Statlig støtte

Kyodo News rapporterte torsdag at den japanske regjeringen vurderer å utarbeide et tilleggsbudsjett for å lette byrden på husholdningene fra økende drivstoffkostnader, et trekk som kan legge ytterligere press på landets offentlige finanser.

Ifølge ikke navngitte regjeringskilder sitert av Kyodo, vil tilleggsbudsjettet for inneværende regnskapsår støtte husholdninger som forventes å bli påvirket av høyere bensin- og strømregninger i sommersesongen.

Japanske renter

• Sammendraget av meningene fra Bank of Japan som ble offentliggjort tirsdag viste en klar skjevhet mot pengepolitisk innstramming og forberedelser til en tidlig renteheving, drevet av økende inflasjonsrisiko knyttet til krisen i Midtøsten og Iran-krigen.

• Med fortsatt økende oljeprisene økte markedene prisene for en renteøkning på et kvart prosentpoeng fra Bank of Japan på junimøtet fra 55 % til 60 %.

• For å kunne prise disse forventningene ytterligere, venter investorene på ytterligere data om inflasjon, arbeidsledighet og lønnsvekst i Japan.

S&P 500 og Nasdaq Composite steg onsdag, støttet av en oppgang i AI-relaterte teknologiaksjer, noe som hjalp markedene med å se forbi sterkere enn forventede inflasjonsdata og økende forventninger om at Federal Reserve vil opprettholde en stram pengepolitikk over en lengre periode.

Halvledersektoren hentet seg inn igjen etter tirsdagens nedgang, og begge indeksene nådde nye rekordhøye sluttnivåer. Seks av de såkalte «Magnificent Seven» AI-tilknyttede selskapene steg også mellom 1,4 % og 3,9 %.

Ryan Detrick, sjefsstrateg i Carson Group, sa at «teknologi viste tydelig motstandskraft til tross for vedvarende forhøyede inflasjonsdata», og bemerket at chipaksjene gjenvant styrke etter midlertidig svakhet i forrige økt.

Data fra det amerikanske arbeidsdepartementet viste at produsentprisene steg med 1,4 % forrige måned, den største økningen på fire år, drevet av forstyrrelser i oljeforsyningen etter stengingen av Hormuzstredet. Tallene tydet på at stigende energikostnader begynner å spre seg til større deler av økonomien, noe som forsterker bekymringene for økende inflasjonspress.

I lys av dataene svant håpet om kortsiktige rentekutt ytterligere. Presidenten for den amerikanske sentralbanken i Boston, Susan Collins, sa til og med at ytterligere renteøkninger kunne vurderes dersom inflasjonspresset vedvarer.

På pengepolitikkens front bekreftet det amerikanske senatet Kevin Warsh som ny sentralbanksjef i en avstemning som fulgte partilinjene.

Jim Baird, investeringssjef i Plante Moran Financial Advisors, sa at produsentprisrapporten «styrker narrativet om inflasjonsrisiko og støtter argumentene for å holde rentene høye lenger».

Trump, Musk, Huang og Xi i Beijing

USAs president Donald Trump ankom Beijing sammen med Nvidia-sjef Jensen Huang og milliardæren Elon Musk før et todagers toppmøte med Kinas president Xi Jinping.

Aksjene til Nvidia og Tesla steg henholdsvis 2,3 % og 2,7 %, midt i forventninger om at samtalene kunne bane vei for nye handelsavtaler og lette spenningene.

Toppmøtet kommer i en tid med økte spenninger mellom USA og Kina knyttet til Taiwan og restriksjoner på halvledere, mens Trump søker å styrke sin politiske stilling midt i virkningene av Iran-krigen og stigende energipriser.

Dow Jones Industrial Average stengte lavere, mens S&P 500 og Nasdaq gikk opp, med kommunikasjonstjenester og teknologi som ledet oppgangene over hele markedet.

Morgan Stanley hevet også målet for S&P 500 til 8000 poeng, med henvisning til fortsatt sterk inntjening i selskapene.

Flere enkeltaksjer opplevde sterke bevegelser, med Ford-aksjer som steg 13,2 % og Nebius som klatret 15,7 %, mens kryptorelaterte aksjer Coinbase og Strategy falt på grunn av svakhet i Bitcoin og Ethereum.

Totalt sett overgikk stigende aksjer fallende i en økt preget av bred divergens i markedet til tross for at hovedindeksene stengte på rekordhøye nivåer.

USAs president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping skal etter planen åpne et nøye overvåket toppmøte i Beijing, der Washington og Beijing forsøker å stabilisere en skjør økonomisk våpenhvile samtidig som de manøvrerer rundt spørsmål knyttet til Iran, Taiwan og kontroll over kritiske forsyningskjeder.

Trump, som sist besøkte Kina i 2017, skal etter planen ankomme 13. mai og holde en rekke møter og offentlige arrangementer med Xi 14. og 15. mai. Besøket markerer det første direkte møtet mellom de to lederne på over seks måneder, i et forsøk på å gjenopprette noe stabilitet i forholdet som er anstrengt av tollsatser, eksportrestriksjoner på kritiske mineraler og bredere geopolitiske tvister.

Selv om toppmøtet forventes å dekke et bredt spekter av økonomiske og geopolitiske spørsmål – fra amerikansk soyabønneeksport til Kinas forhold til Russland – vil Iran-krigen også stå på dagsordenen, ifølge høytstående amerikanske tjenestemenn som orienterte journalister 10. mai.

En tjenestemann sa at «president Trump har snakket flere ganger med president Xi Jinping om Iran», og la til at Trump forventer å «legge press» på Beijing, som er avhengig av rabattert iransk olje som en del av deres gjensidig fordelaktige forhold, for å bidra til å sikre en avtale om å avslutte krigen som nå har gått inn i sin tredje måned.

Mens konsekvensene av Iran-krigen, inkludert stengingen av Hormuzstredet, vil overskygge toppmøtet, tror amerikanske tjenestemenn og analytikere at handelsspenninger vil forbli det sentrale fokuset når Trump og Xi møtes i Folkets store hall.

Alicia Garcia Herrero, sjeføkonom for Asia-Stillehavsregionen i den franske investeringsbanken Natixis, sa: «President Xi ønsker å redusere USAs støtte til Taiwan, særlig ved å presse på for å forsinke eller begrense amerikansk våpensalg.» Hun la til at Beijing også søker lettelser fra amerikanske eksportrestriksjoner på avansert teknologi og beskyttelse for sin rolle i globale forsyningskjeder.

Søker en handelshvile

De to sidene forventes også å signere en rekke avtaler som involverer kjøp av landbruksprodukter som soyabønner og Boeing-fly, samt diskusjoner om å lage nye rammeverk for å legge til rette for bilateral handel og investeringer.

Trump-administrasjonen innførte høye tollsatser på Kina i begynnelsen av 2024 etter starten av Trumps andre periode, men handelsspenningene avtok senere etter at USAs høyesterett begrenset noen tollsatser og erklærte andre ulovlige de siste månedene. Trump og Xi inngikk også en avtale i Sør-Korea i oktober 2025 som reduserte spenningene ved å lette på noen eksportrestriksjoner, inkludert forsendelser av sjeldne jordartsmineraler til USA.

Analytikere tror Beijing vil forsøke å utnytte sin dominans over kritiske mineraler og sjeldne jordartsmetaller – en gruppe på 17 elementer som er essensielle for alt fra smarttelefoner til jagerfly – for å styrke sin forhandlingsposisjon.

Michael Clarke, en ekspert på Kina-politikk ved Center for American Progress i Washington, sa at USA «har innsett at Kina har verktøy det kan bruke når det vil fordi det dominerer gruvedrift og foredling av sjeldne jordarter og kritiske mineraler som trengs til nesten alt».

Kina står for mer enn 70 % av den globale gruvedriften av sjeldne jordarter, 90 % av prosesserings- og separasjonsoperasjonene og 93 % av relatert magnetproduksjon.

I oktober 2025 avduket Kina et juridisk rammeverk som tillater dem å blokkere eksport av sjeldne jordarter og komponenter med dobbelt bruk til ethvert land, og forsterket dermed restriksjonene som allerede var innført måneder tidligere på syv strategiske sjeldne metaller som er viktige for forsvarsindustrien.

Til gjengjeld suspenderte Trump-Xi-møtet i Sør-Korea noen av disse restriksjonene i bytte mot å lette på visse amerikanske tollsatser og gjenoppta kinesisk import av amerikanske soyabønner.

Rana Mitter, professor i USA-Asia-relasjoner ved Harvard University, sa: «Begge sider forstår at de har verktøy som kan påføre den andre siden alvorlig skade», og la til at dette er en av grunnene til at den nåværende handelshvilen har fortsatt og forventes å vare i minst til oktober, og muligens lenger hvis Washington velger å forlenge den.

Irankrigen kaster skygge over toppmøtet

Selv om handelsforhandlinger og offisielle seremonier vil dominere overskriftene, vil Iran-krigen tynge toppmøtet.

Bare én uke før Trumps ankomst til Beijing markerte Kina sine nære bånd med Teheran ved å være vertskap for den iranske utenriksministeren.

Det amerikanske finansdepartementet innførte også nylig sanksjoner mot fem private kinesiske raffinerier, inkludert et av landets største, som overbearbeider iransk råolje. Beijing svarte med en uvanlig offentlig utfordring og oppfordret selskaper til å ignorere amerikanske sanksjoner, selv om finansregulatorer i stillhet rådet store statseide banker til å suspendere nye lån til svartelistede raffinerier.

Det amerikanske utenriksdepartementet sanksjonerte i tillegg fire kinesiske enheter 8. mai, og anklaget dem for å «levere satellittbilder som bidro til iranske militærangrep mot amerikanske styrker i Midtøsten», anklager som Kinas utenriksdepartement på det sterkeste avviste.

Kina og USA deler en strategisk og økonomisk interesse i å gjenåpne Hormuzstredet, som håndterte en femtedel av den globale olje- og gassstrømmen før krigen. Analytikere sier imidlertid at hovedspørsmålet er om Beijing er villig til å legge press på Teheran – og hva de vil kreve av Washington til gjengjeld.

«Kina vil ikke hjelpe Trump med å gjenåpne Hormuzstredet med mindre de mottar noe av svært betydelig verdi», sa Clarke, og antydet at slike innrømmelser kan omfatte lettelser av amerikanske restriksjoner på eksport av avansert teknologi som AI-brikker, utstyr til produksjon av halvledere og jetmotorer.

Hva med Taiwan?

Taiwan forventes også å være et stort problem der Beijing søker innrømmelser.

Kina anser Taiwan som en del av sitt territorium og har lovet å til slutt bringe det under sin kontroll, med makt om nødvendig. Beijing er fortsatt dypt bekymret for amerikansk våpensalg til den selvstyrte øya og kan presse Trump-administrasjonen til formelt å motsette seg taiwansk uavhengighet.

Washington godkjente en rekordstor våpenpakke på 11,1 milliarder dollar til Taiwan i desember, og forbereder angivelig en ny pakke som kan overstige 14 milliarder dollar, selv om rapporter tyder på at varslingen til Kongressen har blitt utsatt for å unngå å forstyrre toppmøtet.

Trump fortalte journalister 11. mai at våpensalg til Taiwan ville være blant sakene som ble diskutert med Xi.

De siste årene har Beijing intensivert sin «gråsone»-presskampanje mot Taiwan gjennom blokadeøvelser, cyberangrep og stadig mer aggressive informasjonskrigføringsoperasjoner.

«Kina ønsker å gjøre det klart under toppmøtet at de ser på amerikansk støtte til Taiwan som et kjernespørsmål», sa Mitter, og la til at det å endre Washingtons holdning til Taiwan kan være et viktigere og mer eksplisitt mål enn diskusjoner rundt Iran.

Atomvåpen, kunstig intelligens og Russland

Toppmøtets agenda inkluderer også kunstig intelligens, atomvåpen og Kinas støtte til Russland under krigen i Ukraina.

Det er imidlertid uklart hvor grundig disse problemstillingene vil bli drøftet i møtene.

Beijing har vist motvilje mot å delta i brede samtaler om atomvåpen og kan komme til å forsøke å unngå substansielle diskusjoner om saken. Trump-administrasjonen har også sagt at den har til hensikt å reise bekymringer om kinesisk økonomisk støtte til Russland og etablere en «kommunikasjonskanal» for å unngå konflikter knyttet til avanserte AI-modeller.

Garcia Herrero sa: «Toppmøtet kan føre til en kortsiktig våpenhvile som midlertidig stabiliserer markedene, men det er usannsynlig at det vil løse den dype strukturelle rivaliseringen mellom de to maktene innen teknologi, forsyningskjeder og sikkerhet.»